|
 |
|
| om nettverket | kontakt | A til Å | english |
| Du er her: Forsiden > Aktiviteter > By- og tettstedsvekst |
|
Ikke innlogget. |
By- og tettstedsvekstOmtrent ¾ av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Hvordan disse stedene utvikler seg, betyr derfor mye for helse og velferd til de fleste av landets innbyggere. Stort utbyggingspress kan true viktige natur- og kulturverdier i og rundt byene. Det trengs derfor god planlegging for å få styring med arealbruken. For å få oversikt kreves kunnskap om forholdene i nærmiljø og lokalsamfunn, noe også skolene kan være med på å samle inn.
Flere og flere bor i byer og tettstederI dag bor ca. 75 % av Norges befolkning i byer og tettsteder. Ca. 1900 bodde 35,5 % i tettbygde strøk. Fram til midt på 1960-tallet holdt byenes arealbruk noenlunde "følge" med befolkningsveksten i byene. Nye lag la seg utenpå den opprinnelige bykjernen og bygde byen utover i landskapet. Bilen ble allemannseie utover på 1970-tallet, og det skjedde en eksplosjonsartet arealvekst. De største byregionene i Norge la i 1990 beslag på 90 % mer areal enn i 1960.
Folk kunne nå velge å bo i landlige omgivelser utenfor den bymessige bebyggelsen og likevel nå arbeidsplassene og byens tilbud på kort tid. Kommunene la til rette for byvekst i boligområder og drabantbyer utenfor byen. Det ble mest eneboliger rundt mindre byer og en del rekkehus og blokkområder i de større byene. Bare i de største byene ble det etablert noenlunde tilfredsstillende kollektivtransport inn til sentrum. Etter hvert har arbeidsplasser og handelsvirksomhet også flyttet ut og lagt seg langs innfartsårene til byene, der det er god atkomst med bil og rikelig med parkeringsplasser.
Fra grønt til gråttSamtidig som byene vokste utover og inn i natur- og kulturlandskapet omkring, endret arealbruken innenfor byggegrensene seg. 1/3 av de grønne arealene er disponert til utbyggingformål eller har blitt "grå" i løpet av de siste 30 årene. Fortetting og annen nedbygging truer de grønne arealene som står igjen. Når det er strid om bruken av arealer i byene, taper fremdeles de grønne områdene for grå arealer, som veger og parkeringsplasser.
Disse endringene kan tilbakeføres både til bilen som et særdeles arealkrevende transportmiddel og til økt arealbruk pr. innbygger, både til større boliger og næringsbygg. Veger beslaglegger nesten dobbelt så mye areal som bygninger i tettstedsområdene (SSB 1998).
Tettstedsarealer - undersøkelseMellom 1960 og 1990 økte tettstedsarealet i 13 norske byer med gjennomsnittlig 136 % (figur 18.2). Veksten skyldes ikke først og fremst at folketallet i tettstedene har økt. Sammenlignet med den arealmessige ekspansjonen var befolkningsveksten i de 13 byene moderat - i gjennomsnitt 27 %. Dette innebærer at hver innbygger legger beslag på vesentlig mer tettstedsareal i gjennomsnitt i 1990 enn tidligere: 441 m2 i 1990 mot 237 m2 i 1960.
Utviklingen framoverByer og tettsteder fortsetter å vokse, og en stadig større andel av befolkningen kommer til å vokse opp i bymessige strøk av landet. Denne veksten bør skje uten at en bygger ned verdifulle natur- og kulturområder utenfor tettbebyggelsen, eller innenfor by- og tettstedsgrensene. Selv om byer og tettsteder dekker bare 0,7 % av landarealet, knytter det seg sterke interesser til de grønne områdene utenfor og i byen. Den beste landbruksjorda ligger ofte rett utenfor bygrensa. De bynære naturområdene har stor rekreasjonsverdi og er vesentlige for den muligheten store befolkningsgrupper har til å drive friluftsliv. De grønne områdene inne i byen bidrar sterkt til økt trivsel og bedre helse for befolkningen. (I 1997 oppgav 21 % av befolkningen at de opplevde forurensning fra bilen som et miljøproblem.)Hvis byene og tettstedene skal vokse uten at en tar i bruk nye verdifulle naturområder eller bygger igjen det som finnes av grønne lunger i byen, må det bygges tettere på de arealene som allerede er tatt i bruk til bygninger og trafikk (grå arealer). Tettere byer der folk har kort avstand til kollektivtransporten, og der det å gå og sykle er reelle alternativer, sparer ressurser på mange måter. Det går med mindre energi til transport og til oppvarming av blokker, bygårder og andre flerfamiliehus. Folk som bor sentralt i byer, klarer seg oftere uten egen bil. De kan i stor utstrekning bruke kollektivtransport, sykle eller gå, og de har mulighet til å delta i ulike typer bildeleordninger. Det er en forutsetning at kollektivtransporten bygges ut tilfredsstillende, at forholdene legges til rette for syklende og gående, og at bilbruken reguleres. Forskning viser at folk som bor perifert og spredt, bruker tre ganger så mye energi til transport som folk som bor sentralt og konsentrert (Norsk institutt for by- og regionforskning v / P. Næss). Energibruk til boligoppvarming bestemmes både av bystrukturen og utformingen av den enkelte bolig. En blokkleilighet bruker om lag 2/3 så mye energi pr. m2 til oppvarming som en enebolig.
Prinsipper for en mer bærekraftig by- og tettstedsutviklingErfaringer fra blant annet miljøbyprosjektet, som Miljøverndepartementet har drevet i perioden 19932000, har gjort det tydelig at hovedutfordringene for videre byutvikling i Norge er å legge om den sterkt arealkrevende og bilbaserte byveksten til mer konsentrerte byer med sterk vekt på miljøvennlige transportformer, fortetting rundt kollektivknutepunkter og utvikling av allerede utbygde områder. Samtidig må viktige grøntområder sikres mot nedbygging. Sentrum bør revitaliseres til byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handel og kulturliv. Samtidig bør de ulike lokalsamfunnene gis et variert tilbud av privat og offentlig service for å redusere transportbehovet og bedre levekårene.
Les mer andre steder:
Noen aktuelle nettadresser: |
 |
 |