Kartlegg grønnstrukturen

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge hva som finnes av grøntområder i nærmiljøet
• Registrere elevenes tilgang til naturpregede områder
• Foreslå tiltak for å ta vare på grøntområdene

Aktuelle samarbeidspartnere

Kommunens miljøvernleder, parketat, teknisk etat eller kommuneplanlegger

Utstyr

Kart over bydelen eller tettstedet i passende målestokk (økonomisk kartverk 1:5000, markslagskart), passer og linjal, eventuelt flyfoto eller ortofoto fra området

Gjennomføring

Tegn kart over grøntområder i nærmiljøet

Ta utgangspunkt i bydelen eller tettstedet der skolen ligger. Kartlegg hva som finnes av grønne, naturpregede områder (parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m.),og tegn områdene inn på et kart. Tegn inn alle områdene med samme farge, eller lag fargekoder for ulike typer områder, for eksempel mørkegrønt for områder med mye trær og lysegrønt for åpne områder med plen eller gras. Det kan også lages temakart med mer detaljert oppdeling.

Beskriv hvilket mønster som kommer fram på kartet.

• Er det noen få store områder eller mange små?
• Henger grøntområdene sammen i en "vev", eller er det spredte flekker uten kontakt?
• Er det stor eller liten variasjon i naturtyper?

Hva menes med grønnstruktur?

Grønnstrukturen er veven av store og små naturpregede områder i byen eller tettstedet. Den kan være mer eller mindre sammenhengende og bestå av mange ulike arealtyper:

• Overgangssonen mellom by og land i området rundt byen.
• Store og små naturområder i byen inkludert strandområder, vann, elver og bekker.
• Parker, institusjonsområder, skolehager, kirkegårder, alleer og andre grønne anlagte områder.
• Jordbruksområder og kolonihager innimellom bebyggelsen.
• Fellesarealer i boligområdene. Grønnstrukturen er et viktig byplanelement for å ramme inn og dele opp byen. En sammenhengende grønnstruktur har funksjon både som turkorridor for folk og som leveområde for dyr og planter.

Kilde: Planlegging av grønnstruktur. DN-håndbok 6. 1994

Hvor langt unna skolen er nærmeste grøntområde?

For å få registrert skolens tilgang til grøntområder i nærmiljøet og samtidig få øvelse i å beregne avstander og arealer kan dere finne ut hvor store grøntområdene i nærheten av skolen er, og hvor langt unna skolen de ligger. I undersøkelsen skiller dere mellom:

• Grøntområder: Omfatter her naturpregede områder større enn 5 dekar (5000 m²), for eksempel parker, grøntdrag, skogholt, enger m.m. Kan også omfatte lekeområder, balløkker, akebakker og lignende. Ikke regn med private hager.
• Nærturterreng: Omfatter naturområde større enn 200 dekar (0,2 km²) der man kan gå en tur på 2 km uten å bruke samme sti eller veg. Flere mindre områder som til sammen blir større enn 200 dekar, forbundet med lite trafikkerte veger i grønne omgivelser, kan også regnes med.

Bruk kartet med de inntegnede grøntområdene som utgangspunkt (ta gjerne kopi). Finn målestokken på kartet og regn ut hvor mange centimeter på kartet som tilsvarer 100 m i terrenget. Bruk en passer og slå to sirkler rundt skolebygget slik at radiusen i sirklene tilsvarer 200 m og 500 m. Bruk samme målestokk til å tegne rektangler eller kvadrater som tilsvarer 5 dekar (for eksempel et rektangel tilsvarende 50 m x 100 m) og 200 dekar. Sammenlign naturområdene på kartet med rektanglene for å anslå størrelsen, eller foreta mer nøyaktige beregninger av arealene.

Hvor langt unna skolen må dere for å finne nærmeste grøntområde på 5 dekar? Er avstanden mindre enn 200 m fra skolen, mellom 200 og 500 m eller mer enn 500 m? Og hvor langt unna skolen må dere for å finne et nærturterreng? Fyll ut del A av registreringsskjemaet og send det inn til nettverkets database.

Kort avstand viktig for bruk av grøntarealer

Grønnstrukturen skal ivareta ulike behov - alt fra lek og opphold nær boligen til muligheten for mosjon og dagsturer. For at områdene skal være attraktive for daglig bruk, må de ikke ligge for langt unna. Det finnes ingen vedtatt standard for størrelse og avstand til grøntområder i byer og tettsteder, men følgende anbefalinger er gitt i de rikspolitiske retningslinjene for barn og unges interesser i planlegging:

• Store rekreasjonsarealer eller nærturterreng bør ligge maksimalt 500 m fra boligen og være store nok til at man kan gå en tur på minst 2 km uten å bruke samme sti eller veg.
• Mindre rekreasjonsarealer som nærparker og grendelekeplasser bør ligge maksimalt 200 m fra boligen og være på minst 5 dekar, eventuelt to områder à 2,5 dekar.
• Felles grøntområder i boligbebyggelsen bør ha en trafikksikker beliggenhet i umiddelbar nærhet av bolig. Størrelsen bør være 25-50 m² pr. bolig.

Kilde: Planlegging av grønnstruktur. DN-håndbok 6. 1994

Registrer hvor nær naturområder elevene bor

Undersøk også hvor mange av elevene som har tilgang til grøntområder og nærturterreng i nærheten av der de bor. Bruk kopier av kartet med inntegnede grøntområder og la elevene sette en prikk på huset de bor i, og slå sirkler med passer. Bruk de samme kategoriene og samme framgangsmåte som ovenfor.

Hvor langt unna der de bor, må elevene for å finne et grøntområde på 5 dekar? Hvor mange har et grøntområde innenfor den innerste sirkelen, dvs. i en avstand på mindre enn 200 m fra boligen sin? Hvor mange må 200-500 m unna boligen, eller utenfor den ytterste sirkelen, dvs. mer enn 500 m fra boligen? Og hvor langt unna boligen må elevene for å finne et nærturterreng?

Tell opp hvor mange elever som havner i de ulike kategoriene. Skriv resultatet inn i del A av registreringsskjemaet og send det inn til nettverkets database.

Brukes grøntområdene?

Hvilke grøntområder bruker elevene i fritida eller i skolesammenheng? Ta utgangspunkt i kartet med inntegnede grøntområder og marker de områdene som elevene oppgir at de benytter. Hva brukes områdene til, og hvilken aktivitet skjer til ulike årstider? Hvilke områder synes elevene det er viktig å ta vare på? Send inn kartet dere har laget over grøntområdene, til kommunen sammen med en beskrivelse av hvilke områder dere benytter, og hvilke dere mener det er viktig å ta vare på. Legg ved forslag til hva som kan gjøres av forbedringer i områdene.

Kan klassen gjøre noe for å skape interesse for grøntområdene? For eksempel:

• arrangere akekonkurranse eller skilek om vinteren
• lage aktivitetsdag med turneringer, hinderløype, kanopadling eller lignende
• invitere til naturvandring eller en tematur (fiske, fugletitting, dyresporjakt osv.)

Kanskje dere også kan gjennomføre en brukerundersøkelse i ett av grøntområdene? Bruk vedlagte forslag til spørreskjema eller lag et selv. Spør folk som befinner seg i området, hva de gjør der, hvor ofte de bruker området, og hva de synes om området. Bearbeid resultatene fra spørreundersøkelsen og presenter dem for kommunen eller andre i nærmiljøet.

Undersøk kommunens planer

Ta kontakt med kommunens planetat og undersøk planstatus for de grøntområdene dere har funnet fram til. Hva er de regulert til i kommunens planer, for eksempel i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplaner for området? Foreligger det planer om utbygging eller endret bruk av noen av grøntområdene? Hva synes klassen om planene?

Undersøk hva kommunedelplanen for idrett og friluftsliv sier om grøntområdene. Hvilke tiltak blir foreslått? Har kommunen en egen grønnplan som viser hvilke grøntområder som er viktige å ta vare på? Hvis ikke, kan dere foreslå at det blir utarbeidet.

Elever gir innspill til grøntplaner

Når kommunale planer skal utarbeides, er det viktig at planleggerne er kjent med hvordan områdene brukes, og hvilke interesser de må ta hensyn til. Skolen kan gi viktige bidrag i planarbeidet. I Nord-Fron kommune i Oppland registrerte elevene sine nærfriluftsområder som innspill til kommunedelplanen for idrett og friluftsliv, mens elever i Hordalandskommunene Askøy og Radøy registrerte friluftsområder til en kystsoneplan. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for grønnstruktur i Askim tegnet elevene i alle tredjeklassene inn på kart viktige grøntområder for lek, aking, skiaktiviteter, blomster- og bærplukking, turveger, snarveger, klatretrær etc. Opplegg for kartleggingen var utarbeidet av miljøvernadministrasjonen i kommunen.

Tips og idéer

• Hvordan har grønnstrukturen endret seg? Sammenlign med tidligere kart, fotografier eller flyfoto for å se hvilke endringer som har skjedd. Har de grønne områdene blitt redusert i antall eller størrelse? Hvorfor?
• Kartlegg dyre- og plantelivet i området. Gjør biologiske undersøkelser i utvalgte grøntområder. Dere kan for eksempel finne ut hvilke treslag som finnes der, eller hvilke fugler som er vanlige å se.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.