Undersøk framkommelighet ved skolen

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Lære om hva Universell utforming er.
• Undersøke hvor lett det er å komme fram i skolebygningen og skolens uteområde, spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til bevegelse, forflytning og håndtering.
• Gi en mulighet til aktiv deltakelse i arbeidet med eget skolemiljø.
• Bidra til bevisstgjøring og holdningsskaping ved å øke forståelsen for de begrensninger og utfordringer som elever med ulike funksjonshemninger møter i skolemiljøet.
• Foreslå løsninger som bedrer tilgjengeligheten for elever med nedsatt funksjonsevne.

Aktuelle samarbeidspartnere

Helse- og miljøetaten, Planetaten og Teknisk etat i kommunen, skolens driftspersonale, skolens ledelse, FAU, Norges Handikapforbund, Kommunalt råd for funksjonshemmede.

Utstyr

• Registreringsskjema
• Skrivesaker
• Målebånd eller tommestokk
• Fjærvekt
• Rullestol
• Digitalt kamera

Bakgrunn

Universell utforming er bra for alle, men nødvendig for noen.

Begrepet Universell utforming eller tilgjengelighet for alle, har fått stor utbredelse de siste årene. Universell utforming betyr at produkter, bygninger og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker, både barn, eldre, ulike grupper funksjonshemmede osv. skal kunne bruke dem på en likestilt måte uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Universelt utformede løsninger skal i tillegg til funksjonalitet også ivareta hensyn til miljø, estetikk, sikkerhet og holdbarhet.

Ulike brukergrupper har forskjellige behov som det må tas hensyn til. Dette gjelder bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, utviklingshemmede, astmatikere og allergikere, barn, eldre, alle med "hjul": rullestolbrukere, syklister, foreldre med barnevogn osv. Bygninger og uteområder som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne fungerer også godt for alle andre.

Når fysisk kraft reduseres og evne til bevegelse og forflytning endres, kompenserer vi med å støtte oss til noe, eller ta i bruk hjelpemidler. God planløsning og riktig plassering og utforming av bygningsdeler, installasjoner m.m. bidrar til god brukbarhet for alle, men er spesielt viktig for personer som har særlige behov som f.eks rullestolbrukere og personer med redusert fysisk kapasitet (hjerte-/lungesyke).

For å oppnå gode forhold for alle, er det bl.a. viktig å tenke over disse forholdene:

Bredder og bruksflater

Rullestolbrukere trenger god plass for å kunne forflytte seg. Det må være tilstrekkelige bredder mellom søyler, døråpninger, mellom innredninger o.l. til at rullestolbrukere kan passere, og eventuelt snu og svinge.

Stigningsforhold

De som er avhengige av stokk, krykker eller manuell rullestol bruker mer krefter når de beveger seg i stigninger enn andre. Personer med astma, nedsatt hjerte-/lungefunksjon eller tilsvarende plager kan ha problemer med å forsere selv korte stigninger. Faren for at rullestoler kan velte er en annen grunn til at ramper og gangveier i bygninger og uteområder må være korte og ha slak stigning. Lange stigninger må være avbrutt med hvileplan.

Nivåforskjeller, trinn og kanter

Sannsynligheten for å snuble eller falle øker på ujevne underlag og ved terskler og nivåforskjeller. Å løfte hjelpemidler som går på hjul over forhøyninger, enten det er en handlevogn, barnevogn eller en rullestol, oppleves som unødvendig bruk av krefter. En bør derfor i størst mulig grad unngå nivåforskjeller og terskler.

Rekkverk

Rekkverk i to høyder gir god brukbarhet for sittende og stående, barn og voksne. Dersom det er trapp fra kjørbar vei til hovedinngang, skal den ha rekkverk på begge sider og i to høyder. Der hvor det er krav til tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede må eventuell trapp suppleres eller erstattes med rampe. Slik rampe skal ha rekkverk i to høyder på begge sider.

Overflater

Gangveier bør ha en jevn overflate. Brostein og lignende ujevne overflater kan være vanskelig å kjøre og gå på. Teppegulv og ujevne overflater gjør det tungt å manøvrere rullestol og andre ganghjelpemiddel. Overflaten må være mest mulig sklisikker for å hindre fall og skade - også når den er våt.

Gjennomføring

Denne aktiviteten kan gjøres forholdsvis enkelt eller den kan gjøres til en større prosjektoppgave. Gjennomføringen er delt i 3 deler, hvor del 1 er obligatorisk og del 2 og 3 er frivillige tillegg avhengig av klassetrinn, fag og tid som er til disposisjon.

1. Undersøk skoleanlegget

Undersøk viktige forhold i skolebygningen og skolens uteområde som har betydning for tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til bevegelse, forflytning og håndtering. Hele skoleanlegget må være universelt utformet for at skolen skal være tilgjengelig for alle, men i denne aktiviteten skal elevene kun undersøke noen utvalgte tilgjengelighetskrav.

Noter resultatene i registreringsskjemaene under gjennomføringen. Til slutt registreres resultatene her på miljolare.no.

Ved å bruke en rullestol under gjennomføringen av undersøkelsene vil det være lettere å forstå de utfordringer som elever med funksjonsnedsettelser kan møte i hverdagen. Norges Handikapforbund kan være behjelpelige med å formidle kontakter for å skaffe rullestoler, eller skolen selv kan ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i fylket. NHF kan også kontaktes med en forespørsel om de har en rullestolbruker som kan stille opp for å vise tilgjengeligheten i praksis.

Bruk gjerne et digitalt kamera og ta bilder for å dokumentere undersøkelsen. Bildene kan legges inn i databasen og benyttes i del 3. Lag rapport.

1.1 Undersøk skolebygningen

Skolebygningens hovedinngang
Undersøk skolebygningens hovedinngang. Mål bredden på dører, snuareal og høyde på trinn og kanter. Undersøk om overflaten på dekket er jevn og sklisikker. Benytt en fjærvekt og mål hvor stor kraft som skal til for å åpne manuell dør.

Eget klasserom
Undersøk eget klasserom på skolen. Undersøk adkomst fra hovedinngangen fram til klasserommet. Dersom rommet ligger i en annen etasje enn hovedinngangen er det nødvendig med heis. Mål heisens størrelse og dørbredde. Mål bredden på korridorer og høyde på trinn, terskler og kanter. Mål bredden på inngangsdøren til klasserommet, snuareal og terskelhøyde. Undersøk om gulvoverflaten er jevn og sklisikker.

Hovedtrapp inne i skolebygningen
Undersøk hovedtrappen inne i skolebygningen. Mål bredden på trappen, stigningen og høydeforskjell og areal på hvileplan i trappen. Mål høyden på håndlister (rekkverk) og undersøk om overflaten er jevn og sklisikker.

1.2 Undersøk skolens uteområde

Skolens hovedadkomstvei
Undersøk skolens adkomstvei fra offentlig vei til hovedinngang. Mål bredden og stigningen på veien, høyden på eventuelt rekkverk, tverrfall (helning på tvers av lengdeaksen) og nivåforskjell på trinn og kanter. Undersøk om overflaten på veidekket er jevn og sklisikker.

Oppholdsareal utendørs
Undersøk oppholdsarealet utendørs. Definer hvilken del av utearealet som skal undersøkes. Er det trinnfri adkomst til uteområde/lekeplass fra hovedinngangen? Mål høyde på trinn og kanter. Mål størrelsen på arealet og tverrfall i terrenget. Mål størrelsen på sprekker i overflaten.

2. Sammenlign resultatene med krav i «lovverket» og foreslå tiltak

Krav til det fysiske skolemiljøet (skolebygning og uteområde) reguleres bl.a av følgende lover og forskrifter:

• Plan- og bygningsloven. Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet 1985 nr. 77.
• Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Kommunal- og regionaldepartementet 1997.
• Arbeidsmiljøloven 2000. (Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av 4. februar 1997). Arbeids- og administrasjonsdepartementet.Særlig kap § 13.
• Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Særlig kap 9a. Utdannings- og forskningsdepartementet 1998.
• Forskrift for miljørettet helsevern for barnehager og skoler. (Veileder til forskrift 3/98). Statens helsetilsyn 1998. IK-2619.

Tabellen viser et utvalg av anbefalte krav til byggverk og utearealer (TEK):

Sammenlign resultatene av undersøkelsen med de anbefalte kravene i tabellen. Diskuter i klassen og foreslå eventuelt tiltak som kan bidra til å forbedre tilgjengeligheten.

3. Lag rapport

Denne delen tar utgangspunkt i at elevene selv har utført del 1 og eventuelt del 2 og at andre skoler også har registrert sine resultater.

Ved hjelp av en rapportmal som ligger på temasiden Helse, inneklima og skolemiljø kan elevene lage forskningsrapporter basert på egne og andres resultater. Det er mulig å teste rapportmalen før en starter arbeidet, og den egner seg godt til arbeid i mindre grupper.

Noen tips til problemstillinger som kan drøftes i rapporten:

• Tilfredsstiller de undersøkte parametrene på skolen kravene til universell utforming?
• Er det brukbar adkomst for bevegelseshemmede til alle spesial-/aktivitetsrom og er tilgjengelighetskravene oppfylt i disse rommene?
• Hvordan er resultatene fra skolen sammenlignet med andre skoler?
• Hva kan gjøres for å forbedre tilgjengeligheten på skolen?
• Hva gjør kommunen for å forbedre tilgjengeligheten på skolen?
• Hvordan er det med tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser generelt i Norge?

Finn eventuelt andre kilder til fakta. I rapporten kan elevene legge inn både tekst, bilder og figurer. Når rapporten er ferdig kan den skrives ut i pdf-format og den kan publiseres på nettsidene slik at andre kan lære av arbeidet som er gjort.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Undersøk skolens uteområde

Vis bare skjema