Kystlynghei

Kystlynghei har stor biologisk verdi

Kystlynghei er areal uten trær eller med spredt tresjikt, med lyng, gras og urter, i utmark langs kysten. Lyngheiene langs kysten gror igjen til skog fordi de ikke lenger blir brukt til beite. Mange plantearter trives best eller bare i kystlynghei, og disse vil forsvinne der lyngheiene blir til skog. Vi vet ikke nok om hvor disse plantene finnes og hvordan utbredelsen forandrer seg. Det er nødvendig å samle inn data om funnsteder for slike planter, og å samle inn planter for pressing og innlevering til Universitetenes herbarier. Der blir de brukt i forskning og undervisning. Litt sjeldne arter kan følges fra år til år, for å se om de minker i antall. Dersom en lager et skoleherbarium og/eller tar bilder av plantene, kan det lette arbeidet med plantebestemmelser senere.

Valg av studieområde

Gjennomføring

• Lag et intervju med eier eller forvaltningsansvarlig av området (se spørsmål på registreringsskjemaet).
• Studér typiske lyngheiarter ved hjelp av floraer. Se også tabellen under.
• Gjennomfør feltarbeidet i mai eller tidlig juni.
• Gjennomsøk området for å finne hvilke planter som vokser der. Bruk flora til å bestemme de ulike plantene. Dere kan finne mer informasjon om de ulike artene på de svenske sidene "Den virtuella floran" (databasen er søkbar med norske navn). Vurder om de er vanlige, middels vanlige eller om det er bare en eller få eksemplarer av arten på lokaliteten.
• Noter hvilke lyngheityper de vokser i, se oversikt under.
• Ta med et par eksemplarer av hver planteart i plastpose til skolen. Press plantene og lag et herbarium.
• Tegn en skisse over lyngmarksområdet med Økonomisk kartverk som grunnlag, og tegn inn faste punkter som steinblokker, stier, elver/bekker. Da blir det lettere å orientere seg på kartskissen.
• Lag tabell over planteartene fordelt på lyngheitypene der de er registrert.
• Mål høyden av de høyeste røsslyngplantene på 10 forskjellige steder i hver av lyngmarkstypene dere har. Finn gjennomsnittshøyden i hvert delområde.
• Dersom det er trær i området, finn gjennomsnittshøyden på småtrær (under 2 meter) og større trær. Mål omkrets. Sag ned et tre og finn ut hvor gammelt det er (NB! Dette kan dere bare gjøre hvis dere har tillatelse fra grunneier).
• Bruk av samme prosjekt over flere år: Velg et nytt lyngmarksområde eller benytt den samme som året før. Da kan en sammenligne samme område fra år til år, eller flere områder.
• Velg en art som er sjelden i lyngmarksområdet. Tegn funnområder inn på forstørret kartskisse og tell antall individer hvert år. Registrer endringer ved å sammenligne med resultater fra foregående år. Dersom det er kjent at populasjonene minker, kan en sette i verk tiltak som kan bedre situasjonen.
• Finn alderen på trærne ved å felle et ungtre og telle årringene på det (NB! dette gjøres bare hvis dere har tillatelse fra grunneier), og beregn omtrentlig alder av de andre trærne ut fra omkretsen. Se etter spor på trærne etter tidligere lauving.
• Ta bilder av studieområdet og planter dere finner der og legg inn fotoene i databasen.
• Plantemateriale kan sendes inn etter nærmere avtale.

Kjennetegn på forskjellige typer lynghei

Nybrent eller ung lynghei
I nybrente områder stikker det opp gråsvarte, avbrente røsslyng- og einerkvister. Områdene har mest gras og urter, størstedelen av røsslyngen er lav (under 10 cm).

Grashei
I grasheia er det mest gras og urter, det er lite eller ingen røsslyng og andre lyngvekster.

Lynghei
I slike områder finner man mest kortvokst røsslyng, med innslag av gras og urter.

Gammel lynghei
Områdene har mye høy røsslyng med tykke stengler. Annen lyng er også vanlig, slik som blåbær, tyttebær, blokkebær, klokkelyng. Det kan vokse små eller store trær i området.

Registreringsskjema.