Fagstoff for tema Vannressurser
Dette er en samling av fagstoffartikler relevant for
aktiviteter i temaet Vannressurser. Se fagstoffsiden
for artikler i andre tema eller bruk vegviseren til å finne artikler
ved hjelp av emneord. Arealbruk og planlegging i kystsonen
Interessene og aktivitetene er mange i kystsonen, fra fiskeoppdrett og industri til turisme og båtliv. Gjennom planlegging må det finnes en god balanse mellom bruk og vern. Arealbruken påvirker miljøet
Bare vel én prosent av landarealet i Norge er bebygd, og bare tre prosent er oppdyrket jordbruksareal. Likevel har menneskelig påvirkning gjennom bosetting, samferdsel og intensivt jord- og skogbruk satt sitt preg på storparten av arealene våre. Barn og unge har rett til å bli hørt
Barn og unge har ofte en annen oppfatning enn voksne om hvordan lokalmiljøet skal utformes. I en planprosess har alle parter rett til å si sin mening, og plan- og bygningsloven gir barn og unge særlige rettigheter. Berggrunn og plantevekst
Berggrunnen er viktig ved å forsyne plantene med næringsstoffer. Det meste av de løse jordlagene (alle mineraljordartene) er oppstått ved oppsmuldring av berggrunnen, og i jorda er det et stort lager av næringsstoffer som både ville og dyrka planter drar nytte av. Den norske villaksen - ettertrakta og truga
I Noreg har vi over 600 lakseførande vassdrag, kvart av dei med si eiga laksestamme. Som største laksenasjon i Europa har Noreg eit særleg ansvar for å ta vare på dei ville laksestammene. Elvar og bekker - livsnervane i naturen
Vassdraga gir liv til landskapet og er livsmiljø for mange levande organismar, både insekt, fugl, fisk og pattedyr. 341 norske vassdrag er verna mot kraftutbygging, men står likevel i fare for å miste noko av verneverdien sin på grunn av andre inngrep og påverknader. Forsuring - et internasjonalt miljøproblem
Selv om internasjonale avtaler har redusert svovelutslippene i Europa betydelig, er utenlanske utslipp fortsatt hovedårsak til forsuringen i Norge. Forsuringen har gjort omfattende skade på norske økosystemer, og tusenvis av fiskebestander i Sør-Norge er utryddet. Har verden nok vann?
Mens vi i Norge er raust tilgodesett av naturen, er vannmangelen akutt i store deler av verden, og vannkvaliteten ofte helsefarlig. Fordelingen av det tilgjengelige ferskvannet er svært ujevn, både geografisk og med årstidene. Hva truer mangfoldet i norsk natur?
Naturens mangfold er under press fra flere hold. Endring av leveområder, spredning av arter, overbeskatning og forurensning er noen av de største truslene. Presset på naturen kommer både av økt folketall og av vår måte å leve på. Hvordan virker et pH-meter?
Surheten, eller konsentrasjonen av H+-ioner (egentlig H3O+) i vann, er en økologisk faktor som både har betydning for mange biologiske prosesser og som i stor grad påvirkes av dem. Surheten måler vi som pH, som er den negative logaritmen til hydrogenion konsentrasjonen (pH= -log10[H3O+]). I denne artikkelen beskrives det nærmere hvordan et pH-meter virker. Inngrep og utslipp påvirker vassdragene
Store deler av norsk vassdragsnatur er i dag påvirket av ulike inngrep som skyldes arealbruken langs vassdraget og den mangfoldige bruken av vassdragsressursene. I løpet av dette århundret har særlig vannkraftutbygging, moderne landbruksdrift og omfattende veibygging endret naturtilstanden i norske vassdrag. Innsjøar og dammar
Innsjøar utgjer viktige leveområde for fisk og ferskvassorganismar. Forsuring og overgjødsling er dei alvorlegaste ureiningsproblema for norske innsjøar, medan gjenfylling og drenering utgjer eit stort trugsmål mot livet i dammar og tjern. Kalsium bufrer ferskvann
Kalking brukes som tiltak for å redusere effekten av sur dedbør i elver og innsjøer. Denne artikkelen beskriver noen av de kjemiske prosessene involverte i denne pH-nøytraliseringen. Kampen om arealene
Mange miljøkvaliteter og miljøproblemer henger nøye sammen med hvordan arealene blir disponert. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal legge til rette for effektiv utvikling og utbygging av samfunnet og samtidig ta vare på viktige fellesverdier. Kva trugar mangfaldet langs kysten og i havet?
Nedbygging av areal og ulike inngrep i kystsona utgjer saman med oljeureining og overutnytting dei største trugsmåla mot det biologiske mangfaldet i kystområda. Kyst og hav
Norskekysten rommar ein rik og variert natur og er spesielt viktig som leveområde for vadefugl og sjøfugl. Kysthava og dei norske djuphavsområda er viktige som gyte- og oppvekstområde for mange fiskeartar og marine organismar. Kystlynghei og strandenger er særeigne vegetasjonstypar i kyststrøka. Livet i ferskvatn er truga av sur nedbør
Forsuring av vatn og vassdrag er eit av dei alvorlegaste trugsmåla mot norsk natur og er den einskildfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfald i ferskvatn. Mangfoldet skal sikres gjennom vern og bærekraftig bruk
Norge er ett av 160 land som har undertegnet konvensjonen om biologisk mangfold som ble lagt fram på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Norge har derved forpliktet seg til å utvikle nasjonale strategier for bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Mennesket forstyrrer nitrogenkretsløpet
Menneskelig aktivitet gir alvorlige forurensningsproblemer som klimaendringer, overgjødsling, forsuring og ozon ved bakken. En bærekraftig bruk av nitrogenkretsløpet krever reduksjoner av NOx -utslippene og resirkulering av nitrogen som næringsstoff. NIVA tester pH-måleutstyr
En test utført av NIVA viser at pH-strips er nærmest ubrukelige til å måle pH med. Olje- og kjemikalieforurensning
Olje og kjemikalier fra boring kan gi både akutte og langvarige forurensningseffekter på det marine dyrelivet. Offshore industriens andel av forurensningen vil øke, etter hvert som virksomheten utvides nordover på sokkelen. Planlegging er også miljøvern
Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven kan kommunen bestemme hvordan arealene skal brukes eller bevares, og dermed legge rammer for hvordan natur og miljø blir tatt vare på. Planteplankton i ferskvatn
Planteplankton er mikroskopiske eincella algar som svevar fritt i vatnet. Som hos andre planter fangar planteplanktonet det sollyset som trengst til fotosyntesen, ved hjelp av det grøne pigmentet klorofyll a. Planteplankton i sjøen
Planktonalgar (=planteplankton) i sjøen er for det meste mikroskopisk små eincella organismar som svever rundt i vatnet. Dei har fotosyntese og kan med hjelp av energi frå sollyset lage nytt organisk materiale av karbondioksyd, næringssalt og vatn. Planter i og ved ferskvatn
Sump- og vassvegetasjonen er ein viktig del av det biologiske mangfaldet i innsjøar og elvar og tener som tilhaldsstad og skjul for smådyr og fiskeyngel. Vassplantene er også mat for fleire vassfuglartar, og fleire fuglar byggjer reir inne i sumpvegetasjonen. Påvekstorganismar i ferskvatn
Påvekstorganismar er festa til eit fast underlag, vanlegvis steinar, planter, trerøter og liknande. Det er lettast å få auge på påvekstorganismane i strandkanten i grunne elver og innsjøar, men dei finnst i dei fleste vannførekomstar (bekker, elver, tjern, innsjøar). Skolen kan bidra i den kommunale planprosessen
Plan- og bygningsloven gir barn og unge rett til å delta når planer skal legges. Skolen kan gjennom sin miljøundervisning legge til rette for medvirkning slik at elevenes synspunkter på utformingen av eget nærmiljø kommer fram i planleggingen. Skort på ressursar - Vatn
Ferskvatn er nødvendig for å halde oppe alt liv. Klimatiske tilhøve gir ulik tilgang på vatn, og vassforbruk og annan menneskeleg aktivitet eller bruk kan ureine eller øydeleggje ferskvatn. Vassmangel har vorte eit globalt miljøproblem. Slik virker oskymeteret
For måling av oksygen i vann er det populært å bruke et oksymeter. Ved å senke oksygen-føleren nedover i vannet kan man raskt få fine profiler av oksygeninnholdet på ulike dyp. Smådyr i ferskvatn
Botndyr er alle små dyr som lever på sjølve botnen, i vegetasjonen eller nedgravne i botnsubstratet. Dette er ei stor og variert dyregruppe som omfattar mellom anna insektlarvar, krepsdyr, sniglar, skjel, igler og makk. Vannets kretsløp
Vann er en forutsetning for alt liv, og vannets kretsløp i naturen utgjør er en av jordklodens viktigste egenskaper. Kortsiktig bruk av vannressurser er en fellesnevner for flere av verdens store miljøproblemer. Selv om vi i Norge har mer rikelig vann enn de fleste, blir også vi nødt til å ta disse problemene alvorlig. Vannlandet Norge - breer, snø og is
På fastlands-Norge er det registrert 1624 breer som til sammen dekker et areal på 2595 km2. Vel 60 prosent av brearealet ligger i Sør-Norge. Alle de største breene i Norge er platåbreer med brearmer i forskjellige retninger. Vern av områder sikrer en del av vår naturarv
Av Norges landareal er vel seks prosent vernet etter naturvernloven. Verneområdene kan ses som en felles nasjonalarv som er opprettet for å sikre et representativt utvalg av naturtyper for ettertida. Våtmark og myr - dei mest truga naturtypane våre
Våtmarkene omfattar ei rekkje naturtypar som har høg biologisk produksjon og stort artsmangfald. Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking.
|
