Lav og luftforurensning

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Få innsikt i sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Lav brukes som eksempelorganisme fordi den er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger.
• Få kjennskap til vekstformene skorpelav, bladlav, busklav og alger

Aktuelle samarbeidspartnere

Enkelte (vitenskapelige) museer har ansatt biolger som vet en hel del om både lav og luftforurensning. Miljøvernrådgiver, teknisk etat i kommunen.

Utstyr

Målebånd (minimum 1,5 m), tommestokk (1 m), kompass, arbeidsskjema, skriveunderlag, blyant, viskelær, analyse-lysark, knappenåler eller oppslagstavlenåler. Kart over området som man kan skrive på.

I tillegg kan det være fint å ha med en spruteflaske med vann, forstørrelsesglass eller håndlupe, lavflora, fotografiapparat, kassettspiller.

Gjennomføring

Velg ut område og trær til undersøkelsen

Finn fram til et område i nærheten av en sterkt trafikkert veg. I ulik avstand fra vegen skal det velges tre lokaliteter: A, B og C. Lokalitet A bør ligge så nær vegen som mulig, mens C skal ligge lengst unna. Avstanden mellom hver lokalitet bør være minst 30 m. Ut fra teorien ovenfor kan vi vente å finne mindre lav på trærne i lokalitet A enn på lokalitet C.

På hver lokalitet må det finnes minst fem bjørketrær som kan brukes til analysen. Gi trærne nummer fra 1 til 5. Trærne må tilfredsstille disse kravene:

• at de har omkrets mellom 30 cm og 100 cm målt på stammen 1 m over bakken
• at det ikke finnes greiner i det området på stammen der analyse-lysarket skal festes. Dette er 1-1,2 m over bakken på nord- og sørsiden av stammen
• at det ikke er store sprekker i barken der lysarkene skal festes
• at de står relativt nært hverandre (helst ikke mer enn 5 m fra hverandre)

Tegn inn på kartet hvor de tre lokalitetene ligger. Mål på kartet eller ute i terrenget for å finne ut avstanden til den trafikkerte vegen. Et langt, tynt tau med knuter eller merkebånd for hver meter kan være greit å bruke.

Foreta lavanalyse

Bruk det vedlagte arbeidsskjemaet når dere gjennomfører undersøkelsen (ta mange nok kopier på forhånd). Bruk ett skjema for hvert tre som dere undersøker. To og to elever bør samarbeide om oppgaven. Noter hvilken lokalitet som undersøkes, A, B eller C, og hvilket nummer treet har. Mål omkretsen av treet 1 m over bakken og noter i skjemaet.

For hvert tre skal forekomsten av lav og eventuell algevekst registreres. Laven skal ikke artsbestemmes, men klassifiseres etter vekstform: skorpelav, bladlav og busklav. I tillegg skal eventuell algevekst på trestammene registreres. Som hjelpemiddel brukes et analyse-lysark med 25 punkter i et rutenett på 10 x 10 cm.

Lysarket festes til stammen med knappenåler, først på nordsiden av treet og deretter på sørsiden. På begge sidene skal arket plasseres slik at den nederste kanten av rutenettet er akkurat 1 m over bakken. Her er tommestokken fin å bruke. Lysarkene blir slitt ved bruk, men dersom man håndterer dem forsiktig, burde ett lysark holde til å analysere i hvert fall ti trær.

Registrer det som vokser under hvert punkt på lysarket. Rutenettet er tegnet inn bare som hjelp til å holde orden på punktene og skal i seg selv ikke brukes til noe. Gå systematisk gjennom rutene og noter i arbeidsskjemaet hva slags lav- eller algetype som finnes under hvert punkt. Dere kan bare registrere ett treff pr. punkt. Et punkt kan med andre ord ikke treffe både en skorpelav og en bladlav. Noter antall treff for alle organismene. Dersom punktet ikke treffer noen organismer, noterer dere dette som treff på never eller bark. Om registreringen er gjort riktig, skal summen av alle treffene bli 25.

Bearbeid dataene

For å sammenligne dataene for hver lokalitet må dere beregne punktfrekvens i prosent.

Start med å regne ut frekvensen for hver av organismegruppene på ett og ett tre. Eksempelet nedenfor viser utregning av frekvens for bladlav på tre nr. A1. Antall treff er det tallet som står notert i arbeidsskjemaet. Legg sammen antall treff på nordsiden og sørsiden av treet og mulitipliser med to. Siden det er 50 punkt til sammen på hvert tre, må dere mulitiplisere antall treff med to for å finne prosentandelen.

Deretter må dere regne ut en gjennomsnittsfrekvens for alle de fem trærne på samme lokalitet. Det gjør dere ved å summere frekvensen for organismegruppa pr. tre og deretter dividere med antall trær, dvs. fem. Eksempelet nedenfor viser gjennomsnittsfrekvensen av bladlav på lokalitet A.

Før tallene for gjennomsnittsfrekvensen som dere kommer fram til, inn i registreringsskjemaet og send det til nettverkets database.

Det skal også beregnes gjennomsnittlig omkrets av de fem undersøkte trærne på hver lokalitet. Det gjør dere ved å summere omkretsen målt i centimeter for de fem trærne og dividere med fem.

Oppsummering og diskusjon

Foreta en oppsummering av resultatene fra undersøkelsen. Hvilke typer lav og alger har dere funnet på de tre lokalitetene, og er det stor forskjell i mengde? Stemmer det at mengden av lav og alger på bjørkestammene er minst på lokaliteten nærmest den trafikkerte vegen?

Tips og idéer

• Dra på lavekskursjon
  Som forberedelse anbefales det å ta med klassen til et sted der det vokser rikelig med forskjellig typer lav: skorpelav, bladlav og busklav. Her kan elevene øve seg på å se forskjellen på de forskjellige formene. Det er vanlig å finne mye skorpelav på osp og or. På disse treslagene er det gjerne mindre av de andre vekstformene. De fleste steder i landet finnes blad- og busklav i rikelige mengder i skog med høy luftfuktighet. Midt i byene kan det være en litt større utfordring å finne busklav, men i skjermede parker skulle det være mulig.
• Vann laven
  Det kan være lettere å se at laven er en levende organisme dersom vi vanner den. Dessuten er det en rekke arter som skifter farge fra tørr til våt tilstand, og det er morsomt å se på. Finn noen arter som har brunlig eller grønnlig farge i tørr tilstand. En vanlig spruteflaske er et ypperlig redskap til lavvanning.
• Dokumenter undersøkelsen med lydbilde og foto
  Ta opp på kassett et kort lydbilde fra alle lokalitetene. Det kan være greit å notere eller snakke inn på kassetten dato, ukedag og klokkeslett for opptaket. Ta noen bilder av laven også, og legg bildene inn i databasen sammen med registreringene.
• Har trafikken på vegen økt?
  Kontakt teknisk etat i kommunen eller det lokale vegkontoret og undersøk om de har trafikkdata for vegen dere har undersøkt. Er det mulig å lage et diagram som viser økningen i antall biler på vegen fra for eksempel det året elevene i klassen var født, og fram til i dag? I stedet for søyler i diagrammet kan dere kanskje bruke biler?

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema