Område: Tylldalen
| Områdetype | elv/bekk, bebygd område/lokalmiljø, skog, fjell, kulturlandskap | | Landskapstype | Jordbrukslandskap | | Kommune (fylke) | Tynset (Hedmark) | | Reg. dato | 28.04.2003 | | Beskrivelse | En blanding av kulturlandskap med innslag av ulike skogstyper. Jordbruksområder |
|  UTM 6889603 nord, 593808 øst, sone 32 |
StasjonerOmrådet er delt inn i 9 stasjoner (registreringsenheter). | Enhetsnummer | Navn | Beskrivelse |
| 1 | SVARTHAMMERLIA | Et gammelt steingjerde som var delvis forfalt i setra til Grete Kristin Graven og Arne Eggen i Svarthammerlia som ligger på fjellet øst for Tylldalen.
Elevene fikk fort kjenne at det å lage steingjerder i gamle dager var tungt arbeid, og en måtte ha god innsikt i det å «lese» steinene for at veggene ble rette og gjerdet ble stabilt, så det ikke begynte å rase.
Etter denne dagen så de omfanget av restaureringsjobben som skulle bonden skulle gjøre. For i løpet av dagen klarte de sammen å legge ca. to meter, og det var mange meter igjen før bondens prosjekt var ferdig. |
| 2 | Kløvstien i Røesberget | Stien ligger på østsida av dalen og noenlunde midt i bygda. Den er bratt og kronglete. 1,4 km lang og man starter på 620 meter og ender med 850 meter. Stien har 230 meter stigning på 1,4 km. |
| 3 | Julkveldsdalen | Sti fra skogsbilveg. Stien er omlag en kilometer lang og går gjennom myr og skog over et par bekker (med klopp) og fram til sjølve dalen som har fått navnet JULKVELDSDALEN. I sjølve Julkveldsdalen er det vært snauhogst for en del år tilbake. Men skogen er i ferd med å vokse til. Dette vil etter hvert gi et mer likt preg med hvordan det måtte være i området da folket rømte fra gardene sine sammen med dyra i julehøgtida for nær 290 år sida. |
| 4 | Brenna (Brenna 1) | Veien går fra lengst nord i Tylldalen og går opp skogslia til en møter fjellet. Nederste del følge Høllbretsåa og går i tett løvskog med rik undervegetasjon. |
| 5 | Brenna (Brenna 2) | Veien går fra dalen lengst nord i Tylldalen , opp skogslia til en møter fjellet. Delen av veien som omfatter dette området går gjennom stor granskog som etter hvert har bredt seg inn i veien- |
| 6 | Røesberget (Røesberget1) | Traseen som omfatter denne delen av Røsesberget (nedre del), fungerte som hovedvei for denne delen av bygda. Det er tilførselsveier fra flere garder i området og som ble knyttet til denne veien. En ny setervei er bygd i en annen del av lia og fungerer nå som hovedvei i denne delen av lia. |
| 7 | Røesberget (Røesberget 2) | Omfatter øvre del Røesberget og blir en fellesvei for flere veier som knytter seg til denne hovedveien. Denne øverste veien kalles "Bekke-dalen". |
| 8 | Seterveien til Rivlia | Seterveiein går fra Søgardsgrenda og til Rivlia hvor det er setrer. Ei seter er i aktivt bruk i dag, men bruker ikke den gamle seterveien nevneverdig. |
| 9 | Seterveien fra Rivlia til midtveis | Seterveien går Rivlia hvor det er setrer. Ei seter er i aktivt bruk i dag, men bruker ikke den gamle seterveien nevneverdig. |
Registreringer i områdetVelg aktiviteten for å se registrerte data. Alle undersøkelser er utført av Tylldalen skole
|