Forslag til undervisning

Her finner du råd og rettledning om undervisning basert på bruken av miljølæreaktiviteten Ekstremvær. Etter at elevene har lagt inn sine registreringer øker mulighetene for drøfting, samfunnsengasjement og samarbeidstiltak. Forslagene her kan være nyttige i forhold til å utvide læringsfokuset mot de videre perspektivene rundt ekstremvær, klimaendringer og bærekraftig utvikling. Det gir læring på flere plan om skolen bruker resultatene sine i samarbeid med forvaltningen og samfunnsaktører ellers. Elevene blir deltakere i et utviklingsarbeid, der deres arbeid og synspunkter er viktig. Du finner forslag til samarbeidspartnere i dette dokumentet.

Diskusjons- og refleksjonsspørsmål

Diskusjon og refleksjon relatert til ekstremvær og klimaendringer

Er det forskjeller i hvilke værhendelser som blir registrert i din kommune, og for hele landet? Hvordan henger lokale forhold sammen med typen av ekstreme værhendelser i din kommune eller fylke?

Diskusjon og refleksjon relatert til forvaltning og beredskap

Er det noen sammenhenger mellom hendelsens konsekvenser og håndteringen av den? Hvilken kunnskap har kommunen om værhendelser i området de siste 30 årene? Hvordan er beredskap ivaretatt i din kommune? Har vår kommune iverksatt tiltak for tilpasning til klimaendringer? - hvis ja, hvilke?

Diskusjon og refleksjon relatert til del 2 av undersøkelsen - spørreskjemaet

Sammenligne egne resultater med de som gjelder for hele landet. Se etter tendenser og sammenhenger i svarene: er f.eks. voksne mer opptatt av beredskap enn unge? Er det geografiske forskjeller? Der noen har svart at klimaendringene kan føre til positive konsekvenser for lokalmiljøet - hvilke positive konsekvenser kan det være?

Forslag til samarbeidspartnere

Kommunale etater: Elevenes observasjoner og registreringer kan skje ut fra et samarbeid, der kommunen er mottaker av opplysningene; hvilke konsekvenser har et uvær fått lokalt, hva tenker folk i bygda om klima og beredskap? Avdelingene i kommunen vil både kunne orientere om egne ansvarsområder, og diskutere plan, beredskapog forebyggende tiltak med elevene.

Forsikringsselskap, politi og brannvesen: Skader meldes til forsikringsselskap og eventuelt til Statens naturskadefond. Taksering for Statens naturskadefond styres av lensmannen i den kommunen skaden har skjedd. Forsikringsselskap og politi kan derfor komme med viktige opplysninger knyttet til økonomiske kostnader fra naturskader, og være interesserte i et samarbeid som øker oppmerksomheten rundt forebyggende arbeid.

Politi blir kontaktet ved evakuering, og brannvesen blir ofte kontaktet for opprydning og ved akutte hendelser. Disse kan komme med verdifulle opplysninger om hendelser som har funnet sted i lokalmiljøet og tilfører et utvidet perspektiv på hendelsen/e.

Statens vegvesen: Veier blir ofte stengt som en konsekvens av ekstremvær. Statens veivesen har opplysninger om utsatte veistrekninger, forebygging og antall stengte veier og fjelloverganger, redusert fremkommelighet osv. Nettstedet vegvesen.no er et greit sted å starte for å orientere seg om etatens ansvarsområde og arbeid.

Lokal media: Lokalavis og annen media dekker ofte ekstreme værhendelser og naturfarer. Deres arkiv vil kunne gi viktig informasjon, også i form av bilder fra hendelser tilbake i tid.

Lokale lag, foreninger og organisasjoner: Mange lag foreninger og organisasjoner har informasjon å bidra med og kan på ulike måter involveres i prosjektet:

• Røde Kors (og Sivilforsvaret) er ofte involvert i akutte hendelser, f. eks ved snøras.
• Lokalhistoriske foreninger og museum har ofte informasjon og kilder om tidligere ekstremværhendelser i lokalmiljøet.
• Skogeierforeninger og grunneierforeninger kan bidra med informasjon om håndtering, forebygging og eventuelle skader som har oppstått pga ekstremvær. I tillegg representerer disse viktige eierskapsinteresser.

Flere av aktørene som er nevnt ovenfor vil, i tillegg til å kunne bidra med verdifull informasjon, også kunne være interesserte i resultatene av elevenes undersøkelser. Dette gjelder kanskje særlig kommunale etater, men lokale foreninger vil også ha nytte av informasjonen elevene bidrar med.

Det er ulike måter å involvere eksterne samarbeidspartnere. Her følger noen forslag:

• Dersom det dukker opp relevant problemstillinger underveis i prosjektet kan lokale interessenter inviteres til debatt på skolen med utgangspunkt i problemstillingen/e.
• Elevene kan intervjue representanter fra aktuelle aktører, f. eks noen fra listen ovenfor. Spørsmålene kan tilpasses de ulike aktørene. Til sammen vil det danne et godt bilde på aktører som på en eller annen måte involveres ved en ekstrem værhendelse. Intervjuene kan omarbeides til en avisartikkel som kan sendes lokalavisen. Se Miljøjournalistene eller Avis i skolen for mer tips.
• Elevene kan arbeide med resultatene av intervjuene sine og legge resultatene fram for representanter fra kommunen og andre.
• Representanter fra noen av de aktuelle samarbeidspartnerne kan inviteres til klasserommet for å orientere om hvordan deres arbeid berøres av ekstreme værhendelser. Elevenes arbeid kan også skje etter at det er opprettet dialog med forvaltningen, slik at undersøkelsene er en del av kunnskapsgrunnlaget for drøftinger og tiltak i lokalsamfunnet.
• Inviter til bildeutstilling: Det er ikke uvanlig at ekstreme værhendelser eller naturfarer forandrer landskapet. Ved tilgang på bilder og fotografier fra nåtid og fortid (før - og etter hendelsen/e) kan elevene sette sammen en utstilling eller annen presentasjon om ekstreme værhendelser i lokalmiljøet.
• Film og bilder: I tilknytning til registreringer på Miljølære, kan elevene legge inn bilder og lenker til videoer de lager. Opptak fra hendelser og konsekvenser, eller en redigert dokumentarfilm på vimeo, kompletterer observasjonene på en god måte og gir utgangspunkt for drøfting og samarbeid.
• Befaring: Om elever, grunneiere og kommunens representanter kommer sammen på et sted som kan være spesielt utsatt, dannes en felles referanse og startpunkt for både skolens undervisningsarbeid og kommunens beredskapstiltak