miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Leptodora - Et planktonisk spøkelse

Leptodora - Et planktonisk spøkelse


Blant de små krepsdyr som lever i ferskvann, finner vi mange fascinerende former som ofte viser særegne tilpasninger til ulike levevis. Her skal vi se litt på en av dem, Leptodora kindti. I sin bygning er denne arten noe helt for seg selv i dyreriket. Den hører til gruppen vannlopper (Cladocera), som igjen hører til de såkalte bladfotinger (Phyllopoda).

Ulikhter

I sitt ytre ligner den lite på typiske vannlopper som f. eks. Daphnia. For det første mangler den helt det toklaffede skjoldet som normalt dekker hele kroppen. Dernest er den stor av vekst (opptil 18 mm lang), og mangler helt de typiske bladføttene.

..og likheter

Men den deler også viktige karakterer med vannloppene: Andre par antenner er togrenete og fungerer som kraftige svømmeredskaper. Formeringsmåten er den samme, og veksler mellom ukjønnet og kjønnet produksjon av egg (syklisk parthenogenese).

Miljøet bestemmer kjønn

De ukjønnete eggene legges i et yngelkammer på morens rygg. Dette er en kloneprosess, der barna virkelig er genetiske kopier av moren. Det merkelige er imidlertid at på tross av dette blir noen av dem til hanner. Barnas kjønn bestemmes nemlig ikke av kromosomer, men av miljøfaktorene moren lever under.

Hvileegg

Hanner dukker gjerne opp mot slutten av sommeren. Når høsten kommer, er det tid for å lage hvileegg. Disse er kjønnete, og må derfor befruktes av en hann. Når de er befruktet, utvikler de seg bare litt, før de går inn en hviletilstand. Nå tåler de både frost og tørke.

Gradvis voksent utseende

Vanligvis synker hvileeggene til bunns, og blir liggende til neste sommer. Da klekker det noen rare små larver ut av dem, som tilsvarer naupliuslarvene vi normalt finner hos hoppekreps. Etter som de vokser gjennom flere skallskift (som en krabbe), forandrer larvene utseende og ligner gradvis de voksne. Denne metamorfosen er enestående blant vannloppene. Hos alle andre arter ser nyklekte unger ut som små voksne, og det gjør de også hos Leptodora når de klekker fra ukjønnete egg. En Leptodora klekket fra hvileegg kan kjennes igjen gjennom hele livet, fordi den har to øyne (et kompleksøye og et lite nauplius-øye). Dyr klekket fra sommeregg bare har kompleksøyet.

Grådig rovdyr

Leptodora er en ekte planktonform, som oppholder seg i de åpne vannmasser. Den er et grådig rovdyr, som forsyner seg av andre vannlopper og hoppekreps. Som yngre tar den også hjuldyr. Den er en rask svømmer, og kan fortære byttedyr med en forbausende hastighet. Byttet blir ikke svelget, men suget ut - omtrent som hos edderkoppene.

Skyggen av seg selv

Det merkeligste ved Leptodora er at dyret er nesten helt vannklart og gjennomsiktig. Hvis man har den levende i et glass med vann, er det lettere å se skyggen av dyret på bunnen enn å se selve dyret. Likevel er den mange ganger større enn de aller fleste planktondyr. Årsaken til dette er klar: Et godt synlig planktondyr beites effektivt ned av pelagisk fisk. Disse er stort sett avhengig av å se byttedyrene, og mange planktondyr er derfor ganske fargeløse. Det er imidlertid ingen som kan måle seg med Leptodora i dette stykket.

Suger kroppsvæske

Sannsynligvis er det derfor den er spesialisert til å suge ut kroppsvæsken av sine byttedyr - å svelge et helt bytte gjør den straks mer synlig. Ikke desto mindre er mange fisk i stand til å beite svært selektivt på Leptodora. Siden dyret svømmer så fort, er den vanskelig å fange i et vanlig planktontrekk, og den blir alltid underrepresentert i silke prøver. Derimot kan man gjerne finne hundrevis i en fiskemage.

I den senere tid har forskere stilt spørsmålstegn ved gruppen vannlopper. Det er mulig at den nåværende orden Cladocera må brytes opp i 4 separate ordener. Leptodora kindti vil i så fall utgjøre en orden helt for seg selv.

Leptodora er utbredt over hele den nordlige halvkule. Hos oss er utbredelsen enda lite kjent. F. eks. var den ukjent på Vestlandet nord for Jæren. I VANDA-prosjektet har den imidlertid dukket opp både på Karmøy i Rogaland (Kopervik vgs.), og på Bømlo i Hordaland (Bømlo vgs.).

Figuren viser en voksen hunn (a), og en nauplius-larve (b), etter W. Lilljeborg.