Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Lære om hva Universell utforming er.
• Undersøke hvordan det er å orientere seg i skolebygningen og skolens uteområde, spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til orienteringsevne (se, høre og forstå)
• Gi en mulighet til aktiv deltakelse i arbeidet med eget skolemiljø.
• Bidra til bevisstgjøring og holdningsskaping ved å øke forståelsen for de begrensninger og utfordringer som elever med ulike funksjonshemninger møter i skolemiljøet.
• Foreslå løsninger som bedrer tilgjengeligheten for elever med nedsatt funksjonsevne.

Aktuelle samarbeidspartnere

Helse- og miljøetaten, Planetaten og Teknisk etat i kommunen, skolens driftspersonale, skolens ledelse, FAU, Norges Blindeforbund, Kommunalt råd for funksjonshemmede.

Utstyr

• Registreringsskjema
• Skrivesaker
• Målebånd eller tommestokk
• Befaringsbriller (evt. tørkle)
• Markeringstape
• Digitalt kamera

Bakgrunn

Universell utforming er bra for alle, men nødvendig for noen.

Begrepet Universell utforming eller tilgjengelighet for alle, har fått stor utbredelse de siste årene. Universell utforming betyr at produkter, bygninger og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker, både barn, eldre, ulike grupper funksjonshemmede osv. skal kunne bruke dem på en likestilt måte uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Universelt utformede løsninger skal i tillegg til funksjonalitet også ivareta hensyn til miljø, estetikk, sikkerhet og holdbarhet.

Ulike brukergrupper har forskjellige behov som det må tas hensyn til. Dette gjelder bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, utviklingshemmede, astmatikere og allergikere, barn, eldre, alle med "hjul": rullestolbrukere, syklister, foreldre med barnevogn osv. Bygninger og uteområder som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne fungerer også godt for alle andre.

Når en eller flere sanser er redusert eller borte og det fysiske miljøet ikke er tydelig og oversiktlig, blir det vanskelig å ta seg fram i og bruke bygningen. God planløsning og riktig plassering og utforming av bygningsdeler, installasjoner m.m. bidrar til god brukbarhet for alle, men er spesielt viktig for personer med redusert orienteringsevne som f.eks. synshemmede, hørselshemmede og personer med lese- og skrivevansker.

For å oppnå gode forhold for alle, er det bl.a. viktig å tenke over disse forholdene:

Synsforhold

Når svaksynte skal orientere seg, gjør de som mennesker med normalt syn. De danner seg først et overblikk, og ser deretter på detaljene. Det er lettere å kunne danne seg en rask oversikt når bygningen har en god planløsning, riktig bruk av farger og kontraster, merking og skilting. Blinde derimot, danner seg en forestilling om helheten på grunnlag av detaljene. Uansett menneskelige forutsetninger vil det være fare for fall dersom nivåforskjeller ikke er godt nok merket, og fare for sammenstøt ved bruk av glass som ikke er tydelig merket/skjermet i vegg/dører.

Merking

Ved enden av gangveier, ved overgang til fortau og andre steder som krever oppmerksomhet (f.eks. ved retningsforandringer), kan det velges et avvikende belegg i farge og struktur som er lett å se og kjenne med føttene. Skilt bør være plassert i en høyde som sikrer lesbarhet for stående og sittende. Skilt må også ha god kontrast mellom bokstaver/symbol og bakgrunn. Nedhengte og utstikkende skilt, samt eventuelle andre bygningsdeler, må plasseres slik at de ikke er i veien for alminnelig ferdsel. Dette er særlig viktig for blinde. Merking ved hjelp av kontrast og/eller overflatestruktur på trappetrinn, avsatser, hjørner og søyler, er effektive tiltak for å redusere personskade, særlig for svaksynte.

Belysning og kontrast

Lys og kraftige kontraster tiltrekker seg oppmerksomhet. Utendørs benyttes av og til fargekontraster på overflater (belegningsstein o.l.) for å forsterke synligheten ved inngangspartier og i gangveier. Hvis belysningsstyrken langs gangvei og ved inngangsparti blir for lav, vil en svaksynt raskt miste fargesynet. Man bør derfor sørge for at fargene i seg selv representerer en kontrast, og god belysning som sikrer at fargesynet virker godt.

Skilt / tavler

Kombinasjonen av belysning og kontraster kan brukes til å sikre god synlighet på skilt og annen merking. For mennesker med forståelsesproblemer er piktogrammer ofte bedre enn tekst, såfremt det benyttes kjente piktogrammer og disse har tilstrekkelig størrelse, er plassert i riktige høyder på hensiktsmessige steder og har god kontrast. Tekst på skilt må også ha god kontrast mellom bokstaver og bakgrunn.

Gjennomføring

Denne aktiviteten kan gjøres forholdsvis enkelt eller den kan gjøres til en større prosjektoppgave. Gjennomføringen er delt i 3 deler, hvor del 1 er obligatorisk og del 2 og 3 er frivillige tillegg avhengig av klassetrinn, fag og tid som er til disposisjon.

1. Undersøk skoleanlegget

Undersøk viktige forhold i skolebygningen og skolens uteområde som har betydning for tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til orienteringsevne (se, høre og forstå). Hele skoleanlegget må være universelt utformet for at skolen skal være tilgjengelig for alle, men i denne aktiviteten skal elevene kun undersøke noen utvalgte tilgjengelighetskrav

Bruk gjerne befaringsbriller eller et tynt tørkle foran øynene når dere gjør undersøkelsene. Dette vil også gjøre det lettere å forstå de utfordringer som elever med funksjonsnedsettelse kan møte i hverdagen. Norges Blindeforbund kan være behjelpelige med å formidle kontakter for å skaffe befaringsbriller.

Noter resultatene i registreringsskjemaene under gjennomføringen. Til slutt registreres resultatene her på miljolare.no.

Bruk gjerne et digitalt kamera og ta bilder for å dokumentere undersøkelsen. Bildene kan legges inn i databasen og benyttes i del 3 Lag rapport.

1.1 Undersøk skolebygningen

Skolebygningens hovedinngang
Undersøk skolebygningens hovedinngang.
Markering - Er markeringen av inngangspartiet god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om inngangspartiet er markert med skilt og retningsgivende mønster eller ledelinjer i underlaget og om kanter mot nivåforskjeller og trinn i trapper er merket.
Belysning - Er belysningen ved inngangspartiet god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om lysforholdene gjør det mulig å oppfatte f.eks skilt, infotavler, ringeknapper, trinn og rekkverk.
Hindringer - Er inngangen uten hindringer? Gjør en vurdering ved å undersøke om det finnes hinder og utstikkende skilt og om det er fri passasje under nedhengthe skilt på minst 2,1m.
Skilt/tavler - Har skilt og tavler ved inngangspartiet god lesbarhet? Gjør en vurdering ved å undersøke om bokstavhøyden er stor nok, om det er god kontrast mellom skrift og bakgrunn og om det er markering med farge og kunstig belysning?

Eget klasserom
Undersøk eget klasserom på skolen.
Markeringer - Er bruk av markering i klasserommet god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke kontraster mellom gulv og vegg, markering av glassfelt (vinduer) og kontrastmarkering av utstyr, innredninger og dører. Er det horisontalt panel med tydelige tall og punktskrift i eventuell heis? Er det ledelinje og god kontrast mellom gulv og vegg i adkomstvei (korridorer) til klasserommet?
Belysning - Er belysningen i adkomstvei (korridorer og heis) og klasserommet god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om lysforholdene gjør eller ikke gjør det mulig å oppfatte skrift og figurer på tavla og i rommet og om det forekommer blending.

Hovedtrapp inne i skolebygningen
Undersøk hovedtrappen inne i skolebygningen.
Markeringer - Er markeringen av trappen god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om trinn er merket med kontrastfarger eller relieff. Har rekkverk kontrastfarge til veggen og begynner det 30 cm før oppgang og nedgang?
Belysning - Er belysningen ved og i trappen god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om lysforholdene gjør det mulig å oppfatte f.eks skilt, infotavler, ringeknapper, trinn og rekkverk. Er det kunstig belysning på info-tavler og skilt?
Hindringer - Er trappen uten hindringer? Gjør en vurdering ved å undersøke om det hinder og utstikkende skilt, om det er fri høyde på minst 225cm og om det er fri passasje under nedhengende skilt på minst 2,1m.

1.2 Undersøk skolens uteområde

Skolens hovedadkomstvei
Undersøk skolens adkomstvei fra offentlig vei til hovedinngang.
Markeringer - Er markeringen av adkomstveien god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om adkomstveien er markert med skilt og retningsgivende mønster eller ledelinjer i underlaget og om trinn og kanter i trapp eller andre nivåforskjeller er tydelig markert. Undersøk også om det finnes hinder eller utstikkende skilt.
Belysning - Er belysningen i adkomstveien god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om lysforholdene gjør det mulig å oppfatte f.eks skilt, trinn, rekkverk og annen merking.
Hindringer - Er adkomstveien uten hindringer? Gjør en vurdering ved å undersøke om det finnes hinder og utstikkende skilt, om det er fri høyde på minst 225cm og om det er fri passasje under nedhengende skilt på minst 2,1m.

Oppholdsareal utendørs
Undersøk oppholdsarealet utendørs. Definer hvilken del av utearealet som skal undersøkes.
Markering - Er markeringer i oppholdsarealet god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om stier og gangveier er markert med retningsgivende mønster eller ledelinjer i underlaget og om lekeapparater er markert med farger som gir god kontrast til underlaget.
Belysning - Er belysningen i oppholdsarealet god eller dårlig? Gjør en vurdering ved å undersøke om lysforholdene gjør det mulig å bruke området i de ulike årstidene.

2. Sammenlign resultatene med krav i «lovverket» og foreslå tiltak

Krav til det fysiske skolemiljøet (skolebygning og uteområde) reguleres bl.a av følgende lover og forskrifter:

• Plan- og bygningsloven. Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet 1985 nr. 77.
• Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Kommunal- og regionaldepartementet 1997.
• Arbeidsmiljøloven 2000. (Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av 4. februar 1997). Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Særlig kap § 13.
• Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Særlig kap 9a. Utdannings- og forskningsdepartementet 1998.
• Forskrift for miljørettet helsevern for barnehager og skoler. (Veileder til forskrift 3/98). Statens helsetilsyn 1998. IK-2619.

Tabellen viser et utvalg av anbefalte krav til byggverk og utearealer (TEK og Norges Blindeforbund):

Sammenlign resultatene av undersøkelsen med de anbefalte kravene i tabellen. Diskuter i klassen og foreslå eventuelt tiltak som kan bidra til å gjøre det lettere å orientere seg.

3. Lag rapport

Denne delen tar utgangspunkt i at elevene selv har utført del 1 og eventuelt del 2 og at andre skoler også har registrert sine resultater.

Ved hjelp av en rapportmal som ligger på temasiden Helse, inneklima og skolemiljø kan elevene lage forskningsrapporter basert på egne og andres resultater. Det er mulig å teste rapportmalen før en starter arbeidet, og den egner seg godt til arbeid i mindre grupper.

Noen tips til problemstillinger som kan drøftes i rapporten:

• Tilfredsstiller de undersøkte parametrene på skolen kravene til universell utforming?
• Er det brukbar adkomst til alle spesial-/aktivitetsrom og er tilgjengelghetskravene oppfylt i disse rommene?
• Hvordan er resultatene fra skolen sammenlignet med andre skoler?
• Hva kan gjøres for å forbedre tilgjengeligheten på skolen?
• Hva gjør kommunen for å forbedre tilgjengeligheten på skolen?
• Hvordan er det med tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser generelt i Norge?

Finn eventuelt andre kilder til fakta. I rapporten kan elevene legge inn både tekst, bilder og figurer. Når rapporten er ferdig kan den skrives ut i pdf-format og den kan publiseres på nettsidene slik at andre kan lære av arbeidet som er gjort.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Undersøk skolens uteområde

Vis bare skjema