Ta vare på grøntområdene!

Tre av fire nordmenn bor i byer og tettsteder, og denne andelen er økende. Dette medfører at grønnstrukturen er under konstant utbyggingspress, til bebyggelse, veier, industri og så videre. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom folks helse og tilgangen på grøntområder. Derfor er det svært viktig å ta vare på varierte leke- og oppholdsarealer nær der folk bor. Her har skolen en sentral rolle.

• Parker, institusjonsområder, skolegårder, kirkegårder, alleer og andre opparbeidede grønne områder
• Grønne "restområder" som kan ha både kulturpreg og naturpreg, for eksempel rivetomter og fyllinger
• Store og små naturområder i byen, inkludert strandområder, kystsonen, sjøer, tjern, elver og bekker
• Private hager og fellesarealer i boligområdene
• Overgangssonen mellom by og land, dvs. de nærmeste 1 - 2 km inn i de store natur- og kulturlandskapsområdene rundt byen
• Jordbruksarealer og kolonihager i byen

Grønnstrukturens funksjoner
Grønnstrukturen er svært viktig for menneskenes helse og livskvalitet. For dem som bor i områder som er sterkt belastet med trafikk, støy og forurensning, er grønne områder et hvilested. De har stor verdi for friluftsliv og rekreasjon og stor betydning for barns lek og utvikling. Undersøkelser dokumenterer blant annet at barn som har tilgang til varierte uteområder, har en bedre motorisk utvikling enn andre. I tillegg er grønnstrukturen en forutsetning for plante- og dyrelivet og har betydning for lokalklima og rensing av avløpsvann.

Videre har natur i byer og tettsteder

• stor pedagogisk betydning, undervisningen kan i mange tilfeller med fordel flyttes ut i grønnstrukturen
• særlig kulturhistorisk verdi ettersom den gir by- og tettstedslandskapet identitet
• betydning for lokalklima, luftkvalitet og som rensesystem
• potensial som et attraktivt transportnett for fotgjengere og syklister

Tabell 1
Beregning av hvor mange dager gjennomsnittsnordmannen deltok i friluftsliv og andre uteaktiviteter i og utenfor nærmiljøet med utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført i 1990/91. Fra Odd Gåsdal: Bruk av tid på friluftsliv i og utenfor nærmiljøet, NINA Oppdragsmelding 170, 1993.

Bruk av nærområdene påvirkes av avstand, størrelse og utforming Gjennomsnittsnordmannen bruker nærområdet nokså flittig til spaserturer og for å komme seg til og fra arbeid eller skole (tabell 1). Men det skal ikke store barrierene til før folk ikke tar området i bruk. Opplevelse av dårlig tid og lang avstand til grønne rekreasjonsområder får ofte konsekvenser for bruken av området. Ligger et grøntområde lenger unna enn 500 meter fra boligen, viser undersøkelser at bruken av området synker med 56 %. "Hverdagsparken" bør derfor ikke ligge mer enn 200 - 300 meter unna hjemmet, dvs. ca. 6 - 8 minutter i gåtid. Barns aksjonsradius er av naturlige årsaker mindre enn de voksnes. Bruk av grønne naturområder kan også hemmes dersom en må benytte sterkt trafikkerte veger for å komme dit. Dessuten kan store høydeforskjeller og redsel for overfall og for å møte fulle og narkotikapåvirkede personer oppleves som en barriere mot å bruke enkelte parker og grønne områder. Størrelse og variert utforming viser seg også å være av betydning for om folk bruker de grønne nærområdene. Områder på 40 - 50 dekar er de mest foretrukne.

Det bør finnes et spekter av opplevelsesmuligheter – fra de mest velpleide og kultiverte områdene til rene naturområder. En liten park som en kan se gjennom, dvs. se fra den ene enden til den andre, er lite spennende. Å gå inn i et "grønt rom" gir langt større opplevelse. Derfor foretrekker mange barn heller villnisset i "hundremeterskogen" bak blokka enn de store plenarealene foran.

Krav til gode grøntområder i nærmiljøet

1. Kort avstand fra boligen. Folk har dårlig tid. "Hverdagsparken" bør derfor ikke ligge lenger unna boligen enn 200 - 300 meter.
2. Fravær av store barrierer mellom bolig og grøntområde. De største barrierene er brede veger med mye trafikk av kjøretøy med høy hastighet.
3. Variasjon. Det bør finnes et spekter av opplevelsesmuligheter i grønnstrukturen, fra det mest velpleide og kultiverte til rene naturområder. Variert innhold gir varierte opplevelser!

Bevar hundremeterskogene

Utviklingstendensene er nedslående når det gjelder andelen av grønne områder i byer og tettsteder. Bare 20 - 30 % av de grønne byområdene som fantes på 1950-tallet, er igjen i dag. Den parkmessige andelen øker på bekostning av mer naturpregede områder. Mange by- og bomiljøer har begrensede muligheter for at barn på egen hånd kan drive lek og fysisk aktivitet i trygge omgivelser. Kanskje denne utviklingen er en medvirkende årsak til at barn generelt er mer inaktive og har dårligere motoriske evner i dag enn for 10 - 15 år siden?

Her har hundremeterskogene en viktig funksjon. Det er ikke bare Ole Brumm og vennene hans som kan bruke de små, grønne bolignære arealene som rom for lek og oppdagelse! Bolignære grøntområder og bynatur har langsiktig verdi for opplevelse, helse og trivsel og bør derfor tillegges større vekt i planleggingen.

Alle kan bidra
I enkelte tilfeller kan det være riktig av kommunen å ta i bruk et grøntområde til utbyggingsformål, men dette bør gjøres på bakgrunn av en helhetlig vurdering der ulike sett med faktorer vurderes i sammenheng. Dessverre er det mange kommuner som ikke har oversikt over grønnstrukturen sin, de elementene den består av, og de verdiene den har. Når en ikke har denne helhetlige oversikten, er det lettere å ta i bruk disse områdene til andre formål.

Det er mange måter å ta vare på grønnstrukturen på. Kommunen kan regulere områder til for eksempel friområder eller spesialområder. Men også andre (for eksempel velforeninger, skoler og private) kan fremme reguleringsplaner som bidrar til å sikre grønnstrukturen. Kommunen kan også kjøpe opp områder til bruk for friluftslivsformål. Kommunen kan dessuten legge til rette for ferdsel og aktivitet som ledd i en strategi for å ta vare på et område.

Som innbygger kan en være med å påvirke hvordan kommunen disponerer arealene sine. Plan- og bygningsloven og "Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen" sier noe om hvordan dette kan skje. Dette kan en også lese mer om på internettsidene til Direktoratet for naturforvaltning. Her finnes det en egen side som beskriver hvordan barn og ungdom kan delta når kommunen planlegger. Internettsiden er rettet mot ungdom og kan med fordel brukes i undervisningen.
Internettadressen er: www.dirnat.no/bu

Ordforklaringer
Rikspolitiske retningslinjer (RPR) formidler nasjonal poltikk på bestemte områder og er hjemlet i plan- og bygningsloven. RPR skal legges til grunn i all kommunal planlegging etter denne loven. I 1989 kom "Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen". Disse retningslinjene er hjemlet i plan- og bygningslovens § 17-1.

Les mer andre steder i nettverket
Planlegging er også miljøvern, Barn og unge har rett til å bli hørt, Skolen kan bidra i den kommunale planprosessen.

Les mer andre steder

• Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. DN-håndbok 1994
• Grønnstrukturen i miljøbyprosjektet, hva, hvor, hvem? DN 1994
• Grønnstrukturen i miljøbyprosjektet, Indikatorer. DN 1995
• Grønnstrukturen i miljøbyprosjektet, Indikator på biologisk mangfold. DN 1996
• Grønnstrukturen i miljøbyprosjektet, Helse i hvert gresstrå. DN 1997
• Barnerepresentantens faktaperm (inneholder metoder for medvirkning). DN m/flere 1999
• Folder "Hvor skal du være? Barn og ungdoms rettigheter i arealplanlegging", DN m/flere 1999
• Alle barn er grønne, Miljøverndepartementet, DN m/flere
• Fra plan til grønn virkelighet, Miljøverndepartementet 1991
• Fortetting med kvalitet, Miljøverndepartementet 1996
• Internettside www.dirnat.no/bu med lenker til plan- og bygningsloven og rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen