
		om nettverket \| kontakt \| A til Å \| english

Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Deltakelse og demokrati > Registrer barnetråkk > Veiledning

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Aktivitet:

Registrer barnetråkk

Valg for denne aktiviteten:

Hovedside Les veiledning Legg inn data Vis resultater

Bakgrunnstoff

Læreplanmål

Formål

Registrere nærområder som barn og unge bruker i lek og fritid
Bli kjent med barn og unges rettigheter i arealplanlegging

Aktuelle samarbeidspartnere

Kommuneplanlegger eller teknisk etat i kommunen, barnerepresentanten i kommunens faste utvalg for plansaker, miljøvernleder, elevråd, barne- og ungdomsråd.

Utstyr

Kart (økonomisk kartverk i målestokk 1 : 5000), tusjer eller fargestifter.

Bakgrunn

Det er ikke alltid like lett for kommunens planleggere å ta hensyn til barn og unges interesser når nye arealplaner skal utarbeides. Ofte vet de ikke hvilke områder barn og unge bruker på fritida si, eller hvilke synspunkter de har på områdene i nærmiljøet sitt. Skolen kan være en viktig medspiller for å få fram barn og unges synspunkter og interesser - blant annet ved å foreta registrering av møteplasser, snar veger og lekeområder i samarbeid med kommunen.

Gjennomføring

Gjennomfør barnetråkkregistreringer

Dette er en metode for å registrere de nærområdene som barn og unge bruker på fritida si eller til og fra skolen. Registreringen består i at elevene selv tegner inn på et kart hvilke områder, stier, snarveger, møteplasser og lignende de bruker i sommer- og vinterhalvåret. Alle typer områder som brukes, tas med: naturområder, opparbeidede lekeplasser, gang- og sykkelveger osv. I tillegg lages det en kort rapport med kommentarer om bruken av områdene. Metoden, som er utviklet i Vestfold, er benyttet i flere kommuner.

Ta kontakt med teknisk etat, miljøvernlederen og kommunens barnerepresentant for å diskutere tidspunkt og opplegg for gjennomføringen. NB! Barnetråkkregistreringer er godkjent av Datatilsynet på generell basis, men foreldre og foresatte må orienteres om at registreringen skal skje, og de må få mulighet til å reservere seg mot at barnet deres deltar.

Eksempel på kart med registreringer gjort av Fjellhamar skole i Akersshus:

En vinterdag inviterte Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet til idédugnad med stikkord lekeplass. Kartutsnittet viser et utvalg av barnas egne registreringer av lekestedene for klasse 5a på Fjellhamar skole i Akershus. På kartet ble følgende notert, markert med grå raster og tykk strek:
a) lekesteder og forbindelsesveier mellom lekesteder
b) trafikkerte veier som barna ville unngå

Kilde: Byggforsk-serien nr. 381.301)

Registreringen gjøres i grupper, gjerne på tvers av flere klassetrinn. Gruppene settes sammen av elever som bor i samme område. Hver gruppe får utdelt et kart - økonomisk kartverk i målestokk 1 : 5000 kan brukes, eller teknisk etat kan lage kart til formålet i passende målestokk. Bruk tusjer eller kraftige fargestifter til å markere de forskjellige områdene.

Forslag til områdekategorier og farger ved registreringen:

Områdekategori	Farge
Områder som brukes til sommeraktiviteter	Grønn
Områder som brukes til vinteraktiviteter	Lyseblå
Veger og stier som brukes til og fra skole og skolefritidsordning	Blå strek
Veger og stier som brukes til og fra lek og fitidsaktiviteter	Gul strek
Farlige veger, stier eller områder	Rød strek

Elevene selv eller en lærer noterer kommentarer om områdene på et eget ark. Kommentarene kan dreie seg om hva områdene brukes til, hva elevene synes om områdene, osv. Få gjerne fram om det er spesielle forhold knyttet til stedet, for eksempel om det er bydelens beste akebakke eller et liljekonvallsted, eller om det er negative forhold, for eksempel trafikkfarlige kryss og utrygge steder. Det kan være lurt å nummerere områdene på kartet og bruke de samme numrene når kommentarene skrives.

Registreringsarbeidet kan foregå enten på skolen eller ute i terrenget. En fordel med å gjøre registreringene ute i felt er at det er lettere for elevene å peke ut områder og komme med synspunkter og kommentarer når de er på stedet, enn om de bare har et kart å gå ut fra. Erfaringer fra Vestfold viser at det også fungerer å sitte i grupper rundt et stort bord der det legges opp til samtale over kartet.

Med barnetråkk på timeplanen

Flere Vestfold-kommuner har gjennomført barnetråkkregistreringer med elever i 4.-7. klasse. Arbeidet skjedde i grupper på ca. ti elever som var satt sammen etter felles boområde. En eller to voksne var medhjelpere på hver gruppe og noterte kommentarer undervegs. Arbeidet skjedde på skolen og resulterte i et kart med en tilhørende tekstdel fra hver gruppe. Det var avsatt to timer til selve registreringen. En arbeidsgruppe med rektor, elevrådsrepresentant, miljøvernleder, kommunens barnerepresentant og vegkontoret var ansvarlig for gjennomføring og etterarbeid. Kommunen sørget for at det ble laget et samlekart med elevenes bidrag. Dette ble supplert med opplysninger fra skolens lærere om områder som brukes i undervisningen. Sluttproduktet ble et temakart til bruk i kommuneplaner og konsekvensutredninger. Alle elevene som deltok i registreringen, fikk hver sin kopi av kartet.
Kilde: Miljøverndepartementet

Opplysningene fra alle gruppene samles og tegnes inn på et samlekart med en tilhørende rapport eller kommentardel. Send kartet og kommentarene til teknisk etat i kommunen eller kommunens barnerepresentant, eller inviter disse til å komme til skolen. Det beste vil være å få til en dialog der kommunens representanter blir kjent med elevenes registreringer og synspunkter, og der elevene får innblikk i hvordan materialet deres kan brukes som grunnlag i kommunens planlegging.

Barnetråkk vurdert ved valg av jernbanetrasé

Da NSB skulle utrede alternativer for Vestfoldbanen, krevde Sande kommune at barn og unges interesser ble vurdert i en konsekvensutredning. En barnetråkkregistrering ble foretatt der barn tegnet inn lekeområder, skoleveger og atkomster til lekeområder på kart. Registreringene viste at to av alternativene i liten grad berørte områder som barn og unge brukte. Opplysningene ble tatt med i vurderingen når det endelige traséalternativet skulle velges.
Kilde: Fra barnetråkk til ungdomsting, BLD

Hva skal skje med nærområdene?

Undersøk med teknisk etat hvilke planer som eksisterer for de områdene der barnetråkkregistreringen er gjennomført. Aktuelle spørsmål å gå videre med kan være:

Finnes det nye planforslag som vil endre arealbruken i områdene, og vil dette påvirke barn og unges bruk av områdene? Planlegges det for eksempel boligområder, veger eller parkeringsplasser der det i dag er lekeområder?
Hvilke interessekonflikter kan oppstå når det gjelder framtidig bruk av arealene?
Hvordan er barn og unges rettigheter blitt ivaretatt ved utarbeiding av eksisterende planer? Har kommunen gjort seg kjent med hva barn og unge selv mener?
Hvor vil barn og unge bli tilbudt erstatningsområder dersom noen av lekeområdene deres nedbygges?
Hvordan ønsker elevene selv at nærområdene deres skal være i framtida?