Kartlegg elevenes forbruk

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge eget forbruk
• Bli bevisst omfang og konsekvenser av eget forbruk
• Bli bevisst påvirkningsmuligheter en har som forbruker
• Drøfte forbruk på nasjonalt og globalt nivå

Aktuelle samarbeidspartnere

Statens institutt for forbruksforskning, Forbrukerrådet, Miljøheimevernet, evt. en elevgruppe ved en annen skole.

Utstyr

Registreringsskjema, bruk papirskjema eller regneark til den daglige registreringen.

Gjennomføring

I denne aktiviteten skal elevene kartlegge eget forbruk over en fireukers periode. Deretter skal de:

• diskutere hva som bestemmer forbruket
• lage en kampanje i nærmiljøet for å påvirke forbruket i mer miljøriktig retning.

Steg 1 Kartlegg eget forbruk

For å få oversikt over eget forbruk fører elevene regnskap i en fireukersperiode. Det vedlagte skjemaet kan brukes som mal. Elevene fører regnskap over hva de bruker penger på hver dag, og oppsummerer forbruket på slutten av hver uke. De kan gjerne bruke regneark eller lage egne ukeskjemaer. Etter fire uker, summerer de totalforbruket.

Sammenlikn eget og andres forbruk
Sammenstill resultatene og presenter disse for elevgruppen. Sammenstillingen skal vise gjennomsnittlig forbruk på ulike typer varer; om guttene og jentene bruker penger på ulike ting, hva elevene bruker mest penger på osv.

I standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) for 2004 er det kalkulert med kr 520 per måned i utgifter til klær og sko for ungdom i alderen 11-14 år, og ca. kr 625 per måned for ungdom i alderen 15-18 år. I presentasjonen kan elevene også vise hvordan deres forbruk ligger i forhold til disse gjennomsnittstallene.

Elevgruppen kan eventuelt ta kontakt med en elevgruppe et annet sted (på en annen skole) som har utført aktiviteten, se under resultater på nettsidene, og diskutere aktuelle problemstillinger med dem.

Steg 2: Diskutere behov, påvirkning og konsekvenser av forbruket

Oppsummeringen kan danne utgangspunkt for en bredere diskusjon om forbruk i elevgruppen. Læreren leder diskusjonen og velger vinkling. Diskuter f.eks. fordeler og ulemper ved at varer er billige. Aktuelle temaer i den sammenheng kan være:

Miljø

• Hvilke miljøkonsekvenser er forbundet med forbruket?
• Hvordan belaster forbruksnivået miljøet?
• Kan man si at varene er riktig priset, når forbruker slipper å betale for den forurensning produksjonen medfører?
• Ta for dere noen av de vanligste produktene blant elevene, og diskuter hva disse ville ha kostet dersom miljøbelastningen var kalkulert i prisen?
• Hvordan er miljøet påvirket ved produksjon og transport av varene?
• Hvor mye avfall blir det skapt?
• Hvor fort kasserer vi f.eks. klær: når vi er lei av plaggene, når de har gått av moten, eller når de er utslitt?

Ifølge SIFO er årlig forbruk av tekstiler 20 kilo per person. Mye av årsaken ligger trolig i den korte tidsbruken for klær.

• Har vårt forbruk konsekvenser for folk i andre land?
• Blir det mindre til andre dersom du forbruker mye, eller er det nok til alle?
• Når det gjelder. klær: Er det kapasitet til mer bomullsproduksjon i verden, eller er det et problem at vi bruker og kaster så mye tekstiler?
• Når det gjelder forbruk av transportmidler: Hvordan belaster det andre enn oss selv? Her spiller valg av transportmiddel inn. Noen transportmidler produserer støy som sjenerer andre, et annet problem er CO2-utslipp, som i ytterste konsekvens berører befolkningen over hele kloden.

Behov

• Gjorde regnskapsføringen at elevene ble mer bevisste på hva pengene ble brukt til?
• Synes elevene selv at de har et høyt forbruk, og ser de noen grunn til å redusere forbruket sitt?
• På hvilke områder mener elevene i tilfelle at forbruket kan reduseres?
• Hvor lite går det an å greie seg med?

Hvem styrer hjemme?

• Hvem bestemmer hva som kjøpes hjemme?
• Hvor mye føler elevene de kan være med på å påvirke foreldrenes innkjøp?
• Noen forskere påstår at de unge i en husholdning styrer opptil 85 % av forbruket i husholdningen. Hva mener elevgruppen om det?
• Det er også blitt hevdet at foreldre handler 70 % mer når barna er med i butikken? Tror elevene dette kan stemme?
• Noen hevder også at de voksne bruker barna som statusmarkører. Har elevene noen oppfatninger omkring dette?

Steg 3: Vår påvirkningskraft som forbruker - lag en kampanje

Å være bevisste forbrukere er en måte å påvirke samfunnet i den retningen vi ønsker. Effekten av bevisst handling vil selvfølgelig bli større jo flere som er med. La elevene utarbeide et forslag til en kampanje om hvordan forbrukere kan stimulere hverandre. Det skal være en kampanje som de deretter skal kunne gjennomføre i sitt lokalmiljø. Kampanjen kan f.eks. gå ut på å engasjere den lokale handelsstanden i å blir mer miljøbevisst, og/eller sosialt bevisst i valget av de varer som føres, eller de kan prøve å få med ulike institusjoner eller bedriftskantiner i kommunen/tettstedet/nærmiljøet på å endre f.eks. innkjøpsordningene av mat til en mer miljøvennlig retning.

Tips og ideer

Elevene kan prøve å finne opplysninger og statistikk om forbruk og velferdsnivå i andre land. I Knud Hemmingsens bok "Verden i temaer og tabeller" (se litterautliste nedenfor) finnes blant annet opplysninger om antall personbiler, telefoner og TV-apparater per 1000 innb. i en rekke av verdens land.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Dokumentasjon fra kampanjen

Vis bare skjema