Spør en havforsker

Krepsdyr art?

Funnet i fjæra utenfor Bergen i påsketid.

N.N (17.04.2022)

Svar:

Hei, stemmer det. dette er en tifotkreps. De har ikke formelt norske navn, men på latin heter de Upogebia. Det er to arter av disse gravene krespdyreen som trives bedre under sanden enn åpent eksponert. Det er Upogebia deltaura, som ikke er pigger på noen ledd av klørne, og det er Upogebia stellata, der det lille leddet før selve klørne har en markert, fremoverrettet pigg. Jeg klarer ikke å se etter piggen på bildet. Har dere bilder i bedre kvalitet enn det som er lastet opp, så kan dere selv se hvilken av artene dette er . De har samme livvstil og leveområde, så begge er mulige. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)

Krabbe art?

Funnet i fjæra utenfor Bergen i påsketid.

N.N (17.04.2022)

Svar:

Hei, Her har dere sett godt etter. De små porselenskrabbene (Pisidia longicornis) er som regel ikke lett å finne, selv om de er veldig vanlige mange steder. Dette er en hann, med sin ene overdimensjonerte klo. Det er egentlig ikke en krabbe, men i samme gruppe som eremittkreps, trollhummer og kongekrabber. Den har bare tre par bein å gå med der de ekte krabbene har fire par i tillegg til klørne.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)

Fant et egg(?) i fjæra

Hei, jeg var i fjæra med noen venner og fant noe jeg synes ligner på et egg til noe større havdyr. Den lå på land da jeg fant den

O.R. (17.04.2022)

Svar:

Hei Oda, Her har du funnet et voksent dyr, en tunikat eller sekkdyr på norsk. Sjøpung er også et norsk begrep. . Jeg er ikke hest sikker på art, men mistenker det er en av de som hører til Ascidia-familien. Dette er ofte rødlige eller ornasje sekkdyr. På venstre side har dennee to åpninger, for å trekke inn vann gjennom den ytterst på tuppen og for å sende ut vann renset for næringsstoff gjennom den andre. Inne i kroppen har den et filter som holder igjen næringsrike partikler fra vannet. De sitter vanligvis fast på steiner men denne har åpenbart blitt revet løs. De produserer larver som svømmer dundt så arten kan finne gode vekststeder. larvene har nervestreng så dette er faktisk ryggstrengsdyr. De som fester seg vil tilbakedanne ryggstrengen, for den trenger de ikke lenger. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Kvit eggklase

Hei, lurer på kva denne kvite eggklasen vi fikk kjem frå. Fikk ei gammal krabbeteine på lina, og eggene hang fast i tauet. Teina kom opp fra rundt 30 meters djup. Inne i eggene såg man små auge. Fekk teina utafor Florø

M.L. (17.04.2022)

Svar:

Hei Magdalena. Fin eggklase med blekksprutegg, mest trolig en av kalmar-artene Lologo sp. Mange kaller disse for akkar, men de har en kroppsfinne som går langt ned på hver side, der akkar bare har en halefinne. Dessuten liker kalmar-blekksprutene seg nær kysten og legger ofte eggposene sine på teinetau. De er lynraske, og det kan skje på minutter.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Slimklump med flott mønster

Fant denne hvite slimklumpen under en stein i fjæra i Nord-Troms idag. Er dette egg fra en eller annen art?

J.O.O. (17.04.2022)

Svar:

Hei igjen. Jeg ar sjeldent sett så flott samling av egg. Når de har et slimdekke som her, tenker jeg snegler med en gang. Siden du også har fotografert den store frynsesneglen, sikkert på samme turen, googlet jeg på Aeolidia papillosa og egg, og der var de. Så du har funnet både mor og kommende barn. Dette er eggene til den store frynsesneglen.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Bløtdyr i fjæra

Fant dette under en stein helt nederst i fjæra ved lavvann idag. Ca 5 cm lang, bløt og med lys undeside. Hva kan dette være?

J.O.O. (17.04.2022)

Svar:

Hei Jan Ole. Det er virkelig lavvann, nå ved fullmåne. Dette er en av de større nakensneglene, stor frynsesnegl, Aeolidia papillosa. Den opptrer ofte grunt men sjeldent ute av vannet. Det er kanskje ikke av de mest fargerike artene, som nakensnegl ofte er, men denne er en av de største.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Skjell?? På stein

Spurte det samme spørsmålet for et par minutter siden, men valgte å lage en bruker, så nå spør jeg bare på nytt. Fant det jeg tror er et skjell i lav, lav fjære i området Ulsfjorden/sørfjorden i Tromsø kommune. Skjellet var 30 mm langt, og var klistret til en stein. Jeg prøvde å rive den løs fra steinen, men det gikk ikke. Ser ut som et vanlig albueskjell, tror jeg (de som klistrer seg til steiner?) men mønstret på ryggen minner meg litt på halen til en hummer! Funnet den 15. Apr. 2022.

L.A.H. (15.04.2022)

Svar:

Hei, Håper det var greit at jeg slettet den første gangen du spurte. Denne artige karen er et bløtdyr, men verken snegl eller skjell. Der er en skalllus, Chiton som de heter på latin. De lever mye på samme vis som albusnegl, men i stedet for et skall på ryggen har de en serie tverrstilte skall. Om du hadde klart å vippe den løs, så ville den ha rullet seg sammen som et beltedyr for å beskytte seg. Munnen er på undersiden, litt i frakmaknt, som her er nederst på bildet. De beter på algevekst og skrabepr seg bortover steinflaten. Skalllus er vanlige, men sekv om de er vakre når du ser godt etter, så blir de feste oversett og er derfor nokså ukjente blant folk flest. Fint funn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.04.2022)

Fant rogn/egg under en stein

Hei, jeg fant disse eggene under en stein ganske langt ute ved lav fjære i fjorden idag. Lurer veldig på hva det kan være? Spurte svigerfar som ofte fisker i samme område her, han har aldri sett slikt før.

S.L. (15.04.2022)

Svar:

Hei, Det kan se ut som rognkjeksegg. Hunnen, den grønnlige rognkjeksa, limer store klaser med egg til steiner, men som regel under tang og tare. Det er hannen, den røde rognkallen, som har jobben med å passe på eggene til de klekker. Normalt vil han ikke fjerne seg fra eggene under noen omstendighet. Men nå som det er fullmåne kan det være særlig stor forskjell melom flo og fjære så han kan ha blitt tvunget til å følge med vannet. Denne klumpen med egg er riktignok ganske liten i forhold til det som vanligvis er et rognkjeksrede, men jeg kan ikke tenke meg noen andre som legger akkurat slike egg. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.04.2022)

Hva er dette?

Fått på fiskekroken fra kaien i Osterfjorden. Hva kan dette være?

K.H. (14.04.2022)

Svar:

Hei. Dette er tre tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr. Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Disse tre har nok vokst på brygga eller ankertauene, og blitt huket av kroken under innsnelling. De kan ikke feste seg på nytt, men siden de er så store, ar de nok på det nærmeste levd et fullt liv. Det er ikke noen fare for bestanden av disse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)

Hva dette vi har funnet i fjæra?

S.H.B. (14.04.2022)

Svar:

Hei,

Hei, dette ser nesten ferskt ut, med hele bremmen intakt. Det er det indre skjelettet til en blekksprut, nærmere bestemt fra en av artene i den den tiarmete sepiaslekten. Disse har ikke blitt sett levende i Norge men er vanlige sørover i Nordsjøen. De lette kalkskjelettene flyter godt og de driver ofte i land på norske strender, langs hele landet. Fugler liker å spise av dem, for å få i seg mer kalk. Gnagere liker dem også. Det er typisk at mange blir funnet samme sted. De er fordi strøm, vind og bølger samler og konsentrerer det som driver i sjøen, enten det er maneter, søppel eller blekksprutskjeletter.
Nå vet jeg ikke hvilken fjære dere fant denne i, men i Skagerrak og Oslofjordregionen blir de funnet ganske ofte, og av og til mange på en gang. De flyter videre langs hele kysten, men som nevnt, de er vanieger å finne i sør.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)

Fiskeegg?

Hei
Under søppelrydding I strandsonen I Styggås naturreservat ved Nevlunghavn, fant jeg 5stk av det jeg lurer på er eggkapsler fra piggrokke?? Hvordan er artens forekomst i Oslofjorden? Er det andre arter som har tilsvarende eggkapsler?

H.S..2.A. (13.04.2022)

Svar:

Hei Håkon
Dette er nok ikke piggrokke. Det er en egen familie som kjennetegnes på en lang pigg festet ved halen, som de kan benytte til selvforsvar. Men det er mest trolig en kloskate, en av de vanligste skatene i norske farvann. Det er minst ti arter skater i norske farvann, men noen av dem er blitt fåtallige og rødlistet mens andre er mer nordlige. Det finnes fine oversiktsplakater fra Storbritannia for å skille mellom artene for eggkapsler. Noen av dem har også med eggkapsler ra hai og havmus, altså alle bruskfirskene som er vanlige i Nordsjøen. Her er lenke til en av dem https://www.sharktrust.org/Handlers/Download.ashx?IDMF=c8751407-737a-4013-852d-42f8e6b751b6

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)

Hvite sjøstjerner

Vi lurer på hvorfor det er så mange hvite sjøstjerner i Hardangerfjorden..

L.M.L. (13.04.2022)

Svar:

Hei,

Dette er en egen art, piggkorstroll (Marthasterias glacialis), som jeg mistenker har samlet seg på grunn av våryre fornemmelser. Dette er en vanlig art, men kajnskje mer vanlig litt nedover i dypet. De finnes naturlig fra fjæra ned til flere hundre meters dyp og de største kan vli en meter mellom armtupppene. På grunnere vann og hardbunn er det mer vanlig å se dem ganske mye mnidre, men ofte større en det røde fjærekorstrollet. Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (13.04.2022)

Spørsmål:

Jeg fant disse under en stein i fjæren langs nordfjorden idag, og lurer på hva som skjer her?
Det ser ut som de henger sammen i par, så regner med det er parring på gang? Og hvilken art er det snakk om?

S.L. (12.04.2022)

Svar:

Hei, Det stemmer, her er det våryr formeringssesong for disse tangloppene. Det er krepsdyr av typen amfipoder, en stor og økologisk viktig gruppe krepsdyr. De beiter ned påvekst på tag og tare, og de er viktige som mat til fisk g fugl som beiter ifra fjæra til langt ut det åpen havet. Det er masse arter. Disse som er vanlige i tangen tenker jeg er den som heter vanlig tangloppe (Gammarus locusta).

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.04.2022)

Manet-liknende sak

Hei! Min far la ut et bilde her i dag hvor han lurte på hva dette kunne være.
Jeg klarer ikke å la det gå da jeg selv er langt over gjennomsnittet interessert i marin biologi, jeg vil ikke klare å sove før jeg finner ut av hva dette er... 🙈
Det ligner en manet ved første øyekast, men det ser ut som det vokser en form for cyanobakterie på innsiden? Har maneter det til vanlig?
Jeg får heller ikke tentaklene til å stemme overens med den norske brennmaneten.
For ikke å snakke om det merkelige skille mellom «topplokket» og bunnen av skapningen.

T. (02.04.2022)

Svar:

Hei Tiril, Dette er en kronemanet, Perihylla periphylla. Den har tidligere vært kjent i forhold til enkelte dype fjorder, spom Lusefjorden. Men etter hvert har fjordvannet blitt mørkere av ulike grunner og denne dyphavsmanetetn er blitt vanligere å se på grunnere vann, og også opp i grunna som her. Nå vet jeg ikke hvor dein far fant denne, men for eksempel i Trondheimsfjorden har det vært mange observasjoner de senere årene. Faren er typisk mørk rødbrun og skyldes fargestoffet porfyrin.Det er manetens "solkrem". Disse manetene tåler ikke solstråler og de vil dø om de kommer i klar sol, eller i hvert fall vil de skades av det.

Dette er som andre maneter, typisk rovdyr, med brennceller i tentaklene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.04.2022)

Hva er dette

Hva er dette

N.N (01.04.2022)

Svar:

Hei Mirlle, dette er en eggpose fra en polychaet, en marin svømmende og krypende børstemark i Phyllodoce-slekten. Ragwoem, tror jeg de kalles på engelsk. De er ganske lange,kan bli mer enn 20 cm. Som regel gjemmer de seggodt i tang og mellom steiner. Sent på vineren og tidlig vår svermer de og kan i perioder ses frittsvømmende i sjøen. Kort tid etter det er typisk nå å se disse eggposene med sterk grønnfarge. Selve eggene ligger godt beskyttet inne i posen.

Mvh


Gro

Gro van der Meeren (02.04.2022)

Bur på blåskjell

Hei, me lurer på kva det er som veks / bur på desse blåskjella. Det er noko levande inni desse kvite «gangane».

I. (21.03.2022)

Svar:

Hei, Her er det en kalkbyggende mark, som liker seg på utsiden av blåskjellet. De er neppe til noen plage for skjellet. Formen pårøret er med en skarp kjøl på toppen, på langs. Dette er typisk for trekantmark (Pomatoceros triqueter. De sitter utrolig godt fast, som de vet som får denne arten som påvekst på båtbunnen. De er vanskelige å fjerne. Blir det mange nok, og de får vokse seg lange, vil de bremse farten på båten. De er forventet å vokse ca. 1 cm i året. Her har bklåskjellet vært minst to år før de voskte seg på det, og det kan se ut som det er for ca to år siden.
Mvh Gro

Gro van der Meeren (21.03.2022)

Kjønnsbestemmelse

Hei,
Etter knoppskyting hos polypen utvikler seg nye meduser. Er det kjent hvilke faktorer bestemmer om det blir en hann- eller hunn-meduse?
På forhånd takk.
Hilsen Susanne

S.S. (15.03.2022)

Svar:

Hei Susanne,

Det var et godt spørsmål. Jeg kan dessverre ikke svare på det uten videre. Jeg skal forsøke å finne noen som kan hjelpe meg. Det kan ta litt tid, men jeg ble nussgjerrig selv, så jeg håper å finne ut avdette.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.03.2022)

Funnet i fjæra

Er dette en slags kråkebolle og har den et navn?

T.A.L. (16.03.2022)

Svar:

Hei Tove.

Dette er ganske riktig en kråkebolle, en gravende art. Dette er et av de irregulare sjøpiggsvinene. Når de er i live har de en tett "pels" av fine pigger som for det meste ligger flatt langs kroppen så de ikke gir motstand når de beveger seg framover der de kryper gjennom sanden litt under sandoverflaten. Det er derfor sjeldent å se dem i live, selv om de kan avsløres på fin sandbunn av grunne, sirkelrunde groper på størrelse av et kronestykke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.03.2022)

Lurer på hva dette er/har vært

Fant dette i fjæra på Røst sist sommer, rundt 3 m langt, kanskje ca. 30 cm i diameter.

T.Ø. (28.02.2022)

Svar:

Hei. Da har en ekspert ved Bergen naturhistorisk museum sett på bildet. Han sier det likner mest på verdens neststørste fisk, haien brugde. Det er et noe nedbrutt skjellet. Bruskfiskskjellet brytes mye raskere ned enn skjellet med ful forbeining.da flytter kjeg funnet over i brugdetemaet, så haiforserne ved Havforsknigsinstitutet kan få notert seg funnet. Takk for tålmodigheten. Dette har vært en utfrordring. Vi kan ikke 100% garantere det, men jeg er rimelig trygg på at det har vært en brugde. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.03.2022)

Hvite klumper på syranda

Hei! Under vårt besøk på Kosterøyene utenfor Strömstad i helgen, fant vi noen myke, ujevne hvite klumper på stranda. Når man bryter de over er det en gulbrun masse inni. Hva kan alt dette være???

B.Z.2.G. (06.03.2022)

Svar:

Hei,

Jeg vet ikke hvor store eller små klumpene var. Det er eggleggingstid i fjæra og egg av mange slag og størrelser dukker op både i sand, på steiner og i tangen. Beskrivelsen tyder imidlertid på noe annet her. Om noen av klumpene var større enn noen få cm i lengde/bredde og litt fettete å røre, så tenker jeg dette kan ha vært parafinklumper. Tankskip bruker parafin for å rense tankene, som klumper seg om det slippes ut i sjøen. Det kan bli klumper i alle størrelser, oppti flere kilo tunge. De større harmange lurt på om er ambra, fettkulen framme i snutepartiet på spermhvalen. I motsetning til ambra, som har vært veldig kostbart og ekstremt sjeldent, er parafinklumpene med rester av tankskipskjemikalier ren forurensing. Den bør fjernes, elst med bruk av hansker. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.03.2022)

Hva egg kan dette være til?

Fant denne klyngen med egg under en sten ved Hafrsfjord, Stavanger. Og lurer på om noen vet hva art den tilhører?

T.R. (26.02.2022)

Svar:

Hei Torfinn,

Dette ser ut som en god klump med rognkjeksegg. De klistrer seg sammen og ti steiner når rognkjeksa gyter og blir deretter voktet og stelt av den røde rognkallen. Det ermange som ønsker å sppise dem. Bluir de revet løs av en eller annen grunn,vil de flyte vekk og neppe klare å klekke. Også gråsteinbit leger eggklaser som blir voktet av hannen, men neppe på så grunt vann. Dessuten ligger da hannen som en kveil rundt hele rognklumpen. Rognkall har av naturlige grunner ikke anledning til det.
Det er vitkig uansett å la egg være i fred uansett hvor de finnes, om det er fra fisk, fugl. børstemark snegler eller blekksprut. Og andre. I shøen er våren fullt i gang, så det er mye gøy å se. Men en tommelfingerregel er: Ikke røre.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.02.2022)

Tare med «pels»

Hei, vi fant det som ser ut som en type blæretang med en slags «pels» på Solastranda i Rogaland den 20. februar 2022, hva slags type tare eller tang kan dette være?

A.W. (20.02.2022)

Svar:

Hei Anette.

Dette er ikke verken tang eller tare. Det er hydroider, nesledyr som trenger et fast substrat å vokse på, og som filtrerer næring fra sjøvannet ved hjelp av bittesmå nesletentakler som sitter i hvert lille ledd i disse sikksakk"trådene". Slike hydroider er igjen mat for andre dyr, ikke minst nakensnegl som ofte overtar neskelecellene uskadd og benytter dem i egne utvekster.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.02.2022)

Svarte sjøstjerner

Hei
Jeg driver med dykking og ser at på flere steder er det kommet store mengder med små svarte sjøstjerner som dekket bunnen og fortrenger alt annet. Er dette nytt eller har de vært her før ? Jar dykket i mange år, men aldri sett så mange tidligere.
Dykker

D. (19.02.2022)

Svar:

Hi, Det er typisk for svartslangestjernen, Ophiocomina nigra, å samle seg i tette samlinger lokalt, gjerne et sted med ganske sterk strøm langs bunnen. De fanger maten ved å løfte opp armene med de tette bustene langs sden og filtrerer næringen ut av strømmen. De fortrenger neppe noe eller noen siden de ikke beiter på bunnorganismer, men utnytter nok heller lokaliteter når de finner dem allerede åpne. Svarte slangestjerner er en vanlig art i Norge.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.02.2022)

Hva er dette?

Hei. Da vi fikk båten på land høsten 2020, hadde den noe gul/hvitt/brunt slimete under seg. Har ikke så mye erfaring med båt og sjøliv, så tenkte ikke mer over det der og da. Men har i ettertid begynt å lure på hva det var som hadde festa seg under båten… Kan du se hva det er for noe? Er dette vanlig? (Se bilde :-)

M.M.O.R. (11.02.2022)

Svar:

Hei. Dette er en samlinger av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr. Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.02.2022)

Noen som vet hva dette er?

Fant ein hvit klump (gul inni) 40x25x10 cm et par kilo tung?

J. (09.02.2022)

Svar:

Dette ser ut som en klump med parafin. De dannes etter at tankskip renser tankene med parafin. Oftte mistatt for den ekstremt sjeldne fettklumpen spermhval danner i hodet, ambra. Men dette er nok ganske ordinær forurenset parafin.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.02.2022)

Østers

Østers som selges som "norsk østers" i fiskebutikkene, er det i virkeligheten stillehavsøsters? Jeg trodde stillehavsøsters hadde skarpe pigger, Det har jo ikke mye av det som ligger i diskene. Jeg kom over en liten sund mellom to holmer her på Sørlandet som var fullstendig dekket av østers. Ved kanten fant jeg denne som måler 23 cm. Er dette vanlig? Hvillken type er dette? Takk!!

A.R. (28.01.2022)

Svar:

Hei Anton.

Bildet her er av en stillehavsøsters. De er ikke alltid så piggete, men ofte usymetriske og, som her, avlange. Den bølgete skjellkanten er også typisk, og en eroftest svært skarp. de vokser utrolig fort og ofte tett sammen. Det blir typisk et teppe av dem på veldig grunt vann.
Jeg er ikke sikker på om "norsk østers" betyr østers høstet i Norge eller om det utelukkende brukes på flatøsters, den arten som har levd langs kysten i Sør-Norge i tusener av år. Men de er oftest relatvt sirkulære og flate i formen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.01.2022)

Spørsmål:

Hei lå masse av disse i fjæra i dag og lurer på hva det eg? Noen lå løst men va masse som hang fast i taren.

M.I.J. (27.01.2022)

Svar:

Hei Mona Irene,

Dette ser ut som tunikater, sjøpunger eller sekkdyr som de kalles på norsk. Jeg tør ikke si akkurat hvilken art disse er. Det er mulig du kan få mer detaljert informasjon om du går inn på Dugnadforhavet.no med bildet og spør der også.
Det ser ut som denne samlingen kan ha blitt vasket opp av grov sjø. Denne typen dyr vokser elst på fast grunnlag, også tarestilker. Her har visst både tare og sekkdyr bltt vasket på land.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.01.2022)

Funnet i fjæra

Hva er dette slags eggkapsler?

T.A.L. (19.01.2022)

Svar:

Hei Tove,

Eggkapsler er det, og disse ser ut til å være lagt av kongsnegl. Inni kapselene er egg og etterhvert larver. De er såpass tallrike i utgangspunktet at de også er matreserve for vekst. Derfor er det mange av disse som blir spist av sine søsken før de overlevende forlater kapslene. Denne klumpen ser ut til å ha blitt revet løs fra bunnen, for klumpen med eggkapsler blir vanligvis limt fast til en stein eller fjell.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.01.2022)

Hvilket skjell er dette?

En kollega har funnet denne tingen på sjøen, og den var begrodd av disse skjellene.
Er det noen som vet hvilke type skjell det er?
Og vi lurer fælt på hva denne tingen er også, så om noen vet noe om det hadde det vært spennende å vite også:-)

I.K. (17.01.2022)

Svar:

Hei,

"Tingen" ser jeg så lite av her at jeg ikke kan foreslå hva det er. Men påveksten er andeskjell, som hører til en gruppe stilket rur, som er krepsdyr. Deisse kan, som rur, åpne skallene og vifter med fjærformete føtter for å samle mat rett fra vannet rundt. Disse artene må ha noe fast, flytende å feste seg til og er en av verdenshavende store nomader. De er av de dyregruppene som ser ut til å utnytte marint søppel.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.01.2022)

Kråkebollerogn / parasitter

Hei, som fridykker hender det jeg plukker en kråkebolle (eller to) med meg og har rognen til forrett rå. Kom over en artikkel der det ble beskrevet at det kunne være parasitter - rundorm/nematode (Echinomermella matsi )i disse (Drøbak kråkebollen). Betyr det at det kan være farlig å spise rognen rå? Jeg finner mest den ‘’store’’ røde kråkebollen, kan samme parasitt oppstå i den?

P.M.G. (02.01.2022)

Svar:

Hei Per Magne, Dette spørsmålet har kråkebollenæingen selv sett på for 20 år siden. Jeg siterer en kort oppsummering av resultater som seniorforsker Tor Larsen ble sitert på i Kyst.no i 2002: "Ingen stadier av E. matsi synes å tåle alunløsning av samme type som brukes når kråkebollegonader vaskes før pakking. Den dødelige effekten var nesten momentan. I pepsin-saltsyre løsning med en temperatur på 37 ?C, og av tilsvarende sammensetning som magesyren i pattedyr, døde alle stadier av parasitten momentant. Hvoretter parasitten innen relativt kort tid gikk i oppløsning. Oppløsningen startet innenfra, men etter ca. to timer var rundormen fragmentert ved at også rundormens kutikula («hud») gikk i oppløsning. 70 % alkohol drepte voksne rundormer umiddelbart. Larver av forskjellige arter kveis, som også tilhører rundormene og som infiserer sjøfisk, har vist seg å tåle både fortynnet etanol og formaldehydbaserte fikseringsløsninger i flere minutter. Dette forsøket viser at E. matsi er ganske sårbar for kjemisk påvirkning til rundorm å være. Det kan ha sammenheng med at den har en permeabel kroppsoverflate, noe som synes naturlig i og med at den tar opp næring gjennom kroppsoverflaten." https://www.kyst.no/article/kun-et-problem-for-kraakebollen-1/

Så pis i vei, uansett kråkebolleart.

Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (02.01.2022)

Hva er dette?

Hei!

Vi så noe i sjøen som ligner litt på en blå ulltråd. Kan det være egg av noe slag?

S.K.G. (26.12.2021)

Svar:

Hei,

Her har dere sett et fenomen som av og til opptrer, og som Havforskningsinstitutet ønsker opplysninger om. Dette er en perlesnormanet, olonimaneter, satt sammen av mange mindre enheter, som kan bli meterlang og mer. Noen sjeldne ganger kommer det mange av dem amtidig, og det har skjedd at de blir så tallrike at de kan tette igjen nett rundt oppdrettsfarmer så fisken kveles når vannet ikke lenger kan strømme gjennom nettet. FDet har vært uvanlig mange den siste måneden, særlig helt sør i Norge.
or å fortelle om dette til Havforskningsintituttet, som igjen kan advare fiskeridirektoratet og oppdretterne, så er det fint om en av dere som så denne, logger seg inn på Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no) og legger inn bildet og funnposisjonen der, under temaet Maneter. Dere vil få svar fra manetekspert og Havforskningsinstitutet bedre insikt i hvor disse manetene befinner seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.12.2021)

Kan ma ha en manet som kjæledyr?

Kan man ha maneter som kjæledyr her i Norge?

N.N (15.12.2021)

Svar:

Hei Nataniell,

Manet er et fascinerende dyr, som noen akvarier har i egne utsillinger. De er ofte flotte. Men maneter er veldig avhengig av rett miljø, så de får rett løft, rett mat og rette lys- og miljøforhold så de kan bevege seg fritt og så uhindret som mulig. Dyrevernloven er klar på at alle som har dyr, må gi dem best mulig forhold for å trives, med de særbehovene de har. Manetere har mange særbehov, og vi vet knapt om alle fordi de ikke er godt studert

Jeg tror ikke maneter er nevnt spesielt i lovene om dyrehold, men en regel til må du vite. Det er forbudt å ha ville dyr i fangenskap hjemme. Jeg tolker det som at du ikke kan hente en manet i sjøen for å ha i akvariet.

For sikkerhets skyld bør du heller spørre Mattilsynet, som har ansvar for at dyrevelferdslovene følges: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.12.2021)

Slangestjerne

Hei, jeg oppdaget denne dekorative slangestjerna da jeg snorklet i fjæra nedenfor huset i Sandnessjøen (Helgeland) 23.05.21. Vet du hva den heter?

Mvh Marit

M.R.E. (10.11.2021)

Svar:

Hei Marit,

Denne var da riktig flott. Jeg mener dette må være en kameleonslangestjerne Ophiopholis aculeata. Den er vanlig grunnere enn 60 m. Knapt to er like, ofr dett er en fargerik art.

Mye gøy i sjøen.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.11.2021)

Rognkjeks

Hei, hva bruker rognkjeksen de to rørene mellom øynene til?

Mvh Marit

M.R.E. (06.11.2021)

Svar:

Hei Marit,

Dette er neseåpninger. Selv om fisk puster med gjeller har de likevel nese. Det er viktig for å lukte hva som er i vannet. De ser ikke så godt, så luktesansen er svært viktig. Med god avstand mellom neseborene kan de dessuten retningsoriwntere seg i forhold til lukten de fanger opp.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.11.2021)

Norsk navn på fisk

Hei!
Hva heter fisken som kalles "grunion" (på engelsk) på norsk?

M.N. (10.10.2021)

Svar:

Hei Martina,

Jeg finner ikke noe norsk navn på denne stillehavsarten av små stimfisk, men i Danmark kalles den for Californisk stripefisk.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Rosa tang

Hei! Jeg fant en rosa tangkvast skylt opp på stranden på Andøya. Jeg har aldri sett en slik i Sør-Norge der jeg bor. Hva er dette for en tang? Og hvor er utberedelsesområdet?

N.N (20.10.2021)

Svar:

Hei,

Jeg må komme meg hjem til tarelitteraturen min, så skal jeg forsøke å finne ut av denne. Den ser svært sliten ut og misfarget, men det er nokså sikkert en rødalge.

Nå har jeg fått sjekket litteraturen. Jeg er rinelig sikker på at dette er en vanlig rosenrør-alge, Lomentaria clavellosa. Den er vanlig opp til Nordland, så ved Andøya er den en ny art. Det er blitt mange arter som nå beveger seg nordover. Kan du legge inn denne observasjonen også i Dugnad for havet (dugnadforhavet.no)? Gjerne som "Andre arter" siden algevalget der er ment for frittsvømmende algeceller. Da kan HI kunne følge med på nye vekststeder

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hva er dette?

Vi fant denne rare «tingen» på Brennviksanden 3.juli 2021, og 13-åringen i huset (og vi voksne) lurer fortsatt veldig på hva det er. Den var ca. 2,5cm i diameter.

A.A. (11.10.2021)

Svar:

Hei, beklager sent svar. Jeg har vært på langreise. Dere har kommet over et levende irregulære sjøpiggsvin. De er vanlige i mange sandbunn men svært sjeldne å se ute av sanden mens de lever og har sin fine pels av pigger intakt. Oftest finner folk kalkskallet disse har under piggene først når de er døde.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hva er dette?

Hei. Jeg og sønnen min på 4 var ute å gikk langs stranden på Storsand ved drøbaksundet. Vi fant denne klumpen og lurer på ha der kan være. Den kan minne om tin, men den er av en veldig hard masse

Den veier 28 gram og er ca 5cm lang 2cm bred og 1,5 cm høy.
På forhånd takk!

S.K. (10.10.2021)

Svar:

Hei,

Dette likner ner på en liten klump smeltemasse av et slag enn noe som er naturlig i sjøen. Jeg kan dessverre ikke hjelpe dere med denne.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Funn i blålange

Hva er dette? Fanga på line i Sørfjorden ut mot Grimo den 09.10.2021

K.S. (10.10.2021)

Svar:

Hei Kjellaug,

Beklager sent svar, men dette har jeg ikke klart å finne ut av. Kan du sende bildet til Dugnadforhavet.no, der mange flere havforskere med bredere ekspertise står klar til å hjelpe deg?

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Glass manet

Fikk flere pølseformete glassmaneter på sildegarnet i dag. De var ca 2 cm i diameter og hadde blåe felt i det glassklare. Har aldri sett sånt før. Hvilken art er d?

B.S. (06.10.2021)

Svar:

Hei Bjørnar,

Det er ikke lett å svare på en så enkel beskrivelse, bilder hadde hjulpet. Det kan ha vært kammaneter, der arten Beroe beroe ser ut som avlange ovaler med munnen i kortene. De er rovdyr men driver helst andre kammanetarter.

Det er også noen salper som kan minne om det du beskriver. Disse sitter ofte mange festet sammen som kolonier i rekke.

Jeg kan ikke si noe mer, men du kan kanskje søke på bilder p se om jeg er i nærheten med noen av disse dyregruppene?

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hva er dette?

Hva er dette? Fikk den med opp på en pigghå som satt fast i garnet. Satt nærme land. Den hadde festet seg fast på sporen til fisken og lagde et tydelig, blodig merke da vi tok den bort.

T.P.F. (05.10.2021)

Svar:

Hei Tonje,

Dette er en av fiskelusene, trolig en av åtselseterne som kan lukte død fisk på lang avstand. Det er arter som spiser på levende fisk også, så uten bestemmelsesnøkkel kan jeg ikke si sikkert nå hvem av dem dette er. Det er en gruppe krepsdyr der vi også finner tanglus og de landlevende skrukketrollene. En artsrike og spennende artsgruppe som har stor betydning i havet, som byttedyr, renholdsarbeidere, algebeitere og parasitter.

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Hummer og grumset vann

Hei, hummerfisket er i gang og jeg har vært heldig og fått noen fine hummer, men jeg fikk hjertet i halsen da jeg i dag ser at naboen har fylt på grusmasse på sin brygge. Hele sjøen der sankekisten ligger er nå grå av sand og silt fra grusen. Tåler hummeren dette vannet?. Kisten ligger på 3-4m dyp og jeg vurderer å flytte denne ?

Mvh
Stein Taanevig

S.T. (05.10.2021)

Svar:

Hei Stein,

Beklager sent svar, jeg har vært på lang reise. Jeg håper du flyttet samleteinen og berget hummeren. Silt og urent vann er uheldig. Det er også ferskvann, som mange steder kan legge seg som et tykt lag i overflaten etter mye regn. Da bør samleteiner senkes mot bunnen, og helst under 5 m eller i hvertfall godt under ferskvannslokket.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Alge?

Hei, fant mye grønne små geleklumper, uregelmessig form i tidevannskulp på. Guttormsvauen på Hvaler. Helt nede i fjæra. Lurer på hva det er. Alge?

A.M.E. (06.11.2021)

Svar:

Hei,Anne Mette.

Dette likner på algen østerstyv, en brunalge som vokser seg til en etterhvert gassfylt boble. De kan da få så stor oppdrift at om de sitter på små skjell, flyter både skjellet og algen avsted. Den opptrer grunt, så en fjæredam er ikke et utenkelig sted, om det står vann i den hele tiden.
Jeg kan ikke garantere at forslaget mitt stemmer siden de er så små på bildet, men tror nok det er alger. Det er noen arter av havbørstemark som legger egg i runde små geleballer, men helst vår og forsommer, og gjerne på sand under lavannslinja.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.11.2021)

Korallrev

Hei! På en rullesteinstrand i nærheten er det mye kalk-klumper, som jeg siden jeg var barn har hørt kommer fra korallrev som skal være like ved. Jeg skal undervise elevene om livet i fjæra og tenkte å snakke litt om disse klumpene, som finnes i stort antall (20-100 pr m2)Betyr det kanskje at det er korallrev like i nærheten? Kan man si det sikkert? Hva vet man om korallrev i Reisafjorden? Det er nemlig ikke særlig forekomst av slike klumper på andre strender i området. Se vedlagte bilde. Dette er i Nordreisa i Troms.

M.K. (29.09.2021)

Svar:

Hei Maria, Du er nok blitt feilinformert, av noen som sikkert er blitt det selv også. Det er helt riktig at dette er kalkorganismer. Men de to som er lett å ta, kula framme ved lillefingeren er en kule av kalkrør fra en koloni med havbørstemark, av typen rørbyggende flerbørstemark. de festeer seg på hard grunnlag, gjerne hveandre. Jeg lurer på om det kanskje er hvitrørmark, dette her, som typisk vokser i en liten spiral før røret vokser ut av kula. Nåe en slik kule med rør, gjerne etter at marken er død, blir vasket over bunnen, vil den oppreistet delen av røret knuses og duleformen kommer på grunn av nedslipingen mot bunnen.
Den største kula har også rørdannelser, så det er ganske sikkert samme art børstemark som den ved lillefingeren. De tre andre er det ikke lett å se detaljer i, men jeg vil tro alle er samme arten. Det er mer vanlig med kalkalger og rørbyggende børstemark, der det er en rekke arter som er vanlig.

De lange tynne trådene er en veldig vanlig kalkalge som er bleknet etter den den døde. Dette er krasing på norsk, Corallina officinalis som faglig navn. Jeg hadde dessuten ventet at det kunne ha vært en annen kalkalge i samlingen. Rugl av ulike arter kan opptre som klumper i så store mengder at de anses som en egen naturtype, ruglbunn.

At det er så store mengder med kuler av kalkrørsmark høres spesielt ut, men jeg vil anta at det er strøm og bølgeaktivitet som vasker dem rundt og dde samles i bakevjer eller områder der strømmen slipper litt tak.

Korallene ses veldig sjeldent på grunnere vann, og de faller heller nedover i dypet, siden de ofte vokser på bratte fjellsider. Det er helst i bunntrål rester kan komme til overflaten.

Selv om dette du har sendt bilde av ikke er korall, er det faktisk rike korallrev ute på Tromsøflaket, også ganske grunt og nær land. Lopphavsområdet er så artsriskt og unikt at det er verneprosesser i gang for dette området. Det er mye å snakke med klassen om. Siden området også er vurdert som særlig verdifullt og sårbart område, finner du det beskrevet med helt oppdatert kunnskap i kap. 8.7 her: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26#sec-8-31

Lykke til med opplysningen, nå som du kan rette opp en gammel misfortsåelse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.09.2021)

Kvifor ser vi betre under vatn med dykkarbrillar?

Vi er en klasse som lurer på kvifor vi ser betre med dykkarbrillar enn uten når vi er i vatn.
Er det noko i vatnet som forstyrrar synet?
Har det noko med lyset å gjere?

5.K.H.B. (27.09.2021)

Svar:

Hei, alle i 5. klasse ved Hornnes barneskule.

Er det eigen erfaring som gjer at de veit at dykkarbriller eller -maske hjelper oss å sjå klårt under vatn? Det er ein viktig grunn til det. Våre auge har utvikla seg for å sjå godt på land, i luft. Lyset går gjennom lufta og blir fanga opp i linsa inne i auget. Alt vi kan sjå, er eigentleg berre lys og refleksjonar av lys. I vatn blir lyset endra, det bevegar seg annleis. Då passar det ikkje lengre med korleis auga våre er bygd opp. Derfor må vi ha ei luftlomme mellom auga og vatnet for at lyset som treff auget blir tolka rett. No er det eit urfolk i Indiahavet som lever i og på sjøen heile livet. Dei er så mykje under vatn, sjølv som små ungar, at dei trener opp hjernen til å "sjå" betre under vatn. Men dei må bruke mykje tid under vatn før dei får det til. Vatnet i tropane er varmt nok til å vere i sjøen i mange timar. Hos oss får vi heller bruka ei maske. Fisk og sjøpattedyr som jagar bytte, har linser som er laga for å sjå godt under vatn. Mange andre dyr nyttar luktesansen i staden. Dei treng ikkje sjå detaljar. Det rekk å kunne sjå skuggjar som kan vere rovdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)

Spørsmål:

kan eg ette skøstjerne

E. (27.09.2021)

Svar:

Hei Emil, Sjøstjerner er ikke giftige, men det er ikke mye mat heller. De har et kitin/kalkskjelett inne i huden som ikke er helt lett fordøyelig. Sjøstjerner bruker vanntrykk (hydraulikk) for å styre sugeføtter og kroppsbevegelser. Derfor trenger de ikke mye muskler. Nå er det noen sjøstjerner som spiser andre sjøstkerner og fisk og krepsdyr som også beiter på dem. De siste trenger kitin og kalk til egen skallvekst. Men for oss har de ingen matverdi.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.09.2021)

Hva er dette?

Hei!
Jeg tok nylig opp gummibåten min så la jeg merke til att dette (se bilde under) har grodd under den.
Har du en anelse om hva dette kan være?

A. (26.09.2021)

Svar:

Hei Amalie, dInne mellom grønnlagene er det en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.09.2021)

Hva er dette under robåten

Hva er dette som har festet seg under robåten av tre? Trodde først det var sjøpølser, men disse er helt glatte. Sjøpølser er vel nuppete. Dette er på Tjøme.

M.B.G. (25.09.2021)

Svar:

Hei Mia, Dette er helt klart ikke sjøpølser. De fines som røde de også, men som du sier, med ganske vortete skinn, siden de er i slekt med ndre pigghuser som sjøstjerner og kråkeboller. de fleste av dem beveger seg fritt på bunnen, om de ikke graver seg ned i sand. Dette er en tett samling av tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkkdyr (de er ofte mer bleke, gul- eller grønnaktige enn disse her som er uvanlig røde). Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Men de er tunge å dra på når båten skal ros.Så her har dere en skrapejobb. De lever ikke så lenge, det er ikke noe problem om disse dør for de har nok allerede formert seg. Nye kan slå seg ned på skroget igjen neste vår, men det varierer mellom årene hvor vanlig stort begroingsproblemet blir.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.09.2021)

Noe har tatt bolig på fortøyningstauet

Hei! Jeg lurer på hva det er som har bodd seg til på fortøyningstauet?

A. (22.09.2021)

Svar:

Hei Anne,

Du har fått en tett påvekst av tunikater på tauet, sekkdyr som de heter på morsk, eller sjøpunger. Det er en rekke arter som vokser på faste overflater langs kysten. Akkurat disse er så tett samenvokst og slappe her ute av vann at jeg ikke våger å gjette på art. Sekkdyrene lever av små partikler de filtrerer ut av vannet de pumper gjennom kroppen, så de gjør en viktig jobb for å rense vannet. De frittsvømmende larvene har en nerveryggstrand, så detteer faktisk ryggstrengsdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2021)

Tanglopper og tanglus spiser tang

Hvorfor har ikke miljølære med informasjon om at tanglopper og tanglus spiser tang? Eg synes det er viktig kunnskap for å kunne forklare elevene næringskjeder og næringsnett i fjæra (de spiser også detrius, plankton og er kannibaler, eg veit det..). I den forenklede modellen til Graiff et. al. 2020, regner de tanglopper, tanglus og strandsnegler som de viktigste beitedyrene på tang. Christie og Kaufvelin 2004 referer eksperimenter som viser det samme. Synd at dette ikke blir nevnt hos miljølare og SNL, som på en måte forvalter "sannheten" på de økologiske sammenhengene i fjæra.

Graiff et. al. 2020. Model simulation of seasonal growth of Fucus vesiculosus in its benthic community. Limnol. Oceanogr.: Methods 18, 2020, 89–115
Christie og Kaufvelin 2004. Mechanisms regulating amphipod population density within macroalgal communities with
low predator impact*. SCI. MAR., 68 (Suppl. 1): 189-198

R.J. (20.09.2021)

Svar:

Hei Roar,
Du peker på et vanlig og ganske trist fenomen i undervisning og informasjon om naturen. Nedbryterne, de absolutt uunnværlige, men ofte små og uanselige organismene som tilbakefører energien fra alger, planter og større dyr, ofte ved å spise på åtsler, døde planterester eller fullmodne alger, så de forynges. Både tanglopper og tanglus har en svært viktig rolle som "renholdsarbeidere i stranda".
Disse nedbryterne er uerstattelig viktige for naturens kretslø, men blir oversett, glemt og ofte mislikt. Jeg er veldig enig i at de burde vært løftet fram, særlig etter hvert som det kommer bedre og mer detaljert informasjon fra forskere.
Jeg skulle gjerne ha sett lærebøker, populære bøker, både rettet mot barn og mot voksne, som gikk inn i denne spennende delen av artsmangfoldet. Men det tar tid og koster penger. Sider som "Spør en havforsker", "Spør en fugleforsker" osv. er lagt opp for at vi skal svare på spørsmål, ikke for å selv legge ut informasjon på egen hånd. Men du har rett, rollen til tanglus/-lopper burde vært løftet fram, ikke minst fordi det er så mange skoler som har Livet i fjæra på pensum. Jeg skal i hvert fall være oppmerksom på de muligheter som måtte by seg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.09.2021)