Fra avfall til kompost

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Få praktisk erfaring med kompostering ved å omdanne matavfall til jord i egen kompostbinge på skolen.
• Lære om nedbrytningsprosesser i praksis

Aktuelle samarbeidspartnere

Kommunen, Renovasjonsselskapet (avfallsselskapet), Lokalt hagelag, Grønn Hverdag, LOOP avfallsveiviser

La matavfallet bli til matjord

Nesten en tredjedel av husholdningsavfallet vårt består av matrester og hageavfall. Dette er avfall som ikke bør havne på søppelfyllinga, men heller komposteres og bli til jord. I mange kommuner er det egen søppeldunk for organisk avfall, og innsamlet matavfall legges i en sentralkompost. I andre kommuner er det lagt opp til at husstandene komposterer selv. Med hjemmekompostering kan årlig avfallsmengde reduseres med 50-100 kg pr. person.

Gjennomføring

Få oversikt
Egen kompost på skolen gir verdifull næring og jordforbedring til skolehage, bed eller balkongkasser. Elevene får utviklet forståelse for samspillet i naturen når de med egne øyne ser at matavfall blir omdannet til jord! Ved å innføre kildesortering og kompostering på skolen vil en dekke flere hovedmoment i læreplanen.
Undersøk hva slags kildesortering som finnes i kommunen eller hos renovasjonsselskapet. Dersom det er anlegg for sentralkompostering, kan skolen følge opp med innsamling av matavfall i egne beholdere. Det beste alternativet er å legge kompost på skolen i egne kompostbinger.

Avfallsforskriften er hjemlet i Forurensningsloven, som omhandler avfall i kap. 5. § 27 har flg definisjon; «Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger… …Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.» Skolene er en offentlig virksomhet, og skolens avfall er etter 1. juli 2004 definert som næringsavfall (se spesielt §32 om håndtering av næringsavfall). Dette betyr at skolen er ansvarlig for håndtering av skolens avfall og har frihet til å velge løsninger innenfor gjeldende lovverk.

Ta kontakt med kommunen for å sikre at skolens håndtering av matavfall foregår på en hygienisk betryggende måte og i tråd med vedtatte forskrifter. Enkelte kommuner har laget egne retningslinjer for hvordan kompostering skal foregå for å unngå helse- og hygieneproblemer. NB! Kjøtt- og fiskerester kan bare legges i lukket kompostbinge.

Gå inn på vevsiden til Miljøstatus, og skaff deg oppdatert kunnskap om avfall.

Vær også klar over at Grønn Hverdag (815 11 021) og LOOP avfallsveiviser (800 31 500) har grønne telefonnumre. Her kan en ringe å få hjelp på spørmål om kompostordningar og kompostering generelt. Oppstår det problemer underveis på skolen, eller det dukker opp spørsmål som gjelder kompostrutiner m.m. på skolen, kan skolen sende inn kommentarer til nettverket og få tilbakemelding.

1. Sentralkompostering: Søppeldunk for matavfall (figur 1)
2. Varmkompostering: Isolert og lukket kompostbinge til matavfall(figur 2-høyre)
3. Kaldkompostering: Uisolert og åpen binge til hageavfall(figur 2-venstre)

Kompostering av matavfall på skolen bør skje i en lukket og isolert kompostbeholder. Kompostering av hageavfall som gras, vissent lauv og kvister kan skje i en åpen haug eller uisolert binge i en krok av skolegården, eller man kan ha det sammen med matavfallet i en isolert kompostbinge. Kompostbinger kan bygges på skolen.

Ta kontakt med helseetaten i kommunen for å sikre at skolens kompostering foregår på en hygienisk betryggende måte og i tråd med vedtatte forskrifter. Enkelte kommuner har laget egne retningslinjer for hvordan kompostering skal foregå for å unngå helse- og hygieneproblemer.

Kompostering av matavfall på skolen må skje i en lukket og isolert kompostbeholder. Hjemmekompostering er et annet uttrykk for varmkompostering av husholdningsavfall (ofte kalt matavfall). Kompostering av hageavfall som gras, vissent lauv og kvister kan skje i en åpen haug eller uisolert binge, eller man kan ha deler av det det sammen med matavfallet i en isolert kompostbinge.

Kompostprosessen
Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering på naturens premisser. Alt som har vært levende, brytes ned og omdannes til jord, som igjen gir grunnlag for liv. Det er nedbryterne i naturen, i hovedsak midd og mikroorganismer, som sørger for omdanning av det organiske avfallet til kompostjord. Ved kompostering benyttes vanligvis en lukket, isolert kompostbinge (varmkompostering) eller en åpen og uisolert binge (kaldkompostering). Prosessen er den samme, men i en isolert binge tar omdanningen mye kortere tid. Kompost er et godt jordforbedringsmiddel som kan erstatte torv og kunstgjødsel. Særlig egner den seg til å blande i sandjord og leirjord for å få denne mer porøs og næringsrik. Hvorfor kompostere hage- og kjøkkenavfall?

Les artikkelen som ligger som bakgrunnstoff til aktiviteten om kompostering av matavfall fra Grønn Hverdag. Den er enkel å lese og inneholder flere gode tips. Under bakgrunnstoff er også nevnt en nyttig håndbok.

Kompostering i åpen binge
Kompostmetode som skal brukes på hageavfall, og kalles kaldkompostering. Skoler som driver skolehagevirksomhet eller har mye lauvtrær og busker på uteområdet, kan med fordel legge hageavfallet i en kald kompost. Avfallet samles enten i en haug eller i en binge i et hjørne av skolegården. Siden omdanningsprosessen tar flere år, er det lurt å ha minst to binger slik at man starter på den andre mens den første får stå og godgjøre seg.

Legg et kvistlag i bunnen for å sikre god lufting, og fyll på med komposterbart materiale. Alt hageavfall som gras, lauv og kvister kan brukes. De største kvistene bør males på en kompostkvern før de legges i. Er de for tjukke, tar det lang tid før de råtner og blander seg i resten av komposten.

Matavfall, og spesielt kjøtt- og fiskeavfall, kan tiltrekke seg fluer, mus og rotter og skal ikke legges i åpen kompost på grunn av faren for smittespredning. Grønnsaksavfall kan legges i uisolert kompost, så lenge beholderen er lukket slik at dyr og fugler ikke kommer til.

Komposten bør stå to-tre år før man bruker av jorda. Bruk spade og vend komposten årlig for å få en jevn omdanning. Lukt på komposten får å undersøke om den er ferdig. Lukter det råttent eller stramt av ammoniakk, er komposten ikke ferdig. Ferdig kompost lukter jord.

Kompostering i isolert binge
Isolerte kompostbinger brukes helst bare til matavfall, men med lite matavfall på skolen er det gunstig å blande inn hageavfall også. Metoden kalles varmkompostering. Den isolerte kompostbingen trenger jevnlig stell og fôring - som et husdyr- og kan godt bli skolens "kjælegris." Av og til kan den lukte som en gris også! (Da er noe galt).

Samle inn skolens matavfall
På mange skoler er elevene vant med å skylle og samle inn melkekartonger, men det kan gjøres med matavfallet også! Epleskrotter, bananskall og rester av brødskiver kan bli til den fineste kompostjord. Matavfall som samles inn, kan enten leveres til kommunens sentralkompostanlegg - der dette finnes, eller gå til kompostering på skolen. Det siste er det mest miljøvennlige, siden man da ikke bruker energi på transport av avfallet.

Diskuter dere fram til praktiske ordninger for hvordan matavfallet på skolen skal samles inn. Det bør være en liten beholder med lokk (isboks, plastbøtte e.l.) i hvert klasserom og/eller noen større beholdere plassert i korridorer og ved inngangsdørene. Hvor ofte skal de tømmes ut i kompostbingen, og hvem skal ha ansvar for det? Hvordan kan man hindre ubehagelig lukt? Hva kan gjøres for å redusere mengden matavfall som oppstår? Nordfjord Miljøverk viser til gode erfaringar med kompostering på skolene. Det er utarbeidet forslag til gode kompostrutiner.

Dette kan komposteres:

• Matavfall som brødrester, frukt- og grønnsakrester, kjøtt- og fiskerester
• Kaffegrut, kaffefilter, teposer
• Tørkepapir
• Rester av blomster og potteplanter
• Hageavfall som gras, lauv og kvister

Dette kan ikke komposteres:

• Metall, glass, plast og kunststoffer
• Avispapir i større mengder
• Aske, støvsugerposer, sigarettstumper
• Papirbleier, bind, vattpinner og lignende
• Produkt som inneholder olje, tungmetaller eller løsemidler som malingsrester etc.

Ved oppstarting og underveis
Sørg for en praktisk plassering av bingen, skjermet mot vær og vind, lett tilgjengelig på et drenerende underlag. Plassering av kompostbeholderen Sett bingen på en palle e.l for å få god lufttilgang. Ha utstyret klart (strø, greip og rørepinne, plasthansker, tørkepapir). Det er lurt å legge et 20-30 cm kvistlag i bunnen av kompostbingen for å sikre god nok lufting (avhengig av bingetypen). Tilsett gjerne 1-2 spader kompost og legg i mye matavfall sammen med strø i starten. Regn med at det vil være en kritisk periode de 3 første ukene.

Slik får du god kompost
Komposten må ha lufttilgang, passe fuktighet og et riktig forhold mellom karbon og nitrogen. Vanligvis bør mengden av strø utgjøre en fjerdedel av matavfallet som legges i bingen. Store mengder med bløte matrester krever mer strø. Vær nøye med hva som legges i kompostbingen. Legg bare i avfall som er nedbrytbart. Mikroorganismene krever ulikt stell ved "hverdag og fest": Matavfall som tømmes i bingen som er mer næringsrikt enn til vanlig, f.eks kjøtt, fisk, fett-rester, kan kalles for "festmat" for mikroorganismene i kompostbingen. For å opprettholde balansen mellom nitrogen og karbon, må det tilsettes mer strø.

Kompostbingen trenger skikkelig stell:
Det er ingen tryllekunst å kompostere bare vi lærer oss oppskriften. Det er som å bake brød, og vi må vite hva vi skal gjøre. Hva trenger mikroorganismene for å leve? De trenger mat (=vårt matavfall), drikke (=vann), luft, varme og stell. Vi må fôre disse "husdyra", minst 1 gang i uka.

1. Bruk greip, grav et hull i midten.
2. Bland nytt matavfall med gammel masse i bingen. Del opp store biter.
3. Ha i strø ( 1 / 4 ) til 3 / 4 matavfall. Med kjøtt og fiskeavfall fra skolekjøkkenet må en ha i mer strø for å unngå lukt. Forskjell på hverdags- og festmat.
4. Dekk til på toppen med et tynt lag strø.
5. Tørk av kantene på bingen og lokket med tørkepapir for hver gang. Kast det brukte papiret nedi bingen.

I en isolert kompostbinge kan temperaturen komme opp i 50-70 °C selv når det er vinter og kuldegrader ute. Varmen som frigjøres i komposten, er lagret solenergi. Mikroorganismene i komposten bryter ned (ved ånding) de kjemiske forbindelsene som er bygd opp av planter ved hjelp av sollys i fotosyntesen. Varmen gir rask og hygienisk nedbrytning. Temperaturen vil etter hvert stabilisere seg rundt 40 gr C for så langsomt å synke fram mot neste "foring." Det er gjort forsøk med smittefare: Hygienisering / smittevern ved gårdskompostering / hjemmekompostering.

Det vil oppstå problemer med kompostering, for husk på at vi har med biologiske prosesser å gjøre! Både i kursheftet og på vevsiden til Grønn Hverdag fins gode råd mot lukt, når bingen stopper opp, og mot skadedyr og fluer.

Under gunstige forhold tar ikke omdanningen fra avfall til jord mer enn 3-4 måneder. Starter man kompostering på høsten, kan man godt vente med å tømme til våren. Bare ta ut de nedre, mest omdanna lagene i bingen. Har kompostbingen en tømmeluke, er dette en enkel jobb. La det ferske laget på toppen bli igjen i bingen. Råkomposten kan om våren blandes inn i jorda under prydbusker, trær og bærbusker. Ellers må kompost ligge og modne en tid, og blandes inn i annen jord. Bruk av ferdig kompost . Husk at hjemmekompost er bare til bruk på eget areal. Det er ikkje lov å spre slik jord (hindre evt. smitte).

Anskaffelse av binge
Kjøp svanemerkete kompostbinger som er til salgs! Grønn Hverdag har en oppdatert liste over anbefalte kompostbeholdere. Bingen bør tilpasses avfallsmengden. 150-200 liter er en vanlig familiestørrelse. Minste tilrådelige mengde med matavfall på skolen må være en bøtte innsamlet avfall i løpet av skoleuka. Med frukt og grøntordning på skolen vil avfallsmengden øke betraktelig, og bingen bør være på over 250 liter, alt avhenger selvfølgelig av hvor mange elever det er på skolen. Et alternativ er å bygge kompostbingen selv, men det er krevende.

Tips og ideer
Sjekk kompostprosessen i kompostbingen over tid ved å måle temperaturen jevnlig, minst hver uke, med et steketermometer. Lag en temperaturkurve som viser måleresultatene. Forslag til måletidspunkt: Rett etter fôring, neste morgen, etter 3 dager.

Arranger kompostkurs
Elevenes kunnskap om kompostering kan brukes som ressurs i nærmiljøet. En idé er å arrangere kompostkurs for foreldre og andre i nabolaget som vil starte med hjemmekompostering.

Så solsikkefrø i komposten, ta mål og fotografer veksten! Skolen kan legge inn bilder på nettsiden med kommentarer.

For å undersøke om komposten er ferdig ettermodnet, kan dere bruke karseprøven: Legg kompost i en skål, vann godt og så karsefrø. Dekk skålen med plast og la den stå i romtemperatur. Når karsen spirer, fjernes plasten. Dersom karsen ikkje stå som et grønt teppe etter 5 dager, er komposten fortsatt umoden.

For å se hvordan ulike materialer brytes ned, kan man som et forsøk legge inn forskjellige gjenstander i et lag av hagekomposten. Velg både ting som brytes lett ned, og ting som er tungt nedbrytbare. Lag en skisse som viser hvilke gjenstander som er lagt i komposten. Grav gjenstandene ut av komposten etter ett år. Hva har hendt med gjenstandene? Er de fortsatt der, og hvordan ser de ut? Forslag til gjenstander: eple, appelsinskall, papptallerken, plastpose, metallboks.

En annen enkel måte å studere naturens nedbryting på:

1. Fest høstlauv fra ulike treslag på en plankebit. Legg plankebiten på en grasbakke med lauvet ned mot bakken. Ta en sjekk annenhver uke og se hva som skjer. Hvilket blad blir først oppspist, og hvor lang tid tar det før alle bladene er borte? (figur 3-venstre)
2. Gjør tilsvarende forsøk, men bruk dagligdags søppel som bruskork, sjokoladepapir, epleskrott osv. istedenfor lauv. Hvor lang tid tar det før avfallet blir nedbrutt? Skriv årstall på planken. (figur 3-høyre)

Figur 3

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

			Matavfall	Hageavfall
Hva komposteres på skolen?
Hvordan skjer komposteringen?		I lukket, isolert kompostbinge
		I lukket, uisolert kompostbinge
		I åpen kompostbinge
		Annet(spesifisert i feltet nedenfor)

Spørsmålene under gjelder varmkompostering av matavfall (i lukket, isolert binge) Har dere gode tips å komme med om kompostering på skolen? Legg gjerne inn bilde og kommentarer når du registrerer skjemaet på internett.

Oppstart med kompostering på skolen: (Årstall)
Hva slags avfall blir innsamlet på skolen?(sett evt flere kryss)		Frukt og grønt		Heimkunnskapsavfall
		Kaffigrut/filter		Annet avfall
	Spesifiser:
Hvem gjør arbeidet med komposteringa? (sett evt flere kryss)		Elever, alle		Personalet , alle
		Elever, delvis		Personalet , delvis
	Spesifiser:
Hva slags strø (strukturmateriale) blir brukt? (set evt flere kryss)		Sagspon / sagflis		Tørka lauv
		Bark		Annet materiale
		Kverna hageavfall		Strø fra renovasjonsselskapet
	Spesifiser:
Årsak hvis skolen har hatt problemer med komposteringen siden oppstarting:		For lite organisk avfall		Lukt
		For mykje organisk avfall		Problem ved ferieavvikling
		For lite varmgang		Annet
	Spesifiser:
Hva slags kompostbinge bruker skolen?		Kjøpt trebinge
		Kjøpt plastbinge
		Selvprodusert binge.
	Spesifiser:
Har skolen fått noe økonomisk støtte til innkjøp av kompostbinge?		Alt fra renovasjonsselskapet
		Delvis fra renovasjonsselskapet
		Annen støtte
	Spesifiser:
Hvor lenge ligger kompostmassen til ettermodning etter at bingen er blitt full?		Lagring i mindre enn 3 mnd
		Lagring i 3-5 mnd
		Lagring i mer enn 6 mnd
	Spesifiser:
Hva brukes den ferdige komposten til på skolens område?		I blomsterbed, blomsterurner eller balkongkasser
		I skolehage (til grønnsaker, planter m.m.)
		Annet
	Spesifiser:

Vis bare skjema