Planter i bymiljø

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Bli kjent med planter i bymiljø
• Registrere forekomst av innførte arter
• Bidra til kartlegging av biologisk mangfold i kommunen

Aktuelle samarbeidspartnere

Miljøvernleder i kommunen, kommunens parketat /kommunegartner, botanisk forening

Utstyr

Flora

Gjennomføring

Undersøk plantelivet i et utvalgt område i skolens lokalmiljø for å bli kjent med floraen på stedet. Hvor grundig man går til verks med artsregistrering, avhenger av klassetrinn.

Kartlegg plantene i parken

De grønne innslagene som vi finner i sentrale deler av byer og tettsteder, er ofte parker og grøntanlegg. De har gjerne et stort innslag av innførte planter og har få eller ingen rester av opprinnelig vegetasjon. Oppsøk en park i nærheten av skolen og se hvor mange forskjellige planter dere kan finne i form av trær, busker, stauder og sommerblomster. Hvilke treslag finnes i parken? Er dette vanlige norske treslag, eller er de innført? Er all vegetasjon i parken plantet? Bruk flora og hagebøker for å artsbestemme planter dere finner.

Undersøk når parken ble anlagt, og hvilke stilidealer som kan ligge til grunn for utformingen. Mange parker preges av inspirasjon fra barokkhager med strengt symmetriske akser, fontener og frisert natur i hekker og alleer som typiske trekk. Et annet stilideal var den engelske landskapsstilen hvor man søkte å etterligne og forsterke naturens frodighet og mangfold.

Gamle parker med store lauvtrær kan inneholde sjeldne arter av både planter, sopp og insekter. Dersom klassen foretar en omfattende registrering av plante- og dyrelivet i en gammel park, kan opplysningene være interessante i forbindelse med kommunens kartlegging av biologisk mangfold. Ta kontakt med miljøvernleder for å høre om kommunen er interessert i data som skolen samler inn.

Kartlegg plantearter på skrotemark

Skrotemark er en fellesbetegnelse på steder der den naturlige vegetasjonen er sterkt forstyrret eller ødelagt. Typiske eksempler er mølletomter, slagghauger fra gruveindustri, ballastplasser, veg- og jernbaneutfyllinger, massedeponier, industri- og anleggsplasser og restområder i boligfelt. Skrotemark har gjerne et stort innslag av innførte arter som kan være sjeldne i Norge. Velg et skrotemarksområde i nærheten av skolen og undersøk historien til området.

Diskuter hva som særpreger naturtypen i området dere har valgt. Hvilke karakteristikker passer på området; skrint eller frodig, stort eller lite artsmangfold? Kartlegg hvor mange forskjellige plantearter som finnes i området. Bruk flora for å artsbestemme plantene. Hvilke arter kan regnes som stedegne, og hvilke er innførte arter? Kan enkelte arter knyttes direkte til tidligere virksomhet? Kan for eksempel "fremmede" planter på en mølletomt stamme fra frø som har fulgt med kornlaster fra utlandet?

Enkelte områder med skrotemark kan inneholde sjeldne arter av planter og sopp. Dersom klassen foretar en omfattende registrering av plantelivet, kan opplysningene være interessante i forbindelse med kommunens kartlegging av biologisk mangfold. Ta kontakt med miljøvernleder for å høre om kommunen er interessert i data som skolen samler inn.

Luk vekk burota

Burot er en vanlig plante langs vegkanter og i andre skrotemarskområder. Ved siden av gras og bjørk er burot den verste kilden til allergi for mange pollenallergikere. Luker man vekk burota, kan situasjonen for allergikerne bedres, samtidig som andre vegkantplanter får slippe til. Man må luke burota i to omganger. Første runde skjer i juni når planten har kommet opp, men før den har begynt å blomstre. Neste runde tas i midten av juli. Lukingen må foregå over minst to-tre år før man kan vente å få synlige resultater.

Registrer arter i framgang

Mens enkelte arter forsvinner etter hvert som byer og tettsteder vokser og legger under seg nye arealer, er det andre arter som trives i bymiljø og sprer seg hurtig. Vårpengeurt ble for eksempel innført med frøblandinger av fôr- og plengras til Østlandet i begynnelsen av 1800-tallet, og den finnes i dag nesten over hele landet. Mange av de innførte artene er å finne på skrotmark som vegkanter, industritomter og langs jernbanelinjer. Som oftest sprer plantene seg nordover fra de stedene de først kom til i Sør-Norge. Tromsøpalmen er et unntak. Etter at den ble innført til Nord-Norge, har den spredt seg sørover langs kysten og finnes nå sør til Nord-Trøndelag.

	Platanlønn er en av artene som er i framgang i Norge, og som vi ønsker at skolene registrerer. Bladene er lodne med blågrønn eller litt rødfarga underside, og har bladlapper med mange nokså butte tenner.
	Platanlønn bør ikke forveksles med spisslønn som har gulgrønne blad og få, spisse tenner.

Ta utgangspunkt i den vedlagte lista over arter som er i framgang. Bruk flora for å finne ut hvordan arten ser ut, hva som er karakteristiske kjennetegn ved blomst, blad, frukter osv., hvor utbredt arten er, og hva som er typisk levested. Oppsøk steder i byen eller tettstedet der dere mener disse plantene kan forekomme, og se om dere finner eksemplarer av noen av artene. På lavere klassetrinn er det tilstrekkelig å se etter en eller to arter, for eksempel hagelupin og platanlønn. På høyere klassetrinn kan det være aktuelt å prøve seg på flere arter.

Kryss av i registreringsskjemaet for arter dere har funnet, og skriv hvor de er funnet. Bruk stedsnavn som er godt kjent lokalt, for eksempel sør i Byparken, ved parkeringsplassen øst for Marivollen, langs turstien i Vestvika. Funnstedene kan gjerne markeres på et kart. Send opplysningen inn til nettverkets database.

Det er bare funn av planter som har spredt seg selv, som skal registreres. Det betyr for eksempel at dere ikke tar med hagelupin som er plantet og vokser i blomsterbed i hager, men dere fører opp dem som har spredt seg utenfor bedet eller hagen. Ekstra interessant er det å få registrert om plantene sprer seg videre utenfor det geografiske området der de allerede er kjent.

Tips og idéer

Kommuneblomst
Mange kommuner i landet har valgt seg en kommuneblomst. Det er som regel botanikere som har plukket ut blomster som er typiske eller spesielle for den enkelte kommunen. Hvordan er det der dere bor? Dersom det er utpekt en kommuneblomst, finn ut hvor i kommunen den vokser, og hvorfor den er valgt. Hvis kommunen ikke har noen blomst, hvilken vil dere foreslå? Gjennomfør en avstemning i klassen eller på skolen og send forslaget til ordføreren. Eller hva med å få lokalavisen til å gjennomføre en kåring?

Fylkesblomst
Finn også ut hva som er fylkesblomsten i fylket deres. Botanisk hage og museum på Tøyen har oversikt over alle fylkesblomstene i Norge.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Arter i framgang:

Vis bare skjema