Hvordan har den økonomiske utviklingen i Kina påvirket
ferskvannet?
av
Line Gustafsson
Rachel Ekren
Marit Sunnanå Aalrust
FORORD
For omtrent fire uker siden oppfordret vår politikklærer oss til å delta i konkurransen Miljøverndepartementet og Læringssenteret hadde utlyst. Vi ble bedt om å skrive en oppgave om vann, sanitære forhold eller bosetningsmønster i u-land, og fant ut at oppgaven kunne gå inn under et av læreplanens mål om å arbeide med et større prosjekt om internasjonal politikk. Vi var klar over at Kina har hatt en enorm økonomisk vekst på siste halvdel av 1900-tallet, og skjønte etter hvert at denne utviklingen har ført til en stor belastning på miljøet. Vi valgte derfor å se nærmere på Kinas problemer som følge av en industriell og urban utvikling, og begrenset oppgaven til å se på ferskvann. Den endelige problemstillingen ble derfor:
Hvordan har den økonomiske utviklingen i Kina
påvirket ferskvannet?
I Norge har vi mer enn nok tilgang på ferskvann, og for oss er det derfor vanskelig å tenke seg til omfanget av problemet i et globalt perspektiv. Å jobbe med denne oppgaven har fått oss til å forstå hvilken betydning vann egentlig har, og hvilke problemer som kan oppstå når situasjonen er en annen enn her hjemme.
Da vi startet å arbeide med prosjektet ante vi ingenting om hvilke problemer som egentlig er tilknyttet vann i Kina. Etter å ha funnet flere rapporter skrevet av internasjonale organisasjoner og fulgt med på kinesiske nyheter på Internert, overrasket omfanget av vannknapphetsproblemene i Kina oss. Til å være tre forholdsvis samfunnsengasjerte jenter vil vi påstå at norske medier har fokuserte lite på situasjonen i landet. På den andre siden så har norske organisasjoner som for eksempel NORAD og NIVA engasjert seg sterkt i Kinas miljøsituasjon.
Disse organisasjonene har i samarbeid med Kina vært med på å finne løsninger på problemet. I DEL 2 av oppgaven har vi fokusert på hva som allerede er blitt gjort for å forbedre situasjonen og hva som eventuelt kan gjøres. Denne måten å arbeide på har fått oss til å se problemet i et kritisk lys og lært oss å drøfte løsninger på det som etter hvert kan utvikle seg å bli et globalt problem.
Hensikten med DEL 1, er å orientere om hvordan den faktiske situasjonen ser ut i Kina i dag. Her har vi også tatt med de indirekte årsakene til vannmangelsproblemet, som forurensning, tørke og press på grunnvannsresurser. Mens i INNLEDNINGen har vi sett på Kinas geografi og historie, relatert til problemstillingen.
God fornøyelse!
Line Gustafsson, Rachel Ekren og Marit Sunnanå Aalrust
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD s. 1
INNHOLDSFORTEGNELSE s. 2
INNLEDNING s. 3
DEL 1 s. 6
DEL 2 s. 8
KONKLUSJON s. 10
KILDER s. 11
INNLEDNING 
KINAS LANDSKAP OG NATURFORHOLD
Kina er
verdens tredje største land i flateinnhold, og verdens mest folkerike land med
sine ca1,3 milliarder mennesker. Men størrelsen på både landareal og befolkning
har skapt flere ulemper enn fordeler både politisk, økonomisk og
samfunnsmessig.
Kina
grenser mot hele fjorten land: nord Korea, mot Russland, Mongolia og Kazakstan
i nord, mot Kirgistan og Tadsjikistan i nordvest, Afghanistan og Pakistan i
vest, og mot India, Nepal, Bhutan, Burma, Laos og Vietnam i sør. Dette har også
skapt konflikter i form av uenigheter om landegrenser, eksempel på dette er
striden om både deler av den Kinesisk-Indiske grensen og den Kinesisk-Russiske
grensen.
Landskapet
i Kina er svært variert, alt fra det tibetanske høylandet som dekker ca ¼ av
Kinas landområde, ørkenen Takla Makan, og til tropisk regnskog i Guangxi-
provinsen som består av store rismarker. Kina har alt fra elver, ørken, fjell,
daler, platåer, lange kyststrekninger til øyer og holmer.
Kinas
landområder består av 1/3 høyland, 26 % platåer, 20 % som bekkener, 10 %
bakkelandskap og 12 % sletteland.
Landet
kan hovedsakelig deles inn i 3 relieffmessige soner. Den østlige delen av
landet er den første, her er de beste og fremste økonomiske områdene. Dette
landområdet ligger svært lavt (under 900 m). Dette lavlandet er særlig i
Nord-Kina og på de nordøstlige slettene. Den andre sonen er en bue av platåer
og bekkener i en gjennomsnitt høyde på mellom 900 og 2100 meter. Buen går fra
vest og strekker seg østover til platået i indre Mongolia og løssplatået hvor den
gjør en brå sving mot Yunnan Guizhou platået i sørvest. Den tredje delen er
sonen med det mest voldsomme landskapet, her er det fjell i en høyde av 8848
meter, platåer som er 4000 meter for det meste, og senkinger på 150 meter under
havet.
Elvene
renner i Nordøst og Sørvest for det meste i retning Nord-sør, det samme gjelder
de områdene som har mest nedbør i innlandet Xinjiang og Qinghai ved hjelp av
vann fra smeltet snø og isbreer. Ellers renner elvene i landet mot øst fra sør.
Nord er
den delen av landet som har svært lite vann, og ikke nok med at det er liten
vannføring, flomtid i en kort periode om sommeren og mye slam i vannet da, så
er i tilegg vannet frosset i lange perioder om vinteren, alt ifra 1 til 6
måneder. Sør er den ”heldige” delen av landet, her renner den 5526 kilometer
lange elven Yangtze-kiang og flere andre lange elver som har svært mye
vannføring, lengre flomperioder med lite slam, og er til og med isfrie om
vinteren. Sør-Kina (sør for Yangtzelva) har 4/5 av landets vannressurser, og
Nord-Kina har resterende 1/5, og mye av disse vannressursene i nord står i dag
i fare for å tørke ut. Elvene i landet
blir godt utnyttet til både kunstig vanning, hydro elektrisk kraft, kanaler og
trafikkårer. Som sagt er det veldig tørt i de nordlige områdene, her er det
saltsjøer uten avløp, mens i sørlige områder er det store ferskvannssjøer,
Poyang og Dongting er de to største. Kina består av 27 % ørken, og denne
prosenten øker hvert år. Landets skogstørrelse skal være ca 27 %, men det er
bare 14 % av dette som virkelig er skog. Resten ca 13 % består av nyplanta
skog, kjerr, kratt og spredte trær.
Men Kinas utvikling gjennom tiden har ført til konsekvenser for naturforholdene, dette i form av både skogshogst, jordbruk, industri og politiske forsøk på selvforsyning av landet.
Kilder: cappelens geografiske leksikon, dagbladet.no, odin.dep.no,
KINAS
UTVIKLING
Folkerepublikken Kina ble dannet først i 1949, etter
at keiserdømmet gikk i oppløsning i 1911. Men dette er bare en liten del av
Kinas lange historie, for Kina er faktisk et av verdens eldste sivilisasjoner.
På kinesisk heter Kina ”zhonnguo”, på norsk; midtens rike.
Kina har
vært svært uheldig politisk. Rivaliseringen mellom politiske partier,
ideologier og retninger har ført til både splittelse og lidelse for
befolkningen. En av de personene som er verdt å nevne i denne sammenhengen er
Mao Zedong, han fulgte det russiske eksempelet med revolusjon, og stiftet det
kinesiske kommunistpartiet. Komitern, som var den kommunistiske internasjonalen
hadde som mål at partiet skulle bygges opp blant industriarbeiderne i byene,
slik at revolusjonen kunne spre seg fra byene til landsbygda, akkurat på samme
måte som den hadde gjort i Russland. På denne tiden var kårene svært dårlige i
Kina, mesteparten av befolkningen var fattige bønder, mange var hekta på opium
og kvinner ble solgt som arbeidskraft i byene. Men en katastrofe var i vente,
en borgerkrig ble utløst da de kinesiske kommunistene forsøkte å skape et
samarbeid med nasjonalistpartiet Guomindang, men lederen fryktet kommunismen.
Da ble massakren Guomindang utførte på kommunistene grunnlaget for borgerkrigen
som varte fra 1927 og helt til 1949, da kommunistene gikk av med seieren. Dette
året ble også en periode med forandringer politisk og sosialt og økt kommunistisk
isolasjonisme.
Chiang
Kai-Shek var lederen for Guomindang, og etter å ha beseiret de kinesiske
krigsherrene styrte han kina som en diktator. Kommunistene måtte flykte fra
Chiang Kai-Sheks jakt på dem. Men når Japan angrep Kina midt i denne borgerkrigen,
klarte å erobre hele Mandsjura og angrep resten av landet i 1937, ble Guomidang
og kommunistene med deres nye leder Mao Zedong tvunget til å samarbeide i
kampen mot Japan.
Det
faktum at Kai-Shek plyndret og ødela mens Mao fordelte landområder, førte til
at flere og flere valgte å slutte seg til kommunistpartiet. Og etter en periode
med hungersnød som toppet seg med en voldsom inflasjon brøt Kai-Sheks styre
sammen i 1949, noe som resulterte i at nå lå veien åpen for kommunistene til å
overta makten. Det gjorde de med Mao i spissen, og lagde en grunnlov basert på
”marxismen-lenimismen og Maos tanker”. Noen av følgene dette fikk var:
-
Lovverkets
likestilling av kvinner og menn.
-
Godseiernes
jord ble fordelt mellom bøndene
-
Ca
2 millioner jordeiere ble henrettet
-
Ønske
om et klasseløst samfunn
-
Inndeling
av fylkeskommuner
-
Selvforsyning
av både jordbruk og industrivarer.
-
Enorme
produksjonsrammer av jern.
Resultatet
av Maos styre kjenner vi jo til i dag. Det resulterte i store fremtidige
konsekvenser for Kina. På grunn av at de konsentrerte seg om å lage mest mulig
produksjon av jern istedenfor å prioritere mat, sultet ca. 20 millioner
mennesker i hjel, og resultatet av jernproduksjonen var ubrukelig. Men naturen
og miljøet fikk også store konsekvenser, forurensing, tørke og jorderosjon
etter enorm skogshogst, som også førte til flom og katastrofer, er noen av de
følgene som Kina fortsatt sliter med den dag i dag etter Maos forsøk på å skape
selvforsyning i landet.
Etter
Maos død overtok etter hvert Dong Xiaoping styret av Kina, og hans store mål
var at innen år 2000 skulle Kina være en moderne industristat. Dette resulterte
i:
-
Oppløsning
av folkekommunene.
-
Salg
av varer far jordstykker på frie markeder.
-
Større
handlefrihet for bedriftene.
-
Økte
lønnsforskjeller.
Men et
stort problem rammet nå Kina, befolkningen hadde passert over 1 milliard
innbyggere på 1980 tallet, og dette satte i gang ettbarns politikken i håp om å
redusere befolkningsveksten. Det betød at hvis et ektepar fikk mer enn ett
barn, mistet de både retten til økonomisk støtte og gratis utdanning for barna.
Men selv om dette reduserte befolkningsveksten, førte det til andre store
konsekvenser for landet. Jenter ble sett på som mindre verdt og ble ofte drept,
gjemt eller satt i skogen for å dø fordi de var uønsket. Grunnen til at gutter
var mer ønsket er en følge av tradisjoner fra langt tilbake der gutter var
prioritert på grunn av arv, fysisk styrke og egenskaper som var mer
verdsatt. Men i dag, år 2004, merker en
også konsekvensen av denne ugjerningen, for Kina lider av et stort underskudd
av kvinner.
Denne befolkningsveksten har ført til store
problemer for befolkningen selv, naturen, miljøet og store ressursmangler,
spesielt vann. Den store økningen av folketallet, industrialiseringen og kampen
mot fattigdommen har gått på bekostning av vannet i form av tørke, forsurning
og økt forbruk til både hjem og industri.
Kilder: cappelens
Historie 2 - Verden og Norge etter 1850,
plan-norway.no.
DEL 1
VANNMANGEL
Etter de siste 30 åra med industrialisering og urbanisering i Kina, har vannmangel blitt et stort problem. Ny teknologi i jordbruket og en eksplosiv vekst i industrien krever enorme mengder med vann. Vannforbruket i byene økte med 350 % bare på 13 år (mellom 1980 og 1993), og i industrien økte den med 100 %[1]. Forørkning, vannforurensning og press på grunnvannsressurser er noen av årsakene til den økende vannknappheten i Kina, men når hele 22 prosent av verdens befolkning bor i Kina, og landet bare disponerer ca 8 prosent av verdens ferskvann, kan det sees på som en viktig del av problemet. Bedre blir det ikke av at prisene på vann er alt for lave i forhold til tilgangen. Kina har et av verdens mest ekstreme tilfeller av vannmangel, og av 640 store byer, lider over 400 av mangel på vann[2]. I tillegg, uttaler miljøvernminister Børge Brende i en pressemelding, at mer enn 110 større byer i Kina har akutt vannmangel og at utviklingen har vært negativ[3].
I verdensbankens rapport om Kina står det at mange av elvene i 3H
området (Hai, Huai
and Yellow River område), som er viktige ferskvannskilder, er tørre fra fem til
åtte måneder i året[4]. Tørke er
altså et stort problem som resultat av vannmangel, særlig i store deler av
Nord-Kina. Det faktum at tørken sprer seg ved at ørkenarealet øker med 1 % i året,
gjør ikke problemet stort bedre. I dag består 27 % av Kinas landareal av ørken[5].
Den hyppige spredningen skyldes blant annet den økonomiske politikken som ble
ført på 1960- og 70- tallet, ved at Kina skulle bli selvforsynt med mat.
Beitearealet ble spredt og oppdyrking av lavproduktive arealer var noen av
tiltakene som ble gjort. I 1990- åra var det en lang tørkeperiode som førte til
at Nord- Kinesere måtte begynne å tappe grunnvann, dette har i ettertid ført
til store vannmangelsproblemer, som jeg vil kommer nærmere inn på.
Forurensning og utslipp fra fabrikker har ført til at tilgangen til rent drikkevann og sanitære forhold har blitt betydelig dårligere. Halvparten av de syv største elvene i Kina er alvorlig forurenset og over 80 % av vannet i elvene Hai og Huai er dokumentert sterkt forurenset i følge det nasjonale miljøvernbyrået[6]. Vann brukt i industri blir dumpet ut i elver, reservoarer og innsjøer og gjør ferskvannet ubrukelig ved at det blandes stoffer som arsenikk, tunge metaller, petroleum, svovel og lignende med det rene ferskvannet. Dette fører til at en stor del av befolkningen ikke har adgang til rent drikkevann og har manglende eller ikke-eksisterende kloakksystemer. Vannet er så forurenset noen steder at å bruke det som matlaging, bading eller som drikkevann medfører stor helserisiko. Sykdom som følge av urent drikkevann er ikke uvanlig. Over 70 millioner mennesker i Kina drikker forurenset vann daglig[7], og som følge av det oppstår sykdommer som kolera og dysenteri, som i verste fall fører til sykehusopphold og dødsfall[8]. Dessuten er mage- og leverkreft de vanligste krefttypene in Kina, og studier har vist at det kommer av funn av organiske og uorganiske kjemikalier i drikkevannet[9]. På landsbygda er forurensningen godt synlig flere steder pga av utslipp fra intensivt dyreproduksjon og avrenning av gjødsel og pesticider (plantevernmiddel som dreper skadedyr, insekter o l .). Et eksempel er fra grisefarmer med over 10 000 griser hvor alt vesentlig av utslippene er urenset[10].
Forurensing har også ført til et stort press på grunnvannsressursene, særlig i den nordlige delen av Kina. Flere steder utnyttes grunnvannsressursene så sterkt at de ødelegges for alltid. Det er ikke bare forurensning som er et problem, men overforbruk av grunnvannet fører nok en gang til vannknapphet. Etter en rapport fra IWMI er det spesielt tre problemer som dominerer bruken av grunnvann[11]. Det ene er utarming på grunn av overforbruk. Det andre er at det blir en økning av saltinnholdet pga av utilstrekkelig drenering, og det siste er forurensning som skyldes intensivt jordbruk, industri eller andre menneskelig aktiviteter. Og la være å gripe inn i grunnvannsproblemet vil ikke skje uten konsekvenser. Matforsyningssikkerheten er i stor grad avhengig av grunnvannet. Faktisk, så har det vist seg at grunnvannet er grunnpilaren til matvare- /landbruksøkonomien i Kina. Det vil i hovedsak ramme de fattige som vil bli mest påvirket av vannmangel og vil i verste fall føre til en katastrofe om Kina ikke får bukt med problemet. Flere og flere bønder har altså gått over til grunnvannsirrigasjon på grunn av redusert tilgang til overflatevann. Et eksempel på dette finner vi i Fuyang elven i Nord-Kina hvor vannspeilet har sunket fra 8 meter til 50 meter i løpet av de siste 30 årene[12]. Problemet svekker altså Kinas kapasitet til å fø sin egen befolkning.
IWMI har kommet med forslag på løsninger på vannmangelproblemet, men innrømmer at det ikke finnes en enkel løsning9. Noen av forslagene innbærer kombinert bruk av grunnvann og overflatevann, innhøsting av regnvann, oppfylling av grunnvannet, lokale institusjoner, og mer presis irrigasjon for mer effektiv utnyttelse av vannet. Løsningen handler altså om en bærekraftig utvikling, men dette alene er ikke nok for å løse problemet; det må også politiske retningslinjer til som forandrer måten landet bruker vannet på. I neste kapittel vil løsningsforslag bli nærmere drøftet. Du vil dessuten bli orientert om noen tiltak som allerede er blitt gjort for å forbedre situasjonen, og om det har skjedd en forbedring.
DEL 2
UTVIKLINGEN I KINA; IKKE BARE NEGATIVT FOR FERSKVANNET?
Selv om den økonomiske utvilklingen og liberaliseringen i Kina har fått generelt store miljømessige konsekvenser, for eksempel på ferskvannet som vi her omhandler, har utviklingen også ført med seg positive trekk. Hva gjorde for eksempel kinesiske myndigheter for å redde miljøet før liberaliserningen? Som et ledd i utviklingen har Kina blitt mer bevist på sin situasjon, og villige til å forandre, men det ikke uten internasjonalt påtrykk.
Høsten 2002 møttes verdens statsledere til konferanse om miljø og utvikling, i Johannesburg i Sør-Afrika, ti år etter toppmøtet i Rio de Janeiro. Ett av målene var å sette en tidsplan for å oppnå FNs tusenårsmål, hvor man blant annet kom fram til tallet på mennesker som lever uten rent vann og gode sanitære forhold, skulle halveres innen 2015.[13] I dag er Kina på god vei til å oppnå alle Tusenårsmålene,[14] og Norges Miljøvernminister og forman for FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD), Børge Brende, er fornøyd med Kinas miljøarbeid.
Samtidig forteller Verdensbankens rapport ”China. Air, Land and Water – enviromental pritorities for a new millennium.” at det totale utslippet av forurenset vann fra industrien har gått markert ned siden midten av 90-tallet. Dette kommer i hovedsak av at Kina gikk igjennom en økonomisk nedgangsperiode, men faktorer som utslipsreguleringer, og stenging av små bedrifter med store utslipp var også med på å påvirke resultatet. Spørsmålet er om dette er en situasjon som kan vare. Verdensbanken sier i samme rapport nei, og begrunner det med at siden årsaken var det den var, er det høyst sannsynlig at den industrielle økonomien igjen vil ta seg opp.
Verdensbanken trekker også frem andre, ventede, problemer de neste ti årene. Som allerede nevnt vil økonomiske oppgangstider føre til økt vannforurensning fra industrien. De ventede utslippene vil være av en type de statlige organisasjonene SEPA (The State Enviromental Protection Agency) og EPB ikke har nok kunnskap om og hvor de derfor ikke kan gripe inn. Samtidig vil det skje en økning i urbaniseringen med de problemene det fører med seg. Kombinasjonen av disse faktorene vil bli mest akutte i elver nord for Yangtze, inkludert 3-H elvene og elven Songliao. Dette er et allerede hardt belastet område på vannfronten, og vil etter hva Verdensbanken kan bedømme føre til fare for grunnlaget for vekst i området.[15]
Når det gjelder håndteringen av problemene står ikke Kina alene, både globale og nasjonale, statlige og ikke-statlige organisasjoner er med på å hjelpe Kina, om det er med tilførsel av kunnskap og teknologi eller ved å starte prosjekter. Norge er et eksempel på en nasjon som på flere måter er engasjert i kinesisk miljøarbeid. Begrunnelsen fra norske myndigheter er at miljøproblemene i Kina ikke bare er et kinesisk problem hvis ikke noe blir gjort, men også et problem for resten av verden. Dette er svært forståelig ut i fra at vi alle lever på samme jord, og at miljøproblemer ikke holder seg innenfor nasjonale grenser, men er avgjørende for hele jordens fremtid.
NIVA(Norsk institutt for vannforskning)-prosjektene i Kina er et resultat av det norske bilaterale utviklingssamarbeidet med Kina, som startet i 1995. For eksempel startet NIVA et avløpsvannprosjekt i Zhejiang provinsen. Kanalbyen Jiaxing som ligger i samme provins er avhengige av kanalene til navigasjon, fisking, jordbruk og som drikkevannkilde. Samtidig blir de samme kanalene brukt til resipient, altså det området som mottar utslippene, for avløpsvann og til avfall fra blant annet jordbruket. Dette har ført til at kanalene har vært svært forurenset. For NIVA ble hovedoppgaven å finne løsninger til styringen av avløpsvannproblemet. NIVA er nå ferdig med dette prosjektet, hvor resultatet blant annet ble et forslag til et system som fanger opp og behandler kloakken.[16]
Asia Development Bank (ADB) har hatt investeringsprosjekter for å sikre vanntilgang i kinesiske byer helt siden 1993, og har oppnådd gode resultater i fjorten av dem. Nå retter banken fokuset på den fattige landsbygda, og hvordan de kan bistå i større grad med vannforsyninger og sanitære løsninger. [17]
FREMTIDIGE MILJØVENNLIGE VANNLØSNINGER I KINA
Selv om mange av Kinas miljøproblemer kan bli løst ved internasjonal bistand og kompetanse, er det mye som gjenstår som bare Kina som nasjon kan forandre. Spørsmålet er hvordan. Internasjonale organisasjoner og nasjoner har også her synspunkter og forslag, for eksempel er en rapport som Verdensbankens ”China. Air, Land and Water – enviromental pritorities for a new millennium.” verdifull for Kina på grunn av at sektorsamarbeid på tvers er lite utviklet i Kina, og en rapport som denne kan gi kritiske og konstruktive innspill til kinesisk policyutvikling innenfor miljø og utvikling.[18]
Vannresursene i Kina har blitt belastet av blant annet et for stort forbruk, eller rettere sagt; sløsing av vann. Kina har hatt tradisjon for lave vannpriser, og ingen pris på grunnvannet. Det eneste som kan se ut til å virke er at prisene settes opp, noe det har blitt rettet internasjonalt krav om. I den tiende femårsplanen fra kinesisk hold står det at vanntariffene vil øke. I Beijing bestemte myndighetene så nylig som i februar 2004 å innføre vannkvoter for å begrense det store vannforbruket. Dette er bare et lite eksempel, men det demonstrerer at internasjonal oppmerksomhet hjelper.[19]
Yellow River, eller den Gule floden, har stor betydning for vannressurser for flere av de kinesiske provinsene. Kvaliteten på vannet har vært elendig og beskrives som brunsvart på grunn av forurensningen. Ministry of Water Resources utarbeider nå[20] en lov, Yellow River Law, for å styrke forvaltningen av dette vassdraget. Samtidig skal loven sikre miljømessige standarder, bedre kontroll og håndheving for å hindre forurensning. Dette er et arbeid ADB bistår i.[21]
Norge har som andre nasjoner en klar ide om hva som trengs å bli gjort miljømessig i Kina, og noen av disse synene presenterte Børge Brende i en tale til The China Council of Internasjonal Cooperation undrer deres årlige generalforsamling i slutten av oktober 2003. Brende sier at selskaper som driver en miljøskadelig drift ikke bare skal betale for indre kostnader, men også ytre kostnader på grunn av dets påvirkning på naturen og samfunnet. Men vil ikke dette bli fryktelig dyrt? Er det ikke bedre for Kina at bedriftene overlever og sikrer industrien, enn at de må drive ulønnsom drift på grunn av at andre land krever miljøvennlig omlegging? I sin tale forklarer Brende at det ikke nødvendigvis trenger å bli slik, muligvis kan det inspirere bedriftene til en mer lønnsom og miljøvennelig produksjon. Kanskje også en miljøvennlig omlegning vil skape behov for nye produkter, som igjen skaper ny industri. Det interessante i denne sammenhengen er om rensing av avløpsvann fra industrien kan skape ny industri i Kina, slik som Brende her snakker om.[22]
KONKLUSJON
Geografisk sett har Kina en skjev vannfordeling. Bare en femtedel av landets vannressurser er å finne i nord, mens resten ligger i sør. Maos selvforsyningspolitikk fikk fatale følger for miljøet. Stor hogst av skog førte for eksempel til jorderosjon og dermed tørke. Da Kina begynte å merke en økonomisk vekst for omtrent tretti år siden, samtidig som økonomien ble mer og mer liberalisert, var vannressursene allerede belastet. Den økonomiske utviklingen har vært preget av en forholdsvis eksplosiv rikdom på kort tid, og har ikke unnlatt seg å sette miljømessige spor. Store deler av landet sliter for eksempel med mangel på ferskvann på grunn av forurensende utslipp, tørke, press på grunnvannsressurser og ikke minst billig vann. En slik utvikling som vi har sett i Kina har heldigvis ikke blitt oversett av det internasjonale samfunnet, og har ført til dialog og samarbeid mellom kinesiske myndigheter og internasjonale organisasjoner og nasjoner for å få bukt med problemet. Det internasjonale samfunnet har innsett at en slik utvikling i det befolkningsrike Kina er et globalt problem, og må behandles som et ledd i den bærekraftige utviklingen.
KILDER
PERSONER/ORGANISASJONER
Informasjonssenteret NORAD
Morten Nordskog Miljødepartementet
Inge Johanne Wiese, miljøråd Den Norske Ambassaden i Beijing
NordSyd Biblioteket i Stavanger
Valter Angell NUPI
BØKER
Cappelens Historie 2 - Verden og Norge etter 1850
POLITIKK OG MAKT
Cappelens geografiske leksikon
RAPPORTER
China. Air, Land and
Water – enviromental pritorities for a new millennium
Verdensbanken
INTERNETT
http://odin.dep.md/norsk/internasjonalt/csd/aktuelt/nyheter/022021-070161/index-dok000-b-n-a.html
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-…/index-dok000-b-f-a.html
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/land/kina/022021-990145/index-dok000-b-n-a.html
http://www.iwmi.cgiar.org/Press/norwegian/ground.htm
http://carbon.cfr.washington.edu/esc110/2001Fall/projects/113/WaterPollutionChina.html
http://darwin.bio.uci.edu/~sustain/suscoasts/krismin.html
http://quickstart.clari.net/qs_se/webnews/wed/be/Qchina-water.Rm2W_DN3.html
http://www.aftenposten.no/bakgr/961206/kronikk.htm
http://lnweb18.worldbank.org/eap/eap.nsf/Attachments/WaterSectorReport/$File/Vol1v13A4a1.pdf
http://odin.dep.no/md/norsk/internasjonalt/csd/aktuelt/nyheter/022021-070161/index-dok000-b-n-a.html
http://www.apec-vc.org.cn/english/china.htm
www.dagbladet.no
www.odin.dep.no
www.plan-norway.no
DOKUMENTER
Dokument om
NIVA, fra den Norske Ambassaden i Beijing
Dokument om vannsituasjonen i Kina, fra Miljødepartementet
TALER
Tale av
Børge Brende ved den årlige generalforsamlingen av The China Council of
Internasjonal Cooperation 27 oktober 2003