miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Hvordan blir fremtidens klima? > Veiledning

Hvordan blir fremtidens klima?

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

  • Forstå hvordan utslippene av klimagasser henger sammen med folketall, rikdom og energibruk
  • Få et innblikk i hvor store klimaendringer vi kan vente de neste hundre årene, og sammenhengen mellom utslipp og oppvarming av jorda

Aktuelle samarbeidspartnere

CICERO Senter for klimaforskning

Utstyr

Leksikon og internett

Tips for gjennomføring av aktiviteten

1. Skriv ut denne veiledningen og les den før du begynner med oppgaven
2. Ta en kikk på de ulike kildene til informasjon som er listet opp under Bakgrunnsstoff

Bakgrunn

Menneskelige utslipp av drivhusgasser gir en forsterket drivhuseffekt som øker temperaturen på kloden. I løpet av de siste 150 årene har jordkloden blitt om lag 0,6 ºC varmere. Forskerne i FNs klimapanel mener at denne oppvarmingen i stor grad skyldes oss mennesker. De samme forskerne bruker også framtidsscenarier og klimamodeller for å finne ut hvordan klimaet blir i framtiden.

Drivkrefter

Folketallet, rikdommen, valg av energikilder og ny teknologi kaller vi drivkrefter for utviklingen i klimagassutslippene. Hvor mye temperaturen øker, kommer blant annet an på hvor mye klimagasser som slippes ut. Utslippene styres delvis av hvor mange mennesker det finnes i verden. Jo flere mennesker, jo mer utslipp. Dessuten kommer det an på hvor rike menneskene er - jo rikere vi er, jo mer klimagasser slipper vi som regel ut. Samtidig er det avgjørende hvilke energikilder vi velger. Fossile brensler (olje, kull og gass) gir utslipp av klimagasser, mens fornybare energikilder som vindkraft ikke gir slike utslipp. Sist, men ikke minst, forurenser vi mindre hvis vi bruker teknologi som utnytter energien effektivt. For å finne ut hvor store utslippene kan bli i framtiden, må vi gjette hvordan hver av disse drivkreftene vil utvikle seg. For å få et bilde på hvor alvorlig klimaproblemet kan bli i framtiden har forskerne i FNs klimapanel satt opp ulike framtidsscenarier for hvordan verdenssamfunnet utvikler seg.

Framtidsscenarier

Når vi lager et slikt samlet bilde av hvordan framtiden kan bli, kalles det for et scenario. Vi trenger slike scenarier for å beregne hvor mye menneskene kan påvirke klimaet i framtiden. Her tar vi utgangspunkt i fire scenarier som er utarbeidet av FNs klimapanel (IPCC). De er temmelig forskjellige, men alle fire beskriver en mulig utvikling:

  1. En rik verden En verden med veldig rask økonomisk vekst, lav befolkningsvekst og rask introduksjon av ny og mer effektiv teknologi. Forskjellen mellom rik og fattig blir vesentlig mindre.
  2. En delt verden En verden med sterkt skille mellom rike og fattige, høy befolkningsvekst og langsommere økonomisk utvikling. Spredning av teknologi går sakte.
  3. En bærekraftig verden En verden med raske endringer. Ny teknologi utvikles og spres raskt, mens man satser sterkt på utjevning av ulikhet mellom rike og fattige og en mer miljøvennlig økonomi.
  4. En teknologisk skjev verden En verden med stor vekt på lokale løsninger. Noen steder utvikles teknologien raskt, andre steder fortsetter man lenge med gammel teknologi.

Klimamodeller

For å finne ut hvordan klimaet kan utvikle seg bruker forskerne også klimamodeller. En modell er en etterligning av virkeligheten. En klimamodell er gjerne et dataprogram hvor forskerne legger inn det de vet om hvordan sollyset, klimagasser, atmosfæren og verdenshavene virker sammen og bestemmer klimaet på jorda. Den klimamodellen du skal bruke til å sjekke virkningen av klimagasser i atmosfæren er veldig enkel. For å bruke de mest kompliserte klimamodellene kreves enorme datamaskiner som bruker ukevis på å gjøre beregninger. Men den enkle modellen har blitt grundig sammenlignet med de store modellene, og gir lignende resultater når det gjelder virkningen utslipp av klimagasser har på jordas middeltemperatur og havnivå. Forskernes kunnskap om klimaet er ikke god nok til at du kan være sikker på at temperaturstigningen som beregnes er akkurat riktig. Allikevel gir modellen et godt inntrykk av hvordan størrelsen på utslippene påvirker styrken på klimaendringene vi kan vente.

Regionale forskjeller

Når den globale middeltemperaturen øker med en grad, vil det bli mye større oppvarming enkelte steder på jorda, og bare litt varmere eller kanskje kaldere andre steder. Samtidig påvirkes vind, nedbør og havnivå. For mange land kan konsekvensene av klimaendringer bli alvorlige. Det kan for eksempel være snakk om mer flom, sterkere tørke, endrede vekstforhold for jordbruket og endringer i dyre- og planteliv.

De viktigste klimagassene blandes godt ut i atmosfæren over hele jorda, og blir værende lenge. Oppvarmingen kan derfor bli like stor i et land med små utslipp av klimagasser som i et land med høye utslipp.

Du kan lære mer om konsekvenser av klimaendringer gjennom aktiviteten Vurder konsekvenser av klimaendringer i forskjellige land.

Gjennomføring

Etter at du har vært i gjennom denne veiledningen, følger du lenken under som vil ta deg til en klimascenariosimulator der du kan velge rammebetingelser for en klimamodell og så kjøre klimamodellen.

Aktiviteten har to deler. Først velger du et scenario (et framtidsbilde) for utviklingen i verdens folketall, rikdom og energibruk - og dermed utslipp av klimagasser. Ut fra scenariet du velger beregner en klimamodell hvor høyt utslippet av CO2 blir og hvor mye temperaturen og havnivået på jorda kan endre seg.

Etterpå kan du justere tallene for en eller flere av drivkreftene for en eller flere av regionene. Prøv deg litt frem og få erfaring med hvordan de ulike drivkreftene påvirker resultatet.

Til slutt bestemmer du deg for et scenario, lagrer dette og gir en beskrivelse av hvorfor du tror verden vil utvikle seg på denne måten. Hvis du vil ta vare på flere alternative fremtidsscenarioer må du lagre disse separat.

Globalt utviklingsscenario

Her skal vi undersøke hvordan utslipp av klimagasser, middeltemperatur og havnivå kan utvikle seg i verden som helhet. Først skal vi lage et scenario for utviklingen i folketall, økonomi, valg av energikilder og energiteknologi fram til 2100. Utslipp av klimagasser henger nemlig nært sammen med disse fire drivkreftene:

  1. Befolkning. Hvert menneske har et forbruk - det spiser mat, kjører bil og så videre - som fører til utslipp av klimagasser.
  2. Rikdom. Jo rikere mennesket er jo mer forbruker det, og jo større blir utslippet.
  3. Andel fossile brensler. Velger vi fornybare energikilder som vindkraft i stedet for fossile brensler vil vi slippe ut mindre klimagasser
  4. Energieffektivitet. Teknologisk utvikling gjør at vi etter hvert vil trenge mindre fossile brensler for å få samme resultat. Et eksempel er biler som bruker mindre bensin på å kjøre en mil. Også det begrenser utslippene av CO2

Vi kan beregne omtrent hvor store utslippene av klimagasser vil bli ut fra utviklingen i de fire drivkreftene. Så bruker vi klimamodellen til å sjekke hvordan disse utslippene kan påvirke den globale temperaturen og havnivået. Eksperimenter litt med hvordan forandringer i en eller flere av drivkreftene påvirker klimaet. Hva skjer for eksempel hvis:

  1. Halvparten av befolkningen flytter til planeten Mars fra 2050 til 2060?
  2. Alle fossile brensler blir erstattet med solceller og vindmøller fra 2030 til 2040?
  3. Hele verdens befolkning kommer opp på OECD-nivå i brutto nasjonalinntekt per innbygger fra 2040 til 2050?
  4. Energibruken ikke blir mer effektiv før i 2070?
  5. Bruk fantasien og finn på din egen hendelse

Tenk litt gjennom hva som skiller du ulike scenariene du lager slik at du kan skrive om dette under beskrivelsen til slutt.

Gå til klimascenariosimulatoren.

Videre arbeid

Nå er det opp til dere om dere vil gjøre jobbe videre med klimaproblematikken og gjøre ytterligere vurderinger. Dere kan for eksempel gjøre aktiviteten Vurder konsekvenser av klimaendringer i forskjellige land som går ut på å vurdere hvor sårbare ulike land er for klimaendringer.

Lag en forskningsrapport

temasiden for Klima og luftkvalitet ligger det lenke til et webbasert rapportverktøy som du kan bruke til å lage en klimarapport. I rapporten kan du ta med resultater fra en eller flere aktiviteter og du kan skrive den alene eller sammen med andre. I rapporten kan man legge inn egne bilder, figurer, lenker og vurderinger og får frem en spennende rapport i PDF format.

Klimarapporten bygger blant annet på de resultatene du fikk i dine klimascenarier. Nå har du sjansen til å gjøre en grundigere vurdering av resultatene dine, og komme med andre synspunkter og oppdagelser. Til slutt skal du skrive en konklusjon og liste opp alle kildene du har brukt for å samle informasjon til denne prosjektoppgaven.

    Tips til hva som kan være med:
  1. Hva vil skje med temperaturen og havnivået i dine scenarier i forhold til scenariet fra FNs klimapanel som du valgte som utgangspunkt?
  2. Hvorfor tror du dette skjer?
  3. Skjer klimaendringene med en gang noen av drivkreftene endres?
  4. Hvorfor er resultatene fra klimamodellen usikre?
  5. Hva kan vi gjøre for å dempe disse endringene?

Ta utgangspunkt i oppgaven du har løst tidligere, men gjør en grundigere vurdering av det som er gjort. Du må fortelle om hva som ligger til grunn for de klimascenariene du har laget og om dette er sannsynlig. Begrunn hvorfor du tror utviklingen vil bli slik den er i scenariene dine. Bruk kildene som du finner under Bakgrunnsstoff eller andre steder. Til slutt skal du skrive ned noen konklusjoner fra arbeidet du har gjort. Her er det viktig å få med hva du syns var det viktigste du oppdaget. Du kan også skrive om ting du ikke klarte å finne ut av og hvordan du ville gjort dette annerledes hvis du skulle gjøre aktiviteten en gang til.

Når man skriver rapporter er det viktig at man skriver opp alle kildene man har brukt for å finne informasjon, dette kan være navn på bøker eller leksikon, rapporter eller sider på Internett. På denne måten kan de som leser rapporten være sikre på at dette ikke bare er noe forfatterne har funnet på og de kan få vite hvor de kan lete etter mer informasjon.