Påvekstorganismar er festa til eit fast underlag, vanlegvis steinar, planter, trerøter og liknande. Det er lettast å få auge på påvekstorganismane i strandkanten i grunne elver og innsjøar, men dei finnst i dei fleste vannførekomstar (bekker, elver, tjern, innsjøar). Påvekstorganismar hentar næringa dei treng direkte frå vatnet og er difor svært avhengige av næringsinnhaldet i vatnet. Vi deler påvekstorganismane i grupper etter korleis dei skaffar seg den næringa og energien dei treng:
Ei undersøking av påvekstorganismane kan fortelje mykje om kvaliteten på vatnet, det vil seie om det er næringsfattig eller næringsrikt, om det er surt eller mindre surt. Er det mykje næringssalt i vatnet, får vi mykje algar og mosar. Dersom elva blir tilført mykje organisk materiale, får vi bakteriar, sopp og enkle dyr. Er tilførslane store, blir elva uappetittleg og grumsete, som vist på bilete 10 - 12. Spesielle algar og mosar toler surt vatn. Næringssalt som til dømes nitrogen finst også i sur nedbør. Difor kan det vere mykje påvekstalgar i vatn som er påverka av sur nedbør.
Hovudtypar av
påvekstorganismar Sjå fotografi sist i rettleiinga |
Vasskvalitet |
Mosar | |
Vassmosane kan delast inn i tre grupper: bladmosar, levermosar og torvmosar. Bladmosar Levermosar Torvmosar |
Reint vatn, men somme artar toler forsuring (til dømes torvmosar) eller moderat overgjødsling (kjølelvemose) |
Algar | |
Blant påvekstorganismane har algane størst artsrikdom. Det er funne fleire tusen artar av påvekstalgar og det oppdages stadig nye. Påvekstalgane finnst i alle typar vatn, reint (bilete 3-6), surt (bilete 7) og overgjødsla (bilete 9 og 11). Algane delast i grupper, blant anna etter kva slag fargestoff dei inneheld. Blågrønalgar (Blågrønbakteriar) Grønalgar Gullalgar Kiselalgar Raudalgar og brunalgar |
Reint vatn, surt vatn og overgjødsla vatn |
Sopp og bakteriar | |
Når vatnet inneheld mykje organisk stoff, får vi påvekst av bakteriar, sopp og andre organismer som lever av organisk materiale. Nedanfor siloutslepp kan koloniar av bakterien Sphaerotilus danne store kvite ulldotter, "lammehaler" (bilete 10). Landbruksutslepp av meir generell karakter kan gje massiv vekst av bakteriar, sopp og algar som toler mykje ureining (bilete 11). Der ureininga er svært sterk (som på bilete 12) kan botnen bli heilt dekt av sopp, bakteriar og dyr som bryt ned det organiske stoffet. Vatnet får da ein grumsete og uklar utsjånad på grunn av bakterie-/soppveksten og på grunn av slam og partiklar frå ureininga. |
Sterkt overgjødsla vatn med mykje organisk stoff |
Bilete 1 - reint vatn Oversiktsbilete frå rein elv med lite påvekstorganismar. Noko påvekst vil ein alltid finne, også i reine elvar, sjå bilete 2, 3, 4, 5, 6 og 7.
|
|
Bilete 2 - reint vatn Stein frå reint vatn, grodd med små "tre" av vassmosen Blindia acuta. Blindia veks berre i reint vatn. Somme mosar toler meir ureining og klarer seg også i ureina vatn. |
|
Bilete 3 - reint vatn Stein teken opp av elva og fotografert. Den vassdekte delen av steinen hadde eit glatt brunleg belegg som bestod av tusenvis av ørsmå (mikroskopiske) kiselalgar. Det er nokså vanleg i elvar med reint, kaldt vatn. |
|
Bilete 4 - reint vatn Når det er gode vekstvilkår, kan det vere nokså mykje påvekstorganismar jamvel i reine elvar. På biletet, som er teke med undervasskamera, viftar lyse, kortvaksne grønalgar i straumen. Mørke puter av vassmosar kan vi også sjå på biletet. |
|
Bilete 5 - reint vatn Svært ofte er det eit mørkt filtbelegg på steinane. Det består som regel av diverse blågrønalgar. Blågrønalgar i reint næringsfattig vatn veks vanlegvis langsamt og forsvinn dersom vatnet blir ureina. |
|
Bilete 6 - reint vatn Blågrønalgen Stigonema mamillosum, skrapa av stein og fotografert i lupe. Dette er ein av dei vanlegaste algane i reint vatn i Noreg. Han toler å tørke litt, og vi kan finne han som ein svartbrun til blågrøn filt i vasskanten i innsjøar og elvar. |
|
Bilete 7 - noko surt vatn Blågrønalgen Hapalosiphon fontinalis voks overalt i strandsona av ein noko sur innsjø på Sørlandet. Masseførekomst av algar er vanleg i surt vatn. |
|
Bilete 8 - vatnet noko påverka av næringssalt Gullalgen Hydrurus foetidus kan danne store gulbrune, geléliknande duskar. Her er han teken opp av elva og fotografert i ei kvit plastskål. Hydrurus finst vanlegvis i kaldt vatn om våren. Han har ei karakteristisk lukt av sild. Det må vere ein del næringssalt i vatnet for at duskane skal bli så kraftige som på biletet. |
|
Bilete 9 - noko ureina vatn Mørke kraftige trådar av grønalgar, her saman med ein mose som toler noko ureining. Denne elva er mykje ureina av plantenæringssalt. |
|
Bilete 10 - sterkt skadd av ureining Kraftig vekst av bakterien Sphaerotilus i elv med store siloutslepp. Denne lyse bakterieveksten blir ofte kalla "lammehalar". Når siloutsleppet har vara ei stund, blir veksten meir grumsete og brunleg, som på det neste biletet (nr. 11). |
|
Bilete 11 - sterkt skadd av ureining Denne elva får mykje utslepp frå jordbruket og har fått eit tjukt brunleg belegg av slam, bakteriar og andre nedbrytarar. Det grøne på biletet er ein ureiningstolerant alge. |
|
Bilete 12 - sterkt skadd av ureining Her er elva fullstendig nedslamma på grunn av hushaldskloakk. Når vasskvaliteten er så dårleg som på biletet, luktar det som regel vondt av elva. Ser vi på denne påvekstorganisma i mikroskop, finn vi berre slam, diverse nedbrytarar og nokså få ureiningstolerante algar. |