Spør en havforsker
Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse
Viser 643 til 645 av totalt 645 spørsmål «forrige
Heisan
Idag tok jeg og dettera mi med oss en håv ned til ei brygge for å fange småfisk! Men langs hele kaia var d fyllt med små perleaktige maneter, som var glass aktige med tynne lilla striper rundt seg! Disse stripene byttet farge når di svømte, til litt "disco-grønnlig" farge. Manetene hadde 2 'tentakler' bak seg som di kunne lage fart og styre med! Inni manetene så var det noe rekelignenes inni dem, som sprellet, og en av di største manetene såg det ut som det var en slags krepslignenes skapning som var inni. Det var også masse små sjøstjernelignenes kryp som virret rundt disse manetene!jeg har aldri sett slike maneter før , så jeg lurer på om disse er vanlige i norske farvann?? Kan noen gi meg et svar over hva vi møtte på idag??
Mvh.
Hege
H.A. (21.09.2014)
Svar:
Hei Hege.
Det er en flott beskrivelse du har gitt av de fascinerende sjøstikkelsbærene (Pleurobracia pireus https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4641 ), en vanlig art blant ribbemanetene. Disse er ikke i slekt med de store manetene som brennmanet eller glassmanet. De dere har sett er fullvoksne. Dette er rovdyr som i ofte korte perioder opptrer i ganske store mengder, både ved kyst og ute i havet. Trådene er nesletråder som de fanger maten sin med, ofte små krepsdyr eller larver av fisk og andre dyr. dere har dessuten sett at noen har spist små krepsdyr også. Godt observert.
Fargene dere ser er det ribbene som sitter i bånd rundt kroppen som lager. Disse korte ribbene slår så fort at lyset brytes og de flotte, regnbueliknende fargene opptrer. Det er disse ribbene de fektisk svømmer med. Sjøstikkelsbærene er ganske små mens lobemanetene er noe større (https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4644). I nord kan de bli over 10, kanskje 15 cm lange. På sørlandet er det senest i sommer også sett en amerikansk lobemanet som er en invasjonsart som har kommet med ballastvann.
den siste ribbemaneten som vi har er en kannibal som har spesialisert seg på å jakte på andre ribbemaneter (beroe https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4645).
Ellers er den lille stjernen en sjøstjernelarve. De driver i likhet med ribbemanetene med strømmen, men vil i løpet av få dager eller uker vokse seg større, tilbakedanne den geleen som stjernen ligger inne i og slå seg ned på bunnen, gjerne på tang og tare, som bittesmå sjøstjerner. Jeg tør ikke si hvilken sjøstjerneart dette er for jeg kjenner dessverre ikke disse larvene godt nok.
Mvh
GroGro I. van der Meeren (21.09.2014)
Pelikanfot snegl
Finner bare to registreringer av Pelikanfot, Bergen og Sørlandet. Den må finnes/muligens utdødd her i Nordland. Da jeg var barn (69 år nå) ble det betraktet som en skatt å finne et slikt skjell. Etter vinterens stormer har vi funnet mengder av Pelikanfot-skjell som er utvasket av leira, sammen med mengder av andre typer skjell, feks. kuskjell som er enormt store og tykke mot de vi finner idag. Vi har aldri funnet levende Pelikanfot. Derfor lurer jeg på om det finnes data på disse, hvor de lever, om det går an å få tidfestet noen av de jeg har funnet.
Jeg har også funnet mengder av store østers-skjell - i kalkbanker ca 20 m over dagens havnivå. Fant make skjell på en strand i nærheten av Malaga i Spania. Hadde vært spennende å høre.
I.T. (23.04.2014)
Svar:
Hei,
Hos artsdatabankens artsportal er det en kartsøkertjeneste som viser hvor folk har funnet og meldt fra om den fine pelikanfotsneglen i Norge. Der viser kartet at der er meldt fra om 11 pelikanfotsnegl fra Nord-Trøndelag til og med Finnmark, flest i Nordland og Troms. Det er bare meldt fra om 25 i hele landet i disse 14 årene. Gjennom 50 år fra 1950 til 2000 ble det bare registrert 6 av sorten i samme landsdel men over 800 i landet totalt. Da var flest tellt opp i Aust-Agder. Trolig kommer antallene av at det var en forsker som lette dem opp på Sørlandskysten.
Så de lever faktisk langs hele Norge, halvt nedgravd i sand og bløte bunner. De produserer et slimbånd som små dyr og partikkel fester seg i. Så spiser sneglen det som fester seg mens den trekker slimstrengen til seg igjen. Når dere finner mange etter stormene, så er de nok vanlige, men levesettet halvt nedgravd gjør at de ikke går i garn eller teiner eller slikt. Derfor eer de ikke vanlige å se levende.
Østersene kan være flere tusen år gamle. I jernalderen var det varmere i Norge og kystlinja var høyere oppe enn nå, mest fordi landet har hevet seg etter det. Den gangen var det så varmt at østersen trivdes i lune, grunne bukter. Disse buktene er nå ofte dalsøkker eller forsenkninger i terrenget, det skjellene kan ligge i tykke lag. I Sørnorge har det vært varmt nok også etter dette til at enkelte felt med østers fremdeles lever på Vestlandet og fra Rogaland og inn i Skagerrak er den ganske vanlig. Med varmere hav som vi opplever nå så sprer den seg igjen og vokser raskere. Østers finnes i hele Europa, men nedover på kontinentetet har den blitt sjeldnere fordi de blir syke og dør av smitte fra stillehavsøsteren som ble hentet inn for oppdrettsformål og brakte med seg parasitter og annen smitte som europeisk østers ikke tåler. Heldigvis har vi ikke sett disse problemene i NorgeGro van der Meeren (14.05.2014)
Sjøstjerner
Kvifor har dei ulik farge? Me fann ei som var raud med svarte flekker oppå armane også.
T.B. (14.05.2014)
Svar:
Hei,
Sjøstjerner kan ha mange farger, men det er ofte rødlige farger. Fargene til sjøstjerner kommer fra det samme typen farge som gulerøtter har. Det er kansje derfor de så ofte er røde eller rødlige. Karotenoidene, som denne fargegruppen heter, kan koble seg sammen med både andre fargerstoffer og med proteiner i huden, så resultatet kan bli mange ulike farger, til og med svart. Rødt lys trenger seg dypere ned i sjøvann enn andre farger, men ikke så veldig dypt. Rødfarger kan derfor være både for å synes eller for å skjule seg. Nå vet jeg ikke så mye om synet til sjøstjerner, men de har en faktisk synsflekk ytterst på hver arm. Når dyr har flere farger og flekker på seg så er det nesten alltid for å kamuflere seg så de ikke skal bli angrepet og spist. Unntaket er de som er svarte og gule, for de signaliserer at de er giftige eller illesmakende. Det stemmer nesten bestandig, bortsett fra noen få arter som lurer seg til å se farlige ut. Den røde sjøstjerna du så med svarte flekker har nok en farge som gjør den mer usynlig for fiendene sine.Gro van der Meeren (14.05.2014)