miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Deltakelse og demokrati > Sentrumsutvikling > Veiledning

Sentrumsutvikling

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

  • Bli bevisst utformingen av de bygde omgivelsene
  • Foreslå forbedringstiltak for sentrumsområder i tettstedet eller bydelen
  • Bli kjent med kommunal planlegging

Aktuelle samarbeidspartnere

Teknisk etat eller plan- og bygningsetaten i kommunen, kommuneplanleggeren, parketaten, arkitekt, landskapsarkitekt

Utstyr

Lokalhistoriske bøker, gamle fotografier, nye og gamle kart, ev. kommunedelplan for sentrumsområdene eller reguleringsplan for området, fotoapparat eller digitalt kamera

Gjennomføring

Velg et område i sentrum av tettstedet eller bydelen, for eksempel området rundt hovedgata eller torget. Området kan gjerne være stort nok til å omfatte både grøntområder og åpne plasser, ulike typer bygninger og gater og parkeringsplasser. Velg gjerne et område som er mye brukt av folk på stedet, og hvor det er grunnlag for estetiske og miljømessige forbedringer. Bruk tilgjengelige kilder(lokalhistoriske bøker, kart og fotografier) for å finne ut hvordan området så ut tidligere, og hva som fortsatt finnes av rester fra eldre bebyggelse.

Registrering og rundskuefoto

Dra på befaring med fotoapparat i sentrumsområdet og ta bilder på utvalgte steder. Ett enkelt fotografi sier lite om hvordan stedet ser ut. For å få et best mulig helhetsinntrykk bør dere ta flere bilder med god overlapp, som dere siden monterer sammen til et rundskue. Stå på samme punkt når dere tar bildene, og flytt kameraet litt sidelengs for hvert bilde. Bruk normalobjektiv og kopier i størrelse 10 x 15 cm.


Illustrasjon: rundskuefoto fra Moelv

Organiser fotograferingen i arbeidsgrupper der hver gruppe lager ett rundskuefoto. Velger dere en hovedgate som studieområde, er det naturlig at gruppene tar for seg hver sine kvartaler langs gateløpet. I tillegg til rundskuefotoet kan dere ta bilder av enkeltdetaljer, for eksempel spesielle bygninger eller trafikk- og parkeringsløsninger. For å få et best mulig helhetsinntrykk bør gruppene vurdere både grøntområder, bygningsmiljø og trafikkområder.

Grøntområder og plasser:

  • parker og grøntområder - hvor finnes de, og hvordan er de utformet?
  • torg eller andre bilfrie møteplasser - hvordan er bruk og utforming?
  • leke- og friområder for barn og unge - hvordan er tilgjengelighet og kvalitet, er det gode solforhold, er områdene skjermet mot biltrafikk, er det mulighet for allsidig aktivitet?

Bygninger:

  • tilpasning mellom nabohus - hvordan passer husene sammen i volum og form, er det rot eller helhetlig struktur, er det manglende tilpasning mellom høye og lave bygninger, er det blanding av flate tak og saltak, er det hull eller stilmessige brudd i bygningsmassen?
  • bygninger med ulike funksjoner - hvor er forretninger, kontorer, bensinstasjoner osv. plassert, og hvordan er de utformet?
  • bygninger som representerer særtrekk ved stedet - hva finnes av historiske bygninger og lokal byggeskikk?

Veg- og trafikkmønster:

  • innfart til tettsted eller sentrum - hvordan er det første møtet med stedet fra veg eller jernbane?
  • hovedgater og parkering - hvordan er tilretteleggingen for gående og kjørende?
  • fortau, gang- og sykkelveger - hvordan er framkommeligheten?

Lag arbeidsbok og diskuter forbedringstiltak

Hver gruppe monterer sammen sitt rundskuefotografi. Forstørr eventuelt bildet slik at det passer inn på ark i liggende A3-format. Kopier opp rundskuene i A3-format og lag arbeidsbøker ved å stifte sammen arkene fra alle gruppene.

La hver gruppe få en arbeidsbok. Arbeidsgruppene gjennomgår og diskuterer rundskuefotografiene. Ring inn områder eller bygninger på bildet som gruppa har meninger om, og skriv vurderinger og kommentarer direkte på arket med rød tusj. Legg vekt på å få fram:

  • hva som er fint eller trivelig
  • hva som er dårlig, stygt eller utrivelig
  • hva som er farlig (for eksempel i trafikkbildet)
  • hva som mangler
  • hva som er viktig å beholde
  • hva som bør forandres


Illustrasjon: rundskuefoto fra Moelv med kommentarer

Hver gruppe lager også en prioriteringsliste over tiltak de mener bør gjennomføres. Lista nummereres og bør ikke inneholde mer enn ti punkter. Arbeidsgruppene presenterer sine arbeidsbøker og prioriteringslister for hverandre. Diskuter hverandres forslag og kom fram til en felles prioriteringsliste for hva som bør tas vare på i sentrumsområdet, og hva som bør endres og forbedres. Tegn inn forslag til endring er direkte på rundskuefotografiene eller lag egne tegninger og modeller.



Illustrasjoner: rundskuefoto fra Moelv med inntegnede forslag til endringer

Legg vekt på at endringsforslagene skal bidra til et sentrumsområde med både miljømessige og estetiske kvaliteter. Noen aktuelle spørsmål å stille i forbindelse med tettstedforbedring kan være:

Grøntområder og plasser:

  • Er det tilstrekkelige grøntarealer og andre møteplasser i sentrum med lett tilgjengelighet?
  • Hva skal torg og plasser brukes til, og hvordan bør de utformes?
  • Er det behov for beplantning, hellelegging eller bord og benker?

Bygninger:

  • Er bygningene i sentrum godt tilpasset hverandre, eller kan man bedre forholdene ved å endre størrelse, plassering, takform, farge, vinduer eller materialer på eksisterende bygninger?
  • Finnes det verneverdige eller særpregede hus som bør bevares?
  • Er det aktuelt å rive eller bygge nytt i sentrum, og hvordan bør i tilfelle nybygg utformes?

Trafikk:

  • Er det aktuelt med gågater og bilfrie soner og tiltak for økt trafikksikkerhet?
  • Er det behov for gang- og sykkelveger?
  • Er det tilstrekkelig areal for parkering, og hvor bør parkeringsområdene legges?

Sjekk planstatus

Ta kontakt med planetaten i kommunen og spør om det finnes en reguleringsplan eller en kommunedelplan for sentrumsområdet. Be i tilfelle om å få kopi av gjeldende planer for det området dere har undersøkt. På nettverkets vevsider er det et eksempel på et plankart som viser en reguleringsplan for sentrumsområdene i et mindre tettsted.

Dersom det finnes en reguleringsplan, sett dere inn i fargekodene som er brukt på kartet, for å se hva om rådet er regulert til (byggeområde, trafikkområde, fri område, spesialområde, bevaring osv.). Undersøk om reguleringsbestemmelsene sier noe om estetisk utforming i strøket, eller om kommunen har egne retningslinjer for dette. Undersøk også hvilke planer som eksisterer for framtidig utvikling av sentrumsområdet. Hvordan stemmer kommunens planer med klassens synspunkter og ønsker?

Presentasjon

Lag en utstilling som viser rundskuefotografiene hvor dere har tegnet inn forslag til forbedringer, gjerne supplert med tegninger og enkle modeller. Presenter klassens forslag til forbedringstiltak for foreldre, lokalpolitikere, næringsliv eller kommuneplanleggere. Diskuter hva som kan være mulig å gjennomføre.

Lag gjerne egne presentasjonssider på Internett og send nettadressen (URL-en) til nettverkets database.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Denne aktiviteten har ikke skjema for utfylling, men send gjerne inn illustrasjoner og kommentarer til aktiviteten. Ved å klikke på "Legg inn data" til høyre på denne siden, kan du logge deg på og legge inn illustrasjoner og kommentarar som viser hvordan dere har gjennomført aktiviteten. For å legge inn illustrasjoner må de ligge som filer på maskinen du arbeider på når du sender inn data.

Vis bare skjema