Lag utviklingsplan for skolens nærområde
Veiledning
Valg for denne aktiviteten: Hovedside
Les veiledning
Legg inn data
Vis resultater
Bakgrunnsstoff
Læreplanmål
I denne aktiviteten skal elevene ta en rundtur i lokalmiljøet og undersøk hva de ulike arealer benyttes til. De kan tegne inn arealbruksformålene med forskjellige farger på kart, og undersøke hvilke planer som finnes for skolens nærområder. Deretter kan elevene diskutere hva de vil at områdene skal brukes til.
Formål
- Utforske og dokumentere arealbruken i skolens nærmiljø
- Bli kjent med planene som foreligger for skolens nærmiljø
- Bli bevisst på hvordan de selv ønsker at skolens nærmiljø skal være i fremtiden og formidle disse synspunktene videre
Aktuelle samarbeidspartnere
Kommuneplanlegger eller teknisk etat i kommunen, barnerepresentanten i kommunens faste utvalg for plansaker, elevråd, grunneiere.
Utstyr
- Kart over skolens nærområder (økonomisk kartverk 1:5000)
- Kommuneplanens arealdel og eventuell reguleringsplan for området
- Tusjer eller fargestifter, blanke ark
- Registreringsskjema
- Eventuelt fotoapparat
Bakgrunn
Alle kommuner skal ha en kommuneplan med en arealdel som dekker hele kommunen. I kommuneplanens arealdel skal både eksisterende og fremtidig bruk av områder være inntegnet, f.eks. hvilke byggeområder som eksisterer og hvilke som er planlagt. I tillegg kan det finnes reguleringsplaner som dekker mindre områder. Det kan også finnes andre plantyper som bebyggelsesplaner og kommunedelplaner, eller planer som gjelder ulike temaer, f.eks. barne- og ungdomsplan, grønn plan, plan for kulturminner eller plan for sentrumsområder.
Kommuneplanens arealdel skal tas opp til vurdering hvert fjerde år. Skal planen endres, må planforslaget ut til høring, og kommunen skal sørge for at ulike interesser blir tatt hensyn til.
Kommuneplanens arealdel
Kommunene er ifølge plan- og bygningsloven pliktige til å utarbeide en kommuneplan med tilhørende arealdel. Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan som består av et plankart for hele kommunen med utfyllende bestemmelser for hvordan arealene tenkes brukt i framtida. Arealdelen er en del av kommunens langsiktige planlegging og skal samordne viktige behov for vern og utbygging. På kartet brukes ulike farger og skraveringer for å angi de ulike formålene (byggeområder, landbruks-, natur- og friluftsområder osv.). Planen vedtas av kommunestyret og skal tas opp til vurdering hvert fjerde år. Eksempel på plankart og tegnforklaring.
|
Reguleringsplan
Med reguleringsplan forstås en detaljplan for et avgrenset område. Formålet med planen er å regulere bruk og vern av sjø- og landarealer og bebyggelse i området. En reguleringsplan består av et plankart for området med utfyllende bestemmelser. På kartet brukes ulike farger og skraveringer for å angi de ulike formålene (byggeområde, friområde osv.). Reguleringsplaner benyttes gjerne i forbindelse med utbygging eller bevaring av områder i tettbygde strøk. For større bygge- og anleggsarbeider skal det alltid utarbeides reguleringsplan. Reguleringsplaner vedtas av kommunestyret.
Eksempel på plankart og tegnforklaring.
|
Gjennomføring
Steg 1: Tegne og fotografere arealbruk
La elevene ta en rundtur i nærmiljøet og undersøke hva ulike arealer benyttes til. Undersøkelsen kan omfatte bydelen eller skolekretsen, eller den kan avgrenses til noen kvartaler rundt skolen. Elevene kan deles i små grupper som kartlegger arealbruken i hvert sitt område.
Utstyr elevene med et kart over skolens nærområder som grunnlag (økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 kan være passende). Hver gruppe kan få hver sin kopi av kartet.
Elevene tegner inn forskjellige typer arealbruk med forskjellige farger. De kan benytte kategorier og farger som også finnes i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplaner. Eksempler på disse to typene av plankart finnes i boksene nedenfor.
Kategorier som kan benyttes:
- Byggeområder:
- Boligområder fargelegges gult
- Områder med forretninger, kontorer, industri og lager fargelegges lilla
- Områder med offentlige bygg som skole, kirke, sykehjem og lignende fargelegges rødt
- Friområder som parker, turveger og lignende fargelegges mørkegrønt
- Landbruks-, natur- og friluftsområder fargelegges lysegrønt (i kommuneplanens arealdel brukes forkortelsen LNF-område)
- Hovedvegsystem og trafikkområder tegnes svart eller grått
Ikke lag for detaljerte oppdelinger, men prøv å få sammenhengende fargeflater. Vær oppmerksom på at i byggeområder fargelegges alle tomtene gule, selv om husene bare utgjør en liten del.
Elevene kan også ta med fotoapparat for å dokumentere ulik arealbruk ved hjelp av bilder. Disse kan deretter legges inn i registreringsskjemaet.
Etterpå kan kartleggingen fra de ulike gruppene tegnes inn på samme kart. Diskuter i elevgruppen: Hvilke farger er det mye av, og hvilke er det lite av? Er det friområder og LNF-områder i nærheten av skolen, eller er det stort sett bare byggeområder?
Steg 2: Undersøk hvilke planer som finnes for skolens nærområder
Kontakt teknisk etat i kommunen for å få oversikt over hvilke arealplaner og planforslag som finnes for skolens nærområder, eller sjekke om kommunen har lagt ut slik informasjon på sine hjemmesider. Noen av elevene skriver inn i registreringsskjemaet hvilke planer som gjelder for området, og hvilket år de er godkjent eller revidert.
Få tak i et eksemplar av kommuneplanens arealdel. La elevene sette seg inn i planen og finn ut hvordan skolens nærområder er avmerket på kartet. Hvordan stemmer kommunens kart med det kartet elevene selv har laget?
Elevene undersøker og diskuterer hva planen innebærer for fremtidig bruk. Er det planer for området som vil føre til endringer? I tilfelle hvilke? Er det f.eks. planlagt boligområder eller veger som vil berøre områder som skolen benytter, eller friområder i nærheten?
Steg 3: Intervjue andre elever om planene for nærområdet
Elevene går ut og intervjuer noen elever hver fra andre elevgrupper, om deres syn på planene for nærområdet. Elevene lager egne intervjuskjemaer. Pass på å dekke alle aldersgrupper på skolen. Svarene diskuteres i elevgruppen.
Er det generell enighet blant elevene angående planene for bruk av nærområdet? Er det forskjellige meninger blant elever i forskjellig alder, av forskjellig kjønn osv.? Hvilke interessekonflikter kan oppstå når det gjelder fremtidig bruk av arealene, både mellom elever, men også mellom skolen og andre interessegrupper i samfunnet?
Framtidsprosjekt i Fjell
I Fjell kommune vest for Bergen ble elever i 4.-5. klasse engasjert da kommuneplanen skulle revideres. Seks skoler deltok i "Framtidsprosjektet" og fikk komme med sine ønsker for framtidig bruk av områder i kommunen. Arbeidsmåtene omfattet bruk av kart, befaring, fotografering, video, diskusjon, tegning, spørreskjema og rapportskriving. Teknisk etat i kommunen laget etterpå tre kart for hver skole: ett som viste kommunens planer for området, ett som viste elevenes forslag, og ett som viste hvor det var konflikt mellom kommuneplanen og elevenes ønsker. Elevene kan ikke regne med å få alle sine forslag gjennomført, men kartene gav politikerne bedre grunnlag for å vurdere ulike interesser når den nye planen skulle vedtas.
Kilde: Fra barnetråkk til ungdomsting. BLD
|
Steg 4: Lag planer eller fremtidsscenarier
La elevene se for seg en videre utvikling av skolens nærområder. Hvilke synspunkter har de på hvordan nærområdene bør benyttes i fremtiden (nær fremtid og om 10-20 år)? Noen spørsmål som kan ta utgangspunkt i denne diskusjonen kan være:
- Hvilke deler av området bør beholdes som friområder eller landbruks-, natur- og friluftsområder?
- Bør det bygges boliger eller butikker i området, og hvor kan bygninger i tilfelle plasseres?
- Hvordan kan man ta vare på kulturminner og eldre bebyggelse i området?
- Hva vil skje dersom innbyggertallet fordobles - eller halveres?
La elevene tegne fremtidsscenarier for skolens nærområde. Tegningene kan eventuelt skannes og legges inn i registreringsskjemaet.
La videre elevene lage kart, modeller og beskrivelser av hvordan de ønsker eller ser for seg at området vil bli om ti år. Kartet kan gjerne lages som et forslag til en reguleringsplan. Bruk tegningene til å få ideer til utforming av reguleringsplan. Når plankartet er ferdig, kan det skannes inn og digitaliseres. Ulike områder kan nummereres og gis en separat forklaring angående fysisk og sosial arealbruk. Sammenlign deretter elevenes plankart med kommunens.
Steg 5: Formidle elevgruppens synspunkter
Dersom kommuneplanens arealdel er ute til høring på nåværende tidspunkt, kan elevene skrive en uttalelse til planforslaget. Eller de kan invitere en kommuneplanlegger eller kommunens barnerepresentant til skolen og formidle elevenes synspunkter.
Dersom planen ikke er ute til høring akkurat nå, går det an å formidle elevenes synspunkter på andre måter. Elevene kan f.eks. ta kontakt med lokalavisa, og spørre om avisen vil skrive en artikkel om deres fremtidsvisjon. På den måten kan de skape engasjement og inspirasjon fram mot neste høringstidspunkt.
Eller de kan ta kontakt med en lokal organisasjon som de tror har samme interesser som dem selv, og som de kan formidle sine synspunkter og fremtidsønsker til. Slik kan de sørge for at synspunktene er spredd til noen som vil kunne ta dem fram i neste høringsrunde.
Eksempler på plankart
Kommuneplanens arealdel
Reguleringsplan
SkjemaDette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.
Gi en kort beskrivelse av skolens nærområder slik de er i dag. |
|
Dokumentasjon |
Foto og skannede kart legges inn i fotoalbum når skjema registreres |
Eksisterende planer og nye planforslag som finnes for skolens nærområder: |
Plantype |
År |
| |
| |
| |
| |
| |
Er det planer for området som vil føre til endringer? I tilfelle hva slags endringer?
|
|
Hvordan ønsker dere at området skal være om 10-20 år? |
Dersom elevgruppen har tegnet plankart eller har andre tegninger/illustrasjoner kan de skannes og legges inn i fotoalbum når skjema registreres |
Beskriv ulik fysisk og sosial arealbruk, slik elevgruppen har tenkt seg disse i fremtiden. |
|
Beskriv hvordan elevgruppens planforslag avviker fra kommunens. |
|
Gi en vurdering av arbeidsprosessen. Hvordan var det å komme i gang? Hva var vanskelig? Gi gjerne tips til andre skoler som skal utføre samme aktivitet.
|
|
Andre kommentarer/vurderinger
|
|
Dokumentasjon (foto og skannede kart/tegninger) kan legges inn i en eller flere fotoalbum i forbindelse med registrering av dette skjemaet på internett
Vis bare skjema
|