�� Fenologi og satellittbilder 2003

Det norske fenologiske prosjektet Pheno-Clim har n� fungert ett �r i samarbeid med Nettverk for milj�l�res aktiviteter �Fenologi� og �N�r kommer v�ren�. S�rlig observasjonene for dato av mus�re hos bj�rk v�ren 2003 var fylt ut av mange observat�rer rundt i landet v�rt. De� har gitt gode muligheter for sammenligninger med de konklusjoner vi kan trekke basert p� observasjoner om v�rens ankomst ut fra satellittbilde-tolking. Vi takker b�de skoler og Planteforsk-stasjoner for disse uvurderlige bidragene til klimaforskningen, og h�per at flest mulig av dere som gjorde avtaler om � utf�re observasjoner i 2003 vil fortsette � sende datoer for ulike fenofaser ogs� i �r og senere �r, spesielt for fasene gitt i tab.2 (A-skjema) i det tilsendte veiledningsheftet v�ren 2003. Observasjonene vil v�re de samme 8 som f�r, men vi har f�tt berettiget kritikk for d�rlig definisjon av fasene 4 og 5, silosl�tt og skuronn. Det er selvf�lgelig korrekt at disse arbeidene b�de vil v�re avhengig av v�ret og av den enkelte bondens tid. Datoen hvor utviklingen av planten er kommet langt nok for � utf�re arbeidet p� et godt jorde er fenologisk viktig. For sammenligning med endringer i satellittbilder som er en av prosjektets oppgaver, er det imidlertid vel s� viktig � merke seg n�r hhv. gr�nn- og gulfargen forsvinner fra jordene. Derfor foresl�r vi � dele hver av disse observasjonene i to: F�rst � gi datoen for F�RSTE silosl�tt hhv. skuronn n�r observasjonsstedet, DERETTER DATOEN n�r ca. 90% av tilsvarende arbeider er utf�rt i omr�dene. Mener skoler og kanskje spesielt Planteforsk-stasjoner at dette vil gi bedre svar p� N�R disse arbeidene blir utf�rt og er synlige p� satellittbilder????

Kartet dere n� f�r tilsendt for v�rens komme 2003 i S�r-Norge viser tydelig at det er ganske god sammenheng mellom satellittbildenes tolkning og observat�renes bakkem�linger for mus�re hos bj�rk. Satellittbilde som viser start p� v�ren kan studeres n�rmere og lastes ned fra web-siden: http://project.itek.norut.no/phenology/no/

Der er kartet ogs�� lagt ut �dynamisk� slik at en kan zoome seg inn til det omr�det en kjenner best. Noen steder er det imidlertid litt avvik mellom satellittbildene og bakkeobservasjonene, noe som vi antar skyldes tolkningene av satellittbildene. Med flere bakkedata vil kartet trolig forbedres. P� det vedlagte kartet viser r�d prikk inne i en m�rk (bl�) sirkel observasjoner fra skoler av mus�re hos bj�rk i 2003 og i lys (gul) sirkel tilsvarende fra forskningsstasjoner. Der hvor r�d prikk mangler i den sirkelen er ikke mus�re-observasjon mottatt i fjor fra observat�rer som lovte � sende slike, trolig fordi observasjonen er glemt innsendt!

Har noen data fra 2003 liggende, er det fremdeles av stor nytte at disse innsendes! Alle kan jo p� kartet se at nettet blir enda bedre hvis flere blir med. Selv om det var meget god respons p� foresp�rsel i 2003 om � v�re med p� dette prosjektet, ser dere jo ogs� tydelig p� kartet at enkelte st�rre geografiske omr�der mangler �lovnad� om observasjoner (ingen sirkler angitt).� Derfor, hvis de som mottar dette brevet, kjenner noen i disse �hvite� flekkene som kan v�re interessert i � v�re med fra i �r (2004) av, h�per vi dere vil ta kontakt med dem og oss, s� vil vi inkludere dem i nettverket og sende respons ogs� til dem.

S� bra som nettet var for mus�re om v�ren, var det desverre ikke for observasjoner om h�sten. Bare f� observat�rer har gitt tilbakemelding om datoen for 50% h�stfarge hos bj�rka, s� f� at tolkninger i forhold til satellittbildene blir veldig vanskelig.

Men tilbake til v�rm�lingene. I forbindelse med observasjoner p� bakken som ogs� kan spores fra satellitt, er nettopp knoppsprett (mus�re) suveren � bruke fordi vi over store deler av landet har omr�der med relativt ren bj�rkeskog. For meg som hagebruks- og botanisk fenologisk vitenskapsmann gjennom 40 �r, er det spesielt interessant � se tidspunktet for mus�re av bj�rk observert i ca. 800m h�yde p� Hovden i Setesdal den 3/6-03, bare en dag senere enn observasjonen p� omtrent samme h�yde i Vats i Buskerud. Dette viser klart hvor n�yaktig dere har observert. Jeg vil ogs� peke p� de mange gode observasjonene som ble gjort i Bykle i Setesdal p� rundt 650m over havet. Der kom mus�re hos bj�rk nesten 14 dager tidligere enn p� ca. 800m. Det viser trolig klart hvor mye temperaturen varierer p� disse rundt 150m h�ydeforskjell om v�ren. Men ikke bare h�yden over havet har tydelig betydning for knoppsprett hos bj�rk. Bare ca. 30m h�yere enn i Bykle kom mus�re en hel uke senere i S�rn�dal i det atskillig mer kontinentale omr�det rundt Femunden, relativt n�rt Svenskegrensen i nord-Hedmark. (Kommer litt mer tilbake til dette nedenfor.)

I det hele tatt betyr geografi og topografi mye for fenologien. Selv om det ikke g�r frem av det tilsendte kartet, kan jeg opplyse at h�yden over havet betyr vel s� mye for datoen av knoppsprett hos bj�rk som breddegraden innen Norge. Vi har en del observasjoner ogs� nordligst i landet. F.eks. kom knoppsprett av bj�rk i Vestre Jakobselv i Finnmark nede ved Varangerfjorden samtidig med observasjonen i Bykle i Setesdal, selv om Vestre Jakobselv ligger p� vel 70 gr. N og Bykle p� ca. 60 gr. N. Det forteller en god del om variasjonene i v�rt lange land!!!

Fra det tilsendte kartet kan vi se at fuktighetsforholdene trolig har betydning for knoppsprett av bj�rk om v�ren. Ovenfor er nevnt to ulike steder i S�r-Norge litt mer i h�yden. Ogs� i lavlandet kan det se ut til at fuktigheten er viktig for at bladknoppene av bj�rk skal bryte tidlig om v�ren (noe jeg tidligere har funnet ogs� for noen frukt-og b�rslag). Ute ved kysten er slett ikke alltid temperaturen om dagen s� h�y i sommerhalv�ret. Likevel kan knoppsprett av bj�rk v�re tidlig der. Delvis kan det skyldes at temperaturen ikke g�r s� langt ned om natten som den ofte gj�r lenger fra kysten, noe som vil si at d�gnmiddeltemperaturen om v�ren kan v�re h�yest ved kysten. Minst like viktig mener jeg det er at h�y luftfuktighet mykner knoppskjellene rundt bladknopper av bj�rk s� mye at knoppsprett kan komme ekstremt tidlig selv ved moderate temperaturer. Dette s� vi i 2003 klart i Haugesund, hvor de observerte mus�re p� bj�rk alt 18/3 (riktignok var det like tidlig p� Nesset ved Langfjorden i M�re og Romsdal, men det kan skyldes en ekstrem beliggenhet av det observerte treet, f.eks. mot en vegg, eller et avvikende arvelig forhold nettopp hos dette treet). Som det g�r frem av kartet, vil ogs� mange andre tidlige mus�re observasjoner hos bj�rk (tidlig i april) finnes langs s�rvestkysten av Norge (selv om unntak finnes), noe jeg alts� tror ogs� kan skyldes fuktigheten der. Etter min mening betyr fuktigheten mye for spiring av treslag som plomme, bj�rk og eik, mens f.eks. p�re og ask krever mindre fuktighet, men h�y temperatur om dagen for � f� tidlig spiring (det er dette som ogs� tidligere er observert av mange som er interessert i naturen, og som har gitt oss uttrykk om at n�r eik spirer f�r ask blir det en v�t sommer (plask), mens n�r asken kommer f�rst, blir sommeren varm (steik).

Selvf�lgelig vil ogs� andre milj�forhold enn temperatur og fuktighet tilsynelatende ha betydning p� plantenes utvikling, men ofte fordi de i virkeligheten virker inn p� disse faktorer. Det gjelder f.eks. jordbunnsforhold. Hvis jorda er tett, vil den lett bli kald, spesielt n�r den er v�t. Bl�ser det kraftig et sted, vil det b�de virke avkj�lende og utt�rkende p� plantene og s�rlig om v�ren forsinke utviklingen, f.eks. knoppsprett hos bj�rk. Dette er observert i havgapet bl.a. p� yttersiden av �ya Sotra i forhold til mer beskyttede steder i Bergen under lignende forhold ellers.

Rundt p�ske i 2003 (ca. 20/4) var det varmt i S�r-Norge. Det vises tydelig p� kartet ved at mange stasjoner observerte mus�re hos bj�rk nettopp i denne tiden. Alts� er det ikke bare fuktighet eller vind, men i h�y grad ogs� temperaturen som virker inn p� spiringen, men det er vel noe alle vet.

Meteorologisk institutt viser i sin fortl�pende klimastatistikk p� nettet (http://met.no) hvordan v�r og klima er i aktuelle tidspunkter og perioder et �r og i forhold til det de kaller normalverdier. Der kan en f.eks. lese at middeltemperaturen i v�rsesongen mars-mai 2003 l� hele 1.6gr. C over normalen for 30-�rsperioden 1961-90. St�rst avvik var det mange steder i Troms og Finnmark, mer enn 2.5-3.5gr. C over normalen. Ogs� nedb�ren var mange steder over normalen, f.eks. i Nord-Norge og p� S�rlandet, men ogs� i deler av Oppland og Tr�ndelag, til dels over dobbelt s� mye som normalt.

Ut fra det som er sagt om fenologiens avhengighet av temperatur og fuktighet, kan vi alts�� anta at v�ren 2003 mange steder i Norge var ekstremt tidlig, men f�rst n�r vi f�r feltobservasjoner fra dere gjennom flere �r, som kan sammenlignes med satellittbildene, kan vi vurdere dette ordentlig. Jeg vil derfor oppfordre flest mulig til � ta seg tid til � utf�re observasjoner gjennom HELE vekstsesongen p� de skjemaene dere fikk i fjor, s� skal vi sende tilbakemelding til observat�rene hvordan utviklingen er.

Til slutt kan jeg komme med noen kuriositeter over hva ekstreme klimaforhold kan f�re til. Jeg har selv sett at i 2003 blomstret bl�veis plantet inn til en s�rvegg i Troms� alt midt i februar (normalt kanskje i l�pet av april). Og blomstring av hestehov fikk vi tilsendt melding om fra Kaldfjord i Troms allerede 5.mars samtidig som fra ca. 750 m h�yde over havet i Vats i Hallingdal og enda tidligere fra bl.a. observasjoner i Tr�ndelag og Sogn og Fjordane, mens selv visse steder i lavlandet av Rogaland kom den ikke f�r 6. april!!! Dette viser igjen betydningen av et stort og godt fenologisk bakkenettverk over s� mange �r som mulig for � kunne trekke gode konklusjoner og vurdere betydningen i forbindelse med mulige klimaendringer.

I prosjektet deltar universitetene i Oslo, Bergen og Troms�, og i tillegg seks forskningsinstitutter. Resultatene om endringene i start p� v�ren, og forh�pentligvis ogs� sommer og h�st, vil bli brukt av alle deltakerne, meldt til EU�s fenologiske COST Action prosjekt, og kommentert til alle observat�rene. Forskerne vil studere resultatene i lys av en mulig p�g�ende menneskeskapt klimaendring, og se p� hvilken betydning endringen i v�rens og h�stens start f�r for ulike omr�der i landbruket (inkludert skogbruk og reindrift) og biologien for �vrig (bl.a. artsmangfoldet), for �konomi og samfunnet generelt i utvalgte omr�der.

Jeg h�per ovenst�ende gir dere interessante tanker om utvikling og variasjoner i naturen som kan bli spredd til flest mulig. P� vegne av Nettverk for milj�l�re og� klimaforskerne i PhenoClim takker jeg igjen for samarbeidet i 2003 og h�per p� en forsterket kontakt i �r og senere �r!!!!

Beste hilsen

Frans E. Wielgolaski

(Prof. Bot. �kologi, UiO)

Nettverk for milj�l�re � fenologi: http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln14/

PhenoClim: http://project.itek.norut.no/phenology/no/

Tidspunkt for v�rens start �r 2003

Figur. Tidspunkt for start p� v�ren �r 2003. Viser tidspunktet for skolene og forskningstasjonene sine observasjoner av l�vsprett ("mus�re") hos bj�rk, sammenlignet med tidspunktet m�lt fra MODIS satellittdata. Kartet danner grunnlaget for professor Wielgolaskis vurderinger, gitt over.

�

Satellittdata som ligger til grunn er basert p� data fra den amerikanske MODIS satellitten. Forskere ved Norut Informasjonsteknologi i Troms� arbeider n� med � analysere satellittdata med bakkeobservasjonene. Fortsatt er det ikke helt samsvar mellom satellittdata og bakkeobservasjonene, og produktet som er vist p� figuren er et forel�pig produkt. For � utarbeide et slikt satellittbasert produkt er en helt avhengig av p�litelig fenologiobservasjoner p� bakken.

...vi takker alle skolene som bidrar med uvurderlig data til klimaforskningen ... og h�per de vil fortsette i �rene framover.

....dessverre observerte ingen skoler 50% gulning hos bj�rkeblader syd om Trondheim, s� vi oppfordrer skoler til � ogs� registrere dette i �r.

Hilsen

Stein Rune Karlsen

NORUT IT

��