miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Friluftsliv og naturopplevelser > Lag natursti > Veiledning

Lag natursti

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

  • Bli kjent med natur i nærmiljø
  • Delta i opparbeiding og rydding av en natursti
  • Lage informasjonsmateriell om lokale naturforhold
  • Stimulere til friluftsliv i nærmiljøet

Aktuelle samarbeidspartnere

Grunneiere, kommunens park- og idrettsetat eller skogetat, lokalt skogselskap

Gjennomføring

Lag natursti med merkebånd og poster

Den enkleste formen for natursti som de fleste kjenner, er å merke opp en løype med fargede bånd og henge ut poster med ulike oppgaver. Bruker man klesklyper til å feste bånd og poster med, er naturstien lett å henge opp og lett å ta ned igjen, og både løypetrase og oppgaver kan forandres fra gang til gang.

Merkebåndene bør henge i øyehøyde. Avstanden mellom merkebåndene skal ikke være lengre enn at man kan se fra ett merke til det neste. Det er vanligvis mest praktisk at naturstien starter og ender opp på samme sted. Postene kan skrives på papp i A4-format og puttes i plastlommer før de henges opp, så er de mer beskyttet mot vind og vær.

Spørsmål og oppgaver i naturstien bør være direkte knyttet til forhold som kan observeres ved posten. Målet med naturstien kan være å oppøve iakttakelsesevnen, gjenkjenne, observere og beskrive fenomener, reflektere over det man ser, eller gi kunnskap om arter og økosystemer. Det finnes en rekke oppgavetyper som kan brukes på postene. Her er noen eksempler:

  • Ut fra tegninger av blad, blomster osv. finne plantene i nærheten av posten, beskrive voksestedet og eventuelt finne navnet på plantene ved hjelp av flora.
  • Beskrive vegetasjonen i et avgrenset område ved posten og skrive navn på alle treslag (ev. blomster, lavarter, mosearter) som vokser i dette området.
  • Finne eksempler på planter med ulik tilpasning til miljøet i nærheten av posten, for eksempel planter som vokser der det henholdsvis er tørt eller vått, lys eller skygge.
  • Finne sportegn etter dyr ved posten, for eksempel kongler spist av ekorn eller mus, fuglereir, hakkespetthull, kvister med bittmerker av elg eller rådyr, dyreekskrementer, fjær.
  • Oppdage ting undervegs på turen som ikke hører hjemme i naturen.
  • Diskutere og skrive ned synspunkter på ulike miljøspørsmål, for eksempel forurensnings- og støykilder i nærheten av posten.
  • Foreta målinger uten måleinstrumenter, for eksempel anslå høyden på et tre, bredden på en bekk, tyngden på en stein.
  • Tippespørsmål der man gjetter på det riktige av tre svaralternativer.
  • Ferdighetsoppgaver som å balansere på en stokk, kaste kongler på blink osv.
  • Lage dikt, eventyr, fortelling eller gåte om noe man finner ved posten.

Lag en permanent natursti

Naturstier kan gjøres mer permanente ved å ha en fast merket løype med skilt eller informasjonsplakater. Det kan legges til rette for et samlingssted ved løypa med benker og bålplass. En slik permanent natursti kan også fungere som turløype for folk som bor i nærmiljøet. Løypa bør ikke være lengre enn at den kan gås igjennom på en skoletime. Det er mest praktisk med en rundløype, men det kan gjerne legges inn avstikkere, for eksempel til et utsiktspunkt eller en stille lyttekrok.

Finn et område i skolens nærmiljø som vil egne seg for en permanent natursti. Ta kontakt med grunneiere og kommunen for å få tillatelse til opparbeiding. Diskuter alternative trasévalg og hvordan tiltaket kan finansieres. Bruk gjerne eksisterende stier og veger og foreslå rydding av nye strekninger der det er nødvendig for å få en passende løype. Stien bør helst gå i variert terreng med slitesterk grunn som tåler tråkk. Unngå myrer og våte områder. Legg i tilfelle ut stokker eller kavler. Engasjer elevene i hele planleggingsprosessen og i arbeidet med å rydde stien for busker og trær.

Mange skoler som har laget faste naturstier, har valgt å sette opp plakater langs stien med informasjon om natur- og kulturforhold. Flere organisasjoner tilbyr ferdige plakater eller naturstiposter i A4-format. Et langt bedre alternativ er å la elevene selv bidra med tekst og tegninger. Ikke bare blir elevenes eierforhold til naturstien styrket, men stien får også et mer unikt og variert innhold enn med ferdige standardplakater. Det lønner seg å få plakatene plastlaminert for å øke holdbarheten.

Grodbladsti med egenproduserte plakater

Ved Slettheia skole i Kristiansand var elevene svært aktivt med i opparbeiding av en fast natursti i et skogsområde i skolens nærmiljø. Elevene var med og bestemte hvor stien skulle gå, og traseen ble ryddet i samarbeid med folk fra kommunens parkvesen. Langs stien ble det plassert flere informasjonstavler. Tegninger og tekster som elevene hadde laget, ble brukt på plakatene sammen med annen faglig informasjon. Stien ble åpnet våren 1995. Ordføreren klipte snora, skolekorpset spilte, og elever fra elleve nasjoner dannet flaggborg ved åpningen. Det var med stor stolthet elevene viste fram infoplakatene de selv hadde laget, til foreldre og andre frammøtte. Stien brukes flittig både av skolen og folk som bor i nærmiljøet. Navnet på stien kommer fra Grobladprosjektet, et prosjekt som fikk Kristiansand kommunes miljøpris i 1995.

Det er en god regel å ikke lage informasjonstavlene for store og dominerende. La tavlene underordne seg terrenget, og velg materialer som passer inn i omgivelsene. Store tømmerkonstruksjoner passer ikke i åpent landskap. Velg også løsninger der plakatene lett kan skiftes ut, og la nye elevkull bidra når stien trenger fornying.

Et alternativ til fastmonterte informasjonstavler er å sette opp små nummerskilt langs stien og lage en skriftlig turguide som beskriver disse stedene. Turguiden kan utformes som en folder eller et lite hefte som er greit å ta med i lomma når man er på tur, og guiden kan være tilgjengelig i en kasse ved starten av stien eller på nærmeste butikk eller turistkontor. Innholdet kan for eksempel omfatte beskrivelse av naturtyper og lokalhistorisk stoff.

Over stokk og stein

I tillegg til å være en kilde til informasjon kan den faste løypa også stimulere til ulike aktiviteter. Utnytt mulighetene i terrenget og legg løypa slik at det er variert underlag og naturlige utfordringer.

Store stokker som ligger på bakken, er fine å balansere og klatre på eller hoppe over. Mindre stokker og staurer kan brukes til stavhopp eller til å bygge enkle hytter eller gapahuker. Tau kan brukes på mange måter. Blir tauet festet til en grein, kan man henge, slenge og snurre. Tau kan også festes mellom trær, eller man kan lage taubane eller huske. NB! Sørg for at tauene er solide og godt festet. Skal tauene henge ute over lang tid, kreves det ettersyn.

To tau spent opp mellom to trær kan innby til allsidig bruk. Man kan gå på det nedre og støtte seg til det øvre tauet eller henge på det øverste. Fest det nederste tauet ca. en halvmeter over bakken og det øverste en meter høyere. Avstanden mellom tauene og høyden over bakken kan varieres etter alder og hvilken vanskegrad man ønsker.