BEKKIS - Informasjon

Bakgrunn

For å sikre en økologisk fornuftig forvaltning av våre vannressurser og det biologiske mangfoldet som kjennetegner disse bør alle skoleelever få kunnskap og innsikt i ferskvannsøkologi og vannforvaltning. En slik innsikt er nødvendig dersom elevene skal kunne få medinnflytelse på utviklingen av vannressursene i nærmiljøet, og på lang sikt bli kompetente beslutningstakere.

Kunnskapen om miljøtilstanden i mange bekker og småelver i Norge er mangelfull, som følge av myndighetenes manglende kapasitet til å overvåke disse. Miljøtilstanden i rennende vann kan grovt bedømmes med relativt enkle midler. Problemet er at ingen fagmiljøer har tid og ressurser til å foreta en slik overvåking overalt. Med kvalitetssikring av metoder og god opplæring kan skolene settes istand til å drive slik overvåking på kontrakt med f.eks. kommunal miljøvernforvaltning. Myndighetene kan dermed få hjelp til å avdekke problemer, verdier og ressurser som ellers ikke ville blitt oppdaget eller verdsatt.

Dette er bakgrunnen for Kirke-, utdannings og forskningsdepartementets satsing på nasjonale miljølæreprogram på tema vann. Ved at skolen kan gjøre en nyttig jobb i lokalsamfunnet skapes ekstra motivasjon og bedre miljøundervisning. De pedagogiske prinsippene bak dette er aksjonslæring ("learning by doing") og tverrfaglighet: Deler av pensum på læreplanen i flere fag kan gjennomgås ved hjelp av miljølæreprosjekter på skolen. Fag som kan trekkes inn i et vannprosjekt som BEKKIS er mange: O-fag (biologi, kjemi, fysikk, geografi, historie, samfunnsfag, heimkunnskap), matematikk, norsk, forming, livssyn/etikk/religion, EDB. Alle disse fagene kan bruke elementer fra en vassdragsundersøkelse i undervisningen. På denne måten blir ikke prosjektet et tillegg til en allerede overlesset tidsplan på skolen, men en ny undervisningsmetode som kan brukes til å gjennomgå deler av pensum i mange fag.

Naturfagene blir likevel tillagt stor vekt i programmet fordi naturfagundervisningen i grunnskolen må styrkes (Sjøberg, Univ. i Oslo, 1994), og fordi kunnskap om fysiske, kjemiske og biologiske/økologiske forhold er en forutsetning for å kunne vurdere miljøtilstanden i et vassdrag. Dessuten er ferskvannsøkologi et tema som lett vekker begeistring og interesse blant elevene, gjennom praktisk arbeid ute med oppdagelse/undersøkelse av levende dyr og planter, og praktiske målinger av fysiske og kjemiske forhold.

Målsetning

Målet med BEKKIS-prosjektet er å:

• skape engasjement for natur og miljø
• gi elever kunnskap om vassdrag som levende økosystemer
• gi elever innsikt i sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og vassdragenes miljøtilstand
• bidra til kartlegging av miljøtilstanden i vassdrag
• gi elever mulighet til medvirkning i lokal planlegging av areal- og ressursbruk langs vassdraget

Innhold

Skoler som er med i BEKKIS undersøker noen eller alle de følgende delemnene i sin lokale bekk eller elv:

• Arealfordeling langs vassdraget (skog, åker, tettbebyggelse etc.)
• Lokalhistorie, kulturminner, tidligere bruk
• Brukerinteresser, brukerkonflikter
• Fysiske inngrep (rørlegging, oppdemming, kanalisering, forbygning etc.)
• Forurensningstilførsler (sur nedbør, kloakk, landbruksavrenning, etc.)
• Fysiske og kjemiske forhold (utseende, lukt, strømhastighet, vannføring, temp, pH etc.)
• Biologiske forhold (begroing, kantvegetasjon, bunndyr, fisk)
• Vannkvalitet (vurdert ut fra utseende, lukt, pH, evt. næringssalter, begroing, bunndyr, fisk)

Ut fra disse undersøkelsene kan de foreslå tiltak for å bevare eller forbedre miljøforholdene i og langs bekken. De oppfordres til å diskutere dette med miljøvernleder i kommunen.

Organisering

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har siden 1994 drevet BEKKIS-prosjektet på oppdrag fra Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og Nasjonalt Læremiddelsenter (NLS). Prosjektet ble tidligere drevet av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Miljøverndepartementet (MD) støtter programmet. Databasen er på Universitetet i Bergen ved Institutt for Fiskeri og Marinbiologi sammen med databasen for Kystprogrammet og ANDA-prosjektet. Fylkeskontakter kan hjelpe skolene i hvert fylke til å komme i gang med prosjektet, gi veiledning og skape motivasjon.

Nye deltakere som ønsker å delta i BEKKIS må melde seg på Nettverk for miljølære (Vannprogrammet). Nye deltakerskoler bør heller gjøre registreringer i Vannprogrammet, mens skoler som ønsker kontinuitet frå BEKKIS kan fortsette med BEKKIS-registreringer.

Skolens arbeid

Skolene som er med i prosjektet bør først tilpasse prosjektet til den lokale læreplanen. Flere fag bør her kunne trekkes inn. I tabellen nedenfor vises eksempler på koblingsmuligheter mellom innholdet i BEKKIS-prosjektet og ulike skolefag.

Prosjektarbeidet bør starte med å finne en velegnet bekk eller elv i nærheten. Dette kan med fordel gjøres i samråd med kommunens miljøvernleder, som også kan hjelpe til med å prioritere arbeidsoppgaver ut fra kommunens behov. Elevene tas med på tur til bekken der de får utforske omgivelsene, og se hvordan bekken forandrer seg fra øverst til nederst. Ut fra denne turen kan klassen velge ut flere målestasjoner med forskjellig miljøtilstand nedover langs vassdraget. Disse stasjonene nummeres ovenfra og nedover. Elevene deles i grupper som får ansvar for å undersøke avgrensede arbeidsoppgaver på én stasjon: f.eks. bunndyr og fisk; begroing og kantvegetasjon; strømhastighet, bredde, dybde, temperatur og surhetsgrad; beliggenhet på kartet og arealfordeling i nærområdet; inngrep og forurensning; tidligere og nåværende bruk av bekken etc. Er det få elever kan man velge bare noen få arbeidsoppgaver og/eller få målestasjoner. Elevene bør oppfordres til å ta kontakt med ansvarlige myndigheter i kommunen eller fylket for å få tilleggsinformasjon om f.eks. inngrep, forurensning, arealbruk, planer for bruk av bekken, kulturminner osv.

Utstyr som trengs til prosjektarbeidet må anskaffes fra læremiddelfirmaer (f.eks. KPT Naturfag, Håland og Hamre eller Fybikon) eller lages på skolen. Dette gjelder kart, pH-måler, bunndyrhåver, stereoluper til innebruk etc. Utstyrslisten er oppgitt i veiledningen til BEKKIS-heftet. Ta kontakt med prosjektleder på NIVA for nærmere informasjon.

Etter selve feltarbeidet skal elevene se nærmere på bunndyrene inne i klasserommet, for å bestemme hvilke typer de har funnet. Annet innearbeid er f.eks. å beregne vannføringen, bestemme kartkoordinater for målestasjonene, eller arealfordelingen i nedbørfeltet. Skolene som er med i BEKKIS har ikke samme mulighet som VANDA-skolene til å sende inn prøver for gratis analyse hos eksperter, men de anbefales å ta kontakt med Næringsmiddeltilsynet i kommunen for analyse av tarmbakterier, totalfosfor, totalnitrogen og andre avanserte analyser av bekkevannet.

Når undersøkelsen er gjennomført etter retningslinjene i veiledningen, føres resultatene inn i BEKKIS-skjemaet og sendes inn til NIVA, eller de registreres direkte via Nettverk for miljølære sine websider.

Før resultatene sendes inn bør den ansvarlige lærer ha sjekket at alt er i orden. Erfaring viser at det er lett å gjøre feil med kartkoordinatene, beregning av vannføring og bestemmelse av vannkvaliteten. Her bør veiledningen sjekkes nøye før resultatene sendes inn. Skoler som er usikre på enkelte oppgaver kan kontakte prosjektsekretariatet på NIVA for å få hjelp. Elevene kan deretter skrive rapport om undersøkelsen, tegne, modellere eller lage utstilling av det de fant i bekken. Alle resultater som sendes inn blir sjekket av fagfolk, og eventuelle feil som oppdages blir rettet før resultatene blir lagt inn i databasen.

Tilbakemelding

Deltagerne får tilbakemelding på sine resultater i form av en enkel rapport fra NIVA som påpeker eventuelle feil usikkerheter og misforståelser, og som gjør det lettere for deltagerne å forstå resultatene. Hvis et resultat er uklart får skolen spørsmål om dette i tilbakemeldingsrapporten. Denne rapporten gjør det mulig å få til en dialog mellom skoler og fagmiljøer, noe som vil bidra til økt kompetanse blant deltagerne, og over tid til bedre kvalitet på resultatene.

Bekkeposten er prosjektets nyhetsbulletin som sendes ut til alle deltagere 1-2 ganger i året. Avisen inneholder nytt fra prosjektledelsen, eksempler på resultater fra databasen, deltagerproduserte artikler om prosjektarbeidet ved enkeltskoler, tips om organisering av prosjektet, fagartikler om spesielle tema (f.eks. storflommen i 1995), oversikt over deltagere osv.

Diplom og BEKKIS-jakkemerker sendes ut til alle deltagerne, og BEKKIS-prisen på 5000 kr. deles ut til beste skole en gang i året. Prisen skal brukes til innkjøp av læremidler som vil styrke miljøundervisningen på tema vann (feltutstyr, annet utstyr, bøker, hefter). Kåring av vinneren er basert på en vurdering av resultatkvalitet, omfang (antall arbeidsoppgaver som er besvart og andel av elevmassen som er med)og internt og eksternt samarbeid på hver deltagerskole. Prisen har blitt delt ut til Greverud skole i Oppegård i Akershus i 1993, til Birkenlund barneskole i Arendal i 1994 og til Jerpestad skole i Nes i Akershus i 1995.