Norske snegler
Det finnes 100 landlevende sneglearter i Norge. Noen er kjent for mange, mens andre lever et mer bortgjemt liv. Vi har dårlig kunnskap om hvor de forskjellige artene finnes og trenger din hjelp til å kartlegge norske snegler!
Vi studerer landlevende snegler
Snegler finnes på land, i ferskvann og i saltvann. I denne undersøkelsen fokuserer vi på de landlevende sneglene, Stylommatophora. De landlevende sneglene skilles lett i to grupper, de med og de uten sneglehus.
Sneglens ytre bygning
Litt kjennskap til sneglenes ytre bygning er godt å ha med seg videre når en skal prøve å artsbestemme snegler. I artenes faktaark nevnes ofte begrepene som blir illustrert på figuren over nakensneglen.
Næring
Snegler spiser med en såkalt raspetunge (radula). Med denne “rasper” de i seg maten. De fleste artene lever av plantemateriale, enten dødt eller levende. Maten kan være alt fra planter, mose, lav, og bær til sopp og døde dyr.
Hvordan formerer sneglene seg?
Snegler er såkalte hermafroditter (tvekjønnet). Det trengs ofte to snegler for at de skal kunne forplante seg, men flere arter kan være selvbefruktende. Ved selvbefruktning er antall egg færre enn ved kryssbefruktning.
Hvor lenge lever snegler?
Noen snegler kan leve mange år, men det er vanlig at de lever kun ett år. Den arten vi kjenner som lever lengst av de norske er krattsneglen. I fjellet er det påvist at de kan bli opp til sju år gamle. I lavlandet blir den bare fire år. Nakensneglene våre blir bare 1-2 år gamle, avhengig av tidspunktet for eggleggingen og sommertemperaturen. Som regel dør disse ettårige sneglene etter egglegging om høsten.