Lag en reguleringsplan

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Få kunnskap om kommunale planer og erfaring i å planlegge et område
• Få kjennskap til saksgangen i kommunal planlegging

Aktuelle samarbeidspartnere

Kommunens tekniske etat, plan- og bygningsetaten eller kommuneplanleggeren, barnerepresentanten i kommunens faste utvalg for plansaker

Utstyr

Tegne- og skrivesaker, kart over nærmiljøet (økonomisk kartverk 1 : 5000 eller teknisk kartverk 1 : 1000), kommuneplanens arealdel, eventuell reguleringsplan for området

Gjennomføring

Å lage forslag til en reguleringsplan for et avgrenset område kan være en lærerik aktivitet for å få innblikk i kommunal arealplanlegging og få øvelse i å avveie ulike hensyn om bruk og vern av arealer.

Før skolen går i gang med å utarbeide sine planer, bør dere sjekke hvilken status området har i kommuneplanens arealdel. Undersøk også om det allerede finnes en reguleringsplan som dekker området.

Lag forslag til reguleringsplan

La elevene diskutere hvordan de mener at området bør benyttes i framtida. Hva bør være landbruksområder, og hva bør være friområder? Hvor skal byggeområdene ligge, og hvor skal vegene gå? Det gjelder å kunne se for seg framtidige behov både når det gjelder byggevirksomhet, vegstandard og landbruksdrift.

Det benyttes faste arealkategorier og fargekoder for alle reguleringsplaner. Skolens forslag til plan bør derfor utarbeides på samme måte som offentlige reguleringsplaner. Merk av områdene på et kart i passende målestokk og fargelegg. De mest brukte kategoriene er:

• Byggeområder:
  • boligområder fargelegges gult
  • områder med forretninger, kontorer, industri og lager fagelegges lilla
  • områder med offentlige bygg som skole, kirke, sykehjem og lignende fargelegges rødt
• Friområder som parker, turveger, lekeplasser og lignende fargelegges mørkegrønt
• Landbruksområder for jord- og skogbruk fargelegges lysegrønt
• Offentlige trafikkområder (veger, gang- og sykkelveger, jernbaner og parkeringsplasser) tegnes grått
• Spesialområder markeres med skravur og/eller farge
  • bevaringsområder for bygninger markeres med vertikal skravur
  • naturvern- og friluftsområder markeres grønt med horisontal skravur

Elevene kan utarbeide forslag til reguleringsplan etter den samme malen som blir brukt i en kommunal planprosess. Start med innhenting av opplysninger om området og avklaring av interessekonflikter. Som parallell til behandlingen i kommunens faste planutvalg kan planforslaget fra elevene behandles i klasseråd. Offentlig ettersyn kan skje ved at man henger opp klassens planutkast på et egnet sted på skolen, og at man inviterer andre elever til å si sin mening. Kommentarer og endringsforslag kan man innarbeide eller forkaste etter diskusjon i klassen. Denne arbeidsmåten gir muligheter for rollespill og illustrerer demokratiske prinsipper for medvirkning. Sannsynligvis får man også illustrert at planlegging dreier seg om valg mellom forskjellige alternativer, og at man ikke kan ta hensyn til alle forslagene.

Presenter planen for andre

Dersom skolen har laget en plan for framtidig bruk eller utforming av et område, som de ønsker å legge fram for kommunen, kan skolens synspunkter og planer presenteres på flere måter. En måte er å ta direkte kontakt med ansatte i kommunen som kan ha innflytelse på kommunens planlegging, for eksempel kom munens barnerepresentant, miljøvernleder eller kommuneplanlegger, eller med representanter for politiske partier som sitter i kommunestyret. På den måten kan skolens forslag bli fulgt opp i det ordinære plansystemet. Dersom området er uregulert, kan skolens plan ses på som et privat forslag til regulering. Dersom området allerede er regulert, kan skolens plan ses på som et forslag til omregulering.

I tillegg til selve reguleringsplankartet kan elevene lage tegninger og modeller som viser hvordan de vil at det aktuelle området skal bli. Andre muligheter er å arrangere åpne dager eller utstillinger der aktuelle etater i kommunen og andre berørte parter, for eksempel grunneiere eller lokale organisasjoner, inviteres til diskusjon. Dersom elevene arbeider med en aktuell plansak, gjelder det å følge med i lokalpressen og sende inn skolens uttalelse og planforslag når kommunens forslag er ute på høring.

Plan ble endret fra boligtomter til friområde

Åmdalverk skule i Tokke kommune i Telemark var med i prosjektet "Vår bekk - Norges vassdrag". Gjennom skolens arbeid med Åmdalselva ble elevene opptatt av hvilke planer som var lagt for områdene langs elva, og fikk i oppgave å finne ut hvordan de ville at bruken skulle være i framtida. Et område som elevene ønsket skulle være et leke- og friområde, var i reguleringsplanen lagt ut til boligtomter. Elevenes planer ble presentert og diskutert i Grunnskolens uke. Deretter ble resultatet oversendt kommunen. Skolen inviterte teknisk sjef i kommunen til å høre om elevenes syn på bruken av området. Det førte til at administrasjonen i kommunen sendte forslag til det faste planutvalget om å endre reguleringsplanen på dette punktet. Synspunktene fra elevene vant gehør hos politikerne, og planen ble endret.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Denne aktiviteten har ikke skjema for utfylling, men send gjerne inn illustrasjoner og kommentarer til aktiviteten. Ved å klikke på "Legg inn data" til høyre på denne siden, kan du logge deg på og legge inn illustrasjoner og kommentarar som viser hvordan dere har gjennomført aktiviteten. For å legge inn illustrasjoner må de ligge som filer på maskinen du arbeider på når du sender inn data.

Vis bare skjema