Sjekk skolens energibruk

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Registrere skolens energibruk
• Foreslå tiltak for å redusere skolens energibruk
• Sammenligne energibruken med andre skoler

Aktuelle samarbeidspartnere

Driftspersonalet (vaktmesteren) på skolen, lokalt energiverk, Norges Naturvernforbund

Bakgrunn

Energisparing nytter
Ved Myklebust skule i Vanylven kommune på Sunnmøre har elevene i samarbeid med vaktmestrene drevet energimåling og lett etter sparetiltak siden 2001. Energibruken har gått ned med over 20 % de siste fire årene, og en god del av reduksjonen skyldes holdningsendringer på grunn av energimåling.

Gjennomføring

Du må ha:

1. En eller flere grupper som er hovedansvarlig for aktiviteten
2. Tilgang til energimålere eller ferdige forbrukstall fra driftsansvarlig hver uke
3. Tilgang til temperaturlogger eller ferdige data over gjennomsnittlig utetemperatur for hver uke
4. PC med internettilkobling samt passord for registrering av måletall her hos Nettverk for miljølære, og/eller på en energimålingsplakat. Registrering på Internett gir mulighet til sammenligning med andre skoler, automatisk grafisk visning av måledata og tilbakemeldinger fra fagpersoner.

Oppfølgingspunkter:

1. Finn rutiner slik at elevene får tilgang til forbrukstall og temperaturdata
2. Sørg for at registrering her hos Nettverk for miljølære og på energimålingsplakaten gjennomføres.
3. Velg og fokuser på adferd som kan påvirke energibruken på skolen
4. Informer hele skolemiljøet om prosjektet

Forbrukstall
Ansvarlig gruppe må få tilgang til forbrukstall. Bruker skolen kun elektrisk energi til oppvarming, er det enkelt å finne ut energibruken ved å lese av strømmåleren. Vær oppmerksom på at skolen kan ha flere målere. Pass på at avlesingen skjer til samme tid hver uke, for eksempel hver mandag morgen klokka 08:00. Noter målerstanden i et avlesingsskjema og regn ut forbruket for hver uke.

Dersom skolen bruker andre energikilder som olje, fjernvarme, bioenergi, solenergi eller varmepumper må også denne energibruken registreres. Energibruken av ulike energikilder kan regnes om til kWh. For olje er tommelfingerregelen 1 liter olje = 10 kWh. Andre omregninger kan du få ved å kontakte samarbeidspartnere nevnt over. Det er summen av all energibruk som skal registreres hver uke.

På mange skoler fører driftspersonalet eller eiendomsavdelingen jevnlig energiregnskap med oversikt over både elektrisitetsforbruk og totalt energiforbruk. De kan forsyne elevene med de nødvendige dataene dersom dette er ønskelig.

Temperaturdata
Behovet for oppvarming er langt høyere på en kald vinterdag enn en mild sommerdag. Det er derfor nødvendig å se skolens ukentlige energibruk i sammenheng med utetemperaturen.

Mange kommuner registrerer ukentlig den gjennomsnittelige utetemperaturen. Ta kontakt med driftspersonalet, eiendomsavdelingen eller teknisk avdeling i kommunen for å få tak i temperaturdata. Dersom du ikke finner noen temperaturdata kan du velge den målestasjonen som ligger nærmest ditt område på yr.no.

Registrer temperaturdata sammen med forbrukstall her hos Nettverk for miljølære og på plakaten. Øker energibruken når utetemperaturen synker?

Regn ut spesifikk energibruk
Energibruken er som regel mye høyere på store enn på små skoler. For å få et mer sammenlignbart mål benytter man spesifikk energibruk. Det er skolens totale energibruk dividert med oppvarmet areal (kWh/m²). Som oppvarmet areal regnes brutto golvareal i alle rom med temperatur over 15°C, mens rom som loft, kjeller og kalde lager ikke regnes med. Oppmåling og utregning av skolens areal kan være en fin matematikkoppgave, enten elevene måler på tegninger eller direkte i bygget.

Hva kan måletallene brukes til?
Måletallene som presenteres grafisk på resultatsiden og på plakaten er et godt utgangspunkt for undervisning i energi i flere fag. Elevene kan svare på spørsmål som: Hvorfor endres energibruken fra uke til uke? Hvilke energikilder brukte skolen og hvorfor valgte skolen disse? Hvor kommer energien fra? Skader vår skole miljøet? Diskuter hva som kan være årsaker til svingninger i energibruken, og hva som kan gjøres for å redusere energibruken.

Illustrasjon: Energimålingskurve

Med en registrering av energibruken på forskjellige målere og ulike energikildene er det også mulig å finne ut hvor mye av energibruken som går til ulike formål. En skole bruker som regel energi til disse formålene:

• Oppvarming: Energi er nødvendig for å varme opp bygninger. Til det brukes oppvarmet vann i radiatorer og gulvvarme eller elektriske ovner eller varmekabler. Energi brukes også for å varme opp ventilasjonslufta som går i ventilasjonssystemet.
• Ventilasjon, vifter og pumper: Viftene bruker energi for å bringe luft inn og ut av rommene gjennom ventilasjonskanalene. Pumpene bruker energi til å pumpe vann gjennom rørsystemet.
• Varmt vann: Varmt vann blir brukt i bygningen til dusj, golvvask, oppvask osv.
• Belysning: Energi brukes til lyspærer, lysrør og eventuelt opplyste skilt.
• Forskjellig utstyr: Det er også mye annet energikrevende utstyr i en skole, for eksempel kopimaskiner, datamaskiner og heiser.

! Visste du at …
Det lille røde lyset på fjernsynet, PC’en og en rekke andre elektriske husholdningsartikler sluker rundt 800 millioner kroner i året i Norge.

• En vanlig bil kjører 10 km på 10 minutter med en liter bensin.
• 1 liter bensin inneholder ca. 10,5 kWh.
• En vanlig bil bruker derfor 63 kWh på å kjøre en time, 60 km.
• Hva annet moro kan du gjøre med 63 kWh?
  1. Forsyne en person i Bangladesh med all energien den trenger i 63 dager
  2. Forsyne en person i Norge med all energien den trenger i 7,5 timer
  3. Fyre en sekk ved i en gammel peis

Lag en ET-kurve for skolen
Skolens energibruk kan også presenteres som en ET-kurve, der E står for energi og T for temperatur. En ET-kurve er en erfaringskurve i et aksekors der x-aksen representerer gjennomsnittstemperaturen for en periode, mens y-aksen viser byggets energibruk i samme periode. Kurven er et godt hjelpemiddel for å styre energibruken og oppdage avvik som ikke kan forklares ut fra temperaturforhold. ET-kurven er spesiell for hvert bygg og regnes ut ved hjelp av målinger over en lengre periode – helst over et helt år.

Illustrasjon: ET-kurve

Spar energi!
Forbrenning av fossilt brensel som olje, kull og gass fører til utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2) i tillegg til svovel- og nitrogenforbindelser. Redusert bruk av fyringsolje

I skolen er derfor et viktig bidrag til å minske forurensende utslipp. Selv om bruk av elektrisk energi fra vannkraft ikke har noen direkte forurensende effekt, er det ingen grunn til å sløse. En del av Norges elforbruk dekkes i dag av import fra kullfyrte kraftverk.

Energisparing vil si å bruke mindre energi, for eksempel ved å bruke sparelyspærer og senke innetemperaturen, utnytte energien mer effektivt og bruke mindre miljøbelastende energiformer.

I mange skoler er temperaturen i klasserommene for høy, eller holdes høy selv om skolen ikke er i bruk. En jevn temperatur på ca. 20°C på dagtid er både et godt sparetiltak og bidrar til bedre inneklima.

Vurder om høy energibruk kan skyldes:

• dårlig isolert bygning
• ventilasjonsanlegg uten varmegjenvinning
• trekk fra vinduer
• for høy innetemperatur
• feil innstilte termostater
• sløsing med varmtvann
• unødvendig lysbruk
• åpne vinduer
• bygget er svært mye brukt utenom skoletida

Diskuter hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere skolens energibruk. Test ut sparetiltakene og se om det gir utslag på registrert energibruk.

Energimåling i hjemmene
Energimåling kan også gjennomføres i hjemmene. Fremgangsmåten blir den samme som for skolen, men kan som regel forenkles fordi de fleste hjem kun bruker elektrisitet og har en strømmåler. Dersom andre energikilder brukes må du ta med andre energikilder i regnestykket. Alle barn får en gratis energimålingsplakat ved å melde seg inn i Regnmakerkubben på regnmakerne.no.

Normalt utnyttet energiinnhold i ulike energibærere, virkningsgrad er medregnet:

1 favn ved

• gammel vedovn 2100 kWh
• ny vedovn 3400 kWh

1 liten sekk ved

• gammel vedovn 38 kWh
• ny vedovn 62 kWh

1 stor sekk ved

• gammel vedovn 63 kWh
• ny vedovn103 kWh

1000 liter parafin eller olje

• 8000 kWh

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema