Undersøk muggsopp i klasserommet
Veiledning
Valg for denne aktiviteten: Hovedside
Les veiledning
Legg inn data
Vis resultater
Bakgrunnsstoff
Læreplanmål
Aktuelle samarbeidspartnere
Norsk institutt for luftforskning (NILU), skoleforvaltningsorgan i kommune og fylke, Norges Astma- og Allergiforbund, Norsk folkehelseinstitutt.
Utstyr
I den opprinnelige utgaven av denne veiledningen ble det brukt V8 agar
som et av to vekstmedium for muggsopp. Veterinærinstituttet produserer ikke lengre V8 agar,
men vil i stedet levere en erstatning, Sabouraud agar (SAB).
SAB som har lignede egenskaper som V8 og gjør at det fortsatt er mulig å undersøke muggsopp i klasserommet
med noen mindre forskjeller:
- steder der det står V8 menes det nå SAB agar
- fargen på SAB er noe lysere enn V8
- skålene er ikke lengre merket med strekkoder men med navn på agar
For bestilling og gjeldene priser
kontakt Veterinærinstituttet.
Merk at det er minimumsbestilling på 10 skåler av hver av de to typene agar.
For interesserte kan oppdaterte oppskrifter på vekstmedium lastes ned her:
DG18 |
SAB.
I Forskningskampanjen 2009 ble det brukt DG18 og V8 agar.
Originalutgaven av veiledningen brukt under kampanjen finnes her.
Utstryr dag 1:
For å undersøke étt rom benyttes det minimum 3 par petriskåler (3 skåler med DG18 og 3 skåler med SAB).
Merk at minimumsbestilling fra Veterinærinstituttet er 10 par skåler. Ekstra skåler brukes i andre klasserom
og/eller i samme rom slik at flest mulig elever kan delta praktisk i forsøket og skålene blir brukt.
- Minimum 3 par petriskåler med to de to typene agarvekstmedium spesifikt for muggsopp (3 skåler med DG18 og 3 skåler med SAB).
- 3 (eller tilsvarende antall par skåler) plastposer med huller til oppbevaring av petriskåler under forsøket
- 3 (eller tilsvarende antall par skåler) lynlåsposer/plastposer til avfall
- Tape
- Blanke A4 ark
- Termometer
Utstyr dag 8:
Bakgrunn
De fleste har hørt om muggsopp i bygninger, men hvem har sett muggsopp? Og hvordan ser de egentlig ut? Det finnes en mengde av forskjellige muggsoppsporer i luften. De fleste finnes naturlig utendørs, mens andre forekommer i hovedsak innendørs. Noen muggsopper kan være et problem for allergikere, andre er skadelige for mennesker generelt. Muggsopp er en vanlig årsak til dårlig inneklima, og for høye nivåer kan gi en rekke plager som utmattelse, allergiske responser, øye- og luftveisirritasjoner, hodepine, fordøyelsesproblemer, hoste, frysninger, muskel- og leddsmerter, hudirritasjoner, svimmelhet, m.m. (kilde: Sykavhuset.no).
Per i dag finnes det i følge Folkehelseinstituttet ikke noen gode grenseverdier for når nivåer av muggsopp blir helseskadelig (mer utfyllende rapport her), så undersøkelsene dere gjør her vil ikke direkte kunne gi et utvetydig svar på om dere har et muggsopproblem. Dere vil imidlertid få en pekepinn på forholdene i klasserommet og kunnskap om problemet. Hvis dere påviser et stort antall muggsoppkolonier, kan dere jo kanskje vurdere å la eksperter gjennomføre en mer eksakt undersøkelse. Senere års forskning viser at barn lærer vesentlig bedre i et godt inneklima, så luftkvalitet bør prioriteres høyt i skolene.
Les mer om muggsopp her.
Veiledning
Les nøye gjennom veiledingen før eksperimentet gjennomføres, det er viktig at veiledningen følges nøye, og at alle i klassen gjør nøyaktig det samme.
For å få realistiske målinger er det viktig at rengjøring, eventuell utluftning og andre aktiviteter i klasserommet er som de pleier å være fram mot forsøket. Vinduene til klasseværelset skal være lukket fra start av forsøket og mens dere gjennomfører første del av forsøket (eksponering av petriskålene til luften i klasserommet).
Petriskålene
Petriskålene inneholder agar, et næringsmedium hvor soppsporene vil spire og danne kolonier. Ett sett med petriskåler består av to skåler med forskjellig agar, en med DG18 (Dichloran 18% Glycerol agar) spesielt god til å fange støvbårne sporer, og en med SAB (Sabouraud agar) som egner seg godt til å fange sporer som liker fuktig miljø.
|
Petriskål DG18
DG18 er en forkortelse for Dichloran 18% Glycerol agar. Glycerol senker vannaktiviteten, og egner seg derfor godt til å fange støvbårne muggsopper.
Strekkoden rød/svart/rød er forskernes symbol for DG18. Skålene vil være merket med "DG18".
|
Petriskål SAB
SAB en forkortelse for Sabouraud agar og er god til å fange muggsopp i fuktige miljøer.
NB! Bildet viser V8 agar som tidligere ble brukt i stedet for SAB. Strekkoden er for V8 agar.
SAB agar er merket med "SAB".
|
Gjennomføring
1: Prøvetaking
- Mål temperaturen i rommet
- Finn midten av rommet.
- Rydd dette området slik at det kan stå et bord her. En stol kan også brukes, men skålene står mer stabilt på et bord.
- Legg et rent A4 ark på bordet.
- Et sett med petriskåler pakkes ut og settes på et blankt A4 ark. Lokkene tas forsiktig av og legges ved siden av den skålen de ble tatt av. Lokket settes med oversiden opp (se bildene). Husk at petriskålene er sterile, så ikke rør dem på innsiden med fingrene.
- Petriskålene skal stå åpne i 60 minutter. Dette kalles "eksponering". Lokkene legges deretter tilbake på skålen de hørte til. Lokkene teipes fast med to små stykker med teip (se bildet), Ikke sett teip rundt hele kanten siden soppen må ha luft. Lokkene tas nå ikke av igjen før de skal avleses.
- Petriskålene settes oppå hverandre og pakkes inn i plastposen med huller (se bilder). Sett dem tørt og mørkt i et skap eller en skuff med vanlig romtemperatur (mellom 18 og 25 °C). Hvis skålene settes i sollys eller over varme, dannes det kondens i lokket. Lås gjerne skapet/skuffen. Skålene skal nå stå i fred i 7 døgn. Dette kalles "inkubering".
2: Avlesing av resultater etter 7 døgn i mørke
Husk at petriskålene bør håndteres forsiktig. Soppsporer spres normalt via lufttransport og klistrer seg veldig lett til lokkene.
- Vi oppfordrer dere til å ta et foto av hver skål (både forside og bakside) og laste disse opp til miljolare.no når dere registrerer resultatene, så kan skoler sammenligne kolonivekstene. Hvis reflekser eller kondens i lokket gjør det vanskelig å få gode foto, kan læreren kortvarig fjerne lokket. Kondensen kan fjernes med et stykke tørkepapir.
- Teip så lokket fast rundt hele omkretsen av skålen slik at sporene ikke spres.
- Tell så soppkoloniene (enten direkte fra skålen eller fra foto) og finn totalt antall kolonier (CFU) for hver skål (CFU = Colony Forming Units = kolonidannende enheter). Før resultatene inn i skjemaet.
- Bruk så fotoguiden for å identifisere koloniene. Guiden identifiserer syv slekter. De øvrige noteres under "andre" i skjemaet. Identifikasjon av muggsopp er ikke så veldig lett, men gjør så godt dere kan. Tell så antallet av kolonier dere finner fordelt på de ulike slektene.
- Petriskålene pakkes så inn i en plastpose som knyttes igjen/forsegles, og petriskålene kan så kastes som vanlig søppel.
- Registrer så resultatene på miljolare.no
Eksempel på petriskåler som er klare til avlesning
Så forskjellige kan petriskålene se ut etter dette eksperimentet. Prøven under til venstre har mange Penicillium- og Cladosporium-kolonier. Det indikerer at det er fuktig i rommet. Prøven under til høyre er en mer normal prøve, med kun få Penicillium-og Cladosporium-kolonier. |
|
|
SIKKERHET
Vær forsiktige når dere flytter petriskålene. Det er viktig å unngå å spre soppsporer. La derfor som en hovedregel lokket ligge på skålene, og flytt dem forsiktig.
Pakk petriskålene i plastpose med en gang dere er ferdige, forsegl posen og kast denne samme dag.
Hvis uhellet er ute, rens med sprit! Hvis dere mister en petriskål på gulvet eller bordet, rens med sprit. Fukt 3-4 tørkepapir med sprit og vask over området der dere mistet skålen. Hvis det ligger så mange soppsporer igjen på bordet eller gulvet at dere kan se et farget lag, heller dere en kopp sprit på området. Tørk så opp med tørkepapir. Den brukte tørkepapiret legges i en plastpose og kastes i det vanlige søppelet.
|
SkjemaDette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.
Registrer klasserommet
Romtype |
(Klasserom, garderobe, gymsal, heimkunnskapsrom, sløyd-/håndarbeidsrom, naturfagrom, bibliotek, pc-rom, musikkrom, lærerværelse, SFO, aula/ forelesningsrom, annet) |
|
Hvor gammelt er klasserommet? |
Byggeår |
|
Opplysninger om klasserommet
Lukter det vanligvis vondt/kjelleraktig/innestengt i klasserommet når dere kommer om morgenen? |
|
Ja |
|
Nei |
Blir det vanligvis luftet i klasserommet i friminuttene? |
|
Ja |
|
Nei |
Ligger skolen i eller like ved grøntområder? |
|
Ja |
|
Nei |
Hvilken type ventilasjon har klasserommet? |
|
Ventilasjonsanlegg med både utsug og innblåsing |
|
Ventilasjonsanlegg med bare utsug |
|
Kun lufting gjennom vinduer eller ventiler |
Opplysninger på prøvedagen (dag 1)
Hvor mange personer var det i klasserommet på prøvedagen? |
|
Hvordan var været de siste 24 timer før forsøket startet? |
|
Sol |
|
Vind |
|
Sol |
|
Vind |
|
Sol |
|
Vind |
Når ble klasserommet sist rengjort? |
Dato/klokkeslett |
|
Når ble det sist luftet i klasserommet? |
|
Måletidspunkt
Starttidsspunkt for petriskålforsøket |
Dato/klokkeslett |
|
Tidspunkt for lukking av petriskåler |
|
Tidspunkt for telling av mugsoppkolonier |
|
Temperatur i klasserommet (kun dag 1)
Temperatur ved start av petriskålforsøket |
|
°C |
Temperatur ved lukking petriskåler |
|
°C |
Muggsopp identifisert ved hjelp av nøkkelen/guiden
|
Antall kolonier på DG18 |
Antall kolonier på V8 |
C-muggsopp = Cladosporium |
|
|
P-muggsopp = Penicillium |
|
|
S-muggsopp = Aspergillus |
|
|
L-muggsopp = Alternaria |
|
|
T-muggsopp = Trichoderma |
|
|
E-muggsopp = Eurotium |
|
|
G-sopp |
|
|
Andre muggsopp |
|
|
Kommentarer til forsøket
Vis bare skjema
|