Spør en havforsker
Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse
Viser 410 til 459 av totalt 593 spørsmål «forrige neste»
Hvilket skjell er dette?
En kollega har funnet denne tingen på sjøen, og den var begrodd av disse skjellene.
Er det noen som vet hvilke type skjell det er?
Og vi lurer fælt på hva denne tingen er også, så om noen vet noe om det hadde det vært spennende å vite også:-)
I.K. (17.01.2022)
Svar:
Hei,
"Tingen" ser jeg så lite av her at jeg ikke kan foreslå hva det er. Men påveksten er andeskjell, som hører til en gruppe stilket rur, som er krepsdyr. Deisse kan, som rur, åpne skallene og vifter med fjærformete føtter for å samle mat rett fra vannet rundt. Disse artene må ha noe fast, flytende å feste seg til og er en av verdenshavende store nomader. De er av de dyregruppene som ser ut til å utnytte marint søppel.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (17.01.2022)
Kråkebollerogn / parasitter
Hei, som fridykker hender det jeg plukker en kråkebolle (eller to) med meg og har rognen til forrett rå. Kom over en artikkel der det ble beskrevet at det kunne være parasitter - rundorm/nematode (Echinomermella matsi )i disse (Drøbak kråkebollen). Betyr det at det kan være farlig å spise rognen rå? Jeg finner mest den ‘’store’’ røde kråkebollen, kan samme parasitt oppstå i den?
P.M.G. (02.01.2022)
Svar:
Hei Per Magne, Dette spørsmålet har kråkebollenæingen selv sett på for 20 år siden. Jeg siterer en kort oppsummering av resultater som seniorforsker Tor Larsen ble sitert på i Kyst.no i 2002: "Ingen stadier av E. matsi synes å tåle alunløsning av samme type som brukes når kråkebollegonader vaskes før pakking. Den dødelige effekten var nesten momentan. I pepsin-saltsyre løsning med en temperatur på 37 ?C, og av tilsvarende sammensetning som magesyren i pattedyr, døde alle stadier av parasitten momentant. Hvoretter parasitten innen relativt kort tid gikk i oppløsning. Oppløsningen startet innenfra, men etter ca. to timer var rundormen fragmentert ved at også rundormens kutikula («hud») gikk i oppløsning. 70 % alkohol drepte voksne rundormer umiddelbart. Larver av forskjellige arter kveis, som også tilhører rundormene og som infiserer sjøfisk, har vist seg å tåle både fortynnet etanol og formaldehydbaserte fikseringsløsninger i flere minutter. Dette forsøket viser at E. matsi er ganske sårbar for kjemisk påvirkning til rundorm å være. Det kan ha sammenheng med at den har en permeabel kroppsoverflate, noe som synes naturlig i og med at den tar opp næring gjennom kroppsoverflaten." https://www.kyst.no/article/kun-et-problem-for-kraakebollen-1/
Så pis i vei, uansett kråkebolleart.
Mvh Gro I. van der Meeren.Gro van der Meeren (02.01.2022)
Hva er dette?
Hei!
Vi så noe i sjøen som ligner litt på en blå ulltråd. Kan det være egg av noe slag?
S.K.G. (26.12.2021)
Svar:
Hei,
Her har dere sett et fenomen som av og til opptrer, og som Havforskningsinstitutet ønsker opplysninger om. Dette er en perlesnormanet, olonimaneter, satt sammen av mange mindre enheter, som kan bli meterlang og mer. Noen sjeldne ganger kommer det mange av dem amtidig, og det har skjedd at de blir så tallrike at de kan tette igjen nett rundt oppdrettsfarmer så fisken kveles når vannet ikke lenger kan strømme gjennom nettet. FDet har vært uvanlig mange den siste måneden, særlig helt sør i Norge.
or å fortelle om dette til Havforskningsintituttet, som igjen kan advare fiskeridirektoratet og oppdretterne, så er det fint om en av dere som så denne, logger seg inn på Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no) og legger inn bildet og funnposisjonen der, under temaet Maneter. Dere vil få svar fra manetekspert og Havforskningsinstitutet bedre insikt i hvor disse manetene befinner seg.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (26.12.2021)
Kan ma ha en manet som kjæledyr?
Kan man ha maneter som kjæledyr her i Norge?
N.N (15.12.2021)
Svar:
Hei Nataniell,
Manet er et fascinerende dyr, som noen akvarier har i egne utsillinger. De er ofte flotte. Men maneter er veldig avhengig av rett miljø, så de får rett løft, rett mat og rette lys- og miljøforhold så de kan bevege seg fritt og så uhindret som mulig. Dyrevernloven er klar på at alle som har dyr, må gi dem best mulig forhold for å trives, med de særbehovene de har. Manetere har mange særbehov, og vi vet knapt om alle fordi de ikke er godt studert
Jeg tror ikke maneter er nevnt spesielt i lovene om dyrehold, men en regel til må du vite. Det er forbudt å ha ville dyr i fangenskap hjemme. Jeg tolker det som at du ikke kan hente en manet i sjøen for å ha i akvariet.
For sikkerhets skyld bør du heller spørre Mattilsynet, som har ansvar for at dyrevelferdslovene følges: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (15.12.2021)
Slangestjerne
Hei, jeg oppdaget denne dekorative slangestjerna da jeg snorklet i fjæra nedenfor huset i Sandnessjøen (Helgeland) 23.05.21. Vet du hva den heter?
Mvh Marit
M.R.E. (10.11.2021)
Svar:
Hei Marit,
Denne var da riktig flott. Jeg mener dette må være en kameleonslangestjerne Ophiopholis aculeata. Den er vanlig grunnere enn 60 m. Knapt to er like, ofr dett er en fargerik art.
Mye gøy i sjøen.
Mvh
Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.11.2021)
Rognkjeks
Hei, hva bruker rognkjeksen de to rørene mellom øynene til?
Mvh Marit
M.R.E. (06.11.2021)
Svar:
Hei Marit,
Dette er neseåpninger. Selv om fisk puster med gjeller har de likevel nese. Det er viktig for å lukte hva som er i vannet. De ser ikke så godt, så luktesansen er svært viktig. Med god avstand mellom neseborene kan de dessuten retningsoriwntere seg i forhold til lukten de fanger opp.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.11.2021)
Norsk navn på fisk
Hei!
Hva heter fisken som kalles "grunion" (på engelsk) på norsk?
M.N. (10.10.2021)
Svar:
Hei Martina,
Jeg finner ikke noe norsk navn på denne stillehavsarten av små stimfisk, men i Danmark kalles den for Californisk stripefisk.
Mvh Gro I van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Rosa tang
Hei! Jeg fant en rosa tangkvast skylt opp på stranden på Andøya. Jeg har aldri sett en slik i Sør-Norge der jeg bor. Hva er dette for en tang? Og hvor er utberedelsesområdet?
N.N (20.10.2021)
Svar:
Hei,
Jeg må komme meg hjem til tarelitteraturen min, så skal jeg forsøke å finne ut av denne. Den ser svært sliten ut og misfarget, men det er nokså sikkert en rødalge.
Nå har jeg fått sjekket litteraturen. Jeg er rinelig sikker på at dette er en vanlig rosenrør-alge, Lomentaria clavellosa. Den er vanlig opp til Nordland, så ved Andøya er den en ny art. Det er blitt mange arter som nå beveger seg nordover. Kan du legge inn denne observasjonen også i Dugnad for havet (dugnadforhavet.no)? Gjerne som "Andre arter" siden algevalget der er ment for frittsvømmende algeceller. Da kan HI kunne følge med på nye vekststeder
Mvh Gro van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Hva er dette?
Vi fant denne rare «tingen» på Brennviksanden 3.juli 2021, og 13-åringen i huset (og vi voksne) lurer fortsatt veldig på hva det er. Den var ca. 2,5cm i diameter.
A.A. (11.10.2021)
Svar:
Hei, beklager sent svar. Jeg har vært på langreise. Dere har kommet over et levende irregulære sjøpiggsvin. De er vanlige i mange sandbunn men svært sjeldne å se ute av sanden mens de lever og har sin fine pels av pigger intakt. Oftest finner folk kalkskallet disse har under piggene først når de er døde.
Mvh Gro I van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Hva er dette?
Hei. Jeg og sønnen min på 4 var ute å gikk langs stranden på Storsand ved drøbaksundet. Vi fant denne klumpen og lurer på ha der kan være. Den kan minne om tin, men den er av en veldig hard masse
Den veier 28 gram og er ca 5cm lang 2cm bred og 1,5 cm høy.
På forhånd takk!
S.K. (10.10.2021)
Svar:
Hei,
Dette likner ner på en liten klump smeltemasse av et slag enn noe som er naturlig i sjøen. Jeg kan dessverre ikke hjelpe dere med denne.
Mvh Gro I van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Funn i blålange
Hva er dette? Fanga på line i Sørfjorden ut mot Grimo den 09.10.2021
K.S. (10.10.2021)
Svar:
Hei Kjellaug,
Beklager sent svar, men dette har jeg ikke klart å finne ut av. Kan du sende bildet til Dugnadforhavet.no, der mange flere havforskere med bredere ekspertise står klar til å hjelpe deg?
Mvh Gro I van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Glass manet
Fikk flere pølseformete glassmaneter på sildegarnet i dag. De var ca 2 cm i diameter og hadde blåe felt i det glassklare. Har aldri sett sånt før. Hvilken art er d?
B.S. (06.10.2021)
Svar:
Hei Bjørnar,
Det er ikke lett å svare på en så enkel beskrivelse, bilder hadde hjulpet. Det kan ha vært kammaneter, der arten Beroe beroe ser ut som avlange ovaler med munnen i kortene. De er rovdyr men driver helst andre kammanetarter.
Det er også noen salper som kan minne om det du beskriver. Disse sitter ofte mange festet sammen som kolonier i rekke.
Jeg kan ikke si noe mer, men du kan kanskje søke på bilder p se om jeg er i nærheten med noen av disse dyregruppene?
Mvh Gro I van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Hva er dette?
Hva er dette? Fikk den med opp på en pigghå som satt fast i garnet. Satt nærme land. Den hadde festet seg fast på sporen til fisken og lagde et tydelig, blodig merke da vi tok den bort.
T.P.F. (05.10.2021)
Svar:
Hei Tonje,
Dette er en av fiskelusene, trolig en av åtselseterne som kan lukte død fisk på lang avstand. Det er arter som spiser på levende fisk også, så uten bestemmelsesnøkkel kan jeg ikke si sikkert nå hvem av dem dette er. Det er en gruppe krepsdyr der vi også finner tanglus og de landlevende skrukketrollene. En artsrike og spennende artsgruppe som har stor betydning i havet, som byttedyr, renholdsarbeidere, algebeitere og parasitter.
Mvh Gro van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Hummer og grumset vann
Hei, hummerfisket er i gang og jeg har vært heldig og fått noen fine hummer, men jeg fikk hjertet i halsen da jeg i dag ser at naboen har fylt på grusmasse på sin brygge. Hele sjøen der sankekisten ligger er nå grå av sand og silt fra grusen. Tåler hummeren dette vannet?. Kisten ligger på 3-4m dyp og jeg vurderer å flytte denne ?
Mvh
Stein Taanevig
S.T. (05.10.2021)
Svar:
Hei Stein,
Beklager sent svar, jeg har vært på lang reise. Jeg håper du flyttet samleteinen og berget hummeren. Silt og urent vann er uheldig. Det er også ferskvann, som mange steder kan legge seg som et tykt lag i overflaten etter mye regn. Da bør samleteiner senkes mot bunnen, og helst under 5 m eller i hvertfall godt under ferskvannslokket.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Alge?
Hei, fant mye grønne små geleklumper, uregelmessig form i tidevannskulp på. Guttormsvauen på Hvaler. Helt nede i fjæra. Lurer på hva det er. Alge?
A.M.E. (06.11.2021)
Svar:
Hei,Anne Mette.
Dette likner på algen østerstyv, en brunalge som vokser seg til en etterhvert gassfylt boble. De kan da få så stor oppdrift at om de sitter på små skjell, flyter både skjellet og algen avsted. Den opptrer grunt, så en fjæredam er ikke et utenkelig sted, om det står vann i den hele tiden.
Jeg kan ikke garantere at forslaget mitt stemmer siden de er så små på bildet, men tror nok det er alger. Det er noen arter av havbørstemark som legger egg i runde små geleballer, men helst vår og forsommer, og gjerne på sand under lavannslinja.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.11.2021)
Korallrev
Hei! På en rullesteinstrand i nærheten er det mye kalk-klumper, som jeg siden jeg var barn har hørt kommer fra korallrev som skal være like ved. Jeg skal undervise elevene om livet i fjæra og tenkte å snakke litt om disse klumpene, som finnes i stort antall (20-100 pr m2)Betyr det kanskje at det er korallrev like i nærheten? Kan man si det sikkert? Hva vet man om korallrev i Reisafjorden? Det er nemlig ikke særlig forekomst av slike klumper på andre strender i området. Se vedlagte bilde. Dette er i Nordreisa i Troms.
M.K. (29.09.2021)
Svar:
Hei Maria, Du er nok blitt feilinformert, av noen som sikkert er blitt det selv også. Det er helt riktig at dette er kalkorganismer. Men de to som er lett å ta, kula framme ved lillefingeren er en kule av kalkrør fra en koloni med havbørstemark, av typen rørbyggende flerbørstemark. de festeer seg på hard grunnlag, gjerne hveandre. Jeg lurer på om det kanskje er hvitrørmark, dette her, som typisk vokser i en liten spiral før røret vokser ut av kula. Nåe en slik kule med rør, gjerne etter at marken er død, blir vasket over bunnen, vil den oppreistet delen av røret knuses og duleformen kommer på grunn av nedslipingen mot bunnen.
Den største kula har også rørdannelser, så det er ganske sikkert samme art børstemark som den ved lillefingeren. De tre andre er det ikke lett å se detaljer i, men jeg vil tro alle er samme arten. Det er mer vanlig med kalkalger og rørbyggende børstemark, der det er en rekke arter som er vanlig.
De lange tynne trådene er en veldig vanlig kalkalge som er bleknet etter den den døde. Dette er krasing på norsk, Corallina officinalis som faglig navn. Jeg hadde dessuten ventet at det kunne ha vært en annen kalkalge i samlingen. Rugl av ulike arter kan opptre som klumper i så store mengder at de anses som en egen naturtype, ruglbunn.
At det er så store mengder med kuler av kalkrørsmark høres spesielt ut, men jeg vil anta at det er strøm og bølgeaktivitet som vasker dem rundt og dde samles i bakevjer eller områder der strømmen slipper litt tak.
Korallene ses veldig sjeldent på grunnere vann, og de faller heller nedover i dypet, siden de ofte vokser på bratte fjellsider. Det er helst i bunntrål rester kan komme til overflaten.
Selv om dette du har sendt bilde av ikke er korall, er det faktisk rike korallrev ute på Tromsøflaket, også ganske grunt og nær land. Lopphavsområdet er så artsriskt og unikt at det er verneprosesser i gang for dette området. Det er mye å snakke med klassen om. Siden området også er vurdert som særlig verdifullt og sårbart område, finner du det beskrevet med helt oppdatert kunnskap i kap. 8.7 her: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26#sec-8-31
Lykke til med opplysningen, nå som du kan rette opp en gammel misfortsåelse.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.09.2021)
Kvifor ser vi betre under vatn med dykkarbrillar?
Vi er en klasse som lurer på kvifor vi ser betre med dykkarbrillar enn uten når vi er i vatn.
Er det noko i vatnet som forstyrrar synet?
Har det noko med lyset å gjere?
5.K.H.B. (27.09.2021)
Svar:
Hei, alle i 5. klasse ved Hornnes barneskule.
Er det eigen erfaring som gjer at de veit at dykkarbriller eller -maske hjelper oss å sjå klårt under vatn? Det er ein viktig grunn til det. Våre auge har utvikla seg for å sjå godt på land, i luft. Lyset går gjennom lufta og blir fanga opp i linsa inne i auget. Alt vi kan sjå, er eigentleg berre lys og refleksjonar av lys. I vatn blir lyset endra, det bevegar seg annleis. Då passar det ikkje lengre med korleis auga våre er bygd opp. Derfor må vi ha ei luftlomme mellom auga og vatnet for at lyset som treff auget blir tolka rett. No er det eit urfolk i Indiahavet som lever i og på sjøen heile livet. Dei er så mykje under vatn, sjølv som små ungar, at dei trener opp hjernen til å "sjå" betre under vatn. Men dei må bruke mykje tid under vatn før dei får det til. Vatnet i tropane er varmt nok til å vere i sjøen i mange timar. Hos oss får vi heller bruka ei maske. Fisk og sjøpattedyr som jagar bytte, har linser som er laga for å sjå godt under vatn. Mange andre dyr nyttar luktesansen i staden. Dei treng ikkje sjå detaljar. Det rekk å kunne sjå skuggjar som kan vere rovdyr.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.09.2021)
Spørsmål:
kan eg ette skøstjerne
E. (27.09.2021)
Svar:
Hei Emil, Sjøstjerner er ikke giftige, men det er ikke mye mat heller. De har et kitin/kalkskjelett inne i huden som ikke er helt lett fordøyelig. Sjøstjerner bruker vanntrykk (hydraulikk) for å styre sugeføtter og kroppsbevegelser. Derfor trenger de ikke mye muskler. Nå er det noen sjøstjerner som spiser andre sjøstkerner og fisk og krepsdyr som også beiter på dem. De siste trenger kitin og kalk til egen skallvekst. Men for oss har de ingen matverdi.
Mvh
Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.09.2021)
Hva er dette?
Hei!
Jeg tok nylig opp gummibåten min så la jeg merke til att dette (se bilde under) har grodd under den.
Har du en anelse om hva dette kan være?
A. (26.09.2021)
Svar:
Hei Amalie, dInne mellom grønnlagene er det en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (26.09.2021)
Hva er dette under robåten
Hva er dette som har festet seg under robåten av tre? Trodde først det var sjøpølser, men disse er helt glatte. Sjøpølser er vel nuppete. Dette er på Tjøme.
M.B.G. (25.09.2021)
Svar:
Hei Mia, Dette er helt klart ikke sjøpølser. De fines som røde de også, men som du sier, med ganske vortete skinn, siden de er i slekt med ndre pigghuser som sjøstjerner og kråkeboller. de fleste av dem beveger seg fritt på bunnen, om de ikke graver seg ned i sand. Dette er en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (25.09.2021)
Noe har tatt bolig på fortøyningstauet
Hei! Jeg lurer på hva det er som har bodd seg til på fortøyningstauet?
A. (22.09.2021)
Svar:
Hei Anne,
Du har fått en tett påvekst av tunikater på tauet, sekkdyr som de heter på morsk, eller sjøpunger. Det er en rekke arter som vokser på faste overflater langs kysten. Akkurat disse er så tett samenvokst og slappe her ute av vann at jeg ikke våger å gjette på art. Sekkdyrene lever av små partikler de filtrerer ut av vannet de pumper gjennom kroppen, så de gjør en viktig jobb for å rense vannet. De frittsvømmende larvene har en nerveryggstrand, så detteer faktisk ryggstrengsdyr.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (22.09.2021)
Tanglopper og tanglus spiser tang
Hvorfor har ikke miljølære med informasjon om at tanglopper og tanglus spiser tang? Eg synes det er viktig kunnskap for å kunne forklare elevene næringskjeder og næringsnett i fjæra (de spiser også detrius, plankton og er kannibaler, eg veit det..). I den forenklede modellen til Graiff et. al. 2020, regner de tanglopper, tanglus og strandsnegler som de viktigste beitedyrene på tang. Christie og Kaufvelin 2004 referer eksperimenter som viser det samme. Synd at dette ikke blir nevnt hos miljølare og SNL, som på en måte forvalter "sannheten" på de økologiske sammenhengene i fjæra.
Graiff et. al. 2020. Model simulation of seasonal growth of Fucus vesiculosus in its benthic community. Limnol. Oceanogr.: Methods 18, 2020, 89–115
Christie og Kaufvelin 2004. Mechanisms regulating amphipod population density within macroalgal communities with
low predator impact*. SCI. MAR., 68 (Suppl. 1): 189-198
R.J. (20.09.2021)
Svar:
Hei Roar,
Du peker på et vanlig og ganske trist fenomen i undervisning og informasjon om naturen. Nedbryterne, de absolutt uunnværlige, men ofte små og uanselige organismene som tilbakefører energien fra alger, planter og større dyr, ofte ved å spise på åtsler, døde planterester eller fullmodne alger, så de forynges. Både tanglopper og tanglus har en svært viktig rolle som "renholdsarbeidere i stranda".
Disse nedbryterne er uerstattelig viktige for naturens kretslø, men blir oversett, glemt og ofte mislikt. Jeg er veldig enig i at de burde vært løftet fram, særlig etter hvert som det kommer bedre og mer detaljert informasjon fra forskere.
Jeg skulle gjerne ha sett lærebøker, populære bøker, både rettet mot barn og mot voksne, som gikk inn i denne spennende delen av artsmangfoldet. Men det tar tid og koster penger. Sider som "Spør en havforsker", "Spør en fugleforsker" osv. er lagt opp for at vi skal svare på spørsmål, ikke for å selv legge ut informasjon på egen hånd. Men du har rett, rollen til tanglus/-lopper burde vært løftet fram, ikke minst fordi det er så mange skoler som har Livet i fjæra på pensum. Jeg skal i hvert fall være oppmerksom på de muligheter som måtte by seg.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.09.2021)
Lav
Hei!
Vi var å gjorde feltanalyser i fjæra med skolen og der fant jeg trolig lav, men jeg klarer ikke å artsbestemme hvilken lav dette kan være?
Var i fjæra på Sortland den 13.09.21
B. (17.09.2021)
Svar:
Hei Benedicte,
Dette ser ut som det vokser på en stein som pleier å ligge under vann. Dessuten, er det undersiden av steinen og er dette hardt å ta på?
Jeg er ikke særlig kjent med lav. Bortset fra den svarte laven som ligger som en tynn hinne i bølgeskvalpsonen, som kalles marbek, er det ikke annen lav jeg vet om som går helt ned under vann.
Jeg mistenker det kan være en kalkalge, av lithotamnium-typen, kanskje vorterugl (Lithothamnion glaciale). Den vokser på harde flater, som stein men alltid under vann. Når den blir solbrent, dør den og blir hvit. I live er den rosa, akkurat som i fordypingene på bildet her med en ruglete, tildels vortete overflate. Siden den på grunt vann kan skades av sollys, finnes den helst litt i skyggen, under tang og tare eller på undersiden av stein som ligger med skyggeside litt opp av bunnen. Den kan opptre som kuler også, om det er en liten stein den først begynte å vokse på.
Så om dette du har fotografert er hardt å ta på og ble funnet på et sted som er lavere enn tidevannssonen, er jeg nåkså sikker på at det er vorterugl.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (17.09.2021)
Fisk i fjæra
Hvilken fisk er dette?
T. (13.09.2021)
Svar:
Hei Tuva,
Dette er en tangkvabbe. Den er en liten, men ganske vanlig fisk på helt grunt vann nord til Trøndelag. Kanskje lenger nord også, nå som det blir litt varmere i vannet. den er tøff og tåler en stund ute av vannet, men helst da under tang og tare.
Mvh
Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (13.09.2021)
Er dette egg?
Hei! vi lurer på hva dette er for noe.
Funnet ble gjort i Bergsfjord i fjæra.
Noen tror det er søppel andre tror det er Purpursnegle egg eller andre egg.
Kan du hjelpe oss å finne svare på det?
Hilsen 6. klasse i Bergsfjord skole
H.N. (13.09.2021)
Svar:
Hei,
Det er helt rett at dette er ensnegl som har lagt eggene sine. Det er imidlertid ikke sleve eggene dere ser her, det er eggkokonger som har mange egg i hver kokong. Inne i denne trygge kokongen klekker eggene, pg så er det slutt på tryggheten. Dette er eggkokonger fra konsnegl, et skikkelig rovdyr. Larvene spiser hverandre når plommemassen er brukt opp. UT fra hver kokong kryper det bare ne eler noen få levende snegler.
Mvh
Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (13.09.2021)
Bløtdyr?
Hva er dette? Jeg skulle fjerne litt "grønske" på badestigen i Vauerkilen, Vesterøy. Da jeg tok tak under trinnene for å dra vekk sjøgresset kjente jeg noen rare "kjøttaktige" klumper. Jeg trodde først at det var festepunktet til plantene. Da jeg fikk løs klumpene, så jeg at det må være noen dyr..
A.K.A. (02.09.2021)
Svar:
Hei Anne,
Her har dujammen funnet et godt knippe medtunikate, sekkdyr eller sjøpung. KJært barn har mange navn. OM du hadde sndt meg et bilde med bedre kvalitet enn det ssom kommer fram etter opplastingen her, så kan jeg forsøke å finne ut av flere arter. Her kan jeg med sikkerhet bare gjenkjene grønnsekkdyret( eller tarmsjøpung) Ciona inetstinalis helt til venstre på nederste planken. Den er veldig typisk. De andre er det mange forvekslingsarter på, så der trenger jeg et skarpere bilde for å komme lenger.
Sekkdyr er veldig vanlige rett under tidevannsonen, som påvekst på fast underlag. Larvene har nerveryggstreng, så dette er faktisk ryggradsdyr. Som voksne er det strengt tatt bare en pose med åpninger for innpumping av vann og utpumping av renste vann. Inne i sekken er det en filtermage som filtrerer ut maten fra vannet. Disse dyrene er viktige for å filtrere sjøvann.
Mvh
GroGro van der Meeren (02.09.2021)
Ferskvann
Hei!
Dette vannsjiktet legger seg i bukta vår/høst uten at d har regnet.
Ser at d er mye småfluer i det brungule sjiktet.
Hva slags prosess er dette?
N.N (29.08.2021)
Svar:
Hei,
Dette er utenfor mitt fagfelt på alle måter, da det dreier seg om ferskvann og insekter. Jeg vet at overgjødsling kan gi kraftig algevekst, også blant mikroskopiske alger eller blågrønnalger til den grad de danner matter, og så mange insekter salet kan tyde på paring og egglegging. Men dette er ren gjetning.
Spør heller landjords- eller ferskvannsbiologer for sikrere svar.
Mvh
GroGro van der Meeren (02.09.2021)
Hva er disse geleklumpene?
Disse klumpene ser vi mange av utenfor Nesøya i Asker. De er blågrønne i farge, gjennomsiktige og på størrelse med en stor klinkekule. Det er gjørmebunn her. Er det egg av noe slag? I såfall hva slags?
T.C.R. (25.08.2021)
Svar:
Hei,
Dette linker på eggkaplser fra havbørstemark, men de jeg kjenner til er vanligere å se tidligere på sommeren. Du kan spørre havbørtsemarkekspert Torkild Bakken ved NTNU (torkild.bakken@ntnu.no). han kan nok gi deg sikrere svar på om det er børstemark egg, eller om det er noe helt annet.
Mvh
Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (25.08.2021)
Hva er dette?
Vi ligger med båt på Nesøya i Asker, like ved Hestesund. Har sett en økende mengde av det her som driver inn mot land. Det ser ganske uappetittlig ut, men hva kan det være? Er det noe med næringsstoffer?planter? Er det noe naturlig?
T.C.R. (25.08.2021)
Svar:
Hei Tone,
Dette så riktig ekkelt ut. Noe av det ser ut som alger, det trådformete belegget som kalles lurv, men gjerne er et utvalg næringskrevende, hurigvoskende trådfromete alger som trives i overgjødslet vann. De brune flekene er jeg usikker på. Nå er vi i august, mot slutten av "hundedagene". I denne perioden, som starter i slutten av juli, er sommeren på hell i sjøen. Den er på sitt varmeste og mange av algene med kort levetid, "sommerblomstene", visner mer og mer , løsner fra bunnen og driver opp til ovefflaten. Det e rtilsvarende høsdløv som driver i vinden noen måneder senere på land. Men det som e rpå dette bildet er fremmed for meg. Du bør kontakte Norsk Institutt for Vannforskning, gjerne på forskningsstasjonen deres i Drøbak, og høre om de som overvåker Oslofjorden i forhold til vannkvalitet og økologisk tilstand, kan gi deg mer informasjon.
Mvh GroGro van der Meeren (25.08.2021)
Fisk
Hva er dette for en fisk? Funnet i fjæra ved Øyenkilen
N.S. (21.08.2021)
Svar:
Hei,
Dette er en nålefisk, i slekt også med sjøhetser. Hvilken art dette er kan jeg ikke si for sikert uten å se mer detaljer. Hadee den halefinne, hvor forholdsvise store er øynene? Er snuten lenger ellr kortere enn resten av hodet? PLassering og utforming av finene?
Ut fra hvor den ble funnet, er det nok en tangsnelle, stor eller liten kantnål.
Mvh
Gro I. van der MeereneGro van der Meeren (24.08.2021)
Hva er dette?
Jeg gikk i fjæra i Øksneshamn, Lødingen 14.08.21Der fant jeg dette, og lurer på hvilket dyr er dette?
Med vennlig hilsen Heidi Hansen
H.M.H. (17.08.2021)
Svar:
Hei,
Heidi,
Dette er mest sannsynlig en sammentrukket sjørose, den vakre fjæresjørosen Urticina felina. Den er vanlig, helt nord til arktiske strøk, fra lavvandsmerket ned til 200 m dyp.
Mvh
GroGro van der Meeren (18.08.2021)
Blæretang utrydningstruet?
1. Er det en underart av Blæretang (fucus vesiculosus) som heter dverg blæretang, eller lignende?
2. Er en av artene over, om ikke evt hele fucus vesiculosus arten, utrydningstruet?
Skriver en oppgave på dette så setter pris på alt av svar og helst link til hvor jeg finner denne infoen.
T. (18.08.2021)
Svar:
Hei,
Du kan se tilstand og artsinformasjon her hos Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/Taxon/_/107212
Eksperten på tang har nylig oppdatert Store norske leksijkon om blæretang, så der finner du helt fersk informasjon: https://snl.no/bl%C3%A6retang
Jeg anbefaler deg å kontakte an Rueness eller leksikonets brunalgeredaktør for å høre mer og be om littertaur rundt blæretangen, særøi om du tenker på konrete problemer i tid eller rom.
Lykke til.
Mvh
GroGro van der Meeren (18.08.2021)
Hva er denne organismen?
Svært mange av disse organismene nå på Sørlandet. Aner ikke hva det er!
M. (17.08.2021)
Svar:
Hei Morten,
Jeg antar det er den geleaktige saken du spør om? Det er en egen dyregruppe som heter kammaneter. De har fine, korte men raske hårsittende i tekker langs kroppen som de svmømmer med. Når disse korte hårene slår, beveger de seg så raskt at det er et regnbueskimmer i dem.
Vi har flere ulike arter av slike, fra små trillrunde kuler (sjøstikkelsbær) til fingerlange, litt avfletet rør (beroe). Dette på bilde er en lobemanet, fremdeles en kammanet, ikke ekte manet. Men om dette er de norske sortene eller fremmedarten amerikansk lobemanet, kan jeg ikke si ut fra dette bildet.
Mvh
GroGro van der Meeren (17.08.2021)
Oslofjorden er i stor forandring
Mye mindre måker, og mye mer skarv.
Nesten all blæretang er borte. Rur vokser frem
Blåskjell forsvinner og Østers vokser frem
Torsken er borte og makrell er eneste fisk
Glassmaneter er borte, og en ny glassmanet i lang utgave er kommet.
Brennmaneter er borte eller veldig sjeldne.
Vannet er klarere en før, men mindre liv ?
Dette er samlede inntrykk fra Oslofjorden rundt Hallangen, Håøya, og Drøbak.
V. (16.08.2021)
Svar:
Hei,
Det er problemer rundt økosystemene i Oslofjorden nå. Derfor er det også styrket innsats i både å overvåke, forslke og bevare den. Det du beskriver stemmer godt med rapportene om tilstanden, med noen unntak. Glassmanet i "lang utgave" er muligens den amerikanske kammaneten, som ikke er en manet i det hele tatt, men en egen gruppe som har en rekke arter som naturlig hører til. Det har vært en periode der vannet e rblitt klarere, men i det sste har det blitt mørkere igjen, på grunn av økt avrenning fra elver og nypløyd åkerland, særlig høst og vinter, men også uvant våte sommere.
Her er en del lenker som kan gi deg mer informasjon:
https://www.regjeringen.no/contentassets/7e80a758716344cbbb97adc5c7c27f18/t-1571b.pdf
https://www.friskoslofjord.no/om-frisk-oslofjord/
https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/januar/hoyt-fiskepress-blant-arsakene-til-reduksjon-av-flere-fiskebestander
https://www.hi.no/hi/temasider/havpodden
Vi får håpe ny kunnskap og nye tiltak vil bidra til forbedringer.
Mvh
GroGro van der Meeren (16.08.2021)
Berøre fisk under vann (sjøvann)
Hei. Er det skadelig for fisken å bli berørt under vann (sjøvann) at eksempel vi som driver med dykking kommer nær nok en fisk og da berører den forsiktig med dykkerhansker på hendene ?
K.K. (14.08.2021)
Svar:
Hei,
Det var et godt spørsmål. Fiskene har skinn som er beskyttet av skjell og slim, begge deler kan fjernes, for noen arter veldig lett. Det åpner for infeksjoner og parasitter, og i verste fall at fisken får trøbbel med saltbalansen.
Men, om det ikke er åpnebart store og løse skjell, vil ikke en forsiktig dytt med en hanske eller bare, våte hender nødvendigvis skade fisken. Så lenge den ikke blir skrubbet av hansken, er den som nevnt beskyttet av slim og skjell. Den vil neppe like det, fisk er ikke kosedyr. Men fysisk skade må det mer til enn et lite forsiktig stryk med myke hansker eller bare fingre.
Å ta i en fisk av kroken eller ut av garnet på land med tørre hender er mer skadelig, så da er det viktig å huske å fikte hendene før fisken røres.
Mvh
GroGro van der Meeren (14.08.2021)
Hvilken Krabbe med kamuflasje eller sykdom.
Platen som krabben ligger på er ca 150 mm i diameter.
Fanget i krabbeteine ved Rødøy i Nordland.
H.P. (11.08.2021)
Svar:
Hei Håkon,
Dette var en flott representant av en type krabber som er mer vanlig lengre sør enn denne du har funnet i fra Nordland. Nå er det vanskelig å se de detaljene som skiller mellom de to mulige artene, langfotkrabbe eller stankelbenkrabbe. Jeg heller til at dette kanskje helst er en langfotkrabbe, siden den er såpass robust. Stankelbenkrabbene er gjerne spinklere i kroppen og har færre tagger på ryggskalet bak øynene. Begge artene er mestere i å bygge opp kamuflasje ved påvekstorganismer. Langforkrabber og svamp som her er veldig vanlig kombinasjon. Denne har nok litt alger som ekstrapynt i tillegg.Dette er små dyr. Dette er typisk størrelse.
Mvh
Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (11.08.2021)
Hva er dette?
Fant denne stjerneformede organismen flytende langt til havs. Størrelse med en knyttneve.
R.L. (09.08.2021)
Svar:
Hei Raymond,
Dette var en artig formasjon. Det er en koloni med 6 eller 7 bøyerur (Dosima fascicularis), en flytende form for rur som i tillegg har stilk og eget flyteelement. De er i ganske nær slekt med andre stilkede rur, som andeskjell, men andeskjellene må ha noe å feste seg til for å flyte med strøm og vind. Bøyerur klarer seg selv, selv om de kan feste seg på faste underlag også. Slike finnes drivemde i alle hav.
Mvh GroGro van der Meeren (09.08.2021)
Masse Rumpetroll og to insekter
Hei!
Ved Grimstad kom vi over en dam full av rumpetroll litt utenfor vannkanten i fjæra i tillegg til to insekter vi ikke har sett før. De var på et strå oppi dammen. 2 spm:
1: hva slags insekter er det
2: er det vanlig med så mye rumpetroll, og hvorfor samler de seg rundt hender/føttene våre? Kan man se hva slags frosk det kan bli?
T. (06.08.2021)
Svar:
Hei Tina. Du ville nok få mer tfyllende svar fra en limnolog, altså en ekspert på ferskvann. Men jeg kjenner til disse larvene her.
1:Det er øyestikkerlarver. De er store meget effektive rovdyr. Rumpetroll er på menyen.
2: 2a-Rumpetroll opptrere ofte i tette flokker, men som marinbiolog vet jge ikke hvorfor. 2b: Kanskje hender og føtter virvler opp partikler i vannet, som kan inneoldematpartikler? Jeg vet ikke, kan bare gjette. 2c: Jeg ser ikke forslkjell på froskeartene, men vi har en vanlig art. Padderumpetroll er vanligvis betydelig mindre enn froskerumpetroll når beina utvikles, men for å se hva som er hva, ville jeg måtte se begge samtidig. Som nevnt, jeg er ingen ekpsert på disse artene.
Mvh
GroGro van der Meeren (07.08.2021)
Geleaktig pose
Hei! Vi har hytte i Kvinnherad kommune på Vestlandet og fikk denne når vi fisket fra land. Det virket som det var fullt av den i sjøen for vi fikk den nesten på hvert kast.
Den er glassaktig som en manet, samme lengde som en pølse og har en brun strek inni seg. På bilde ser du to som henger sammen, der en en nesten helt dekket av brunt «gress». Vet du hva dette er?
G.C. (07.08.2021)
Svar:
hei Gjertrud, Dette er to sekkdyr, nærmere bestemt grønnsekkdyr, også kjent som tarmsjøpung, Ciona intestinalis som internasjonalt navn. Dette er i utgangspunktet enke dyr, en sekk med en innpumpingsåpning og en annen for utpumping. Inne i kroppen filtreres vannet for matpartikler. Larvene derimot, har en sentralnervestreng i kroppen. Det er mange arter, men dette er den største arten i Norge.
Mvh
GroGro van der Meeren (07.08.2021)
brun guffe
Dette har dukket opp i en liten bekk vi har i hagen (det er ett naturlig oppkom som kommer opp midt i plenen)
dette er jo ikke i havet, men kanskje noen vet hva dette kan være?
C.O. (04.08.2021)
Svar:
Beklager, men dette er utenfor min kunnskap. Overgjødsling om høy temperatur kan få ye rart til å utvikle seg. I ferskvann er det mange muligheter, sopp, alger, bakterier og mer. Siden det er fra naturlig oppkomme av ferskvann, kan jeg dessverre ikke svare.Jeg anbefaler at dere forsøker å få svar fra en med ferskvannskompetanse (limnolog).
Mvh GroGro van der Meeren (04.08.2021)
Fant liten fisk med svarte prikker
Hei
Vi var på fisketur i Hardangerfjorden og fanget denne lille karen
E. (03.08.2021)
Svar:
Hei, bildet her viser ikke hale, rygg- og bukfinner på denne unge torskefisken. Men munnen, øyet, farge og sidelinje tyder på at det er en ung hvitting.
De svarte prikene er en parasitt, en nematode som har et av sine livsstadier i fisk, gjerne torskefisk. De gjør liten skade om de spredt og fåtallige.
Mvh
GroGro van der Meeren (04.08.2021)
Rare munn i fjæra
Hei,
Vi så denne skapningen i fjæra i Kvinnherad. Hva er dette? Munnen (er det en munn?) åpnet og lukket seg.
S. (04.08.2021)
Svar:
Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.
Mvh GroGro van der Meeren (04.08.2021)
Rar munn i fjæra
Hei,
Vi så disse rare munnene i fjæra i Kvinnherad. De var åpne, men lukket seg om man kom lett borti. Hva er dette?
S. (04.08.2021)
Svar:
Hei Sunniva, Du har på en måte rett i at det er en munn, i hvert fall det ene hullet. Det andre er et utblåsningsrør mens "munnen" er innsugingsrør. De kan også kalles ånderør, selv om vannet ikke bare leverer oksygen men også mat som skjellet filtrerer i seg inne i skjellet. Selve skjellet sitter godt nedgravd nede i sanden. Mange skjell har denne løsningen og flere kan trekke den ned i sanden når de blir berørt. At disse ikke forsvant, gjør at jeg mistenker det er enten vanlig eller butt sandskjell. Når disse skjellene er blitt store kan de ikke lenger trekke inn ånderørene sine. I stedet er ånderørene utstrakt mellom en til to ganger så lange som skjellet.
Mvh GroGro van der Meeren (04.08.2021)
Ukjent dyr i fjæra
Heisann, da vi var på tur i fjæra med barnehagen jeg jobber i fant vi denne lille skapningen, kroppen er litt større enn en ert og den hadde en lang klo, på undersiden så det ut som den hadde en krepsehale, men den lå helt inntil kroppen .Dessverre er bildene litt uklar, men barna (og vi ansatte) er kjempenyskjerrig på hva det er vi har funnet :)
L.F.P. (03.08.2021)
Svar:
Hei, jammen godt observert. En poreselenskrabbe. Dette er en fjern miniatyrslekting av kongekrabbe, og eremittkrepsen også forsåvidt :). Den har riktignok mistet en klo, som jeg vil tro vil vokse til igjen etter noen skallskifter. I tillegg til klør har den tre par ganske sterke bein å gå med. Der ekte krabber har et fjerde gangbein, har disse slektingene tilbakedanet det siste beinparet til bittesmå bein bak ved halen som knapt kan sees. Porselenskrabber har vanligvis halen godt klemt inn under seg, som ekte krabber, men om de blir skremt, kan de bruke den til å svømme med, som en minihummer. De er faktisk ganske vanlige, men sky og små som de er, er de ofte så godt gjemt at få ser dem. Gøy at dere gjorde det.
De har et veldig morsomt fagnavn: Pisidia longicornis (ongicornis betyr "lange klør")
Mvh
GroGro van der Meeren (03.08.2021)
Eggpose fra fisk?
Hei!
Sjå vedlagt bilete. Er dette kanskje er ein eggpose frå ein eller anna fisk. Den var ca. 30 cm lang.
Den er frå Gratangsfjorden i Sør-Troms
B.I.K. (02.08.2021)
Svar:
Hei,
Dette er ganske riktig egg"poser", eggkokonger fra snegl vel å merke. Inne i hver kokong legger kongsneglen (Buccinum undatum) en rekke egg, og ender med en megde kokonger som linmes til hverandre som dette. Denne var en veldig stor ansamling. Det er en hel gruppe snegler som bruker samme metode (Neogastropoda), med eggkokonger, men de er artsspesifikke, og jeg mener disse liknermest på kongssnegl.
Inne i hver kokong vil eggene klekkes og larvene svømme rundt og beite på andre larver til de bryter ut av kokongen. Da er det bare noe få igjen som har overlevd så langt. Kongssnegl er rovdyr og er derfor godt forberedt allerede fra larvestadiet av.
Mvh GroGro van der Meeren (02.08.2021)
Rare små krepsligende dyr sittende fast på tau
Hei, jeg jobber ved et oppdrettsanlegg og på tauene våre som ligger i sjøen så fester det seg små brune krepslignende dyr over hele tauet. De største blir kanskje opp til en halv cm lang, og noen av de har klør på hendene som de svinger fram og tilbake med mens andre er bittelitne og ligner på småe kreps. Jeg lurer veldig på hvilken art disse dyrene er. Har ikke fått mulighet til å ta bilde av de enda.
A. (01.08.2021)
Svar:
Hei, god forklaring. Med gode bilder, særllig av ryggen sett fra siden, kunne jeg gitt deg art, men det er ingen tvil om at det er spøkelseskreps (Capreliidae)dere har på tauene og sikkert også nøtene i anlegget. Det er to-te arter som er opprinnelig nordske, men de siste 20-30 åren har en større art fra Asia bredt seg og ses særlig på anlegg. Der kan hunnene bli opp til 5 cm lange, mens de norske artene sjelden blir over en eller to cm lange. De dus beskriver er så små at det godt kan være en art som hører hjemme i Norge. Det er hvordan taggene sitter på ryggen som er nyttig å se for å si noe sikkert om art.
De sitter fast med to spesialformete bakbein og fanger små dyr med klørne som du har observert. Artig dyregruppe og ikke til noe problem for oppdrett.
Mvh GroGro van der Meeren (01.08.2021)
Hva er dette?
Gjennomsiktig pose som er festet til strå.
Lurer på hva det er.
U.B. (30.07.2021)
Svar:
Hei, her er jeg itt på gyngende grunn. Det kunne være eggkokonger, men jeg mistenker at det er noe annet. Det finens sekkdryr, tunikater som er trillrunde og klare og som kan feste seg på alger på grunt vann. Et av dem er sitronsekkdyret, Molgula citrina. et annet er griffithsekkdyret, Molgula griffithsii. Størrelsen og funnsted kan peke på sitronsekkdyret. De er på størrelse med stikkelsbær og har utbredelse langs hele kysten og helt nord til Svalbard.
Mvh
GroGro van der Meeren (30.07.2021)
Fisk i fjæra
Når vi leter etter krabber i fjæra finner vi ofte denne fisken liggende under tang og stein. Den største vi har funnet (bilde) var ca 12-13 cm. Hva slags fisk er dette? Hvordan klarer den seg uten vann mens det er lavvann?
B.T. (29.07.2021)
Svar:
Hei,
Dette er en tangkvabbe, Lipophrys pholis. Som dere har merket dere og navnet tilsier, den lever svært grunt, helt oppe i fjæra. Den takler lavvann ved å ligge fuktig, delvis i dammer, under steiner og tang. Hannene passer eggene under steiner, og det kan forekomme hele sommeren. Det er derfor viktig ikke å fange eller flytte på veldig mørkt fargete individer om vår og sommer.
Ellers er dette er god jeger på smådyr i fjære og ekspert på å nappe rur ut av skallebe sine.
Mvh
GroGro van der Meeren (30.07.2021)
Brunt belegg på sjøen
Vi har en hytte ved sjøen på Fjellværøya, Hitra. I flere år har vi tidvis observert et brunt belegg på sjøen, med svak kloakklukt.
Jeg fant i dag en artikkel som sto i avisen Hitra-Frøya i 2019. Artikkelen konkluderte imidlertid ikke. Så jeg lurer fremdeles på hva dette belegget kan være, og om det er helsefarlig...og om vi selv kan gjøre noe for å fjerne det? Vil prøve å laste ned artikkelen i separat mail.
K.H. (28.07.2021)
Svar:
Hei Karstein,
Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?
Mvh
Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.07.2021)
Brunt belegg på sjøen
Vedlagt er artikkelen jeg nevnte i mailen jeg sendte for et par minutter siden. Artikkelen inneholder en video som viser det brune belegget. Takknemlig fir svar.
https://www.hitra-froya.no/nyheter/2019/03/20/Forurenset-av-brunt-belegg-med-kloakklukt-18699632.ece
K.H. (28.07.2021)
Svar:
Hei Karstein,
Dessverre er artikkelen lukket for meg som ikke er abbonent av avisen. Dessuten virker det som dette problemet ut fra beskrivelsen, er dette kanskje først og frenmst et problem som teknisk etat i kommunen bør se på? Alger kan gi brunfarget vann og sleipe strender, men de lukter normalt ikke kloakk. Da tenker jeg septikkutslipp fra bapter, fra hytter og utettte kloakkrør, eller kanskje fra fiskeriindustri eller oppdrett. Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer.Om det er et problem som har vart lenge, så bør kommunen ha vurdert det,og kanskje kommet lenger med svar enn i den to år gamle artikkkelen?
Mvh
Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.07.2021)