Spør en havforsker

Hvorfor er bølgene i Norge mindre

Begynte å tenke på det idag etter å ha vært lå stranden. (Vet at klokka er 2) men jeg lurer på hvorfor de er mindre her i Norge enn i syden, har det noe med tidevann å gjøre?

Ø. (29.07.2018)

Svar:

Hei,

Bølgehøyde varierer mye, ikke bare mellom Norge og syden men også langs kusten og ute i havet generelt. Det er steder i Norge hvor det kan være svært store bølger. I nordsjøen har det vært målt bølger på opp mot 30 meters høyde. Det er en kombinasjon av vind, strøm og dyp som avgjør hvor store bølgene blir, mer enn om det er i nord eller nær ekvator. Tidevannet kan bidra, men det er helst indirekte gjennom å påvirke strømstyrken.

De store beveglesene i vannmasser i havet vil bli presset sammen når de kommer over grunner, så det er langgrunne farvann innenfor store havdyp som kan bygge opp store, brytende bølger, som de berømte surfebølgene i California, Hawaii og Portugal. Likevel er det fine surfebølger både i Vesterålen og ved Stad. Men mange steder i NOrge er det enten brådypt helt uinn til land eller lange fjorder og sund som bryter ned kraften i vannmassene så bølgene som når land ikke er så store.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (06.08.2018)

Sjøstjerne

Hvor lenge overlever en sjøstjerne i en bøtte med vann,mat og sand?

N. (27.07.2018)

Svar:

Hei,

Nå er jeg redd for at det er noe sent å svare i forhold til deres ferie på stranda, men siden jeg har vært på ferie så er det først nå jeg har anledning til å svare.

Det er et godt spørsmål. Vi skal ha respekt for dyrene, også de små i strabdkanten, og de har behov for å kune både leve og overleve. Sjøstkjerner er mange arter, men det vanlige fjærekorstrollet er en robust art. Den tåler store endringer i vanntemperatur og korte periode rute av vann. I en bøtte vil den dessverre ikke kunne klare seg lenge, selv om det legges med tang, sand og mat. En bøtte har så lite vann, at det varmes raskt, særlig i sola, og enda verre oksygenet blir brukt opp. Sjøstjerner har nok en lavere oksygenbruk en småkrabber, som er mer aktive, men vil likevel kveles om ikke vannet skiftes helst en gang i timen, oftere om det er varmt. Det er viktig at slike små akvarier ikke blir stående i sola eller over natta. Men noen timer skulle gå bra.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (06.08.2018)

Hva heter dette?

Er dette spiselig og hva heter det?

B.T. (26.07.2018)

Svar:

Hei Bjørg,

Det er spiselig, så lenge det ikke er varslet om giftige skjell i omrpde du fant den i.
Det er faktisk en delikatesse, om enn en vi ikke skulle hatt her. Dette er en stillehavsøster. Den forekommer nå i hele Skageraksregionen og oppover vestkysten til Hordaland/Sogn og Fjordane. Har du funnet den lenger nord enn det, så send gjerne en beskjed til Havforskningsinstituttet.

https://www.hi.no/temasider/skjell/osters/stillehavsosters/nb-no

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.07.2018)

Hva er dette?

En båt entusiast fant denne skapningen på dekk etter en real runde med torden og lyn. Men den kan også ha kommet opp med anker tau. Vet du hva dette er?

M. (14.07.2018)

Svar:

Hei,

Hei Marius,

Jeg har kommet over noe som kan likne litt på funnet du sendte bilde av. Det er en marin flerbørstemark som er grønn på alle måter, inkludert eggene som legges i en slimball.

Jeg tror derfor at det var en del av en eggball fra arten Eulalia viridens (viridens betyr grønn). På engelsk kalles denne typen marker for paddle worms. Vi har ikke norske navn på disse artene i Phyllodocidae slekten..


Mvh

Gro van der Meeren (25.07.2018)

Musling/skjell

Jeg fant denne i Kragerø. Den var leddet og kunne krumme seg rundt underlaget. Vet dere hva det heter?

R.E.N. (10.07.2018)

Svar:

Hei,

Beklager at jeg svarer så sent men det er ferietid for noen og enhver.

Dette er en skalllus, også kalt leddsnegl, en fjern slektning til snegler og forsåvidt skjell og blekkspruter også, for å nevne flere molluskgrupper. Det er listet 14 arter i Norge men de er så fantastisk godt kamuflert at de aller fleste overses. Godt gjort å finne den :) Artene betsemmes delvis på fargen på leddene og med sikkerhet på hvordan den myke bremmen ser ut under mikroskop. Jeg kan derfor ikke angi art på dette bildet. Leddsnegl lever på begrodde steiner der de beiter seg fram akkurat som vanlige snegler.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2018)

Menneskeskapt?

Hei. Vi fant dette i fjæra på Nordmøre. En blanding av stein, glass og noe som er matt rødt på oversiden og veldig glinsende, skarpt rødt på undersiden, med en grå kant rundt. Er dette menneskeskapt, eller noe som kommer fra sjøen?
Mvh Toril

T. (24.07.2018)

Svar:

Hei,

Dette er ikke nulig for meg å forklare fullt ut. Hva som er kjernen er ikke godt å si. Men det har vært såpass lenge i sjøen at begroingen er godt i gang. Jeg skal ikek være skråsikker på at jeg kan gjenkjenne alt, men det hvite til vesntre i sprekken er delvis rester og rør etter kalkrørsmark, små marine børstemarker. Det rød likner mest på algen fjæreblod, en veldig vanlig alge som vokser som et mørkerødt og glatt belegg på hardt og skyggefullt underlag i fjæra. Den liker skygge så den kan blekes om den får full sol på seg. Den grå kanten rundt kan jeg dessverre ikke si noe om.

Håper det var litt til hjelp.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2018)

Rødlig krepsdyr i sanden på 1 meters dyp. Nær Grimstad.

Hei! Jeg har en båt liggende langs en brygge som ligger utover fra grunnen ved siden av en liten strand. På lavvann her igår ble båten sittende fast og det ble spunnet opp en del sand fra ca. 100-60 cm dyp og innover det grunnere partiet av stranden, før den var fri. Da grumset fra bunnen begynte å legge seg sakte igjen, la jeg merke til flere av disse hummer/sjøkreps liknende dyrene. De var ca. 7-8 cm lange med halen, hadde tydelige små klør og beveget seg både ved å svømme baklengs/forlengs og gå på bunnen. Aldri sett de før.

M. (17.07.2018)

Svar:

Hei,

Beklager at det har tatt noen dager før jeg svarer. Det er jo ferietid for havforskere også.
Dette er en "mudderhummer". Den har ikek formelt norsk navn, så forslaget er en oversettelse av det engelske akllenavnet. Det korrekte navnet er Upogebia deltaura. Det er en gravende slektning av hummerne som liker seg i fast sandbunn og mudder fra grunt vann og ned mot 50 m dyp. Den er ikke uvanlig men siden den lever nede i sanden er det få som finner den. I skjul trenger den ikke å ha kamuflasjefarge så den er nokså bleik. Godt gjort å en.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2018)

En venn fanget en akkar på makrellryggler nær Høvåg.

Hva slags akker er dette og kommer de denne veien ofte? Aldri fanget eller sett en her før.

M.H. (12.07.2018)

Svar:

Flott tiarmet blekksprut. Dette er ikke en akkar, selv om den er tiarmet. Akkar har en finnebrem som er helt bak på kroppspissen, så den har nesten som en pilodd helt i enden. Mest trolig er dette en kalmar, en slekting som jeg får stadig melding om blir tatt på krok på vestlandet nå. Det er to nokså like arter som er mulig, som har finnebremmen fra midt på kroppen til mer enn 50 prosent ned langs kroppsiden. Denne tror jeg er den vanligste å se i norske farvann, Loligo forbesi. Typisk er at den har noen flammeliknende striper langs kroppen, som jeg mener jeg ser på bildet. Den andre, Loligo vulgaris er mer vanlig sør i Nordsjøen og sørover i Europa. Den har mye større sugekopper mot tuppen av de to lange tentaklene, de som er lenger enn de åtte andre armene. Begge artene er sett i Sør-Norge så ut fra bildet vil jeg ikke være skråsikker på hvem av artene det er. I motsetning til akkar, som er en stimlevende art i åpent hav, så er begge Loligoartene oftere nær kysten. De er fantastiske svømmere, alle artene, og kan svømme både forlengs og baklengs like godt. God mat er det også.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (12.07.2018)

Røde geleklupmer i fjæra

Hei! Vi besøker farmor og farfar på Nord Møre, nærmere bestemt Eide. I år så vi MANGE røde geleklumper på steinene i fjæra. De var fra 1-3 cm i diameter, og nesten like høye. Vi lurer veldig på hva det er. Farfar (83) har heller aldri sett de!

T..L.S. (05.07.2018)

Svar:

Hei,

Dette ser jo litt rart ut, men jeg er sikker på at flere av dere har sett denne mange ganger før i fjæra. Det er sjøroser som heter hesteaktinie, som har trukket inn tentakkelkransen når tidevannet trakk seg unna. Da lukker de seg for ikke å tørke ut. Ta en tur når det er høyvann, så vil de ha rettet seg opp og rullet ut tentaklene igjen. Da ser de slik utsom dere ser på denne nettsiden: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4904
Jeg tror det er en god strøm i denne stranda for det liker de godt.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.07.2018)

Leddet svømmende sak i flomålet

Tre slike svømte rundt i hustavika på en meters dyp. I vannet og sola var den nrsten lyseblå. Den ble puttet i båten via en pinne og avga masse klissent guff. Har ikke sett slike før, og vil gjerne høre hva proffene synes. Hånden i bildet tilhører en voksen mann med store hender. På forhånd takk!

V.B. (31.03.2018)

Svar:

Hei,

Denne var flott. En nydelig flerbørstemark, som har artsnavnet Alitta virens, grønnmark. Utrolig spennende dyr og ganske vanlig. De er bare bedre gjemt resten av året men nå er det svermetid, tydeligvis. Alle kjnner meitemark, som er fåbørstemark, men i sjøen er det mange og vidt forskjellige flerbørstemarker, krypende og svømmende som grønnmarken, frittsvømmende, rørbyggende og gravende.

Grønnmarken er den største arten av flere liknende arter i norske farvann. I tropiske strøk er det enda flere arter, men denne står ikke tilbake for noen av dem. Det er en god artikkel om dem ved NTNU: http://blogg.vm.ntnu.no/polychaeta/2013/05/09/svermende-borstemark/

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.04.2018)

Ukjent strandkrabbe?

Hei
Fant denne i strandkanten på Spissøy i Bømlo kommune, noen som kan si meg hva dette er?

I.S. (29.01.2018)

Svar:

Hei,

Fint bilde. Det viser tydelig artsspesifikke kjennetegn. Dette er en sandpyntekrabbe, Hyas araneus, faktisk en av de vanligste krabbene vi har. Ofte er de vanskelige å se fordi de som regel har en tett begroing av allslags alger og fastsittende dyr som kamuflerer dem helt. Men når de skifter skall må de til å bygge opp villnisset på ryggskall og bein igjen. Det er derfor ikke unormalt å se en og annen "naken" sandoyntekrabbe også. De lever fra tidevannsonen og ned til mer enn 300 m dyp. En liknende art, som ellers er mer rødlig og har mer markerte kanter bak øyenhulene og litt bakover, er pyntekrabben Hyas coarctatus. Begge er vanlige i hele nordlige Atlanterhavet, helt opp til Grønland.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.01.2018)

Hvilken fisk er dette?

Denne fisken fant vi i Skjoldabukta i Nordåsvannet i Bergen. Hvilken fisk er det?

S.T. (05.10.2017)

Svar:

Hei igjen,

Dette er en tangkutling ser det ut til. Den skal ha en svart flekk i halerota som jeg synes jeg aner på bildet. OM det ikke er en flekk der, så kan det være en slektning. Det fines en del kutlingarter som bare kan skuilles fra hverandre på små detaljer.
Tangkutlinger lever i flokk og lever bare litt over ett år. Dette er faktisk kystens vanligste art.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.10.2017)

Er dette tang?

Hva slags tang er det? vi fant det i Sjoldabukta ved Nordåsvannet i Bergen.

S.T. (05.10.2017)

Svar:

Hei,

Dette er en alge men ikke tang. Denne grønnalgen med det lite flatterende navnet tarmgrønske er typisk i tidevannsskiktet på steder med ganske høyt næringsinnhold i vannet.

Du vil finne denne arten og mye annet om du leter opp Havforskningsportalen til Havforskningsinstituttet http://skoleportalen.imr.no/. Der har vi lagt ut enkle elevhefter med vanlige arter. Disse skjemaene kan elever selv fylle ut og så kan klassen samle informasjonen for å registrere den i Livet i fjæra-temaet her i Miljølære. Det kan gjøres av enkeløtpersoner også men vi har satset på å støtte opp mot skolene.


Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.10.2017)

Hva er dette?

Vi fant dette festet til noe tang i fjæra i vår. Vi lurer på hva det er.

M. (04.10.2017)

Svar:

Hei,

Den ser jo litt slapp ut ute av vann. Dette er faktisk et ganske avansert dyr i sekkdyrklassen. De er i virveldyrgruppen siden larvene har en nervestreng i ryggen. Ryggstrengen forsvinner når dyret fester seg og som voksen er det nærmest bare en levende sekk med en filterpose i. Filteret er tarmen som fanger opp næringpartikler fra vannet som suges inn i en av de to åpningene som er i den enden som er fri. Filtrert vann pumpes ut av åpningen ved siden av. Det er også en kort tarm der næringen samles opp, som du ser som det mørke feltet inne i dyret. Nå er det vanskelig å se størrelsen på dette bildet men jeg synes det ser ut som arten paralellogramsekkdyr. De har et filter som ofte er tydelig som et fint nettverk inne i kroppen. Dette er en ganske vanlig, nokså småvokst art som sitter alene. Mer synlig er ofte de 15-20 cm lange pølsene som heter grønnsekkdyr. Nå kan de opptre fra hvite til gulaktige eller lyst grønne, men de er som regel mange sammen og ikke transparente.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.10.2017)

Hvilken manet er dette

Jeg lurer på hvilke manet dette kan være?

F. (03.10.2017)

Svar:

Hei Fredrik,

Det var et nydelig bilde av en vakker manet.

Dette er småmaneten Tima bairdii (ingen norske navn) som er relativt vanlig observert i Skagerrak, kanskje på grunn av nærheten til Norskerenna. I Sverige kalles den blåmanet, selv om det ikke er en av stormanetene som den arten vi kaller blåmanet i Norge.

Tima bairdii er mest sett i Skagerrak, der denne ettårige kaldtvannsarten kan forekomme som masseforekomst i perioder. Enkeltfunn er gjort over hele landet.

Mvh Gro I. van der Meeren

med informasjon også fra Tone Falkenhaug

Gro van der Meeren (03.10.2017)

Hva slags krabbe er dette?

Fant denne i teina i dag, men ikke sikker på hvilken krabber det er. Kan du hjelpe?

N.N (02.10.2017)

Svar:

Hei,

dette var et godt bilde så den er lett å gjenkjenne. Jeg har av og til slitt for å gjenkjenne den om beina klistrer seg sammen på grunn av alle algene den kamuflerer seg med. Dette er en stankelbenskrabbe (macropodia rostrata). den er ganske vanlig ned til 20 m, ofte gjemt i tarepåvekst men den kan ofte henge seg på teiner, garn og ruser. Det er bare så lett å overse denne lanbente lille krabben.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.10.2017)

hvilken fisk er det?

jeg og klassen fant denne fisken i skjoldabukta i nordåsvannet i bergen. det er brakkvann. hvilken fisk er det?

S.T. (28.09.2017)

Svar:

Heisan,

Her er det ikke snakk om en fisk. Dette er et vanlig korstroll. Det er en sjøstjerne som er veldig vanlig og som kan opptre i alle størrelser opp til 45 cm mellom armtuppene. Den har munnen under i sentrum og knasker i seg mye forskjellig, og kommer den over levende skjell, bruker den sugekoppene under hver arm til å dra opp en åpning mellom skjellhalvdelene før den vrenger magesekken inn i skjelet. Da blir skjellmaten fordøyd uten at sjøstjernen trenger å åpne skjellet mer enn nødvendig, og næringen suges direkte inn gjennom den vrengte magen. Sugekoppene styres med vanntrykk innenfra.

Ellers har disse som andre pigghuder (sjøstjerner, slangestjerner, kråkeboller og sjøpølser) en utrolig evne til å reparere skader. Til og med avslitte armer vokser ut igjen.


Mvh

Gro

Gro van der Meeren (28.09.2017)

hvilken type akkar er dette

jeg var ute med ROV i romsdal og støtte på denne karen

link til videoen: https://www.youtube.com/watch?v=yahXqhrkSHI

G.H. (30.04.2017)

Svar:

denne må jeg innrømme jeg ikke helt har klart å bestemme. Har du noen størrelsemål?

Gro

Gro van der Meeren (06.06.2017)

Slange i sjøen?

Hei, møtte denne i risør sist uke. Ser ut som en slange/ål skapning med propeller på sidene og et tynt avlangt ansikt. Hva er det for noe?

N.N (05.06.2017)

Svar:

Dette likner mye på stor kantnål, en havhestslektning, men som de andre slektene i norge, så er disse rette med lang snute. Stor kantnål skal ha en fin halefinne, som jeg ikke ser på filmsnutten, men er ofte med disse fine stripene. Havnålartene er oftest mer ensfargete.

Artige fisker. Hunnen legger egg i en pung på hannens buk, så det er pappaen som ruger ut eggene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (06.06.2017)

hvilken type akkar er dette

N.N (30.04.2017)

Svar:

Hei,

Gi meg litt id så skal jeg se om jeg kan komme med forslag. Men om du kan angi størrelsen så ville det være til god hjelp for å snevre inn mulighetene og jeg kan trplig svare raskere.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (01.05.2017)

Hva har dette vært?

Hei!:)
Dette lå i vannkanten her en dag, det så så komplett ut og jeg skjønner ikke hva det er. Gjør du?
Og alle disse hule beinpipene som man finner i fjøra, stammer de primært fra havdyr, landlevende dyr eller fugler, tror du?

Mvh Linn

L. (15.04.2017)

Svar:

Hei Linn,

Jeg er ikke så godt kjent med bein, men jeg vet at hule bein, det er typisk fugl. Dette bildet er ganske sikkert også fugl, og det ser ut som det er en hel ryggrad. Jeg kan ikke si hvilken art det er. Du kan spørre på et naturhistorisk museum. Der finner du spesialister på identifikasjon basert på skjelett og bein.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.04.2017)

Kan dere hjelpe med navn på denne?

Den krøp rundt på en brygge

J.A.S. (03.10.2016)

Svar:

Hei,

Den var flott! Det er et strandskrukketroll, Ligia oceanica.
Det er den største skrukketrollarten i Norge og kan gjerne finnes nær og rett over vannlinjen på brygger og steinurer. Den er amfibisk, og kan leve både i vann og på land. Du kan lese litt mer om dem her: https://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=7242

Men det er veldig lite vi egentlig vet om denne arten.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.10.2016)

Ny dyreart?

Hei jeg så ett dyr midt i veien på vei opp fra båten og har aldrig sett det før og jeg lurer veldig på hva det er? Er det en ukjent dyreart?

B.F. (17.09.2016)

Svar:

Hei,

Denne har ikke noe på land å gjøre. Noe nytt er det imidlertid ikke. Denne geleaktige klumpen er imidlertid et artig dyr, ikke vanlig kjent men veldig vanlig på fast grunn og tau på grunt vann. Det er en tunikat, eller på godt norsk sjøpung men er også kalt sekkedyr. Denne er en av de som oftest blir lagt merke til. Lange, gråhvite eller gulhvite "pølser" som ofte henger på fortøyningstau under brygger. De lever bare ett år, så nå er det nok en del som slipper taket i tau eller brygger og dør. De fleste andre sjøpungartene, og det er faktisk ganske mange, blir ikke så store.
Sjøpunger har to åpninger øverst, der en åpning er for innsuging av vann. vannet filtreres gjennom et filter som den har inne i hulromemt i sekken. Partikler i vannet samles i magekjertlene du ser nær bunnen av sekken mens renset vann går ut av den andre åpningen i toppen. Det er et enkelt utformet dyr. Likevel er sjøpungene i en særstilling mellom virvelløse og virveldyr. Larvene har nemlig ryggstreng, som er en forløper til ryggraden. Hos de voksne er den helt forsvunnet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.09.2016)

Hva er dette?

Hei jeg fant denne i dag og klarer ikke å finne ut hva det er fornoe!

Y. (16.09.2016)

Svar:

Hei,

Jeg regner med at det ikkestrandsneglene du lurer på :)

Den lille geleaktige klumpen er imidlertid et artig dyr, ikke vanlig kjent men veldig vanlig på fast grunn og tau på grunt vann. Det er en tunikat, eller på godt norsk sjøpung men er også kalt sekkedyr. de som oftest blir lagt merke til er de lange, gråhvite eller gulhvite pølsene som ofte henger på fortøyningstau under brygger. De fleste andreartene, og det er faktisk ganske mange, blir ikke stort større enn dette. Sjøpunger har to åpninger øverst, der en åpning er for innsuging av vann. vannet filtreres gjennom et filter som den har inne i hulromemt i sekken. Partikler i vannet samles i magekjertlene du ser nær bunnen av sekken mens renset vann går ut av den andre åpningen i toppen. Det er et enkelt utformet dyr. Likevel er sjøpungene i en særstilling mellom virvelløse og virveldyr. Larvene har nemlig ryggstreng, som er en forløper til ryggraden. Hos de voksne er den helt forsvunnet.

Gro van der Meeren (16.09.2016)

Livet på stortare

Hva er de grønn ovalene i bildet? Tatt fra Lurestraumen.

B.C.H. (15.09.2016)

Svar:

Hei,

Enda har ingen klart å hjelpe deg. OM du kan få anledning til å finne dem igjen, kan du legge en i fryseren? Det er en professor ved universitetet i Bergen som kan tenke seg å undersøke dette nærmere, om ingen av ekspertene jeg har spurt kommer med et godt forslag.

Dessuten, kan du gi meg lov til å legge dette ut på en lukket facebook-side, for særlig natur- og artsinteresserte dykkere

Dette var en nøtt for meg. Jeg må nesten få tid til å undersøke med de som har mer ekspertise enn meg på lager. Siden dette er så grønt, tror jeg det er rette sted å starte. Jeg vil forsøke å finne svar til deg så fort jeg kan.

Gro van der Meeren (15.09.2016)

Botryllus schlosseri

Hei!
Kan dere fortelle meg hva jeg og barna har funnet? Vi har feriert ved kysten på Østlandet og svenskekysten ved Strømstad. I år fant vi dette som jeg mistenker er Botryllus schlosseri. Vi har aldri sett noe lignende her nede før. Vi fant det på skjell og tang. De varierte i størrelse men så ut som små stjerner og var dekket av gele. Veldig takknemlig for svar:-)

A.C.F. (21.08.2016)

Svar:

Heisan,

Du har helt rett. Dette er den kolonibyggende sekkedyrarten Botryllis schlosseri. Jeg har vanligvis sett dem på tare og ikke blåskjell. Det viktigste for kolonien er at den er har et fast underlag, ofte litt i skyggen og den vil gjerne ha friskt vann rundt seg.Jeg vil tro det var litt bølgeutsatt der den ble funnet, eller i hvert falll litt strøm? Den pumper vanne inn gjennom en liten åpning ytterst i hver "stjernearm" som faktisk er selve dyret. Stjernen er sammensatt av mange dyr men de har felles endetarm. Det blir et nydelig mønster i slike kolonier.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (23.08.2016)

Hva er dette?

Hei. Vi fant denne på stranden i Kragerø i dag. Lurer på hva det er?

S.P. (16.07.2016)

Svar:

Hei,

beklager så sent svar, men jeg har hatt ferie uten internetttilgang. Dette var litt overraskende å få fra Kragerø, siden det er kan se ut som en liten bit av et korallskjelett av en tilsynelatende ganske stor korall. Jeg kan tenke meg å sende det til en kollega som kan koraller mye bedre enn jeg, for å sjekke om det kan sies noe mer konkret om art.

Det er dypvannskorallrev oppover kysten og i hav nordover men i Nordsjøen og Skagerrak er det revene spredt og mindre vanlig, kanskje på grunn av alt fiskeriet gjennom lange tider.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (01.08.2016)

Sjøstjerner

Hei! Var ute med snorkel i Solund (Sogn og Fjordane) har aldri sett så mange svarte sjøstjerner samla på en plass før. 1000 vis fra tangen, til ca 3 m dyp. Kan de gjøre mye skade på kamsjellbestanden?

A.J. (04.07.2016)

Svar:

Hei Arild,

Jeg tror knapt jeg har sett svarte sjøstjerner før? Har du et bilde?
Jeg har ofte sett mange tusen svarte slangestjerner (svartstjerne, med artsnavnet Ophicomina nigra)samlet på strømrike rygger og sandbunn på vestlandet. Det var ikke disse?. De har tynne arner, lett frynsetet i kanten, som de løfter opp fra bunnen. Det ser ut som et svart, flosset teppe utover bunnen der de sitter tett i tett. Disse fanger plankton og drivende matpartikler i vannet og er ikke til plage eller fare for noe som lever på eller i bunnen.

Men hvis det du så faktisk var sjøstjerner, med armer som er tykke og runde inn mot senter og med tydelige sugekopper under hver arm. Det finnes en liten art korstroll (Marthasterias Muelleri) som kan være delvis svart men den er neppe farlig for kamskjell, bare ganske små byttedyr.

Om du googler de latinske navnene og søker på bilder, så kan du se hvordan begge disse artene ser ut. Jeg vil gjerne høre fra deg om det er en av disse artene. Er det noe annet, så vil jeg gjerne se et bilde, for å diskutere hva det er og muligens hva det kan forårsake med en venn som er spesialist på sjøstjerner.

Gro van der Meeren (04.07.2016)

Sjøsterne

Er de spiselige? og hvordan ville dere eventuelt tilberede den? Har aldri hørt o det!

J.F. (30.05.2016)

Svar:

Hei,

Der ga du meg en utfordring. Jeg har spist kråkeboller men sjøstjerner har jeg ikke en gang tenkt på. Så jeg googlet litt og fant raskt at, joda, sjøstjerner kan spises om de ikke beiter på- eller er giftige arter. de norske artene har ikke gift så langt jeg kan finne ut, men sikker er jeg ikke. De vanlige korstrollene beiter på muslinger, så jeg ville ikke ha forsøkt om det er varsel om noen form for skjellgifter i området.

Skinnet, som er fullt av kalsiumkarbonatpigger, faktisk flere per areal enn kråkebollene, er ikke egnet til mat. Likevel, det blir servert sjøstjerner enkelte steder, fritert med salt, pepper og sterke kryddersauser eller kokt i ca. 5 min og krydret med pepper, salt og gjerne kajennepepper. Skinnet må da sprettes opp, gjerne på undersiden av armene så du kommer til innmaten i armene. Små sjøstjerner er det veldig lite mat i, så oppskriftene anbefaler å prøve store stjerner om du vil prøve. God apetitt.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (01.06.2016)

fisk

hei vi lurte på hva denne fisken heter?

T.V.H.I.O.N. (26.05.2016)

Svar:

Hei, alle sammen,

Her har dere funnet an artig og søt fisk som heter tangstikling. Den finnes langs kystene i hele Europa og til og med inn i Østersjøen. Den er en fjern slekting av stingsild og har ganske skarpe pigger i ryggfinnen. Nå blir den ikke større enn den som dere har funnet, så det er ikke farlig for andre enn små hoppekreps, mindre enn 3 mm store. De suger den i seg ved å åpne munnen lynkjapt når byttedyret er nær snuten. de er lette å finne nå om våren, for hannfisken bygger et rede itangen, ikke ulikt et fuglerede. Er redet fint nok vil hunnfisken godkjenne det å legge eggene sine i det. Det er pappaen som passer og steller med de små, så derfor holder han seg alltid nær eller i redet på denne tiden av året. Jeg håper dere slapp denne ut igjen der den ble funnet, så den ikke mister redet sitt.

takk for spørsmål og et fint bilde av en vakker fisk.

Hilsen Gro

Gro van der Meeren (26.05.2016)

Hva er dette?

Fant disse to å lurte på hva slaks skjell disse er? Er de sjeldne eller no?

V. (22.05.2016)

Svar:

Hei,

Dette er ikke skjell. Skjell er todelte med en hengsel mellom skalldelene. Dette er den vanlige strandsneglen som til dels kan opptre i mengder i strandsonen. Den er faktisk ganske god etter lett damping. Fisk liker den som den er, så den er fin som agn, om du knekker skjellet opp.

fargen kan variere og ofte er det et tynt algedekke utenpå som også bidrar til fargeforskjeller mellom sneglene, slik som den nederste her som er brunere enn den øverste. Ikke fullt så tallrik er den butte strandsneglen. Den er mer flattrykt, oftest gul og noe mindre i størrelse. Direkte sjelden er ikke den heller.

Fortsetter du å lete i fjæra, så er det mye gøy å finne.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (22.05.2016)

Utbredelse av sjømark i Korsfjorden

Hei. Vi diskuterer frem og tilbake hjemme om impregnert trevikre har noe for seg på vårt landsted ytterst i Korsfjorden. Argumentet for å evt kun bruke cu impregnert, altså ikke motstandsdyktig mot sjømark, er at dette er såpass langt til havs og at utbredelsen er større i "smulere" farvann. Er det noe logikk i dette?

N.N (14.04.2016)

Svar:

Hei,

Nå er dette spørsmålet litt i utkanten av min ekspertise,men jeg lest litt om det. Dere kan selv lesedenne gode artikkelen fra Fartøyvernsenteret Fellesråd:

http://www.delebanken.no/ffr/info_om_paelemark_og_andre_boredyr.pdf

Sjømark er en betegnlese på mange arter, og ingen av dem skader treverk. Det dere vil beskyte dere mot er pælemark, som faktisk ikke er mark men enten snegler (pælemark) eller krepsdyr (pælekreps). Det er noen få arter i Norge, der skjellarter i Teredofamilien er de mest kjente.
Begge gruppene har behov for tilstrekkelig salt og temperert sjøvann. Ytre del av Korsfjoren er derfor absolutt et område de trives i. Det kan sikkert Bergen Maritime Museum bekrefte. Jeg tviler på at bølgeslag og strøm vil kunne beskytte mot pælemarken.
Pælekreps derimot, holder seg ikke så godt fast på overflaten og vil kunne ha problemer med å feste seg i utsatte farvann. De vil ikke spise opp treverk, som pælemarken,men graver seg skjulesteder.
Hva som er best beskyttelse vil jeg tro dere best kan få råd om fra kystvernmiljøene og folk med erfaring av trekonstruksjoner og båter langs kysten. I den vedlagte artikkelen er det et eget underkapittel som tar opp flere metoder og vurderer hvor gode hver er.

Lykke til med byggingen.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (14.04.2016)

Hva er dette?

Hei. Vi var på tur i fjæra med barnehagen i dag og fant et bløtdyr vi ikke kunne navnet på. Den var omtrent 3,5 cm i lengde, litt kraftig, bløt (selvfølgelig), svart/mørk med gult mønster og hvite prikker. Hva er dette her for noe? Snegle? Annet type bløtdyr?

Ser frem til svar fra dere.

Mvh
Geir M. Tveit
Pedagogisk leder
Åsebøen FUS Barnehage / Karmøy

G.M.T. (16.03.2016)

Svar:

Hei,

Dere har kommet over et bløtdyr, ja. Nærmere bestemt en nakensnegl, en sjøhare (Aplysia punctata). Den er ganske vanlig i tareskogen her på vestkysten der den beiter på algene. Den har utbredelse fra Kanariøyene til Norge,mest sannsynlig godt opp i Nordnorge. Det er vanlig at den observeres nå om våren, i gytetiden. De kan sitte to og tre eller flere i høyden mens de befrukter hverandres egg, tvekjønnede som de er. Denne varianten blir ikke så veldig mye større enn denne på bildet. Det finnes tropiske slektinger som kan bli mer enn en kg tunge,tykke som et lår og de er helt svarte. Når sjøharen blir skremt, spytter den ut et fiolett limstoff, omtrent som en blekksprut, som forvirrer angriper. Artig funn for barna, nå så nær påske: en "påskesjøhare?

Gro van der Meeren (16.03.2016)

Strandsnegl

Hei,
Jeg fant disse to sneglene i dag og lurte på hvorfor de er orange?

Det ser jo ut som vanlig kobbunger eller strandsnegler.

A.S. (01.01.2016)

Svar:

Hei,

Artig observasjon.

Dette her er to purpursnegler (Nucella Lapillus). De er vanligvis hvite i motsetning til de mer grå strandsneglene. Begge sneglene lever i tidevannssonen. Purpursneglene blir ofte større og mer langstrakte enn strandsneglene, særlige i den første, vide "snurren". Selv den lille varianten, slik som på bildet her, kan lett skilles på det.

Disse to er definitivt avvikende i fargen. Det mørke kan se ut som et tynt lag med algepåvekst men jeg kan ikke forklare den gule fargen. Er det rustent skrot i fjær kan det i noen tilfeller forekomme rustmisfarging på disse sneglene også, men dette på bildet likner ikke på rust. Kanskje det også er alger,men dette er ren spekulasjon fra min side.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.01.2016)

Knivskjell

Er dette amerikansk knivskjell? Det er 15 cm langt, og ble funnet på Senja idag. Jeg så flere slike i samme området - kan ikke huske å ha sett denne typen tidligere, så langt nord.

G.F.I. (22.08.2015)

Svar:

Hei,

Dette er i knivskjellfamilien (Ensis). det er flere arter i Norge men de fleste er vanlige fra Trøndelag og sørover. Det store knivskjellet (Ensis arcuatus) blir ca 15 cm og opptrer nord til Troms.Det kjennetegnes ved at den henglsete siden (ryggsiden) er nærmest helt rett mens buksiden (den siden om åpner seg) er tydelig buet. På dette bildet er det litt vanskelig å se om ryggsiden er rett eller ikke. Om den hengslete langsiden er like buet som buksiden så er det knivskjellet Ensis ensis. Det blir vanligvis ikke så stort og ermest sett mellom Hordaland og Møremed slengere i Trøndelag. Jeg legger ved denne lenken til et bilde der ulike knivskjellarter er lagt ved siden av hverandre. Det viser fasongforskjellen men ikke nødvendigvis størrelsesforskjeller. http://naturalhistory.museumwales.ac.uk/britishbivalves/images/Species_plates/Web/plates/Ensis_arcuatus_2.jpg

Om det er Ensis ensis så er det uvanlig så langt nord.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.08.2015)

Fargen på sjøvann

Hvorfor er sjøvannet i sydlige land f eks Azurkysten blågrønt? Er det ulike alger som gjør det enn langs Norskekysten? Eller er det sollyset?

K.M.S.L. (19.04.2015)

Svar:

Hei Kirsten,

Du har rett i at fargen på sjøen er påvirket av hva som er i sjøvannet, i tillegg til refleksjoner og egenskaper ved lyset som skyer, dis, lysvinkel og lysstyrke.

Trolig er likevel sjøvann i seg selv en viktig aktør her. I havet er det mikroskopiske planter (mikroalger) som fanger sollyset og omgjør lysenergien til liv. Disse har utrolig mange former og fasoonger og finnes i farger fra hvitt til brunlig g mørkt. Hver art har sine favorittforhold i forhold til lys og næringssalter som finnes opløst i sjøvann i større eller mindre grad. I tropene er det så mye lys og varme at de mikroskopike artene formerer og vokser så raskt at det hele tiden er lite næringssalter, og derfor også en kanskje litt overraskende liten mengde mikroalalger i forhold til alt lyset. Det er derfor vannet ofte er så mye klarere i syden, særlig over hardbunn så det ikke vaskes opp sand og silt av strøm og bølger. Blågrønt og turkis sjø er ofte slik næringsfattig sjø, selv om den slett ikke er helt fri for alger. De blir bare produsert i litt lave antall gjennom hele året.
I Norge har vi mørketid som gir liten omdanning av næringssalter om vinteren. Storm og strømmer fører derfor inn ny næring til kysten og når vårsola kommer så blir det storoppblomstring av mikrolager. Sjøen kan få ulike farger og blir ganske ugjennomsiktig de øvertse meterne. På den måten henste næringssaltene ut av vannet mens solskinnet sperres fra å trenge ned i sjøen, så slike oppblomstringer varer sjeldent lenge. For arter som beiter på mikroalger der dette likevel viktig og beiterne klekker gjerne egne egg og reproduserer samtidig.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (26.05.2015)

Hva slags skjell er dette?

jeg fant dette kunstverket av et skjell i fjæra i oslofjorden i fjor og lurer på hva det heter og om det hører hjemme her? Litt ødelagt, men stort og flott likevel.

L. (22.05.2015)

Svar:

Hei Linn,

Jeg har sendt bildet rundt til en rekke oppegående artseksperter på bløtdyr, både i og utenfor Havforskningsinstituttet. De er enige om at dette ikke er noen nordatlantisk art. Trolig er det en snegl som hører til familien Cypraea, som forekommer i mer tropiske strøk.
Mest sannsynlig er det en suvenir som har havnet i sjøen på en eller annen måte, da disse skjellene er populære handelsvarer. Suvernirsalg av skjell er faktisk et stort miljøproblem og det turer flere arter snegl og skjell som har dekorative skall. Jeg oppfordrer alle å avstå fra å kjøpe slike suvernirer uansett.
Det finnes imidlertid en introdusert art i denne gruppen i Middelhavet, men tror neppe den kan ha kommet seg opp hit levende. Det er bunndyreksperter som skal til Oslofjorden i sommer, så om de får presis adresse kan de se om dette er innenfor deres feltområde. Da vil de i så fall se grundig etter om det kan være flere der.

Mvh

Gro

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (26.05.2015)

Pelikanfotskjell

Hor mye koster et pelikanfotskjell pr.stk.?

P. (04.04.2015)

Svar:

Hei Per,

Pelikanfotskjell, om du tenker på tomskallet til pelikanfotsneglen, er ikke en vare som jeg noensinne har sett prisen på her i Norge. Det er en vill snegl som aldri har vært holdt i oppdrett. For å starte oppdrett så må oppdretteren ha konsesjon fra fiskeridirektoratet.

Det er helst i tropene tomskjell blir solgt turister. Det er dessverre en handel som truer mange flotte og etter hvert sjeldne skjell og snegler. Uansett pris så er dette en skadelig og miljøødeleggende handel. Ofte er den direkte ulovlig i tillegg. Jeg anbefaler alle å avstå fra å kjøpe tomskjell i utlandet.

Om du finner et tomt pelikanforsneglskall på stranda i Norge så er det ditt helt gratis.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.04.2015)

isen smelter og havet stiger

hei. jeg lurer på en ting.det er ca 30 miliioner km3 med is på kloden og ca 1.400 millioner km3 vann.

hvor mye av denne isen er over havflaten? og hvor mye er under? fordi alt det som er under vil ta ca 10% mindre plass når det smelter mens det over vil også ta 1+% mindre plass, som is, og deretter 100 % plass som vann.

Normalt er 90 % av ett isfjell eller flak under vann. så smeltingen av denne vil gå ut i null.

og når man regner havstigning, regner man da som om det var et basseng med rette vegger eller tar man høyde for at overflaten vil jo utvide seg drastisk?

så i mitt hode er det nesten bare temperatur økningen som vil bidra til havstigning ,pga utvidelse, mens isen veldig lite.

P.E. (26.03.2015)

Svar:

Hei,

jer er kun biolog, så jeg kan ikke ettergå dine beregninger og tall, men jeg merker meg at du kun ser på is i/på vann? Det er sett nå at de store breene både på Grønland men også i Antarktis har en større utglidingsfart fra land til hav. Det er mulig den økte mengden havis i Antarktis kan komme fra økende kalving av landis f. eks. Smelteis vil bidra til økt vannvolum.selv om 90% av havis er nedsenket, så vil de resterende 10% også være en faktor, og kan ikke avskrives med så lite at resultatet av smeltingen "går i null". Havstigningen vil uansett ikke foregå i samme fart og grad over hele kloden, Beregningene tar inn i seg tyngdekraft, jordformasjon, jordrotasjon og strøm, blant annet. Siden mulige konsekvenser av havstigning er så katastrolafe er det brukt veldig innstats på å sikre seg at alle mulige faktorer er tatt med.
Jeg kan dessvere ikke gi deg et svar så begrunnet som du har firtjent med den detaljerte sprøsmålet ditt. Jeg har sendt spørsmålet videre til en kollega som er oseanograf med særlig ekspåertise på polare hav. Om hun har tid og anledning til å svare, så skal jeg videreformidle hennes svar. Om ikke, så håper jeg mitt svar har vært litt til nytte.

Gro van der Meeren (26.03.2015)

Kreps/krabbe

Fikk denne(se bilder) i garnet i sommer.
Ca 15 cm helt utstrakt- Ligner litt på en eremittkreps, men hva er det?

S.M. (13.10.2014)

Svar:

Hei, igjen,

Nå har jeg fått en ny henvendelse om en "rar krabbe", men en som ikke var så voldsomt nedgrodd. Derfor kunne jeg sammenlikne og kan nå melde fra at dette nok er en langfotkrabbe (Inachus dorsettiensis), en pyntekrabbe som ikke pleier å være helt oppe i fjæra, men som ellers er ganske vanlig. Den er så nedgrodd av alger og aller helst svamp at vi ser den sjeldent. Hannene kan bli opp til 3.5 cm lange mens hunnene er mye mindre. Den finnes fra Sør-Afrika oppover langs atlanterhavskysten, i Middelhavet og nord til Trøndelag omtrent.

beklager at det tok så lang tid, men jeg har faktisk aldri funnet denne selv. Den er så lett å overse.

Mvh

Gro

Gro I. van der Meeren (13.10.2014)

Heisan

Idag tok jeg og dettera mi med oss en håv ned til ei brygge for å fange småfisk! Men langs hele kaia var d fyllt med små perleaktige maneter, som var glass aktige med tynne lilla striper rundt seg! Disse stripene byttet farge når di svømte, til litt "disco-grønnlig" farge. Manetene hadde 2 'tentakler' bak seg som di kunne lage fart og styre med! Inni manetene så var det noe rekelignenes inni dem, som sprellet, og en av di største manetene såg det ut som det var en slags krepslignenes skapning som var inni. Det var også masse små sjøstjernelignenes kryp som virret rundt disse manetene!jeg har aldri sett slike maneter før , så jeg lurer på om disse er vanlige i norske farvann?? Kan noen gi meg et svar over hva vi møtte på idag??
Mvh.
Hege

H.A. (21.09.2014)

Svar:

Hei Hege.

Det er en flott beskrivelse du har gitt av de fascinerende sjøstikkelsbærene (Pleurobracia pireus https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4641 ), en vanlig art blant ribbemanetene. Disse er ikke i slekt med de store manetene som brennmanet eller glassmanet. De dere har sett er fullvoksne. Dette er rovdyr som i ofte korte perioder opptrer i ganske store mengder, både ved kyst og ute i havet. Trådene er nesletråder som de fanger maten sin med, ofte små krepsdyr eller larver av fisk og andre dyr. dere har dessuten sett at noen har spist små krepsdyr også. Godt observert.
Fargene dere ser er det ribbene som sitter i bånd rundt kroppen som lager. Disse korte ribbene slår så fort at lyset brytes og de flotte, regnbueliknende fargene opptrer. Det er disse ribbene de fektisk svømmer med. Sjøstikkelsbærene er ganske små mens lobemanetene er noe større (https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4644). I nord kan de bli over 10, kanskje 15 cm lange. På sørlandet er det senest i sommer også sett en amerikansk lobemanet som er en invasjonsart som har kommet med ballastvann.
den siste ribbemaneten som vi har er en kannibal som har spesialisert seg på å jakte på andre ribbemaneter (beroe https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4645).
Ellers er den lille stjernen en sjøstjernelarve. De driver i likhet med ribbemanetene med strømmen, men vil i løpet av få dager eller uker vokse seg større, tilbakedanne den geleen som stjernen ligger inne i og slå seg ned på bunnen, gjerne på tang og tare, som bittesmå sjøstjerner. Jeg tør ikke si hvilken sjøstjerneart dette er for jeg kjenner dessverre ikke disse larvene godt nok.

Mvh

Gro

Gro I. van der Meeren (21.09.2014)

Pelikanfot snegl

Finner bare to registreringer av Pelikanfot, Bergen og Sørlandet. Den må finnes/muligens utdødd her i Nordland. Da jeg var barn (69 år nå) ble det betraktet som en skatt å finne et slikt skjell. Etter vinterens stormer har vi funnet mengder av Pelikanfot-skjell som er utvasket av leira, sammen med mengder av andre typer skjell, feks. kuskjell som er enormt store og tykke mot de vi finner idag. Vi har aldri funnet levende Pelikanfot. Derfor lurer jeg på om det finnes data på disse, hvor de lever, om det går an å få tidfestet noen av de jeg har funnet.
Jeg har også funnet mengder av store østers-skjell - i kalkbanker ca 20 m over dagens havnivå. Fant make skjell på en strand i nærheten av Malaga i Spania. Hadde vært spennende å høre.

I.T. (23.04.2014)

Svar:

Hei,

Hos artsdatabankens artsportal er det en kartsøkertjeneste som viser hvor folk har funnet og meldt fra om den fine pelikanfotsneglen i Norge. Der viser kartet at der er meldt fra om 11 pelikanfotsnegl fra Nord-Trøndelag til og med Finnmark, flest i Nordland og Troms. Det er bare meldt fra om 25 i hele landet i disse 14 årene. Gjennom 50 år fra 1950 til 2000 ble det bare registrert 6 av sorten i samme landsdel men over 800 i landet totalt. Da var flest tellt opp i Aust-Agder. Trolig kommer antallene av at det var en forsker som lette dem opp på Sørlandskysten.
Så de lever faktisk langs hele Norge, halvt nedgravd i sand og bløte bunner. De produserer et slimbånd som små dyr og partikkel fester seg i. Så spiser sneglen det som fester seg mens den trekker slimstrengen til seg igjen. Når dere finner mange etter stormene, så er de nok vanlige, men levesettet halvt nedgravd gjør at de ikke går i garn eller teiner eller slikt. Derfor eer de ikke vanlige å se levende.
Østersene kan være flere tusen år gamle. I jernalderen var det varmere i Norge og kystlinja var høyere oppe enn nå, mest fordi landet har hevet seg etter det. Den gangen var det så varmt at østersen trivdes i lune, grunne bukter. Disse buktene er nå ofte dalsøkker eller forsenkninger i terrenget, det skjellene kan ligge i tykke lag. I Sørnorge har det vært varmt nok også etter dette til at enkelte felt med østers fremdeles lever på Vestlandet og fra Rogaland og inn i Skagerrak er den ganske vanlig. Med varmere hav som vi opplever nå så sprer den seg igjen og vokser raskere. Østers finnes i hele Europa, men nedover på kontinentetet har den blitt sjeldnere fordi de blir syke og dør av smitte fra stillehavsøsteren som ble hentet inn for oppdrettsformål og brakte med seg parasitter og annen smitte som europeisk østers ikke tåler. Heldigvis har vi ikke sett disse problemene i Norge

Gro van der Meeren (14.05.2014)

Sjøstjerner

Kvifor har dei ulik farge? Me fann ei som var raud med svarte flekker oppå armane også.

T.B. (14.05.2014)

Svar:

Hei,

Sjøstjerner kan ha mange farger, men det er ofte rødlige farger. Fargene til sjøstjerner kommer fra det samme typen farge som gulerøtter har. Det er kansje derfor de så ofte er røde eller rødlige. Karotenoidene, som denne fargegruppen heter, kan koble seg sammen med både andre fargerstoffer og med proteiner i huden, så resultatet kan bli mange ulike farger, til og med svart. Rødt lys trenger seg dypere ned i sjøvann enn andre farger, men ikke så veldig dypt. Rødfarger kan derfor være både for å synes eller for å skjule seg. Nå vet jeg ikke så mye om synet til sjøstjerner, men de har en faktisk synsflekk ytterst på hver arm. Når dyr har flere farger og flekker på seg så er det nesten alltid for å kamuflere seg så de ikke skal bli angrepet og spist. Unntaket er de som er svarte og gule, for de signaliserer at de er giftige eller illesmakende. Det stemmer nesten bestandig, bortsett fra noen få arter som lurer seg til å se farlige ut. Den røde sjøstjerna du så med svarte flekker har nok en farge som gjør den mer usynlig for fiendene sine.

Gro van der Meeren (14.05.2014)