Resultater

• Registreringer
• Deltakere
• Kart
• Bilder
• Kulturminner
• Registrering

Type kulturminne:
Husmannsplass

Gårds- og bruksnummer:
Gnr. 4 Bnr.5

Når er kulturminnet fra?:
Ca. 1780

I hvilken periode var det i bruk?:
Ca 1780-1955

Klassetrinn for barn som var med:
4. og 5.klasse

Antall personer:
26

Antall dugnadstimar:
5

Hvilken funksjon hadde og har det?:
Husmannsplassen Håla hørte til under Su-Sauar og var en av flere husmannsplasser under denne storgården i Heddal. Før det blei etablert en husmannsplass her i ca 1780, har vi fått greie på at det var seterdrift på området. Håla har vært bebodd fram til ca. 1955. Det har aldri vært vei inn til plassen. De som ville på besøk hit måtte gå stien oppover i skogen. Det var ikke strøm eller innlagt vann. Vannet måtte hentes fra olla inne ved berget.
Folket på husmannsplassen tente på Su-Sauar. I 1955 flytta Bergit Håla på pleieheim og selve husmannsstua blei da kjøpt av Heddal Museumslag. Den blei satt opp på Heddal bygdetun. Der står den og besøkes av turister, folk og skoleklasser i bygda og alle får et innblikk i hvordan husmannsfolket levde i Heddal. Se www.heddalbygdetun.no Alt innbo er inntakt.
Bergit Håla var den siste som bodde på plassen. Ho var en kjent person i bygda, og ho tente også på Su- Sauar i mange år. Bergit hadde en stor vev stående i koven. Ho tok i mot bestilling og vevde sengetøy, håndkle, løpere og annet til gårdene i Heddal. Ho gikk også fra gård til gård og bakte flatbrød for folk, og ho hadde en travel førjulstid. Vi har intervjuet folk som besøkte henne og som hjalp henne de siste årene ho bodde på plassen. Den eldste er i dag 91 år og ho fortalte oss levende om hvordan det var på Håla. Disse nabofolkene (5-7 menn og kvinner) gjorde en enorm jobb ved å hjelpe og stelle for Bergit i nærmere 20 år. Men det var en selvfølgelig tjeneste påpeker de under intervjuet. Det gjorde at Bergit kunne leve i stua si på Håla fram til ho blei nærmere 80 år.
De skildrer en staselig kvinne, kledd i hverdagsstakken kvinnene i Heddal brukte på denne tida: Svart skjørt og liv med bluse/skjorte. Ho var alltid fin i tøyet, rank og alltid med et smil og en hilsen til folk ho møtte når ho for eksempel var på vei hjem fra handelsmannen med handlenettet i handa. Ho var glad i sang og ho var aktiv i kvinneforeninga. Ho hadde samlinger på sommeren da det var lettere for kvinnene i bygda å komme seg fram til henne. det var trangt i den vesle stua til Bergit disse kveldene.
Ho hadde en Telemarksku på plassen, mer var det ikke plass til i det lille skjulet/fjøset.

Beskriv hva som er gjort:
Alt som er gjort på plassen og på stiene, er gjort i forståelse med svært positive og velvillige grunneiere.
Første samling med elevene: Vi prata om husmannvesenet, denne husmannsplassen og om Bergit Håla som bodde her.
Vi gjorde en opptegning over plassen og skrev ned ideer på hva som kunne gjøres.
Vi startet arbeidet med å rydde området for busker og kratt. Vi startet også med å felle oretrær.