miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Avfall og gjenvinning > Avfall og gjenvinning på skolen > Veiledning

Avfall og gjenvinning på skolen

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

  • Få praktisk erfaring med kildesortering
  • Få kjennskap til kommunens avfallshåndtering
  • Få ideer til avfallsreduksjon

Aktuelle samarbeidspartnere

Vaktmester og renholdspersonale på skolen, renovasjonsetaten i kommunen, avfallsselskap, Grønn Hverdag.

Utstyr

Vekt til veiing av søppel og hansker til bruk ved sortering og veiing

Visste du at...
hver nordmann i gjennomsnitt kastet 407 kilo husholdningsavfall i 2005? Dette var 29 kilo mer enn i 2004 og mer enn dobbelt så mye som for 30 år siden. Av de 407 kiloene ble 202 kilo levert til gjenvinning. Kilde: SSB 2006.

Bakgrunn

Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer som forurenset sigevann, klimagasser, spredning av tungmetaller og andre miljøgifter. Ved å satse på resirkulering og gjenvinning av materialer kan vi redusere avfallsmengden og miljøbelastningen betraktelig.

Gjennomføring

Bli kjent med kommunens avfallshåndtering
Ta kontakt med det lokale avfallsselskapet og undersøk hvordan systemet for avfallssortering er på stedet der dere bor. Hvordan sorteres avfallet, hvor mye går til gjenvinning, og hvor mye som brennes eller deponert? Undersøk hvor det avfallet som går til gjenvinning, blir sendt, og hva det blir brukt til. Kan dere finne gjenstander eller produkter på skolen eller hjemme som er laget av resirkulerte materialer?

Kildesortering pågår
De fleste av landets kommuner har innført kildesortering i en eller annen form. Mange kommuner har innsamlingsordninger for papir, glass, plast, metall og farlig lavfall. En del steder sorteres matavfallet ut til kompost. Kildesorteringen varierer fra kommune til kommune og avhenger blant annet av hva slags muligheter for gjenvinning som finnes. Miljøgevinsten ved gjenvinning må veies opp mot forurensende CO2-utslipp som oppstår under transport av avfallet. Mangel på bedrifter som kan ta imot og gjenvinne ulike typer avfall, kan være et problem, men mulighetene skapes nettopp ved en økt satsing på kildesortering.

Sorter skolens avfall Sørg for at skolen følger opp kommunens system for avfallsreduksjon og kildesortering, eller vær pådrivere for å få i gang kildesortering i kommunen. Kan innkjøpspolitikken ved skolen endres slik at det kjøpes mindre miljøbelastende produkter og avfallsmengden reduseres?

Diskuter også praktiske ordninger for hvordan sortering av avfall i klasserom og spesialrom skal skje. Hvor mange forskjellige esker og beholdere må til, og hvor bør de plasseres? Hvor bør for eksempel returpapireskene stå, og hvor trengs det beholdere for spesialavfall?

  • Papir: Både melkekartonger, aviser, skrivepapir og alle andre papirprodukter bør sorteres og leveres til gjenvinning. Fjern mest mulig av stifter og binderser, og ikke legg vinduskonvolutter sammen med returpapiret uten at plastvinduet er fjernet.
  • Plast: Plastflasker som er pantbare, kan leveres i butikken, og i enkelte kommuner kan annen plastemballasje (poser, flasker) leveres til gjenvinning. Dersom skolen har kantine eller brusautomat, bør dere se til at det bare selges drikke på panteflasker.
  • Glass: Den vanligste formen for innsamling av farget og ufarget glass er å plassere ut glassigloer eller containere på sentrale steder der folk ferdes. Bruk dem eller be om å få en egen iglo på skolen.
  • Metall: Metallavfall, enten det er fra sløydsal eller verksted eller hermetikkbokser fra heimkunnskapen, kan vanligvis legges i glasscontainerne.
  • EE-avfall: Alle kommuner skal ha returordninger for kasserte elektriske og elektroniske produkter. Eksempler på EE-produkter er PC-er, kopimaskiner, ovner og ledninger.
  • Matavfall: Matavfall bør legges i kompost. Dersom kommunen ikke har system for sentralkompostering, kan skolen legge kompost selv. (Se eget aktivitetsark om kompostering.)
  • Spesialavfall: Det er forbudt å kaste spesialavfall som malingsrester og kjemikalier sammen med annet avfall. Skolen må sørge for at slikt avfall samles i egne beholdere og lagres forsvarlig før det leveres til spesialmottak. (Se eget aktivitetsark om spesialavfall.)

Floraskoler med kildesortering
I Flora kommune i Sogn og Fjordane var skolene en viktig medspiller da kommunen skulle innføre kildesortering. Som ledd i avfallsplanen deltok alle de 15 skolene i prosjektet ”Vårt avfall – vårt ansvar”. Elevene sørget for at melkekartonger, papir og spesialavfall ble samlet inn og sortert hver for seg, og med støtte fra teknisk etat fikk skolene kompostbinger. Opplegget med kildesortering på skolen har bidratt til å lette gjennomføringen av avfallsplanen, meldes det fra kommunen.

Reduser avfallsmengden
Det beste vi kan gjøre for å få bukt med avfallsproblemet, er å hindre at avfall oppstår. Det kan vi blant annet gjøre ved å forbruke mindre, unngå engangsprodukter, bruke om igjen, kildesortere og velge produkter med lang levetid.

På skolen skal elevene samarbeide med vaktmesteren og renholdspersonalet på skolen om å gjennomgå søppelmengden ved skolen hver dag i minst en uke. Sørg for at alt avfall blir finsortert og veid før det puttes i avfallsdunkene. Skriv opp hvor mye som er papir, matavfall, glass, plast osv. Hva er det som havner i skolens søppeldunker, og hvor mye er det av hver sort? Hvor mange kilo papir blir for eksempel kastet på en uke? Før statistikk som resten av skolen kan følge med på.

Presenter resultatene for lærere og elever og gjennomfør en idédugnad for å finne fram til tiltak som kan redusere avfallsmengden på skolen.

Skoler er storforbrukere av papir. Her er noen forslag for å redusere forbruket:

  • Bruke tavle eller lysark istedenfor papirkopier
  • Formidle beskjeder via oppslagstavler og e-post
  • Kopiere tosidig
  • Bruke baksiden av gamle utskrifter og kopier til notater og kladdeark
  • Bruke forhåndsvisning på datamaskinen istedenfor å ta prøveutskrift
  • Unngå unødvendige ekstrakopier
  • Kjøpe resirkulert papir
  • Samle inn mest mulig papir til gjenvinning
Kilder: Grønn Hverdag, Norges Naturvernforbund og Loop Hvor mange meter matpapir kan spares hver dag – eller i løpet av et helt skoleår– dersom alle elever og lærere ved skolen spiser felleslunsj eller bruker matboks til matpakken?

Hvor mange meter matpapir kan spares hver dag – eller i løpet av et helt skoleår– dersom alle elever og lærere ved skolen spiser felleslunsj eller bruker matboks til matpakken?


Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

  ja nei
Samler skolen inn drikkekartonger til gjenvinning?    
Blir annet papir samlet inn til gjenvinning?    
Leverer skolen glass til gjenvinning?    
Blir panteflasker levert til butikken?    
Blir spesialavfall levert til mottaksstasjon?    
Leverer skolen matavfall til kompostering?    
Legger skolen kompost selv?    


Skolen har gjennomført disse tiltakene for å redusere avfallsmengden:



















På vevsidene kan dere også legge inn bilder og illustrasjoner til aktiviteten.

Vis bare skjema