Resultater

Deltaker:	Korsvoll skole
Område:	Husmannsplassen på Grindasletta og chr.4 (Oslo)
Dato:	28.05.2014

Antall personer:
Elever og lærere på 4.trinn 7 voksne og 80 barn

Klassetrinn for barn som var med:
4. trinn

Antall dugnadstimar:
ca. 50 timer

Beskriv hva som er gjort:
Rydd et kulturminne Grinda husmannsplass og Chr.IV`s brønn
Dette er gjort:
• Fotografert før og etter
• Vært i dialog med bymiljøetaten ved Frank Thomassen
• Befaring på Grinda sammen med Frank Thomassen.
• Fått tillatelse til å rydde på Grinda og ved “brønnen”
• Sendt forespørsel om å få sette opp skilter på Grinda og ved “brønnen”.
• Ryddet på restene etter Grinda husmannsplass. Restene etter grunnmur er tydeligere nå enn før. Vi har også kuttet ned trær og busker slik at stedet synes bedre.
• Ryddet ved “Chr.IV`s” brønn. Kuttet busker og små trær slik at stedet synes bedre.
• Gjennomgått nærmiljøhistorien med 4.trinns elevene.
• Satt opp forestilling med både framføring av faktastoff og små skuespill ute i skogen.

Vi venter på:
• Tillatelse til å sette opp to skilter

Kartreferanse:
http://kart.finn.no/?lng=10.75406&lat=59.96780&zoom=16&mapType=norortho&markers=10.75431,59.96612,r,Grinda+husmansplass%7C10.75342,59.96925,r,Christian+den+fjerdes+br%C3%B8nn

Nærmiljøhistorie
Vi ønsker å ta vare på og videreføre spennende lokalhistorie.
Vår definisjon på det å rydde et kulturminne innebærer både å rydde ute og å ta vare på historiene for ettertiden.

Korsvoll skole er som byskole unik i forhold til sin beliggenhet.
Vi er så heldige å ha Nordmarka rett utenfor skoleporten, og dette gir muligheter som mange andre skoler ikke har.
Vi har også spennende nærmiljøhistorie og deler av denne historien knytter seg til både til steder og til hendelser.

Vi behøver ikke å bevege oss beveger oss langt inn i skogen for å oppdage at her finnes forminner, med spennende lokal historikk.

Ansatte her på skolen, ser det som en viktig oppgave å sette barna inn i denne historikken. Det er også et mål i lærerplanen.
Det har vært tradisjon på Korsvoll skole at deler av nærmiljøhistorien har vært tema på 4.trinn. Temaet ender opp i et skuespill.
Skolen har i lang tid hatt en fordel i forhold til denne oppgaven, fordi vi har hatt mange lærere med forankring i nærmiljøet og stor kunnskap om lokalhistorien.
Dette er i ferd med å forandre seg fordi lærere slutter og nye begynner. De fleste nye lærere har ikke lokalkunnskap, derfor har vi samlet det vi har av både skriftlig og muntlig kunnskap. Dette har blitt et undervisningsopplegg med både faktastoff og skuespill.
Med mange nyinnflyttede til bydelen, har skolen og elevene har blitt en viktig formidler av lokalhistorie.

En annen viktig del av “rydde et kulturminne” har vært å ta vare på stedene ute i naturen.
Stedene gror igjen og blir glemt.
I den forbindelse søkte vi Oslo Kommune ved bymiljøetaten, om å få tillatelse til å rydde. Dette for å gjøre stedene mer synlige, og dermed mer tilgjengelige, ikke bare i forhold til elevenes aktiviteter, men også for andre turgåere.

Vi fikk positiv respons fra Bymiljøetaten, og har vært på befaring med en representant. Vi er også i dialog om å få opp to skilt.

Tillatelsen kom, og vi har nå brukt en del tid på å rydde, kutte, sage,
og neste trinn vi ønsker er å få satt opp skilter på stedene, som kan utdype historiene.

Stedene vi har ryddet er Grinda husmannsplass og Chr.IV-brønn.
Disse stedene er med i skuespillet og brukes som “bakgrunnsteppe”. Det dreier seg om hvordan det var å leve på Grinda under Nordberg gård, hvordan steingjerdet ble bygget, hvordan brønnen fikk navnet sitt, hva som skjedde ved kastegravene og hvordan Ole Høiland er forbundet med disse historiske stedene.

Grinda husmannsplass før rydding. Ikke lett å se hvor plassen lå.

Under arbeid med stort engasjement. Restene etter grunnmuren på Grinda skal fram!

Grunnmuren er gravd fram, området er ryddet og åpnet opp.

Grinda husmannsplass som ble revet i 1949.

Under øvinger til den store forestillingen om nærmiljøhistorie knyttet til steingjerdet. Her skuespillet om Grinda husmannsplass.

Christian IV`s brønn før rydding.

Under og etter rydding.

Korsvoll skoles nærmiljø:
LK-06, samfunnsfag;
lokalhistorie.

Steingjerdet.
(Dette faktastoffet framføres ved første stopp.)

Dersom du tar T-banen mot Sognsvann og går av på Østhorn stasjon, og går nordover, vil du snart se et steingjerde. Du kan følge det et langt stykke.
Noen steder er det ødelagt og delvis borte, andre steder er det godt bevart.
Det er et bredt, mosegrodd gjerde, solid og godt laget.

Gjerdet følger grensene til Nordberg gårds skogeiendom, men slutter før det når tilbake til gården igjen.
Det var ganske uvanlig å gjerde inn en skogeiendom på denne måten, slikt ville tatt lang tid og vært altfor kostbart.

Hvem har laget dette steingjerdet, og hvorfor ble arbeidet avbrutt?

I 1807 – 1814 herjet Napoleonskrigene i Europa. (Det er 200 år siden.)
Sverige var med i krigen på Englands side.
Danmark/Norge var med på Frankrikes side.
Norge og Sverige var dermed i krig, og vi vet at nordmennene tok mange hundre, svenske krigsfanger våren 1808.
Fangene ble ført til Akershus festning.

På denne tiden var det svært lite mat å få tak i, delvis på grunn av krigen, delvis fordi avlingene hadde slått feil høsten før.
I en bok om det gamle Christiania kan vi lese at de svenske krigsfangene gjorde ”matskorten i hovedstaden ennu mer trykkende.”
Disse fangene ble satt bort som arbeidsfolk til private.
På Nordberg gård benyttet man også anledningen til å skaffe seg billig arbeidskraft. Verken staten eller fangene skulle ha betaling i kontanter, men fangene skulle få mat.
Det var nødsår i Norge, så maten besto nesten bare av grøt.

Mange fanger rømte mens de var ute på jobb.
Problemet var så stort at kommandanten på Akershus festning utlovte 6 Rigsdaler for hver rømt fange som ble bragt tilbake.
10. desember 1809 ble det fred mellom Norge og Sverige, krigsfangene kunne reise hjem og arbeidet med steingjerdet ble avsluttet.

Krutthorn
(Dette faktastoffet framføres etter skuespillet om krutthornet.)

I dette gjerdet ble det for lenge siden funnet et krutthorn med årstallet 1777 inngravert.

Krutthorn er en beholder for oppbevaring av krutt, oftest i form av et krumt okse- eller geitehorn. Også andre materialer forekommer.

På gamle geværer ble det brukt krutt når geværer skulle lades.
Under ladningen ble kruttet tømt inn i geværløpet fra hornets spisse ende.
Det var ofte festet en måleinnretning på krutthornene.
Bruk av krutthorn er knyttet til forladningsgeværene. I løpet av 1800-tallet sluttet man å bruke slike geværer.

Nordberg gård.
(Dette og faktastoffet om husmannsvesenet framføres før skuespillet om Grinda husmannsplass.)

Nordberg gård er en gammel gård.
Stedet ble registrert som klostergods i 1347.

Første selveier er registrert i 1663, og var lagmann og etatsråd Jørgen Philipssøn.

Det opprinnelige navnet var Lille Sogn.
Vi vet at gården var like stor og fin som to andre Sogngårder, men den hadde mindre skog. Det kan tyde på at den er skilt ut fra en hovedgård.

Siden 1663 har gården vært i privat eie.
8.juni 1810 het eieren Ole Andersen Sogn.
Han søkte om, og fikk lov til å forandre gårdsnavnet til Nordberg.

Nordberg gård hadde fire husmannsplasser,
Grinda, Holstein, Hamborg og Nilserud.
På Hamborg står huset fremdeles.

Nordberg gård ligger i Nordbergveien 42, like ved Tåsen skole.

Husmannsplass.
(Faktastoff som framføres før skuespillet om Grinda husmannsplass)

En husmann var en bonde som leide husmannsplassen av en storbonde.
De var bundet til det lille gårdsbruket de bodde på.
Store gårder hadde ofte mange husmannsplasser.
Husmannen fikk veldig liten lønn.
Han måtte arbeide for storbonden for å få bo på husmannsplassen, ofte 10 timer om dagen.
Da han kom hjem etter en lang arbeidsdag, måtte han dyrke sin egen jord.

En husmannsplass besto som regel av et par små hus, et fjøs og et jordstykke.
Der dyrket de poteter, litt korn og høy til dyra.
Det kunne være en til to kuer på plassen, noen sauer, kanskje en gris og gjerne høner.

Husmannskona hadde det minst like slitsomt som mannen.
Hun stelte alle dyra og tok seg av ungene.
De kunne være mange, ofte 8-10 barn eller flere.
Barna på husmannsplassene måtte hjelpe til med arbeid av alle slag.
I onner måtte både kona og ungene hjelpe til på garden.
Siden husmannsplassen gjerne lå litt avsides, måtte ungene regne med lang skolevei.
En times gange var ikke uvanlig.

I 1850 var det ca.65000 husmenn i Norge.
Ble husmannen syk, kunne han sies opp, og da måtte han og familien flytte, ofte til fattighuset.
I 1928 kom det en lov som bestemte at husmennene skulle få kjøpe plassen.
Grinda var en av fire husmannsplasser som hørte til Nordberg gård.
De andre tre var Hamborg, Holstein og Nilserud.

Litt mer om Grinda husmannsplass
(Faktastoff som framføres rett etter skuespillet om Grinda husmannsplass)

Her lå husmannsplassen Grinda!
Husmannsplassen Grinda er gammel. Akkurat når den ble bygget vet vi ikke, men de må ha vært tidlig på 1800-tallet.
Det er flere familier som har bodd på Grinda.
I boken “ Historien om Korsvoll” forteller Lars Knutsen at hans oldefar flyttet til Grinda i 1876, og da var plassen allerede gammel.

Etter det har til og med tippoldeforeldrene og oldefaren til Ingrid i 5.klasse bodd på Grinda.
Tippoldeforeldrene kom flyttende til Grinda i 1928 med sine ni barn.
De yngste var tvillingene Ingrid og Arthur på 10 år og de gikk på Kjelsås skole.
Huset besto av yttergang med jordgulv, et lite kjøkken og et rom på ca. 20 kvadratmeter. Samt et lite loft eller hems.
Vedskjulet var bygget inntil huset. Innenfor grunnmuren var det en jordkjeller på ca, 1,5meter.
Plassen hadde også låve og stall.
Eiendommen var på 10 mål, men jorda var dårlig med mye ugress.
Det ble dyrket poteter og høy.
De hadde griser, høner og en ku som bodde i stallen.

Det ble aldri innlagt strøm eller vann i Grinda.
Det ble benyttet en stor vedkomfyr og parafinlamper.
Brønnen lå ved siden av hovedstien der den går inn i skogen så det ble mye vannbæring.

Arthur Pedersen, oldefaren til Ingrid, var 10 år da familien flyttet fra Grinda.
Husene på Grinda ble stående tomme og forfalt. Grinda ble revet i 1949.

Berømt eller beryktet.
( Faktastoff som framføres etter Ole Høiland- skuespillet.)

Ole Høiland var kjent som mestertyv.
Ikke bare i gamle Christiania, men i hele landet visste folk om de frekke tyveriene hans. Mest fordi han greide å rømme så mange ganger.
Folk i byen var nok redde for ham, men de måtte innrømme at han var litt av en trollmann også, som greide å komme seg ut gjennom de fire meter tykke veggene på Akershus.
For mange barn, og voksne med, var Ole Høiland litt av en helt.
Han var alltid trofast mot vennene sine, og han sladret aldri på noen som hadde hjulpet ham. Men politiet var alltid på jakt etter ham, så han måtte holde seg gjemt nesten bestandig.

En liten historie om Ole Høiland:
Utpå høsten i 1835 kom Ole Høiland til en bonde på Nordre Åsen.
Nordre Åsen er i nærheten av Sinsenkrysset. Han fikk bo på gården, og under kjøkkenet hadde han gravd et rom som han kunne gjemme seg i, hvis politiet eller lensmann kom og lette etter ham.
Midt på natta andre nyttårsdag sover alle på gården. Bare en er våken: Ole Høiland!
Han har lenge arbeidet med den planen som skal gjennomføres i natt. Ole Høiland skal gjøre sitt livs største kupp. Tidspunktet er nøye valgt: Midt i nyttårshelgen er folk trøtte og sover tungt etter all festingen og den tunge julematen. Natta er som skapt for et bankran, tenker stortyven, mens han lister seg ut. Det er kaldt og veien til byen er lang.
Men Ole er en sprek kar, og på lette bein løper han mot Torshov, krysser jordene ved Grünerløkka og snart står han utenfor den mørke bygningen til Norges Bank. Det er rolig overalt. Ole arbeider raskt. Han er heldig i natt, og i løpet av noen travle timer har 64 tusen daler skiftet eier. 64 000 daler – over en kvart million kroner! En kjempesum på den tiden! Ole er kjempefornøyd!
Ole tar med seg pengene til Grefsenåsen. Der har han en hule som ingen vet om. Han har en seng der, for han har gjemt seg der mange ganger før, når hele byen har lett etter ham. Han gjemmer nå mesteparten av pengene i hulen, og så graver han ned ti tusen daler i nærheten av gården på Åsen. Deretter går han og legger seg.
Det går ikke så lenge denne gangen før han blir fakket, og satt inn på ”Slaveriet”. Denne gangen hadde politi og fengselsvoktere bestemt seg for at han ikke skulle klare å rømme.
- Endelig, sa folk lettet. Fangen ble satt i et bur. På føttene hadde han to jernlenker som var bundet fast i golvet med store treblokker. Utgangen var stengt med tykke dører, og utenfor stod vakter og passet på. En gang ble Ole Høiland kjørt ned til markedsplassen i buret sitt. Folk flokket seg rundt for å få et glimt av den beryktede stortyven. Alle var sikre på at nå skulle Ole Høiland bli på Slaveriet resten av livet.

Men, Ole Høiland arbeidet dag og natt, med å forberede en ny flukt. På en eller annen måte hadde han fått tak i en sag. Han hadde greid å sage over en stolpe i buret slik at han kunne komme seg ut. Så begynte han å grave seg gjennom selve muren, som var fire meter tykk. Han var redd for at vaktene skulle merke at han hadde jord på klærne sine, derfor arbeidet han naken.
Den 16. september var selveste politimesteren på besøk i fangetårnet. Han nikket fornøyd: Ole Høiland satt trygt nå, og der skulle han nok bli sittende også! Trodde politimesteren, ja! Men, dagen etter, den 17. september, kom en vaktmann brølende gjennom de lange gangene på festningen:
- Buret er tomt! Ole Høiland har rømt!
- Umulig, sa folk i Christiania da de hørte det. De ville ikke tro det var sant. Mange gjorde narr av politi og vaktfolk.
Nå var Ole Høiland fredløs i tre år. Han hadde penger etter det siste ranet, men det var ikke alltid så lett å holde seg gjemt. Han måtte jo ha hjelp av andre, men hvem kunne han stole på?
En tid bodde han hos en skredder i Skoger som er i nærheten av Drammen. Skredderen fikk penger av den fredløse Ole, og han hjalp ham en stund. Men en dag gikk skredderen til politiet i Drammen og meldte fra at han visste hvor Ole Høiland var.
Så ble Ole tatt, og kjørt inn til hovedstaden sammen med mange vaktfolk. Han ble kjørt i en åpen vogn, og i gatene var det fullt av folk som ville se denne merkelige fyren som gravde seg tvers gjennom mur og stein. Ole var bundet på hender og føtter. Han var blek og trist. Han skjønte kanskje at når portene til Slaveriet slo igjen bak ham denne gangen, ville han aldri mer komme ut.
Uten friheten orket ikke Ole leve. Han satt en stund i enecelle, og da han skjønte at han ikke greide å rømme igjen, tok han livet av seg.
Men, det er sagt at skredderen som hadde meldt Ole Høiland til politiet, fikk juling av rasende folk i Drammen. Vel var Ole en frekk tyv, men at skredderen først hadde tatt imot penger, – og siden hadde meldt ham, det var lumpent gjort, syntes folk i Drammen.

Det er mange historier om hvor Ole Høiland gjemte alle pengene. En historie sier at noe ble gravd ned i en steinrøys nærmere Tåsen.

Å følge Ole Høilands fotspor rundt i marka i dag, er naturligvis ikke mulig, men historiene rundt hans påståtte overnattingssteder, lever i beste velgående.
Dessverre er hula hans i Grefsenåsen, hvor noe utbyttet fra Norges Bank faktisk ble funnet, ødelagt av nye boliger nedenfor veikrysset Grefsenkollveien – Lachmanns vei.
Godt bevart og godt besøkt er derimot den store steinhelleren han skal ha bodd under på Storhaug i Lillomarka. Steinhelleren er en flyttblokk av konglomerat, som har blitt liggende over en forsenkning i terrenget, sikkert fra siste istid.

Christian den fjerdes brønn.
(Faktastoff som framføres før vi kommer til brønnen og før skuespillet om brønnen.)

Litt lengre famme:
Etter 10 minutters gange fra Grindasletta langs steingjerdet, ligger restene etter en gammel brønn.
Brønnen ligger på nedsiden, til høyre for gjerdet.
Opprinnelig var nok brønnen laget for gjetere og skogsarbeidere.

Historien sier:
En gang Christian den fjerde var i byen, skulle han oppover til Hadeland en tur.
Han og følget hans red forbi Nordberg og videre oppover gjennom marka.
Dette skal ha vært en varm sommerdag, og følget stoppet ved brønnen for å slukke tørsten.
Som byene han grunnla, fikk også denne brønnen navn etter kongen.
Brønnen skal ha vært steinsatt og muligens har den hatt pæler til tak over.
Steingjerdet var ikke der den gangen, det kom ca. 200 år etterpå.

Christian den fjerde eller Christian Kvart
(Faktastoff som framføres rett etter faktastoffet om brønnen)

Litt fakta om denne kongen som ga brønnen navn.
Christian den fjerde var konge over Danmark-Norge i 60 år, 1588-1648.
Han ble født 12.april 1577 og døde 28.februar 1648.

Han ble konge da han var 11 år, og var konge til han døde 71år gammel.
Han var 30 ganger i Norge, første gang som fjortenåring, siste gang da han var 69.

Han grunnla Christiania i 1624, etter at gamle Oslo brant ned.
Han flyttet byen fra oppunder Ekeberg og la den i stedet bak Akershus festning.
Den nye byen var planlagt etter Europeisk mønster.
Mest kjent er han for de byene og bygningene han fikk reist:
Christiania, Kristiansand, Kognsberg og Røros.
Akershus bygget han om fra å være en middelalderborg til å bli et renessanseslott.
Kongeboligen ble lagt i Syd-fløyens øverste etasje.

Kastegravene.
(Faktastoff som framføres rett etter faktastoffet om brønnen)

Etter ca. 15 minutters gange fra Grindasletta og Korsvoll skole kommer du til kastegravene.
Ordet kastegraver kommer fra den gamle skikken med å kaste på en grein, blomst eller en liten kvist på gravene når man gikk forbi. Gravene ligger på toppen av bakken etter at du har passert Christian den fjerdes brønn. Gravene er to kvisthauger rett ved steingjerdet. På et tre ved siden av gravene står det et skilt med følgende innskrift:
”Udi Christian 4-dis Tiid dræpte een Quinde her sit Barn. Hun bleff senere hængt i een Galge; Oc de tuende Hobe her ere deris Graffue.”

Mange av dem som ferdes her jevnlig, kjenner til skikken med å kaste på noen kvister, bregner, strå eller lyng på gravene så de holder seg høye.
Dette har vært gjort i over 300 år.
Folk kastet kvister på gravene med ulike hensikter.
Noen i medlidenhet, andre i avsky eller fordi de var redde for at det ”onde” skulle smitte over. De som fortsatt kaster på en kvist når de går forbi, gjør det nok i medlidenhet.

Historien om gravene er fra 1600-tallet. Vi kan ane hvilken tragedie som gjemmer seg her. Denne kvinnen drepte sitt nyfødte barn og begravde det i skogen. Det var stor skam å være ugift mor. Framtidsutsikter i sult og fattigdom kunne også være en årsak til slike hendelser. Barnemordet ble oppdaget, og kvinnen ble dømt til døden og hengt. Hun ble gravlagt ved siden av barnet; ikke på kirkegården fordi hun var ”syndig”. Dette skjedde for mer enn 350 år siden.

Skuespill:
Kan spilles i ulik rekkefølge.
Grinda husmannsplass, Krutthornet, De svenske krigsfangene, Ole Høiland, Christian den 4. brønn og Kastegravene.

Krutthornet.

1. barn: Hei alle sammen! Se her! Kom hit! Se hva jeg fant!
2. barn: Hva er nå det for noe gammelt skrot?
1. barn: Gammelt er det, men ikke skrot. Det ser ut som et slags horn.
2. barn: Det er forresten pent. Står det ikke noe der?
1. barn: Skal vi se. Jo, det er et tall. 1777 står det. Hva kan det bety?
2. barn: Spør den damen (mannen) som kommer der borte.
1. barn: Vet du hva dette er for noe?
Damen (mannen): Ja, det vet jeg virkelig, for jeg har nettopp vært på Historisk museum, og der så jeg akkurat maken. Det heter et krutthorn. I gamle dager hadde soldatene hvert sitt krutthorn, og kruttet brukte de når de skulle lade geværene.
1. barn: Tror du virkelig at det er fra 1777?
2. barn: Da er det jo over 200 år gammelt!
Damen (mannen): Det tror jeg sikkert det er. Det har nok tilhørt en av de svenske soldatene som var krigsfanger på Nordberg gård fra 1807 til 1814.

Svenske krigsfanger bygger steingjerdet.

1. fange: Det er tungt å bygge dette steingjerdet.
2. fange: Og vi får ikke krefter av den usle maten de gir oss heller.
3. fange: Nei, nå har vi spist bare grøt i flere dager.
4. fange: Den grøten er kokt av dårlig mel også.
Vakter: Så, krigsfanger! Dere er ikke kommet hit for å prate. Sett opp farten nå!
1. fange: Din slavedriver! Jeg undres på hvordan familien har det hjemme i Sverige.
2. fange: Ja, det var i 1807 vi ble tatt til fanger, og nå er vi vel kommet til 1812.
3. fange: Og enda ser det ikke ut til å bli fred.
4. fange: Er det noen av dere som vet hvorfor vi må bygge dette steingjerdet?
1. fange: Det er for at vi skal bli trette og ikke orke lage bråk.
Du husker jo det svære slagsmålet vi fikk i stand i fjor høst?
2. fange: Ja, det var moro! Men hvorfor skal vi holde på med denne steinen?
3. fange: Det skal bli et gjerde rundt eiendommen til Nordberg gård.
4. fange: Ja, ja, karer, vi får ta et tak til! Nå er det heldigvis snart kvelden.

Ole Høiland

Er det noen av dere som kan gjette hvem jeg er?
Å nei, det tenkte jeg nok.
Dere er av den sorten som ikke kjenner slike som meg.
Ole Høiland heter jeg, og jeg lever av å være tyv.
Ikke noen vanlig liten tyv og kjeltring.
Nei, jeg er selve mestertyven!
11 ganger har jeg rømt fra fengsel,
og nå sist gjorde jeg det helt store kuppet.
Jeg røvet Norges Bank natt til 2. nyttårsdag 1836,
og fikk med meg 64 000 spesiedaler.
Det er mange penger det!
Folk synes de er rike hvis de har 3 - 4 spesidaler.
En del av pengene har jeg gjemt i en steinrøys på Nordre Tåsen gård.
Her har jeg resten (klapper på sekken sin), og jeg lurer på om jeg skal grave dem ned her ved steingjerdet et sted.
Men jeg forteller ikke til noen hvor jeg gjemmer dem.
Hå, hå, det gjør jeg slettes ikke nei!

Grinda husmannsplass.

Far.
Mor.
7 barn: 1. Petrine 2. Anton 3. Josefine 4. Nils 5. Hansine 6. Ola 7. Matilde

1: Mor, kan jeg gå på skolen i morgen?
Mor: Nei, jenta mi, vi må ta opp poteter, så vi får noe å leve av til vinteren.
2: Hvis vi ikke får poteter til spekesilda, da blir det dårlig med mat.
3: Jeg skulle ønske vi kunne få noe annet å spise enn den evinnelige
silda og potetene.
4: På Nordberg gård har de ofte både skinke og flesk. Det har jeg hørt.
Mor: Hvis vi klarer å skaffe mat nok til den lille grisungen som vi har fått tak i,
blir det nok litt bedre kost til jul.
5: Jeg håper denne vinteren blir lettere å komme gjennom enn forrige. I år
har vi i allefall ei ku, så vi får litt melk.
6: Hadde vi hatt ku i fjor, tror jeg ikke at lillebroren vår hadde dødd fra oss.
7: Doktoren sa han var underernært.
1: Underernærte var vi alle sammen, men han fikk jo også bronkitt.
2: Nede på Hamborg husmannsplass døde to barn av (tuberkulose eller) tæring.
3: Men de har jo enda 10 unger igjen der.
Mor: Ja, barn har vi i alle fall nok av vi husmannsfolk. Men nå prater vi oss rent bort. Det er jo langt på dag. Vi må ut og ta et tak til før far kommer hjem fra Nordberg gård i kveld.
4: Stakkars far, etter å ha arbeidet hele dagen der, skal han gjøre masse ting her, før han
stuper i seng, helt utkjørt.
5: Jeg synes vi er utkjørte alle sammen. Vi må jo arbeide hele dagen alle sammen.
Mor: Ja, jeg vet det barn. Hadde ikke dere vært så flinke, skjønner jeg ikke hvordan det
skulle gått. Jeg må jo også ofte hjelpe til på Nordberg, og da ordner dere opp her hjemme.
6: Men se! Der komme far løpende. Hva går det av ham, da?

(Far kommer inn andpusten.)
Far: Hei dere! Har dere hørt nyheten? Det skal komme en ny lov som skal forby
husmannsvesenet. Vi skal bli fri! Hvis vi greier det, skal vi få kjøpe denne plassen vi har
arbeidet på alle disse årene. Grinda kan bli vår plass.
Mor: Er det virkelig sant? Eller drømmer jeg?
7: Klyp deg i armen, mor. Kjenner du det, er det ikke drøm.
Mor: Dette må vi feire! Vi tar brød med sirup til kvelds i stedet for grauten.
Alle barna: HURRA, HURRA!

Ved brønnen

Kongen
1 skattmester
2 tjenere
1 hoffsjef
1 bonde
Kongens følge

Kongen: Det har vært en lang og slitsom dag. Er vi ikke snart i byen?
1. tjener: Jo, Herre Konge, vi nærmer oss Maridalen.
Kongen: Jeg, folkene og hestene trenger mat og hvile. Finnes det noe vann i nærheten?
2. tjener: Jeg skal spørre den bonden der borte. Hei du! Vet du om vi kan få vann til
hestene her i nærheten?
Bonden: Jo, det er en kilde like her nede.
Kongen: Min gode mann, vis oss veien dit.
Bonden: Ja, Herre Konge. (Går foran). Her er både rent og friskt vann.
Kongen: Fra denne dag skal kilden her kalles Christian den 4. brønn. Du, Hoffsjef, skal passe på at den blir forsvarlig og godt satt i stand.
Hoffsjef: Ja vel, Herre Konge, som du befaler.

Ved gravene

Mor med 2 barn
2 soldater
Kvinnen
1 rettsbetjent
Dommeren

1. barn: Mor, hvorfor er det 2 sånne hauger her?
2. barn: Se det skiltet der! Kan du lese det som står der?
Mor: "Udi Christian den 4. tid drepte en kvinne her sitt barn. Hun ble hengt i galgen, og de tvende grope her er deres graver.”

Rettsbetjent: Du slemme kvinne! Kom her med deg!
Kvinnen: Hjelp meg, herr Dommer! Hjelp meg!
Rettsbetjent: I dette herrens år 1604 skal denne kvinnen stilles for retten.
Dommeren: Tilstår du at du har gjort denne onde gjerning?
Kvinnen: Ja, jeg tilstår, herr Dommer,
men jeg var syk og visste ikke hva jeg gjorde! (gråter)
Dommeren: Du drepte virkelig ditt eget barn?
Kvinnen: (Gråter høyt) Men jeg var syk og svak og angrer sånn!
Dommeren: Loven sier at den som tar et liv, selv må miste livet. Jeg dømmer deg til å bli hengt i galgen.
Kvinnen: Nåde! Nåde!
Dommeren: Før denne kvinnen bort.

(Soldatene tar henne under hver sin arm, rettsbetjenten skubber på henne.)

Rettsbetjent: Så, kom deg av gårde nå! Opp med deg!

Eventuelle videre planer:
Vi håper på å få satt opp to skilter. Et ved restene etter Grinda husmannsplass og et ved "brønnen".
Forespørsel med om dette med forslag til tekster på skiltene er sendt bymiljøetaten ved Frank Thomassen.