Frognerelva

Les om Frognerelva på sidene til Oslo elveforum

Frognerelvas hovedkilde er Sognsvann som er dannet på grunn av en morenerygg som demmet opp for vannet. Sognsvannsbekken flyter først rolig gjennom gammelt jordbruksland, så danser den videre i kast og stryk gjennom Gaustad-skogen, og nede ved Gaustad kommer Risbekken inn. Den kommer fra Båntjern i Vettakollåsen.

Nedover mot Vinderen lever det småørret i bekken til den stuper utfor Vinderenfossen og fortsetter til Frøen, der enda en bekk slår følge. Den har samlet i seg fem bekkeløp fra Sogn, Nordberg og Berg. Mye av dette vannet er gjemt i rør ­ også gjennom Gaustadbekkdalen, men mange håper og tror at dette bekkeløpet kan bli åpnet igjen ned til Blindern stasjon.

Vassdraget heter Frognerelva nedenfor Frøen og Majorstuen og videre forbi dammene i Frognerparken og ned i retning Frognerkilen. Så forsvinner den vakre elva i en stygg kulvert og er bortgjemt under gater og trafikk til den tømmer seg i Frognerkilen.

Besøk 1
Sognsvann. Ta T-banelinje 5 til Sognsvann stasjon eller bussrute 22 og 25 til Kongleveien. Følg Sognsveien forbi Kringsjå studentby og Idrettshøgskolen.

Rundt Sognsvann kan vi ennå se hustufter etter noen av de 8­10 plassene der det bodde folk for mer enn hundre år siden (Stranden, Sæteren, Skjæggerud og Pina). Ennå står husene på Sandås, Stigerstua og Løkka. Mange av folkene som bodde på disse plassene, arbeidet i skogen, i gruve og steinbrudd og på bondegårdene Gaustad, Haugerud, Sogn og Nordberg eller nede i byen.

Sognsvann var drikkevann fra Oslo fra 1876 til 1967. Nå er det fritt fram for bading, fisking og leting etter insekter og dyr som lever ved og i vannet. Under steinene i Sognsvannsbekken kan det være mye rart å finne. Vårflue-larvene liker seg her og spinner trompetformede nett hvor de samler opp næringspartikler. De høye toppluesneglene med flott strømlinjeformet skall gjemmer seg også under glatte steiner, og maten er alger og annet organisk stoff. Kreps som piler av gårde når man leer på en stein, er ikke noe uvanlig syn. Ankerveien går sør og øst for vannet. Her strevet hestene med tunge lass med råjern fra Bærums Verk til hamring på Hammeren ved Maridalsvannet.

Besøk 2
Geologistien fra Gaustad til Sognsvann. Ta enten trikk 10, 17 eller 18 til Rikshospitalet eller T-bane­ linje 1 til Gaustad stasjon og følg etter hvert den blåmerkede stien som går langs bekkeløpet forbi åker og eng i Gaustadskogen.

Ved stien og langs veien opp til Sognsvann står det ti informasjonstavler som forteller om bergartene i området og den geologiske historien. Tavlene er satt opp av Geologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Derfra og fra skoletjenesten ved universitetet er det mulig å få faglig hjelp.

Gaustad var en av storgårdene i Aker. Nå er gården revet, og det er bygd nye hus for forskning og studier på gammel åker og eng. Det nye Rikshospitalet ligger på Gaustad-jorder. Like vest for sykehuset renner Sognsvannsbekken. Litt av bekkeløpet ble flyttet for å gi plass til sykehuset, og det nye løpet kan studeres gjennom knauser og søkk.

Besøk 3
Frøen ­ Kvernstien ­ Vinderenfossen. Ta T-banelinje 1 (Holmenkollbanen) til Frøen stasjon og gå ca. 200 meter oppover Slemdalsveien. Sognsvannsbekken, som også blir kalt Frøensbekken her, krysser veien. På nedsiden stuper en fin foss før bekken forsvinner under sporområdet på Majorstuen. På oversiden er det gode turstier. Sognsvannsbekken og Gaustadbekken løper sammen her. Det fins fisk i bekkene ­ selv om vi nesten er på Majorstuen.

Mellom Anne Maries vei og Kvernstien er det et rolig bekkeløp som kan utforskes. Lenger opp er det et spennende område med flere bekkeløp, edelløvskog, insekter og et rikt fugleliv. Fossekallen har holdt til like under den brusende Vinderenfossen.

Besøk 4
Frognerdammene og Frognerelva. Sognsvannsbekken forsvinner under Majorstuen og dukker opp igjen i dammene i Frognerparken. Her i Vigelandsanlegget er det parklagte plener, spaserveier, trim- og turstier og få rester av den opprinnelige vegetasjonen. Men de som vil studere naturen, finner et mangfoldig fugleliv i og langs vassdraget og i busker og trær i parken. Nede i vannet er det også mange levende vesener.

Visste du at det er registrert mer enn 130 ulike fuglearter i Frognerparken? Stell av plener og fôring av fugl gjør vannet mer næringsrikt og annerledes enn i andre vassdrag. Nedenfor dammene fortsetter Frognerelva mot fjorden i stille svinger, i fosser og dramatiske juv.

Gå tilbake til sidene med Oslos elver