Fagstoff for tema Interessekonflikter
Dette er en samling av fagstoffartikler relevant for
aktiviteter i temaet Interessekonflikter. Se fagstoffsiden
for artikler i andre tema eller bruk vegviseren til å finne artikler
ved hjelp av emneord. Arealbruk og planlegging i kystsonen
Interessene og aktivitetene er mange i kystsonen, fra fiskeoppdrett og industri til turisme og båtliv. Gjennom planlegging må det finnes en god balanse mellom bruk og vern. Arealbruken påvirker miljøet
Bare vel én prosent av landarealet i Norge er bebygd, og bare tre prosent er oppdyrket jordbruksareal. Likevel har menneskelig påvirkning gjennom bosetting, samferdsel og intensivt jord- og skogbruk satt sitt preg på storparten av arealene våre. By- og tettstedsvekst
Omtrent ¾ av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Hvordan disse stedene utvikler seg, betyr derfor mye for helse og velferd til de fleste av landets innbyggere. Stort utbyggingspress kan true viktige natur- og kulturverdier i og rundt byene. Det trengs derfor god planlegging for å få styring med arealbruken. Elvar og bekker - livsnervane i naturen
Vassdraga gir liv til landskapet og er livsmiljø for mange levande organismar, både insekt, fugl, fisk og pattedyr. 341 norske vassdrag er verna mot kraftutbygging, men står likevel i fare for å miste noko av verneverdien sin på grunn av andre inngrep og påverknader. Endringer av jordbrukslandskapet - årsaker og miljømessige konsekvenser
Det kan være mange årsaker til endringer i jordbrukets kulturlandskap og årsakene kan være sammensatte. Politiske forhold, økonomi, teknologisk utvikling og juridiske bestemmelser er eksempler på overordnede rammebetingelser som har betydning for driftsformer og arealutnyttelse i landbruket. Hva truer mangfoldet i norsk natur?
Naturens mangfold er under press fra flere hold. Endring av leveområder, spredning av arter, overbeskatning og forurensning er noen av de største truslene. Presset på naturen kommer både av økt folketall og av vår måte å leve på. Inngrep og utslipp påvirker vassdragene
Store deler av norsk vassdragsnatur er i dag påvirket av ulike inngrep som skyldes arealbruken langs vassdraget og den mangfoldige bruken av vassdragsressursene. I løpet av dette århundret har særlig vannkraftutbygging, moderne landbruksdrift og omfattende veibygging endret naturtilstanden i norske vassdrag. Innsjøar og dammar
Innsjøar utgjer viktige leveområde for fisk og ferskvassorganismar. Forsuring og overgjødsling er dei alvorlegaste ureiningsproblema for norske innsjøar, medan gjenfylling og drenering utgjer eit stort trugsmål mot livet i dammar og tjern. Jordvern og byvekst
Jordvernet ivaretas primært gjennom arealplanleggingen og er et felles ansvar for landbruksmyndighetene og miljøvernmyndighetene. Kommunene har ansvar for arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven og skal ivareta en rekke politiske hensyn, blant annet hensynet til jordvernet. Kampen om arealene
Mange miljøkvaliteter og miljøproblemer henger nøye sammen med hvordan arealene blir disponert. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal legge til rette for effektiv utvikling og utbygging av samfunnet og samtidig ta vare på viktige fellesverdier. Kulturminner langs elver og innsjøer
Vann er en forutsetning for alt liv, også for at mennesker skal kunne bosette og livnære seg. Elver, fossefall, tjern og innsjøer er også berikende innslag i kulturlandskapet. I Norge har den rikelige tilgangen på vann hatt stor betydning for utviklingen av industrisamfunnet. Kulturminner tilknyttet vannmiljø
Utnyttelsen av vann som energikilde har lange tradisjoner. De mange store og små fossefallene i elver og bekker har skapt grunnlag for håndverks- og industribedrifter i hundrevis av år. Kva trugar mangfaldet langs kysten og i havet?
Nedbygging av areal og ulike inngrep i kystsona utgjer saman med oljeureining og overutnytting dei største trugsmåla mot det biologiske mangfaldet i kystområda. Kyst og hav
Norskekysten rommar ein rik og variert natur og er spesielt viktig som leveområde for vadefugl og sjøfugl. Kysthava og dei norske djuphavsområda er viktige som gyte- og oppvekstområde for mange fiskeartar og marine organismar. Kystlynghei og strandenger er særeigne vegetasjonstypar i kyststrøka. Naturen er for alle!
Fra gammelt av har folk hatt rett til å ferdes i utmark og forsyne seg av bær og ville vekster, også på annen manns eiendom. Denne allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv som i senere tid er blitt lovfestet i friluftsloven. Planlegging er også miljøvern
Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven kan kommunen bestemme hvordan arealene skal brukes eller bevares, og dermed legge rammer for hvordan natur og miljø blir tatt vare på. Skolen kan bidra i den kommunale planprosessen
Plan- og bygningsloven gir barn og unge rett til å delta når planer skal legges. Skolen kan gjennom sin miljøundervisning legge til rette for medvirkning slik at elevenes synspunkter på utformingen av eget nærmiljø kommer fram i planleggingen. Ta vare på grøntområdene!
Tre av fire nordmenn bor i byer og tettsteder, og denne andelen er økende. Dette medfører at grønnstrukturen er under konstant utbyggingspress, til bebyggelse, veier, industri og så videre. Vassdragsplanlegging
Det knytter seg mange og ulike brukerintereser til vassdragene våre, og i mange tilfeller er interessene uforenlige. Ved å utarbeide vassdragsplaner etter plan- og bygningsloven kan kommunene legge rammer for bruken av vassdragene. Dette gir bedre kontroll med inngrep i vassdragene og samordner hensynet til ulike brukerinteresser. Veibygging i strandsonen
Strandsonen er et verdifullt element i landskapet som er sårbart for utbygging. Det er likevel ikke til å unngå at strandsonen blir berørt, verken når gamle veianlegg skal utbedres eller nye bygges. Vern av områder sikrer en del av vår naturarv
Av Norges landareal er vel seks prosent vernet etter naturvernloven. Verneområdene kan ses som en felles nasjonalarv som er opprettet for å sikre et representativt utvalg av naturtyper for ettertida. Verna vassdrag
Norges vassdrags og energiverk (NVE) har som hovudmål å forvalte landet sine vassressursar på ein heilskapleg og samfunnsøkonomisk forsvarleg måte og at samfunnet sitt behov for energi skal dekkjast effektivt på ein miljø- og brukarvennleg måte. Våtmark og myr - dei mest truga naturtypane våre
Våtmarkene omfattar ei rekkje naturtypar som har høg biologisk produksjon og stort artsmangfald. Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking.
|
