Luftforurensning fra boligoppvarming
Veiledning
Valg for denne aktiviteten: Hovedside
Les veiledning
Legg inn data
Vis resultater
Bakgrunnsstoff
Læreplanmål
Formål
- Registrere hvor stor andel av husstandene i skolens nærområde som bruker ved som oppvarming
- Observere hvordan vedfyringen i området er på forskjellige tider på dagen, og hvordan det avhenger av temperaturen
Utstyr
Utendørs termometer,
kart over området (økonomisk kartverk 1 : 5000)
Bakgrunn
I norske byer og tettsteder kan utslipp fra boligoppvarming med ved stå for en vesentlig del av luftforurensningen, særlig støvforurensningen. Dersom brenselbruken blir bedre kartlagt, særlig når det gjelder hvordan den varierer med temperaturen og tida på døgnet, får de som bruker beregningsmodeller for forurensning, bedre data for beregningene sine.
I 2001 fordelte energibruken seg slik på ulike energikilder:
Elektrisitet |
78,7 % |
Ved og biobrensel |
14,5% |
Oljeprodukter |
6,1 % |
Fjernvarme |
0,5% |
Gass |
0,2% |
Visste du at...
... I 2001 sto vedfyring alene for 64 prosent de norske utslippene av svevestøv (SSB). I tillegg bidrar vedfyring til utslipp av mange andre helseskadelige forbindelser som PAH (polyaromatiske hydrokarboner) , dioksiner og CO (karbonmonoksid).
|
Gjennomføring
Registrer antall boliger som har pipe(r) som det ryker fra.
Velg et område i skolens nærmiljø med småhusbebyggelse. Undersøkelsen består i å telle alle bolighusene i området, hvor mange av bolighusene som har piper, og hvor mange bolighus som har piper det ryker fra. For hus med flere boliger er det antall boliger som skal telles.
Del inn området i passende enheter slik at elevene får ansvar for hver sine delområder langs en strekning av skolevegen sin. Tegn hele undersøkelsesområdet inn på et kart.
Benytt et økonomisk kart/plankart i målestokk (1:5000) fra Statens kartverk som viser detaljer som bygninger og veger i området. Kartene kan dere få tak i hos Kommunens oppmålingsavdeling (karttjenesten / teknisk kontor) og Fylkeskartkontoret. Noen kommuner har egen hjemmeside der dere kan laste ned kart. Se også xymap.com, der en del kommuner har kart. Her kan man velge både målestokk, område og detaljer som skal vises.
På kartet merker dere boliger som har pipe med gul farge og boliger med pipe som det ryker fra med rød farge.
Dersom dere velger å bruke digitale kart kan dere bruke et tegneprogram som for eksempel MS Paint eller tegnemulighetene i MS Word til å merke boligene og undersøkelsesområdene. Kart som er fargelagt manuelt kan digitaliseres med en scanner.
Gjennomfør undersøkelsen i vinterhalvåret.
For å se hvordan brenselbruken varierer, må dere telle til forskjellige tider på dagen. Elevene kan telle på veg til og fra skolen, i en skoletime midt på dagen eller på ettermiddagen. Hold dere til disse tidspunktene:
- kl 08-10: telling på veg til skolen
- kl 11-13: telling i en skoletime midt på dagen
- kl 14-16: telling på veg hjem fra skolen
- kl 17-18: telling på ettermiddagen
Dere bør gjennomføre tellinger for alle de angitte tidspunktene ved minst tre forskjellige utetemperaturer: varmere enn 5 varmegrader, ca. 0 grader og kaldere enn 5 kuldegrader. Det gjør ikke noe om tellingene foretas på forskjellig tid i skoleåret, bare de er fra samme høst- og vinterperiode.
Noter utetemperaturen samtidig som dere teller.
Sammen med tellingen bør dere også gjennomføre en spørreundersøkelse der dere spør husstandene om hvilke oppvarmingskilder eller hvilken kombinasjon av oppvarmingskilder de benytter (elektrisitet, ved, oljefyr eller annet). Hver elev bør samle opplysninger fra ti husstander.
Noter resultatene av undersøkelsen i registreringsskjemaet .
Registrer vedfyring hjemme
Som en tilleggsoppgave kan de elevene som har vedovn hjemme, registrere når vedfyringen skjer om ettermiddagen og kvelden. Noter tidspunktet for når det ble fyrt opp, og hvor lenge det brant i ovnen. Noter også utetemperaturen.
Legg inn data
Overfør data fra registreringsskjemaene for boligtellingen og spørreundersøkelsen til databasen i nettverket så snart dere har tilgang til PC. Det er det samlede resultatet for registreringene i delområdene som skal legges inn. Når dere har lagt inn dataene i databasen, blir de automatisk presentert under Resultater på internettsidene.
Vurder resultatene
Bearbeid resultatene fra undersøkelsen og lag en presentasjon med grafiske framstillinger. Tegn for eksempel opp andelen av piper med røyk i forhold til alle piper for dager med forskjellig temperatur. Sammenlign andelen av piper med røyk for tidspunktene til og fra skolen på samme dag.
- I hvor stor prosentandel av husstandene ble det registrert røyk fra fyring?
- I hvilke perioder har det vært mest fyring, og hvordan varierer omfanget av fyringen? Når på dagen er det flest piper med røyk?
- Hvilken sammenheng er det mellom utetemperaturen og vedfyring?
- Hvilke forurensende stoffer tror dere det finnes i utslipp fra boligoppvarming, og hvilke skadevirkninger har disse stoffene på helse og miljø?
- Hvordan kan forurensning fra boligoppvarming reduseres?
Se på sammenhenger mellom type oppvarmingskilde og opplysningene som er registrert.
- Hvilken sammenheng er det mellom den mest brukte oppvarmingskilden og husets byggeår?
- Hvilken sammenheng er det mellom den mest brukte oppvarmingskilden og typen bolighus?
- Er det noen sammenheng mellom type ildsted og type bolighus / byggeår?
Dersom det er registrert opplysninger om vedfyring i eget hjem:
- Sammenlign tidspunktene for egen vedfyring med resultatene for området som er undersøkt.
Kontakt
Har dere spørsmål om oppgaven eller resultatene, kan dere kontakte NILU (Norsk institutt for luftforskning):
e-post: service@nilu.no
servicetelefon: 63 89 80 40
telefaks 63 89 80 50.
På nettverkets internettsider finnes det mer utfyllende informasjon om dette. For å få generell informasjon om luftforurensninger kan dere også besøke NILUs internettsider.
SkjemaDette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.
Omfang av vedfyring: Antall piper med røyk
Undersøkt strekning/område: (legges inn som nytt område på internettsidene før du kommer til registreringsskjemaet) |
|
Antall bolighus |
|
Antall bolighus med piper |
|
Dato |
Tidspunkt |
Utetemp. |
Antall bolighusmed pipe(r) det ryker fra |
8-10 |
11-13 |
14-16 |
17-19 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vedfyring hjemme
Dato |
Tidspunkt |
Utetemp. |
Start fyring |
Stopp fyring |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Spørreundersøkelse om oppvarmingskilder
Dato |
Husadresse (gate + nr) |
Husets byggeår |
Type bolighus |
Oppvarmingskilder som brukes |
Type ildsted |
Produksjonsår ildsted |
Oppvarmingskilde som er mest brukt |
Forbruket av den mest brukte oppvarmings-kilden 2) (%) |
|
|
|
Frittstående enebolig
Våningshus
Rekkehus/kjedet enebolig
Leilighet i blokk
Annen type bolig
|
Elektrisitet
Ved
Olje / Parafin
Annet
|
Åpen peis
Lukkede ildsteder, tradisjonell teknologi
Lukkede ildsteder, ny teknologi 1)
|
|
Elektrisitet
Ved
Olje / Parafin
Annet
|
|
|
|
|
Frittstående enebolig
Våningshus
Rekkehus/kjedet enebolig
Leilighet i blokk
Annen type bolig
|
Elektrisitet
Ved
Olje / Parafin
Annet
|
Åpen peis
Lukkede ildsteder, tradisjonell teknologi
Lukkede ildsteder, ny teknologi 1)
|
|
Elektrisitet
Ved
Olje / Parafin
Annet
|
|
|
|
|
Frittstående enebolig
Våningshus
Rekkehus/kjedet enebolig
Leilighet i blokk
Annen type bolig
|
Elektrisitet
Ved
Olje / Parafin
Annet
|
Åpen peis
Lukkede ildsteder, tradisjonell teknologi
Lukkede ildsteder, ny teknologi 1)
|
|
Elektrisitet
Ved
Olje / Parafin
Annet
|
|
1) Rentbrennende ildsteder som tilfredstiller myndighetenes miljøkrav (ildsteder solgt senere enn 1998 (SSB))
2) Anslå prosent i forhold til all oppvarming
Vis bare skjema
|