Norske skrukketroll

Av de artene innen orden Isopoda som på norsk kalles skrukketroll (underorden Oniscoidea), og som alle er landlevende, er det i Norge med sikkerhet påvist i alt 19 arter. En av disse lever på kystens klippestrender og er amfibisk (veksler mellom å leve på land og i vann), men er oftest å finne på land over høyvannsmerket. Vi har også representanter fra de andre underordenene innen orden Isopoda, de fleste av disse er marine. To av de marine artene kan av og til finnes i fjæra. Begge lever vanligvis på grunt vann. En av disse artene er ganske vanlig i fjæra og kan oppholde seg på land i lengre tid, den andre lever i taresonen og kan av og til finnes blant ilanddrevet tang, eller i fjærepytter. Vi har også En art som lever i ferskvann. Totalt har vi altså her i landet 22 arter av orden Isopoda på land, i ferskvann eller i fjæra.

Hvis du vil vite mer om disse dyrene, kan du lese det vi har skrevet om orden Isopoda. For å kunne finne ut hvilke strukturer vi snakker om på det enkelte dyret, kan du studere våre oversiktstegninger ev et vanlig skrukketroll. Under finner du beskrivelser av våre åtte vanligste arter. De andre landlevende artene vi har i Norge er forholdsvis sjeldne (finnes bare få steder i landet) eller er små og lever nede i jorda, slik at vi lett overser dem. Noen arter er innført og klarer seg ikke ute i det fri, men overlever bare i veksthus. Du kan finne ut hvilke arter vi har i på land, i fjæra eller i ferskvann i Norge ved å se på vår artsliste, der vi også har ført opp hvor mange arter som hittil er funnet i Norden.

Hvis du finner arter som du ikke kjenner igjen etter våre beskrivelser, kan du forsøke å bestemme funnet ditt etter en nøkkel over nordiske arter skrevet av Bjarne Meidell ved Bergen Museum, Zoologisk avdeling.

Det er fem fullstendig landlevende arter som er mer vanlige enn de andre. De tre vanligste finnes så og si i hele landet, de to andre er mer varmekrevende, og derfor litt mindre vanlige. Samtlige av de landlevende artene har bare ett par synlige antenner. Bakkroppen er ikke dekket av spesielle, skjoldlignende plater, de enkelte leddene er derfor godt synlige både på rygg- og buksiden.

Trichoniscus pusillus - Lite skogskrukketroll

Maksimum lengde: 5 mm. Hode: Klart avsatt fra kroppen. Pannelapper halvsirkelformete. Pannepartiet danner en fremskytende trekant. Antenner: Omtrent like lange som en kvart kroppslengde. Flagellum er glatt, konisk trådformet og består av 3-4 småledd. Øyne: Små, svarte, består av samlinger av tre småøyne. Bakkroppen: Langt smalere enn forkroppen, tilnærmet rektangulær. Samtlige bakkroppsben er ensfargete, plateformete, synlige og klart adskilte. Pseudotrakéer: Ingen. Telson: Sterkt avsmalnende og rett avskåret i bakkant. Uropoder: Klart synlige, innergrener litt kortere enn yttergrener. Kroppsfarge: Lys gulbrun til gråaktig. Du kan også finne lilla individer, fargen skyldes da et virusangrep. Levesett: Hanner er sjeldne, hunnene kan få avkom fra ubefruktede egg. Lever i løvskog, eng og haver i fuktig jord og strø. Dette er det vanligste skrukketrollet i skogsområder, men finnes aldri i barskog. Kommentar: Kan forveksles med Trichoniscus pygmaeus (maksimumslengde 2,5 mm), en art som hos oss først og fremst finnes i veksthus. Det sikreste skillet mellom de to artene finnes ved å studere hannene; se på det fremste paret av bakkroppbenas yttergrener. Hos T. pusillus er yttergrenen avrundet bakerst og innerkanten har en liten kul med sansehår på. Hos T. pygmaeus er yttergrenen avspisset bakerst og innerkanten har en innbuktning uten sansehår. Små forskjeller finnes også på forkroppens syvende gangbenpar. Hos T. pusillus er utsiden av ischium rett eller svakt konveks og carpus er tydelig lengre enn merus. Hos T. pygmaeus er utsiden av ischium konkav og carpus er ikke lengre enn merus.

Oniscus asellus - Murskrukketroll

Maksimum lengde: 17 mm. Hode: Dekkes delvis av første forkroppsledd, jevnt avrundet i fremkant. Pannelober lange og smale, avrundet fremtil. Antenner: Nesten like lange som halve kroppslengden. Flagellum med tre tydelige ledd. Øyne: Små, består av mange sorte småøyne, sitter godt ut på hodets sider. Bakkroppens bukside: Samtlige bakkroppsben er ensfargete, plateformete, synlige og klart adskilte. Pseudotrakéer: Ingen. Telson: Langt smalere enn resten av bakkroppen, bakre kant uttrukket i en smal spiss. Uropoder: Yttergrener store og tydelige, innergrener korte og smale, nesten skjult under telson. Kroppsfarge/form: Vanligvis skinnende blanke, flekket mørkebrune til grå, flekkene ofte arrangert i tre lengdestriper. Større fargeløse til gule flekker langs ytterkantene av hvert kroppsledd. Det finnes også gule, orange eller røde individer. Kroppen er tilnærmet oval, og bakkroppen skiller seg ikke tydelig fra forkroppen. Levesett: Fuktighetskrevende art som er vanlig i fuktig løvskog, komposthauger og hageavfall.

Porcellio scaber - Vanlig skrukketroll

Maksimum lengde: 17 mm. Hode: Bakre del skjult under første forkroppsledds fremkant. Pannepartiet med avrundet tilspissning. Pannelapper tilnærmet halvsirkelformet. Antenner: Omtrent like lange som 1/3 av kroppslengden. Flagellum med to klart adskilte ledd. Øyne: Store, sorte, sammensatt av tallrike småøyne. Sett fra dyrets ryggside strekker de seg fra hodets kant og skrått frem mot pannelappenes midtlinjer. Forkroppens ryggside: Bakkanten av de to første leddene danner en rett eller svakt buet linje. Bakkroppens bukside: Samtlige bakkroppsben er plateformete, synlige og klart adskilte. De to første parenes yttergrener har hvite/gjennomskinnelige felt på ytre halvdel. Indre halvdel og de resterende av benparene på bakkroppen er ensfargete. Pseudotrakéer: 2 par. Telson: Langt smalere enn bakkroppen, halvsirkelformet med bakre ende utdratt i spiss trekant. Midt på telson finnes en langsgående grop. Uropoder: Yttergrener kraftige, lett synlige, ytterkantene tilnærmet rette. Innergrener korte og smale. Kroppsfarge/form: Matt mørkegrå, få/ingen flekker eller fargetegninger. Hode og ryggside med spredte vorter. Kroppsform bredt oval. Levesett: Norges vanligste art. Finnes i råtne trestubber, under sten og nedfallsgrener, i hager, mursprekker, kjellere og komposthauger. Er langt mer tørketålende enn O. asellus. Spiser råtne plantedeler, alger, bakterier, sopp og åtsler. Kommentar: I Norge finnes det to arter til av slekten Porcellio, disse kan forveksles med P. scaber.P. spinicornis (maks. lengde 12 mm): Innskjæringen mellom pannelobene og pannepartiet danner en skarp vinkel. Pannelobene er tilspisset. Finnes på kalkrike, tørre og varme steder, stenpartier, murer og bygninger. P. dilatatus (maks. lengde 15 mm): Pannelobene rett avskåret i fremkant. Telson tungeformet, bredere enn hos P. scaber og P. spinicornis og nesten rett avskåret bakerst. Innført art som er ganske sjelden, finnes i nærheten av menneskeboliger.

Trachelipus rathkei

Maksimum lengde: 15 mm. Hode: Pannepartiet svakt konvekst. Vinkelen mellom pannepartiet og pannelappene er slak og avrundet. Antenner: Omtrent like lange som 1/3 av kroppslengden. Flagellum består av to ledd. Øyne: Store, sorte, består av tallrike småøyne. Plassert godt ut på hodets sider og strekker seg skrått fremover mot pannelappenes indre kant. Forkroppens ryggside: Bakkanten av de to første leddene danner en sterkt buet linje. Bakkroppens bukside: Samtlige bakkroppsben er plateformete, synlige og klart adskilte. Yttergrenene på alle fem parene har hvite/gjennomskinnelige felt på ytre halvdel. Indre halvdel er ensfarget. Pseudotrakéer: 5 par. Telson: Tilnærmet trekantet, smalere enn bakkroppen. Glatt, ingen legdegrop på bakre del. Uropoder: Yttergrener lengre og bredere enn innergrener. Yttergrenenes ytterkant tydelig konveks. Kroppsfarge: Brun til svartbrun med fargetegninger i lysere grått til orange, ofte arrangert i tre lengdestriper. Levesett: Vanligst på gressmark og eng, søppelplasser, i steingarder, grustak eller under trebiter, relativt sjelden i skog. Kommentar: Kan ved første øyekast forveksles med Porcellio scaber, men T. rathkei har 5 par pseudotrakéer, mens P. scaber har 2 par. I tillegg er bakkanten av de to første leddene på forkroppen langt sterkere buet hoa T. rathkei, og yttersiden av uropodenes yttergrenene er mer konveks enn hos P. scaber. Kan også forveksles med den sjeldne skogsarten Trachelipus ratzeburgi som er omtrent like stor, med gråaktig eller brun farge. Hos T. ratzeburgi er øynene mindre, og vinkelen mellom pannepartiet og pannelappene er skarp. Pannepartiet er sterkt konvekst.

Armadillum vulgare - Vanlig kuleskrukketroll

Maksimum lengde: 20 mm. Hode: Pannepartiet bredt og rett avskåret, pannelappene små, ovale. Antenner: Korte, rekker omtrent bak til bakre kant av første forkroppsledd. Flagellum med 2 ledd, ytre ledd spisst avsluttet. Øyne: Forholdsvis små, svarte, består av mange småøyne. Øynene sitter langt ut på hodets sider, og bakre halvdel av øynene dekkes av første forkroppsledds fremkant når dyret er sammenrullet. Forkropp: Tredje og fjerde ledd skrått avskåret i fremre sidekant (gjør det mulig for dyret å rulle seg sammen). Ingen spesiell fargeflekk på siden av siste forkroppsledd. Bakkroppens bukside: De to første parene av bakkroppsbenas yttergrener har lyse, gjennomskinnelige flekker på ytre halvdel. Pseoudotrakéer: 2 par. Telson: Danner en forholdsvis bred trekant som er rett avskåret i bakkant. Uropoder: Yttergrenene trekantet bladformet, omtrent like brede som lange, bredest i bakre kant og rett avskåret. Innergrener lite synlige fra dyrets ryggside. Kroppsfarge/form: Variabel, vanligvis ensfarget blågrå eller sorte, kan også være rosa, røde eller brune, men flekkete individer er også funnet. Glatt og glinsende. Kan rulle seg sammen til en perfekt, fullstendig lukket kule. Levesett: Vanlig i løvskog under stener, bark, nedfallsgrener, råtne trestubber og trær. Kan også finnes i veksthus. Varmekrevende og tørketålende. Kommentar: Den største og vanligste av de tre Armadillum-artene vi har i Norge. Små individer av A. vulgare kan forveksles med A. pulchellum og A. pictum. Disse kan imidlertid ikke rulle seg sammen til en fullstendig sirkel, men har alltid en liten sprekk mellom hodet og bakenden når de er sammenrullet. Små forskjeller finnes også i formen av pannepartiet og pannelobene. Hos A. pulchellum (maks. lengde 6 mm, brunsvart, sjelden) har det syvende forkroppsleddet en forholdsvis stor mørk flekk på hver side. Telson er tilnærmet halvsirkelformet, bakkanten danner en mykt avskåret bue. Uropodenes yttergrener omtrent halvparten så lange som bredden av bakre kant. Hos A. pictum (maks. lengde 8 mm, brunsvart, sjelden) er de mørke flekkene på siden av syvende forkroppsledd mye mindre enn hos A. pulchellum. Telson danner en mykt avrundet trekant, smalere i bakkant enn hos de to andre artene.Uropodenes yttergrener nesten sirkelformete.

Asellus aquaticus - Gråsugge

Maksimum lengde: 12 mm. Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue. Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet. Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne. Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil. Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene. Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene. Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit. Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art.

Jaera albifrons

Maksimum lengde: Hunner 5 mm, hanner 3 mm. Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Pannepartiet trukket frem i en spiss, slik at fremkanten danner to konkave buer. Antenner: 2 synlige par. De lengste er minst like lange som halve dyrets lengde. Flagellum lang, trådformet og oppdelt i mer enn 20 småledd. De minste paret er små, men allikevel godt synlige fra dyrets ryggside. Øyne: Mellomstore, sitter ikke helt ut på hodets sider. Bakkroppens ryggside: Første ledd synlig, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som i bakkant har et halvsirkelformet hakk. Bakkroppens bukside: Hos hanner ligger de to fremste parene av bakkroppsbena ved siden av hverandre og dekker bakkroppens underside som et lokk. Hos hunner har det andre benparet på bakkroppen nesten samme form som bakkroppens ryggskljold. Uropoder: Korte, knapt synlige, nesten helt dekket av bakkroppens buk- og ryggskjold. Kroppsfarge: Varierende. Levesett: Marin art som lever på grunt vann, vanligvis på stener på utsatte steder. Kan også finnes i fjæra på steinete strender, blant tang og tare.

Ligia oceanica - Strandskrukketroll

Maksimum lengde: 30 mm, vårt største skrukketroll. Hode: Hodets bakende dekkes av ryggplaten på forkroppens første ledd. Hodeform som en svakt buet oval. Antenner: Ett synlig par. Nesten like lange som halve kroppslengden. Flagellum består av 10-20 småledd. Øyne: Store, sitter godt ut på hodets sider. Består av samlinger av mer enn 100 småøyne. Bakkropp: Ingen skjoldlignende plater dekker bakkroppen. Alle leddene er frie og synlige både på over- og undersiden. Bakkroppsbena er ensfargete, plateformete, synlige og klart adskilte. Pseudotrakéer: Ingen. Telson: Jevnt avrundet på midten, med en spiss på hver side. Uropoder: Lange, kraftige. Inner- og yttergrener like lange. Uropodenes basis rett avskåret i bakkant. Kroppsfarge/form: Grønngrå til lyst gråbrun. Kan skifte farge etter underlaget den sitter på. Skjelettet er skulpturert med "småvorter". Bakkroppen nesten like bred som forkroppen, overgangen mellom forkropp og bakkropp danner en ubrutt linje. Levesett: Regnes til de landlevende artene, men er egentlig amfibisk. Finnes helst på steinete strender, over høyvannsmerket, på steiner, svaberg og brygger. Lever av råtne plantedeler, åtsler og alger. Kommentar: Kan ved første øyekast forveksles med Ligidium hypnorum, en fuktighetselskende løvskogsart som sjelden blir over 10 mm lang. Men hos Ligidium hypnorum er bakkroppen smalere enn forkroppen slik at overgangen mellom forkropp og bakkropp lager en brutt linje. Videre er uropodenes innergrener lengre enn yttergrenene, og uropodenes basis er uttrukket og danner en "tapp" som er feste for uropodenes innergrener.