Veiledning

Formål

• Kartlegge hovedtyper av støv i klasserommet.
• Gi innsikt i hvordan støv påvirker helse og velvære
• Gi innsikt i hvordan støvmengden i klasserommet kan reduseres, ved å undersøke oppsamlet støv og vurdere mulige kilder og tiltak
• Lære om Opplæringslovens § 9a og kravene til det fysiske innemiljøet på skolen

Aktuelle samarbeidspartnere

Skolens vaktmester og renholdspersonale, skolens ledelse og hovedverneombud, helsesøster, kommunehelsetjenesten eller Fylkeslegen

Utstyr

Tre glassplater (objektglass, 35 mm x 76 mm)
Hårføner, kurv eller boks ca. 15-20 cm i diameter og ca. 5-10 cm høy, for eksempel jordbærkurv, kakeboks e.l., aluminiumsfolie, hvitt og svart papir, sterk lupe eller mikroskop

Bakgrunn

Et av kravene til skolenes fysiske innemiljø i Opplæringslovens §9a er at lokalene der elevene oppholder seg skal være rene og hygieniske. Støv er lite gunstig for inneklimaet i skolen og kan gi ulike helseplager som irritasjon av hud og slimhinner, astma og allergiske reaksjoner. Både innredning, bruk og renhold av skolelokalene virker inn på støvmengden. En kartlegging av hvor mye støv som samler seg i klasserommet, og hva slags støvtyper det er, er et godt utgangspunkt for å avdekke problemer og finne fram til tiltak for å bedre innemiljøet.

Gjennomføring

Anskaff tre glassplater og rengjør platene ved å blåse på dem med hårføner. Plasser de rene glassplatene ved siden av hverandre i en kurv eller boks, slik at glassplatene er skjermet mot trekk i rommet. Plasser kurven eller boksen på en hylle eller på toppen av et skap ca. 2 m over golvet. Det må være lav lufthastighet på prøvetakingsstedet, det vil si minimal trekk fra ventiler, dører og vinduer.

La de tre glassplatene ligge og samle støv i henholdsvis to, sju og fjorten dager. Dekk platene forsiktig til med aluminiumsfolie etter hvert som de er ferdig eksponert.

Sammenlign støvmengdene
Se på de tre glassplatene, først mot hvit bakgrunn og deretter mot svart bakgrunn. Sammenlign støvmengden på de tre platene. Er støvmengdene forskjellige?

Plasser glassplatene på et sted med en lyskilde, for eksempel en arbeidslampe, som lyser skrått inn fra siden. Se på glassplatene mot svart bakgrunn og sammenlign med referansebildene under. Bestem om det er lite (1), noe (2) eller mye (3) synlig støv på de ulike platene. Før resultatet inn i registreringsskjemaet.

Lite støv	En del støv	Mye støv
Figuren viser referansebilder for støvmengde

Undersøk støvet med lupe eller mikroskop
Undersøk støvtypen på glassplata ved hjelp av en sterk lupe eller et mikroskop med 15-30 ganger forstørrelse.

• Er det mulig å se forskjellige partikkeltyper i støvet?
• Hvilken farge har partiklene?
• Hvilke typer partikler kan ses? Bruk referansebildene fra NILU, vist under.

Rester fra hud	Insektrester	Tekstilfibre
De store lyse bitene er hudrester, de svarte prikkene sot.	Hud og skall fra innsekter.	Forskjellige fibrer fra klær og møbler.
Vanlige fibrer	Spesielle fibrer
Forskjellige fibrer fra treverk, bomull, hår og ull.	Forskjellige fibrer fra asbest, blass, steinull og papir.
Figuren viser oversikt over støvtyper som letter identifiseringen fra støv man finner i klasserommet.

Finn årsaker til støvmengden

Dersom undersøkelsen har avdekket at det samler seg mye støv i klasserommet – hvor kommer støvet fra?
Noen vanlige årsaker til stor støvmengde er:

• uheldig brukeratferd: bruk av utesko innendørs, yttertøy i klasserommet m.m.
• mangelfullt renhold
• mangelfull orden
• liten effekt på filter i ventilasjonsanlegget
• mangelfullt vedlikehold av ventilasjonsanlegget

Foreslå tiltak for å redusere støvmengden

Diskuter i klassen hva som kan gjøres for å redusere støvmengden og dermed bedre inneklimaet. Hva kan elevene selv gjøre? Lag forslag til forbedringstiltak og ta dem opp med skoleledelsen.
Aktuelle tiltak kan være:

• bruke avskrapingsrister og dørmatter ved inngangspartiet for å hindre at skitt kommer inn i bygningen
• bruke innesko
• unngå yttertøy inne
• føre skap helt opp til taket og lukke reoler. Bøker og annet skolemateriell bør plasseres i skap med dører så de ikke samler og avgir støv.
• sørge for generell opprydding og orden i klasserommet
• forbedre renholdsrutinene. Det anbefales daglig rengjøring av golv, og at det tørkes støv på alle hyller og flater minst en gang i uka. Husk lister, dører, vinduer, skap, tavlekanter, lysarmatur m.m. Hovedrengjøring bør gjennomføres en eller to ganger hvert år.
• bytte filter i ventilasjonsanlegget
• forbedre drifts- og vedlikeholdsrutinene for ventilasjonsanlegget

Dersom det er avdekket store problemer som skyldes bygningstekniske forhold eller feil på ventilasjonsanlegget, bør man vurdere å ta kontakt med den som har ansvar for drift og vedlikehold av anlegget, kommunens eller fylkets bygge- og eiendomsetat eller tekniske etat eller Arbeidstilsynets distrikts- eller avdelingskontor.

Lag rapport

Ved hjelp av en rapportmal som ligger på temasiden Helse, inneklima og skolemiljø kan elevene lage forskningsrapporter basert på egne og andres resultater. Det er mulig å teste rapportmalen før en starter arbeidet og den egner seg godt til arbeid i mindre grupper.

Noen tips til problemstillinger som kan drøftes i rapporten:

• Er måleresultatene slik at kravene til skolemiljøet i Opplæringsloven §9a er oppfylt?
• Hva påvirker støvmengden i klasserommet?
• Hvordan er resultatene fra skolen sammenlignet med andre skoler?
• Hva kan gjøres for å redusere støvmengden i klasserommet?
• Bør det sendes en klage på støvforholdene til skolens ledelse?

Bruk rapportmalen og finn eventuelt andre kilder til fakta. I rapporten kan elevene legge inn både tekst, bilder og figurer. Når rapporten er ferdig kan den skrives ut i pdf-format og den kan publiseres på nettsidene slik at andre kan lære av arbeidet som er gjort.