Ordliste

Ordliste for termer brukt i Nettverk for miljlølære.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

CO2 -ekvivalenter: Klimagassene har ulike evne til å varme opp atmosfæren. Et lite utslipp av en gass som har stor evne til oppvarming kan bety mer for oppvarmingen av atmosfæren enn et større utslipp av en gass med liten oppvarmingsevne. For å kunne sammenlikne varmeendringen til de ulike klimagassene regnes de om til CO2-verdier, og mengdene kalles da CO2-ekvivalenter.
ENØK: Forkortelse for energiøkonomisering, energisparing.
LNF-område: Forkortelse for landbruks-, natur- og friluftsområde. Arealkategori i kommuneplanens arealdel.
aerob: En aerob organisme er en organisme som trenger oksygen.
gresk aer (luft), bios (liv)
anaerob: En anaerob organisme er en organisme som kan leve uten oksygen.
gresk uten (an), aer (luft), bios (liv)
arealbruk: Den aktuelle eller planlagte bruken av et areal.
arealplanlegging: Den delen av planleggingen som befatter seg med bruk og forvaltning av arealer og andre naturressurser.
art: Individer av planter eller dyr som er innbyrdes ensartede, og som ved formering kan gi opphav til forplantningsdyk-tig avkom (for eksempel ørret er en art).
avfallsminimering: Reduksjon av avfallsmengder gjennom tiltak/ virkemidler som motvirker at avfall oppstår. Oppnås ved å stimulerer til redusert forbruk og overgang til produksjonsprosesser som gir mindre avfall.
avleiring (i vann): Avsetning av partikler på steder der strømhastigheten er for liten til å holde partiklene svevande i vannmassene eller rullende langs bunnen.
avsetning: Det at partikler synker og samler seg på bunnen på steder der strømhastigheten er for liten til å holde partiklene svevende i vannmassene eller rullende langs bunnen.
barnerepresentant: En tjenestemann/-kvinne med barnefaglig kompetanse som skal ivareta barns interesser i kommunens faste utvalg for plansaker.
bebyggelsesplan: En detaljplan for et begrenset kartfestet område.
bestand: Samling av individer av en art i et område (for eksempel ørretbestanden i et vann = antall ørreter i vannet).
biologisk mangfold: Mangfold av livsformer, dvs. millioner av planter, dyr og mikroorganismer, de arvelige variasjoner innen de enkelte artene, og det kompliserte samspillet de er en del av.
bioloisk produksjon: Produksjon av organisk materiale ved fotosyntese.
biotop: Noenlunde ensartet område som er levested for et bestemt samfunn av dyr eller planter (for eksempel rypa har fjellet som biotop).
drivhuseffekten: Den temperaturøkning som skjer på jorda som følge av at enkelte gasser (drivhusgasser) sammen med vanndamp, slipper varmestrålingen fra sola inn til jorda - men holder tilbake varmestrålingen fra jorda. Økte utslipp av drivhusgasser antas å medføre en global oppvarming og klimaendringer
egengodkjenning (av plan): Når kommunen vedtar en arealplan som er rettslig bind-ende uten at det er fremmet innsigelse mot planen.
ekstensiv bruk av arealer: I forbindelse med jordbruk betegner dette en driftsform med liten innsats av driftsmidler pr. areal, for eksempel bruk av utmark til beite (motsetning til intensiv bruk).
erosjon: Tap av jordsmonn med vann eller vind. Foregår særlig ved dyrking av åpen åker, brakkland, veiskråninger. I elver skjer erosjon ved at vannstrømmen graver i elvebunn og elvekanter.
eutrofiering: En forhøyet vekst av planteplankton, alger og høyere vegetasjon som forårsakes av økt tilførsel av næringsstoffer (særlig fosfor og nitrogen). Tilførslene kommer særlig fra landbruk og kloakk, men også fra industri og fiskeoppdrett. Kan føre til endringer i økosystemene, algeoppblomstring, gjengroing og i alvorlige tilfeller til oksygensvinn med fare for omfattende fiskedød.
finstoff: Partikler med diameter under 1 mm.
flerbruksplan: Plan som legger til rette for bruk av samme ressurs eller areal til forskjellige formål.
fortetting (om utbygging): Ny utbygging i allerede bebygd område. Blir oftest brukt om boligbygging.
fossilt brensel: For eksempel olje, gass, kull
fylogeni: Utviklingshistorien til en organisme eller gruppe organismer.
gresk phylon (rase), genesis (opphav)
føre-var-prinsippet: Der det er fare for alvorlig eller ubotelig skade på miljøet, skal ikke mangel på vitenskaplig sikkerhet bli brukt som argument for ikke å iverksette tiltak. Tvilen skal komme miljøet til gode.
gen: Arvestoff som sitter i DNA-molekylene, og som inneholder koder for arvelige egenskaper.
genmodifisert organisme: Planter, dyr og mikroorganismer som har fått endret arveanleggene ved hjelp av gen- eller celleteknologi. Genene kan flyttes mellom individer av samme art eller overføres til helt andre arter.
genressurser: Samlet mengde arvemateriale i alle planter, dyr og mikroorganismer som finnes på kloden, dvs alt levende.
inngrepsfrie naturområder: Samlebegrep for områder som ligger mer enn én kilometer fra tyngre tekniske inngrep.
innsigelse (mot plan): Når statlig fagmyndighet eller fylkeskommunen nekter kommunen å egengodkjenne en arealplan. Dette skjer når nasjonale eller regionale hensyn er i konflikt med kommunens vedtak. I slike tilfeller er det Miljøverndepartementet som bestemmer om planen skal godkjennes.
intensiv bruk av arealer: I forbindelse med jordbruk betegner dette en driftsform med stor innsats av driftsmidler (investert teknologi, kunstgjødsel o.l.) pr. arealenhet (motsetning til ekstensiv bruk).
jorderosjon: Tap av jordsmonn, som regel ved at jorden blåses eller vaskes bort.
jordvernhensyn: Tiltak for å hindre nedbygging av dyrket eller dyrkbar jord eller at dyrket jord skal gå ut av produksjon.
klage (på vedtak): Er en uenig i et vedtak kommunestyret eller kommunens faste planutvalg har gjort etter plan- og bygningsloven, kan en vanligvis klage til Fylkesmannen.
klimagasser: Atmosfæriske gasser som slipper gjennom inngående solvarme, men absorberer (tar opp) en del av den utgående varmestrålingen fra jorda. Det gir et netto varmetilskudd til atmosfæren og fører til at gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten øker.
kommunedelplan: Arealplan og/eller handlingsplan for del av kommunen, eller handlingsprogram for et bestemt virksomhetsområde.
kommuneplan: Oversiktsplan for en kommune.
kommuneplanens arealdel: Plan i form av et kart, eventuelt med tilhørende bestemmelser som viser hvordan arealene i kommunen tenkes brukt. Arealdelen i en vedtatt kommuneplan er rettslig bindende.
kunngjøring (av plan): Offentlig annonsering av at planarbeid som skal føre fram til ny eller revidert reguleringsplan/bebyggelsesplan, blir satt i gang.
meandrer: Buktninger i elveløpet når elva får utvikle seg fritt på en elveslette.
miljøgifter: Stoffer som kan gi skadeeffekter på naturmiljøet også ved små konsentrasjoner. Skadene forårsakes av egenskaper som akutt giftighet, liten nedbrytbarhet og bioakkumulering. Eksempler på miljøgifter er kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner.
nabovarsel: En skriftlig melding til naboer om at det for eksempel blir søkt om tillatelse til et byggearbeid, slik at naboene kan komme med merknader.
nedslamming: Avsetting av finpartikler og slam på bunnen av en elv. Gir dårlige gyteforhold for fisk som trenger ren elvegrus som gyteplass.
næringskjede: Organismer som lever av hverandre, danner en «kjede» der energi overføres fra ett ledd i kjeden til det neste (for eksempel planter spises av planteetende insekter, som igjen er føde for insektspisende fugler).
næringsnett: Sammenveving av ulike næringskjeder fordi samme orga-nisme (for eksempel meitemark) kan være næring for flere andre arter (for eksempel fugl eller piggsvin).
næringssalter: De næringsstoff som levende organismer trenger for å vokse. I vann finnes næringssalter i oppløst form og/eller som partikler f.eks. fosfor- og nitrogenforbindelser. Økte tilførsler av næringssalter til vann fører til eutrofiering.
offentlig ettersyn: Når utkast til planer blir lagt fram offentlig slik at alle interesserte får anledning til å uttale seg.
omdisponering: Blir brukt i plansammenheng når man bestemmer at et område skal brukes på en annen måte enn nåværende bruk (for eksempel når man vedtar at et jordbruksområde skal brukes til boliger).
organisk materiale: Stoff som inneholder karbon (med unntak av karbonater og karbonoksyder). Organiske stoff omfatter slike som naturlig er dannet ved biologiske prosesser i planter, dyr, jord og bergarter.
overgjødsling: Øket tilførsel av næringstoffer til vann. Se eutrofiering.
ozonlag: Ozon dannes i det øverste luftlag (Stratosfæren) under innvirkning av stråler fra solen. Dette laget av ozon absorberer en stor del av de farlige ultraviolette strålene, slik at de ikke når jordoverflaten. Ozonet i de øvre luftlag beskytter livsprosessene på jorda og er ønskelig og nødvendig. Ozon på bakkenivå dannes bl.a. som følge av eksos fra biler, og er uønsket på grunn av planteskader og helseefefekter.
planstatus: Angir hvilken formell juridisk binding et areal er underlagt i medhold av plan- og bygningsloven (for eksempel vedtatt regulert til friområde).
populasjon: En gruppe organismer av samme art innenfor et bestemt område.
ratifisere: Godkjenne, gjøre gyldig.
reguleringsformål: Betegner hvilken arealbrukskategori et areal angis som i reguleringsplanen (for eksempel byggeområde).
reguleringsplan: En detaljplan for et begrenset kartfestet område.
resipient: Mottaker av spillprodukter og avfall, dvs. der forurensninger ender (luft, vann, jord).
ressurs: I videste forstand alt vi kan utnytte. For eksempel naturressurser, menneskeskapte ressurser (kapital, kunnskap osv.) og mennesklige ressurser (skaperevne, arbeidsevne osv.)
rikspolitiske retningslinjer (RPR): Retningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 17 som formidler nasjonal politikk i forhold til fylkes- og kommuneplanleggingen. De rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble vedtatt i statsråd 1.9.89.
rødliste: Sammenstilling/ oversikt over arter som er truet av utrydding.
spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger på mennesker eller dyr. Eksempler på spesialavfall er spillolje, maling, lakkavfall, oljeemulsjoner.
stedsanalyse: En måte å systematisere kunnskap for å forstå stedets historie, situasjon og fremtidsmuligheter. Det er særlig aktuelt som grunnlag for planutarbeidelse, byggesaksbehandling og som del av konsekvensutredninger.
sur nedbør: Nedbør som er blitt forsuret gjennom utslipp av SO2 eller NOx- forbindelser. Sur nedbør har bl.a. medført at vann og vassdrag har blitt så sure at fiskestammene er sterkt redusert eller utdødd. Det meste av den sure nedbøren over Norge skyldes langtransporterte utslipp, spesielt fra England og Tyskland.
tålegrense: Grense for akseptabel miljøbelastning, inklusive sikkerhetsmargin.
utvasking: Når næringsstoffer fra jorda vaskes ut og renner vekk med nedbøren. Av næringssaltene er særlig nitrater, kalium, kalsium og magnesium utsatt for utvasking.
villmarkspregede naturområder: Samlebegrep for områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep.
økologi: Læren om samspillet i naturen.
økosystem: Samlingen av plante- og dyresamfunn i et avgrenset område (for eksempel skog, ferskvann) og deres livsmiljø.