BEKKIS - Veiledning

K - Fysiske og kjemiske observasjoner.

Vannføring: Under flomperioder (ofte vår og høst) er går det mye vann i bekker og elver, og vi sier at vannføringen er høy (kryss av under sterk/mye). Om sommeren og ellers under tørkeperioder går det ofte lite vann i bekken, og vi sier at vannføringen er lav eller liten (kryss av under svak/lite). I vassdrag som er regulert til kraftproduksjon kan bekkene være helt tørrlagte i perioder. Det samme kan gjelde for uregulerte bekker etter langvarig tørke (kryss av under ingen).

Vannfarge: Klar brunlig vannfarge er gjerne tegn på tilsig av humusstoffer, dvs. oppløst organisk stoff fra myrer, hogstflater eller sagbruk i nedslagsfeltet. Grønnfarget, grumset vann skyldes som regel algeoppblomstring i ovenforliggende innsjø eller tjern. Det siste kommer av overgjødsling av vannet fra kloakkutslipp, landbruksavrenning eller industri (f.eks. næringsmiddelindustri). For å bestemme vannfargen kan dere fylle et klart glass med bekkevann (f. eks. et Norgesglass), og så se på fargen på vannet i glasset ved å holde et hvitt papir på baksiden. Er vannet klart dvs. ingen farge, er det svakt farget eller tydelig farget? Kryss av på skjema.

Skumdannelse: Moderat skumdannelse forekommer ofte naturlig i bekker med et visst humusinnhold. Sterk skumdannelse er tegn på forurensning (tilførsel av store mengder organisk stoff fra f.eks. næringsmiddelindustri).

Oljeflak: Tynne, smale oljeflak på vannet kan komme naturlig fra myrer, hvor rester av døde planter og dyr har dannet olje gjennom tusener av år. Dette kan ses av og til i stilleflytende partier i myrbekker. Tydelig oljehinne på vannet skyldes forurensning fra bensinstasjoner, oljeindustri, annen industri, søppelfyllinger eller veier.

Grumsete vann: Grums i vannet kan også best ses ved å fylle et glass med vann og holde det mot et hvitt papir (samme metode som ved bestemmelse av vannfarge). Grums i vannet er som oftest leirpartikler (brunt eller grått) og/eller planktonalger (gulbrunt eller grønt).

Lukt: Rent bekkevann lukter ikke. Jord/myr-lukt skyldes ofte stoffer som skilles ut av bl.a. blågrønnalger. Lukt av råtne egg er sulfid (H₂S) som dannes av bakterier ved mangel på oksygen. Slike forhold kan forekomme naturlig i myrbekker, eller det kan skyldes forurensning med organisk stoff (se under pkt J, forurensning). Søtlig lukt kan tyde på industriforurensning av løsningsmidler fra f.eks. maling og lakkbedrifter. Klorlukt kan også tyde på industriforurensning. Lukt bør bestemmes ved å lukte på bekkevann i et rent glass.