Radonmåling med sporfilm
Veiledning
Valg for denne aktiviteten: Hovedside
Les veiledning
Legg inn data
Vis resultater
Bakgrunnsstoff
Læreplanmål
Bakgrunn
Radon er en radioaktiv edelgass som finnes i inneluften. Den gir i gjennomsnitt
det største bidrag til den radioaktive strålingen vi alle er utsatt for.
Høy konsentrasjon av gassen gjennom lang tid kan føre til lungekreft.
Helsemyndighetene har gitt normer for konsentrasjon av randon i inneluft.
Problemet er størst i boliger og det ligger en stor utfordring i å spore
opp «radonhus» og gjennomføre tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen
i disse.
Formål
Gjennom denne aktiviteten skal elevene
- Få innsikt i hva radon er og hvorfor gassen kan være et helseproblem
- Gjennomføre et enkelt praktisk eksperiment som kan gi erfaring om emnet
- Vurdere resultatet av radonmålingene
Utstyr
Gjennomføring av radonmåling krever følgende utstyr:
- LR-115 sporfilmbiter (tilsvarende antall rom som skal undersøkes)
- Dramsglass (2 drams) med lokk for å beskytte sporfilmene
- Ett kodalpha dosimeter for kalibrering
- Selvheftene merkelapper
- Plastpinsett (for å unngå å ripe sporfilmen ved håndtering)
- 10% NaOH (lut) med ionebyttet vann til etsing (fremkalling) av sporfilmen.
- Plasthansker og vernebriller ved håndtering av luten
- Kova Slide tellekammer med 3x3 mm ruter.
- Mikroskop som gir 100 ganger forstørrelse
Skolen må vurdere hvor mange elever som skal delta. Utstyret leveres
typisk i pakker på 20 enheter. For bestilling av utstyrspakke, se oversikten over
leverandører av utstyrspakker.
Gjennomføring
Radonmåling med sporfilm skjer i fire steg:
- Merking og utdeling av sporfilm for utplassering
- Eksponering (fra 14 til 60 dager)
- Etsing (én uke)
- Sportelling og bergening av radonkonsentrasjon
Om sporfilmen
Det røde belegget på ene siden av sporfilmen er cellulosenitrat som følsomt for alfastråler som radon sender ut.
Spor som avsettes på filmen kan derfor brukes til å bestemme radonkonsentrasjonen i luft.
Filmen er ikke følsom for beta- eller gammastråler men filmens følsomhet kan forringes
hvis den utsettes for sterkt sollys. Så lenge sporfilmen befinner seg i dramsglasset, er den
også besskyttet mot alfastråler og kan oppbevares i glasset i opptil 3 måneder uten å ta skade.
Ved behov for lengre oppbevaring må sporfilmen stå kjølig og tørt.
Vær forsiktig ved håndtering av sporfilmen for å unngå at den får riper eller blir forurenset.
Bruk engangshansker og plastpinsett ved håndtering av filmen.
Fordeling av filmbiter til elever
Sporfilene ligger i et dramsglass som beskytter mot alfastråler, men
når filmbitene tas ut av dramsglasset starter eksponeringen.
Luft derfor godt i rommet hvor fordeling skjer.
En merkelapp festes til hver filmbit som vist på bildet. Merkelappen skal senere brukes til å feste filmbiten på målestedet.
Filmbiten med merkelapp legges i hvert sitt dramsglass og merkes med et nummer på en etikett. I en bok (protokoll) noteres dette nummeret og hvem som skal disponere det.
Den eleven som disponerer dramsglasset med filmbiten og skal gjøre en feltmåling, skriver start og sluttdato på
etiketten som er festet til glasset.
Når plasttoppen er satt på glasset vil eventuelle alfaeksponeringer stoppe.
Utplassering av sporfilm og dosimeter (eksponering)
Eleven tar med seg sporfilmen hjem og velger et oppholdsrom hvor målingen skal foregå.
Rommet bør være i kjeller eller første etasje. Filmbiten tas ut av glasset og
festes til et gunstig sted. Filmbiten bør plasseres minst 60 - 150 cm fra
nærmeste vindu eller luftesjakt og bør heller ikke utsettes for sterkt sollys. Passende avstand fra gulv er
60 - 150 cm. De andre familiemedlemmene bør også informeres om målingen slik at filmbiten får stå i fred.
Det er viktig å ikke ta direkte på filmen for å unngå forurensning. Bruk plastpinsett og eventuelt plasthansker
om nødvendig.
Eksponeringstid for sporfilmen er i utgangspunktet 30 døgn. Dersom målingen
gjøres i kystnære områder kan eksponeringstiden med fordel økes til 60 døgn
da radonkonsentrasjoen er naturlig lav på slike steder. Ved mistanke
om høye radonkonsentrasjoner, kan eksponeringstiden reduseres ned til 14 døgn.
Kalibreringen gjøres ved at et Kodalpha dosimeter eksponeres sammen med en testsporfilm i samme tidsintervall.
Dette gjøres ved å feste en en filmbit på dosimeteret slik at de eksponeres under like forhold.
Dosimenteret og testsporfilmen kan for eksempel settes på skolen og håndteres av læreren.
Innsamling
Når eksponeringstiden er over tas filmbiten ned og puttes i dramsglasset.
Sluttdato og tid noteres på merkelappen på dramsglasset tas tilbake til skolen.
Filmen i dosimeteret skilles fra bunnplaten og legges i en plastmappe.
Serienummeret som står på dosimenteret noteres sammen med startdato, sluttdato
og kontaktinnformasjon og sendes straks tilbake for analyse.
Fremkalling
Merkelappen som ble brukt til å feste sporfilmen under eksponeringen tas av
da disse vil løsne dersom de følger filmen under etsingen. Riss om nødvending
inn et identifiseringsnummer med en skarp syl eller lignende direkte på den
konkave siden av filmen (med cellulosenitratet) for å unngå forveksling
av filmbiter senere.
Legg filmen tilbake i dramsglasset og fyll dette helt fullt med etsevæske.
Etsevæsken er 10 % NaOH ionebyttet vann (uten jernioner). Det er
viktig med høy kvalitet og at vannet som brukes er ionebyttet da noen
metallioner vil forstyrre etsingen og endre konsentrasjonen.
Det er også viktig at dramsglasset fylles helt fullt med lut slik at
det ikke dannes karbonater ved at karbondioksid tas opp fra luften
over og forstyrrer etsingen. Bruk hansker og briller når du håndterer luten.
Ryst dramsglasset og sett det i et rom hvor temperaturen holdes på 20°C.
Framkallingen av spor ved denne temperaturen tar 7 døgn. Ryst dramsglasset
en gang i døgnet om mulig.
Når etsetiden er gjennomført tømmes luten ut av glasset og glasset med sporfilmen
vaskes og skylles i en halv time med rennende vann.
Filmbiten tørkes og er klar til telling av spor.
Telling av spor
Filmbiten klippes til slik at de passer i tellekammeret og legges under et
mikroskop med 100 x forstørring. Pass på at den ligger stødig og fest
den om nødvendig i kanten utenfor gitterrammen med en tapebit.
Tellekammeret har en gitterramme med total størrelse på 3 x 3 mm (9 mm2).
Gitterrammen er delt inn i 9 kvadrater (skilt med dobbeltstrek) med sidekant 1 mm.
Hver av disse kvadratene er igjen delt inn i 9 nye kvadrater (skilt med enkelstrek) med side 1/3 mm.
Sporene telles i kvadrat for kvadrat i hele gitterrammen inntil alle er talt opp.
Deretter beregnes sportetthet (antall spor pr kvadratcentimeter) som:
Beregning av radonkonsentrasjon
For å beregne radonkonsentrasjonen trengs resultatet fra analysen
av dosimeteret. Det interessantet tallet er eksponeringsfaktoren, E0
i kBqh/m3 (kilo-Bequereltimer per kubikkmeter luft). I tillegg trengs
sportetthet N0 for testfilmen som ble eksponert sammen med dosimeteret.
For en sporfilmbit med sportetthet N (spor per kvadratcentimeter) som er eksponert
i t timer blir radonkonsentrasjonen
Årsgjennomsnitt
I vinterhalvåret er radonkonsentrasjonen høyere enn ellers i året. For å kunne sammenligne
målinger gjort på forskjellig tid gjennom året, beregnes det et årsgjennomsnitt
av den målte konstentrasjonen. Målinger i sommerhalvåret (15. april til 15. oktober)
multipliseres med 1.5 og målinger i vinterhalvåret multipliseres med 0.75. For målinger
i både sommer- og vinterhalvåret er årsgjennomsnittet lik målt
radonkonsentrasjon.
Sammenhold resultatene deres med Statens stråleverns anbefalinger for radon-nivåer.
SkjemaDette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data. Kartkoordinater for bygningen der radon er målt
UTM (nord/sør) |
|
UTM (øst/vest) |
|
UTM-sone |
|
Bakgrunnssdata
Dersom du har brukt LR115 sporfilm sammen med KODAPLHA dosimeter skal du
oppgi følgende:
Sportetthet N (spor per cm2): |
|
Telleareal (mm2): |
|
Sportetthet testfilm N0 (cm2): |
|
Total eksponering E0 (Bq/m3): |
|
Nøyaktighet (+/-) (Bq/m3): |
|
Informasjon om bygningen
Grunnforhold: |
Grunnfjell Løsmasser |
Konstruksjon: |
Kjeller under bakkenivå Kjeller delvis under bakkenivå Krypkjeller Ringmur Plate på mark |
Ventilasjon: |
Naturlig ventilasjon
Mekanisk avtrekksvifte (større vifite)
Balansert mekanisk ventilasjon
Balansert ventilasjon med varmegjenvinning
|
Byggeår: |
|
Måleforhold
Etasje: |
|
Rom: |
|
Oppvarming: |
Har bygningen vært normal oppvarmet under måleperioden? |
Vinduer: |
Har vinduer vært åpne om natten i rommet der det har blitt målt? |
Ventilasjon: |
Har ventilasjonsystemet fungert normalt i måleperioden? |
Lufting: |
Har lufteventiler vært åpne i måleperioden? |
Vis bare skjema
|