Følg naturen året rundt

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Bli kjent med et naturområde i nærmiljøet og bli motivert til å ta vare på det
• Observere årstidsendringer, oppleve og glede seg over naturen
• Bruke alle sanser i lek og fysisk aktivitet
• Skildre opplevelsene sine

Gjennomføring

Velg et område i skolens nærmiljø som klassen kan benytte til lek og naturobservasjoner. Området bør være lett tilgjengelig slik at dere kan oppsøke det flere ganger i løpet av året, gjerne hver uke. Flere skoler har høstet positive erfaringer med en fast, ukentlig utedag på småskoletrinnet. Å etablere et fast uteområde gir både trygghet og mulighet for gjenkjennelse og fordypning.

Informasjon om området og hva klassen har holdt på med, kan skrives inn i registreringsskjemaet og sendes til nettverket. Holder dere telling med hvor ofte dere er ute, kan også dette registreres.

Følg et tre året rundt

Velg ut et tre som klassen kan holde øye med jevnlig. Følg med på hele årssyklusen fra høstfargede blad og lauvfall, til vinterens rimfrosne greiner og videre til vårens første bladknopper. Lag tegninger av treet og noter hva som skjer i løpet av året. Observasjoner og oppdagelser kan samles i en naturdagbok.

En rekke aktiviteter kan knyttes til treet. Velger dere en bjørk, kan dere for eksempel:

• Finne ut hva som kjennetegner bjørka. Hvordan skiller blad, greiner og bark seg fra andre trær?
• Undersøke hvilke fugler og insekter som holder til i treet. Enkelte år kan det være svært mange bjørkemålerlarver.
• Lage ting av bjørk, for eksempel sopelime, visp eller fastelavnsris.
• Tappe sevje om våren og lage bjørkesaft eller lage te av bjørkeblad.
• Finne eksempler på bruk av bjørk i nyttegjenstander og brukskunst (kurver av tæger, neverarbeid, taktekking, møbler m.m.).
• Delta i hogst og vedstabling.
• Lage bål med never og bjørkeved.

Lag naturdagbok

Å lage naturdagbok kan være en fin måte å samle og bearbeide opplevelser på. I naturdagboka kan elevene tegne og skrive hva de har sett og gjort, og lime inn ting de har funnet. Der kan de skrive ned når trærne mistet lauvet, når den første snøen kom, hvilke fugler de har sett på fuglebrettet, om snøborga de har bygd, og mye mer.

Prøv gjerne ut ulike sjangrer i tekstene i naturdagboka, for eksempel dikt, fortelling, brev og eventyr. Finn ord som rimer på ting dere ser i naturen, for eksempel blad-glad, himmel-vrimmel, bark-park, og bruk dette til å lage egne rim og regler.

Bruk sansene

Gå på oppdagelsesferd i området med åpne sanser og legg merke til naturformasjoner, vekster og spor etter dyr og mennesker. Ulike øvelser kan gjøres for å oppdage naturens rike mangfold av former, farger, lukter og smaker, for eksempel:

• Syn: Let etter ting i området med ulike farger og fasonger. Hvem kan finne noe rødt, noe rundt, noe rutete og noe rart? Hvor mange forskjellige bladformer kan dere finne? Og hvor mange forskjel-
  lige gule blomster? Finn noe vakkert og del opplevelsen med noen.
• Hørsel: Lytt etter lyder. Hvilke lyder er nære, hvilke kommer langt borte fra? Hva er lyd, og hva er støy? Lytt etter stillheten. Hvordan er lyden av regn eller lyden av snø?
• Lukt: Finn fram til ulike lukter. Hvordan lukter granbar, hegg og fioler? Hvordan lukter våren og høsten? Hva lukter godt, og hva lukter vondt? Putt ulike vekster i små tøyposer og gjett ut fra lukta hva som er inni posene.
• Smak: Smak på ferske blad om våren av for eksempel bjørk, løvetann, skvallerkål og gauksyre, eller tygg på kvae og ferske granskudd. Smaker det surt, søtt eller bittert? Finn spiselige bær om høsten. NB! Pass på å ikke smake på giftige bær!
• Følesans: Hvem kan finne noe som er glatt, ruglete, kantete, hardt, mjukt, varmt, kaldt? Gå barbeint på ulike typer underlag (gras, grus, stein, mose) og kjenn forskjellen. Fyll små tøyposer med ulike gjenstander, for eksempel nyper, kastanjenøtter, kongler, dun, strå, og heng dem på en snor. La en kjenne etter og beskrive tingen mens de andre gjetter - eller la alle kjenne etter i posene og gjette hva som er oppi.

Gå i grupper langsomt gjennom det samme området. Hver gruppe får tildelt en sans som de skal fokusere på - en gruppe skal høre, en skal lytte, en skal se. La turen vare 10-15 minutter. Etterpå legger hver gruppe fram for hverandre hva de har oppdaget på turen. Høres det ut som dere har vært i samme område? Avslutt med å ta samme turen tilbake med alle sanser våkne. Legger dere merke til andre ting denne gangen? Som alternativ kan alle gruppene fokusere på samme sans, for eksempel hørsel - hører alle sammen det samme?

Bruk kroppen

Bruk naturområdet på en måte som gir rom for utfoldelse i all slags vær, til alle årstider. For noen er det å ferdes i ulendt terreng uvant nok, mens andre søker større utfordringer. Vurder hvordan området egner seg for ulike aktiviteter. Hvor kan man for eksempel:
- henge, slenge, gå, hoppe, rulle osv.
- krype under noe, hoppe over noe, smyge gjennom noe, balansere på noe
- klatre - enten det er i trær, på store steiner eller opp en skrent
- ake, gå på ski eller skøyter

Åpent, flatt terreng som parker og sletter innbyr til løpeleker som sisten eller hauk og due, mens kupert skogsterreng heller innbyr til gjemsel og hinderløyper.

Samle og sortere

Gjennom århundrer har naturforskere forsøkt å lage systematiske oversikter over det enorme mangfoldet av planter og dyr som finnes. Det har de gjort for å holde orden på alle artene og for å finne ut hvilke arter som er i slekt med hverandre. Den svenske botanikeren Carl von Linné utviklet et klassifikasjonssystem for planter der han delte inn i 24 klasser etter antall støvbærere og fruktemner som plantene har. Alle planter med sju støvbærere kom dermed i samme klasse.

Sorteringer og inndelinger kan lages på mange vis. Her er noen forslag:

• Foreta en innsamling av planter i et område og sorter plantene på ulike måter etter lett observerbare egenskaper. De kan for eksempel sorteres etter størrelse, etter farge på kronbladene eller etter bladform. Dersom en gruppe har sortert ti planter, klarer de andre gruppene å se systemet de er sortert etter?
• Bruk flora og sorter planter dere finner, etter hvilken familie de tilhører. Finner dere noen fellestrekk ved planter fra samme familie?
• Hva med å sortere høstblad etter farger? Lag en fargesirkel av blad på bakken med hele spekteret av høstfarger fra brunt og grønt over i gult, oransje og rødt.
• Finn steiner og sorter dem på ulike måter, for eksempel etter størrelse: Hvilken er størst, og hvilken er minst? Sorter etter farge eller mønster, eller etter form (runde - kantete, glatte - ruglete). Bruk en bok om steiner og mineraler til å finne navn på noen av steinene.
• Lag en samling av blad og frukter (nøtter, kongler, bær) fra ulike trær. Hvor mange forskjellige treslag finner dere?
• Lag en samling av spor etter dyr og fugler. Sportegn kan være fjær, eggeskall, dyrelort, kongler og nøtter med gnagemerker eller gipsavstøpninger av spor.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema