Spør en havforsker

Krabbe med grønn innmat

Heisann.. Hva er grunnen til at taskekrabben får grønn "brunmat"? Jeg ser at krabben spiser av taren jeg har i samleteinene.. Er det klorofyll?

H.M. (10.12.2023)

Svar:

Hei Harald, Krabbeinnmaten tar farge etter kostholdet, men det kan være flere grunner til at den blir grønn til svartgrønn. I hvert fall om det er en voksen hunnkrabbe. Dette gjelder ikke hannkrabber der det mest sannsynlig er kostholdet som er grunnen. Hunnene bygger innrogn etter at de skifter skall. Normalt utvikler eggene seg til den faste, rødlige massen under skallet i løpet av høsten og krabbene gyter vanligvis i november-desember. Det kan være etterslengere som gyter senere også. Men om krabben av en eller annen grunn velger å avslutte denne prosessen før gyting, blir eggmassen inne i kroppen brutt ned til næringsstoffer for videre vekst. Disse eggene er ikke befruktet og inneholder bare plommemasse. Eggene løses opp og krabben fylles opp av en mørk, ofte grønnlig, masse. Den er kraftig på smak og populær hos sjømatkokker som sakstilsetning i sauser og supper, til tross for at den ser udelikat ut. Det er uansett en naturlig prosess, enten det er farger etter mat eller nedbrutt rogn. Om krabben ellers ser fin ut er det ikke et problem. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.12.2023)

Sypike eller skjeggtorsk

Denne har blitt fanget og lurer på om dette kan være ein sypike eller ein skjeggtorsk. Har ikkje flere bilder en dette. Han som har fanget dette trur de er skjeggtorsk, men har mine tvil

K.H. (09.12.2023)

Svar:

Hei Kevin, Jeg er enig i at skjeggtorsk er det ikke. den har en ganske lang framre bukfinne som begynner nesten helt framme ved sidefinnene, typisk lengre framme enn denne på bildet, men bildet er ikke veldig tydelig der så kanskje den starter lenger framme på buken enn inntrukket jeg har fått. Nå vet jeg ikke hvor langs kysten, og hvor dypt, denne ble fanget. Skjeggtorsk har ikke vært vanlig og opptrer stort sett sporadisk helt sør langs kysten. Sypike er ofte lysere og med en lysere brun sidelinje enn det bildet visere. Nå ser det ut som denne er overbitt. Det er sypike og skjeggtorsk mens en tredje mulig kandidat, øyepål, er tydelig underbitt. Sypike har dessuten ganske markerte skjell, men hva denne har, kan jeg dessverre ikke se. En siste forskjell på skjeggtorsk og sypike er et svart felt ved festet til brystfinnene som bare skjeggtorsk kan har men ikke alltid har. Jeg våger ikke si sikkert ut fra dette bildet, men håper informasjonen om forskjellene kanskje hjelper dere å avgjøre det selv? Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.12.2023)

Hva er dette?

Hei! Jeg så disse «trådene» i sjøen i Tananger havn 12.11.23. Hva kan det være? Det er ikke perlesnormanet?

H. (12.11.2023)

Svar:

Hei Heidi,

Dette er perlesnormaneter. Dekan være svært lange, men samtidig er de skjøre og fragenterer lett til slike korte, snurrete tråder. Meld dem gjerne inn på nettregistreringssiden dugnadforhavet.no, under Enkeltfunn - Maneter. Det er en forsker som forsøker å få se hele utbredelsesområet, og helt også tettheten av disse. I Tanager er det tydeligvis svært mye av maneten nå.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.11.2023)

Gjennomsiktig manet med armer

Hvilken manet er dette? Den ble observert i Trondheimsfjorden ved Børsa 31. oktober

M.R. (31.10.2023)

Svar:

Hei Magni,

Her er det bilde av en krystallmanet. Den har blitt ganske vanlig etterhvert og det er til og med to arter som opptrer i våre farvannn nå. Det synlige skillet er hvor tett tentaklene sitter rundt kanten av klokka. Dette er maeter som like gjerne , og kaskje oftest blir sett bådehøst og vinter. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2023)

Skjelett laks

Mitt spørsmål er: Har skjelett fra laks flere bein enn torsk har av bein i sitt skjelett?

T.A.L. (31.10.2023)

Svar:

Hei Tove. Jeg må innrømme at jeg kjenner bedre til levende dyr enn skjelettene deres. Laks har sidebein lenger bak i kroppen enn torsk, men så er det antall finnebein som også hører med, selv om de ikke er festet til resten av skjelettet. Antall ryggvirvler er heller ikke så fastlagt som det er hos pattedyr, der de aller fleste artene har omtrent samme antall. Hva torsk og laks har, vet sjeg strengt tatt ikke. Mvh Gro . van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2023)

Oslofjorden

Hei! Finnes det noen dyr i havet som spiser tangtypen "lurv"?

M.J. (17.10.2023)

Svar:

Hei Mathias,

Ja, det er faktisk en del dyr som spier "lurv". Nå er lurv et fellesbetegnelse på flere trådformete alger som er særlig tilpasset sjø med mye næringssalter (gjødsel). Siden de binder næringen rett ut av vannet, er de også primærprodusenter som andre kan beite på. Snegler og krepdsyr har arter som kan spise slike alger. En del av problemet i Oslofjorden er at det e ruorden i tettheten av hvem som spiser hva. I en fjord med moderat gjødslet vann, vil algene være mat for snegl og krepsdyr, og kanskje andre også. De som beiter på lurven er igjen mat som særig leppefisken er glad i. Liten leppefisk er igjen god mat for torskefisk. Nå er det lite torsk, vanlig mye leppefisk og de spiser opp mer av de som beiter lurv. Når samtidig vannet er så gjødslet, blir resultatet en veldig god vekst av alger, så god at de dekker over og skygger ut andre arter. Det e rtypsik i sjøens økosystem at ting henger sammen og det er ikke bare å forandre noe, ute at det får store ringvirkninger. Akkurat hvilke arter som beiter p algene, det vet jeg ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.10.2023)

Svarte sjøstjerner

Hej! På en gåtur så jeg på bunden af havet hundredevis af disse søstjerner! Jeg var først i tvivl om det var planter, for der var ikke en eneste af dem som bevægede sig? Hvilken art er det, og er de ikke aktive om dagen? Mvh Emilie

E. (18.10.2023)

Svar:

Hei Amalie, Sjelden å se disse så grunt, men da tror jeg det er en del strøm over bunnen. Dette er svartstjerner, en art av slangestjernene. Sjøstjerner og slangestjerner er delt i hver sin gruppe, men er pigghuder alle sammen. Disseer aktive døgnet rundt, mendet er ikke lett å se. De ligger i ro og løfter opp armene. På armene har de frynser som fanger opp partikler i vannet som de kan spise og fordøye. De ligger rett og slett der og filtrerer vannet for å finne mat. Det er de virkelig effektive til, særlig om det er strøm som fører maten over bunnen der de holder til. Det kan være store mengder på særlig gode spisesteder.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.10.2023)

Kva har vi funnet?

Var på tur med barnebarn på Grotlesanden i Bremanger midt i september. Vi fann då desse raritetane
Trur den store avlange "plata" er eit skjelett av Sephiablekksprut men lurer fælt på kva dei runde skjeletta er.

M.V.K. (09.10.2023)

Svar:

Heu, Det var fine funn dere har gjort. Det stemmer at den store er skjelettdelen til en sepiablekksprute. De tre ikke helt runde bollene er akkurat det, irregulære kråkrboller, eller sjøpiggsvin. Dette er skallet, som jo er skjellettet til kråkeboller. Når de levde, var de dekket av tett "pels, av pigger som lå langsmed skallet. Disse lever ret under sandbunnen og graver seg fram mens de spiser det som ligger i sanden og kan fordøyes. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.10.2023)

Hva er dette

Hva er dette

A. (05.10.2023)

Svar:

Hei,

Dette er et helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Mvh GRo I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.10.2023)

Artsbestemmelse fisk

Hvilken fisk er dette? Jeg fikk den i Trondheimsfjorden for noen dager siden.

A.B.R. (05.10.2023)

Svar:

Hei Aleksander,

Her har du fått en bergnebb. Den er lett å lære seg å kjenne, med rødbrun farge over ryfggen og den svarte flekken på ryggen akkurat ved starten av halen. Dette er en av de småvokste leppefiskene. Du ser jo hvo tydelig leppene er. Den har sterke tenner både i kjven og også lemger inne i munnulen og nedover i svelget. Det er fordi den er veldig glad i små skjell, snegler og krapsdyr, som den må knuse for å foprdøye. Men den bbiter på det meste, slik som kroken din også. Den er veldig vanlig lemnnger sørover, men så langt nord som i Trondheimsfjorden har det vanligvis blitt mindre av dem og enda lenger nord har det vært for kaldt i vannet til at den trives. Men er vannet varmt nok, så dukker den opp. Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (05.10.2023)

Krabbe

Ka type krabbe er dette ?

K.G. (02.10.2023)

Svar:

Hei Karoline, Dette er en fløyelskrabbe, Necora puber. Dette er den største av svømmekrabbene og kan bli så store som store strandkrabber. Den opptrer så langt nord som til Lofoten. Dette er den eneste svømmekrabbearten med røde øyne, og den har gjerne en ganske hissig karakter som står i stil. Mvh Gro

Gro van der Meeren (02.10.2023)

Morild

Hei, jeg ser du har besvart spørsmål om morild tidligere, men jeg lurer på hvor man kan se morild? Er det best i eller utenfor indre Oslofjord? Er det best når det er klarvær eller overskyet?

M. (30.09.2023)

Svar:

Hei Mira,

beste tiden å se morild er august og september. Selv om det kan forekomme mye av året, så er det da tettheten topper seg. Særlig flott er det i bukter og viker der vind og strøm fører til opphopning. Det har skjedd mange stedet i Indre og Ytre Oslofjorden i år, der tettheten er blitt så stor at folk frykter den rødbrune sjøen uten sikt til bunnen er forurenset. Morldalgene er hverken giftige eller forurensende s de kan du bade i. Men for å se lysshowt, må du gå dit i mørket. Alt av forstyrrelse fører til at enkeltalger glimter til med et kraftig blåhvitt lysblaff. Med tettheter som de i år, har det vært rene fyrverkeriet for de som har padlet, svømt eller dykket i algemassene. Værforhold kan ha mye å gjøre med hvor algene samler seg på grunn av vind og strøm men det betyr ingenting for bioluminesensen. For å se de, må det bare være mørkt nok. Det kan se ut som de virkelig store tettthetene er på tilbakegang nå, men sjekk gjerne opp en bryggekant eller vik nær deg om kvelden likevel. Ha med en stang eller noe å røre i vannet med. Er de der, vil du ikke ha problemer med å se dem. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.09.2023)

Skall i havet hellas

Hei! Vet du hva dette er? Fant det under snorkling i Alonnisos hellas.

B.T.R. (29.09.2023)

Svar:

Hei, Dete er skallet til et irregulært sjøpiggsvin. De levende har en tett "pels" av fine pigger som ligger tett langs kroppen. De lever nede i sanden, rett under bunnoverflaten, og graver seg fram mens de spiser det som kan spises i sanden. Det er først når de dør, de vaskes opp på bunnen og mister alle piggene. Det er derfor skallet som oftest blir sett. Irregulære sjøpiggsvin finnes også i Norge.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.09.2023)

Hva heter denne på latin?

Spiste dette på Skiatos. Ønsker også navn på gresk. Er Sjøsprut det norske navnet?

A.B.B. (24.09.2023)

Svar:

Hei Anne Berit, Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg her. Ikke har jeg vært i Hellas og ikke er jeg ekspert på alle artene de serverer på restaurant. Jeg har aldri sett noe som likner det på bildet. Bekager, men dette er utenfor min kunnskap. Om navnet sjøsprut er en oversettelse av sea squid, er det tiarmet blekksprut vi kaller det på norsk. Der er det flere arter som har samme trivialnavn på engelsk og sikkert på gresk også. Bildet likner ikke på blekksprut heller, så hva du har bltt servet, aner jeg ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.09.2023)

Korallrev

Hei! Vi var ute og filmet et korallrev i Bømlafjorden da vi kom over denne interessante hvite saken. Funnet på 100 meters dyp. Antar dette er en korall? Finner lite informasjon på nettet om de forskjellige typene koraller vi har i Norge. Hvilken type korall er dette?

E. (23.09.2023)

Svar:

Hei Erlend. Nydelig filmkutt av vakre koraller og en hvit, stor svamp. Jeg vil ikke våge meg på art, siden jeg kan lite om svamptaksonomi, men svamene er spennede dyr, med mange like behov til koraller. Det er ikke sjelden de opptrer sammen, i områder med god strøm på større dyp. OM du er interessert i å se funn av koraller og svamper, sjekk ut bildearkivet til Mareano.no, kartleggingsprogrammet for havdypene https://mediebank.hi.no/fotoweb/archives/5000-Biologi-og-milj%C3%B8/?q=mareano

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.09.2023)

Egg

Hei,

Lurer på hvilke art dette er? Funnsted er Vallersund, Fosen ( 22.9.2023 )

S. (22.09.2023)

Svar:

Hei, Dette er ikke noe egg, men et voksent ekseplar av et sekkdyr, en tunikat. Tunikater hører faktisk til ryggstrangsdyrene, i likhet med fisk og selv mennesker.arvene har en sentral nervestreng gjenom kroppen. De voksne er mer formet som fatstittende sekker, med en innpumpingsåpning de trekker inn vann med matpartikler, en nett.tarm som fitrerer ut maten og en utblåsningsåpning for vannet etter filstreringen. Denne ser ut som den har en velfyllt tarm, som ligger litt opplangs filteret inne i kroppen. Det er en rekke arter men de erl ettest å artsbestemme i vann når kroppsfasongen er tydelig og det er mulig å se hvordan de har festet seg og forholdet emmom åpningene, blant annet. Dette e rvanlige og hurtigvoksende dyr, som er av interesse som en mulig ny ressurs, siden de har både cellullose i kroppsevggen og spennedne proteiner. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.09.2023)

Konkurranse mellom arter

Hei jeg lurer på hvorfor det er konkurranse mellom stranssnegel og rur?

T. (22.09.2023)

Svar:

Hei. Godt spørsmål. Disse artene opptrer jo i det samme området, høyt i fjæra. Men det er ikke noen konkurrane likevel. Rus er krepsdyr som filterer vannet for små spiselige partikler, de bruker stein og annet fast underlag for å feste seg på, men mate finner de i vannet som strømmer forbi. Strandsnegl er beitere som ganger i seg fine alger som vokser på steinene og annet hardt grunnlag. De er vikitge for å holde nede trådformete alger for eksempel. I stedet for å være konkurrenter, kan det tenkes at rur har glede av beitingen til strandsneglene, som renser dem og underlaget deres fra å gro ned av alger.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.09.2023)

Kan dette være havnespy?

N.N (16.09.2023)

Svar:

Hei,

Det er ikke så skarpt bilde at jeg tør si med sikkerhet hva dette er. Tilleggsinformasjon som kan hjelpe er noen ord om hvor det e rfunnet, om det vokste både på tangen og rett på steiner og fjell, om det var åpent synlig eller bare i skyggen av annen tang eller steiner blant annet. Det kan likne havnespy, men brødsvamp, som er mer lyssky kan også vokse på tang og tare. Her vil jeg anbefale at du registrerer dette i https://Dugnadforhavet.no, der du kan velge Enkeltfunn (Havfunn) og registrerebildet som mulig fremmedart. Gi helst også tilleggsinformasjon som jeg har anbefalt. Da vil du få svar av ledende ekspert på fremmedarter, som er mer pålitelig enn det jeg kan gi.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.09.2023)

Skylt opp på stranden

Hva slags dyr er dette fra?
Bilde: Olaug Elin Hatlestad, min mor

I.H.N. (18.09.2023)

Svar:

Hei Ida Elisabeth,

Dette er bilde av en ganske så uheldig brenmanet. Den er skylt på land og den vil nok ikke overleve dette. De brennende tentaklene ser ut som er slitt av den og den er rullet het sammen der på sanden. Men det kan være brennende tråder som ikke synes så godt, så det er lurt ikke å håndtere den uten med forsiktighet.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.09.2023)

Spiselige snegler i adriaterhavet

N.N (10.09.2023)

Svar:

Hei,

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med tips om spiselifge snegler i Adriaterhavet. Jeg kjenner ikke artene, heller ikke muligheter for giftige alger som kan gjøre spiselige arter gigftige eller om det er noen problemer med forurensing som kan føre til det samme.

Let opp lokale akvarier, som kanskje kan hjelpe med råd.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.09.2023)

Flytende sjøstjerne??

Hei. På en svømmetur innerst i Hafrsfjord ved Stavanger kom jeg nylig over en liten sjøstjerne som fløt rundt i overflaten. Den var ca.4-5 cm i diameter og med ganske normal farge, kanskje litt mer gulbrun enn den vanligste lilla-aktige. På ryggen hadde den noe som liknet en slags luftblære (trolig grunnen til at den fløt). Den var ellers normal og med fungerende sugekopper på bena når jeg løftet den opp. Hva kan dette være? Har dykket og snorklet mye men noe liknende har jeg ikke sett før.
Mvh Cecilie

C.K. (11.09.2023)

Svar:

Hei, Du har kommet over en nesten ferdig utviklet sjøstjernelarve. Disse larvene har en "svømmekropp" som lever omtrent sitt eget liv og så etter at selve sjøstjerna slipper ut og bunnslår. Arten Luidia sarsii har entsærlig flott larvestadium. Se for eksempel her: https://blogg.forskning.no/havet/ser-du-kva-dette-er/1092559

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.09.2023)

Sagtang utskiller gjennomsiktig slim i varmt vann

Hei
Vi gjorde et forsøk med å sette tang/tare i varmt vann (hhv 60 og 90 grader) for å kvitte oss med fukoxantin og se klorofyll (grønnfargen) i tang/tare.
Når sagtangen ble varm, så skilte den ut en blank og slimaktig væske.
Hva er dette?

I. (08.09.2023)

Svar:

Hei,

Jeg er ikke helt stø i alger oppbygging på det kjemiske nivået, men jeg lurer på om det kan være alginat dere har klart å skille ut? Det nyttes i mange matvarer, siden det er uten ufordøyelig, smak, seigt og bindende men binder, bidrar til rett struktur, er konserverende osv. Les mer om det i kap. 6 og 7 i denne rapporten: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/228180/397862_FULLTEXT02.pdf?sequence=1

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.09.2023)

Trenger hjelp til å artsbestemme en fisk

Hei!
Jeg heter Ingebjørg og går Biologi 2. På en ekskursjon til Lepsøya (Ålesund, Møre og Romsdal, (62°38'16'' N 6°8'45'' Ø), fant vi flere fisker i en liten brakkvannspytt når det var fjøre (se vedlagt bilde og video). Det var omtrent 1-2 meter over lavvann. Vi har prøvd å finne ut selv hvilken art den er, men vi fant ingenting. Som du kan se har den karakteristiske hvite parallelle prikker på hver side av ryggfinnen. Den har vekslende mørkebrune og lysebrune striper. Brystfinnene har et hvitt mønster, mens toppfinnen er så og si gjennomsiktig (så vidt vi ser). Skulle gjerne sendt flere bilder, men det var bare mulig å sende ett.

Takk for svar! God kveld!

I.J.K. (07.09.2023)

Svar:

Hei, Dette ser ut som en spennende utseende fisk. Men dette ene bildet er ikke helt godt. Det ville være fint å se den mer fra siden og bedre bilde av finnene. Om dere har det, kan dere dele dem via Dugnadforhavet.no (enkeltfunn)? Der kan det legges inn flere bilder og fiskespesialister vil se nærmere på dem. OM vi finner ut av det, vil jeg legge inn svar her også. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.09.2023)

Farget vann

Lurer på hva den oransje fargen kommer av, vannet er vanligvis helt klart, ingen skjærgård utenfor.
Stedet er Kolvika / Anvik, utenfor Stavern.

R.A. (02.09.2023)

Svar:

Hei Randi,

Jeg har fått bedre beskjed om dette, etter at vannprøver av tilsvarende røde vannmasser er sett på i mikroskop. Det viser seg at dette er morild i enorme mengder. Denne oppblomstringen er ikke vanlig, så det er godt mulig avrenning av ekstra mye næringssalter fra land på grunn av alt regnet er medvirkende.

Mvh Gro

Det må tas prøver for mikroskopering for sikkert å si hva det er som misfarger vannet her. Det kan være fint slam til spesifikke alger. Den uvanlig store ilførselen av ferskvann etter Hans og påfølgende uvær har endret på saltbalansen i overflaten, særlig i indre Oslofjorden, men trolig også i alle fjordene og elveutløpene nedover kysten i Skagerrak også. Dette kan ha ført til økt tilgang av næring fra kloakk, jord og gjødselavrenning, med oppblomstring av næringskrevende alger som ellers ikke gjør mye av seg. Men jeg kan ikke si akkurat hva det er du ser ved Stavern. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2023)

Morild

Kommer man få se selvlysande alger runt Oslo nu i sensommar? Om inte var kan man se det runt Norge isåfall?

H. (03.09.2023)

Svar:

Hei,

Jeg har fått bedre beskjed om dette, etter at vannprøver av tepper med røde, tildels illeluktende vanlag i fjæra er sett på i mikroskop. Det viser seg at dette er morild i enorme mengder. Denne oppblomstringen er ikke vanlig, så det er godt mulig avrenning av ekstra mye næringssalter fra land på grunn av alt regnet er medvirkende.Lukten kan tyde på at det er overproduksjon og en god del dør og råtner igjen. Men morild er det altså ikke mangel på langs kysten av Oslofjorden og Skagerrak. Den er nærmest gitt lokale problemer, heldigvis forbigående.

Mvh Gro


Nå har det vært mye tilsig av ferskvann og sikkert også ulike former for forurensing. OM dette vil gi føre til endringer i algene utover høsten er umulig for meg å si. Morild opptrer naturlig lags hele kysten av Norge, ikke minst tidlig på høsten. Som lager flest, de er uberegnelige i forhold til hvor og om det vil bli mye av dem. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2023)

Hvit dekkende organisme på 2-3m dybde

Hei, jeg fant noe jeg ikke har sett før på 2-3m dybde i Nedstrand, Rogaland. Trodde først det var havnespy, men det lignet ikke helt bildene jeg fant på nettet. Vet dere hva dette er? Vennligst se vedlagt filmsnutt.

L.H. (29.08.2023)

Svar:

Hei Lars, Dette har jeg sett selv også. Jeg kjenner ikke alle sammenhengene, men mistenker at her har det vært en kombinasjon av næringsrikt sediment med varmt og relatvt stillestående vann som har gitt bakterier veldig gode vekstforhold.Dette skjer gjerne etter varme somre og på lokaliteter der det ofte er veldig rolige vannbevegelser, om noen.Dette er som regel kortvarig, særlig hvis strøm og bølger kommer til og vasker det vekk. Det kan være kaldere vann også vil kunne reusere omfanget.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Spørsmål:

har brennmanet en kuk?

N.N (29.08.2023)

Svar:

Nei, og ikke trenger de det heller. Der slippes kjønnsceller fritt ut i vannet.

Mvh Gro i: van der Meerne

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Bobler i sjøen

Lurer på hva som gjorde at det ble bobler i havoverflaten rundt der en svømmer. Det var mye bobler. Stedet er Gandsfjorden i Stavanger ved et bolig og badeområde. Ca kl 08 24.8. Det var ikke bobler i vannet før en bevegde seg i det.

E. (27.08.2023)

Svar:

Hei Elin,

Bokler er som egel knyttet til overmetning av en eller annen gass i vannet. Det vil si at det er så mye oppløst gass (oksygen, metan, Co2, f.eks.) Lukte kan avgjøre hva det er for noen gasser emn ikke for de vanligste. Jeg er redd jeg ikke kan si mye mer enn det, siden fysikk og kjemi ikke er min styrke.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Hva er dette?

Fisket ute på Sommarøy i Troms og Finnmark og fisket opp denne. Den er svart men litt lys under med noe som ser ut som små kopper. Den er og litt myk når vi klemmer på den.

N.N (27.08.2023)

Svar:

Hei,

Dette er et fint eksemplar av pigghuden Brunpølse (Cucumaria frondosa). Det er en av de større sjøpølsene, som igjen hører til dyrerekka pigghuder i likhet med blant annet sjøstjerner og kråkeboller. De har som andre pigghuder fem rekker med sugekopper klangs rpooen som de beveger seg med. Denne er sremt og har trukket inn de finforgrenete tentaklene som den siler vannet for met med, inn i munnåpningen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Hva er det jeg har fått på kroken

Den 26 august var jeg på fiske på Sjona i Rana Kommune Jeg fikk noe som jeg aldri har fått tidligere og som jeg ikke vet hva det er. Håper at dere kan fortelle meg hva det er..
Med hilsen
Roald Skjønheim

R.S. (27.08.2023)

Svar:

Hei,

Dette er en sjøanemone, trolig den som har artsnavnet Urticina crassicornis. Den opptrer helst i Nord-Norge.

Meld den gjerne til Artsobservasjoner.no

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Forurensning eller algevekst?

Hei! Vi har hytte på Svenskekysten, nær Hvaler Kommune og grensende til Kosterhavets Nasjonalpark. Sist lørdag var det et rødt, tykt belegg i småbåthavnen vår, som også er en del av hytteområdet. Se bilde. Det luktet helt grusomt, en slags blanding av råtten fisk og kloakk. Jeg sendte spørsmål til kommunen om dette, og la ved bildene. Kommunen svarte meg at dette var algevekst, mest trolig «mareld», sa de. I mitt hode er mareld det samme som morild, og absolutt ikke slik som bildene viser. Hva tenker du om dette? Hva kan det være? (Jeg har flere bilder enn det som er vedlagt, men jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle få inn flere. Rødfargen er mye mer tydelig enn bildet viser.)

N. (28.08.2023)

Svar:

Hei Nina,

Jeg har fått bedre beskjed om dette, etter at vannprøver av tilsvarende røde vannmasser er sett på i mikroskop. Det viser seg at dette er morild i enorme mengder. Denne oppblomstringen er ikke vanlig, så det e rgodt mulig avrenning av ekstra mye næringssalter fra land på grunn av alt regnet er medvirkende.

Mvh Gro

Nå skal jeg ikke være skråsikker på hva dette er, men orild kan vi fastslå det helt klart ikke er. Det jeg mistenker, er flokkulert finslam som er ført ut på kysten fra de flomstore elvene etter de siste rundene med styrtregn. Finslam kan være et problem for dyrene som lever av å filtrere mate sin fra vennet, og om den dekker tang og tare. Men flomslam er ikke i seg selv forurensing før det inneholder kloakk, gjødsel eller utslipp fra industri og liknende. Nå har flommen dessevrre vasket med seg mye slikt, så derfor ville jeg personlig ikke badet eller spist skjell en stund framover.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Farge på skjell

Hva er det som gir skjell ulike farger?

T.S. (24.08.2023)

Svar:

Hei, Skjellfarger er spennende og noen arter har flotte møsnter eller krafftige farger. Jeg vet ikke veldig mye om dette, men litt kan jeg si. Fargene dannes samtidig som skjellet bygges. Det er farger som er syrefaste og andre som kan løse seg i syre, der de siste er vanligst i skjell i havet. Noen av dem er porfyriner og pyrroler, men det kan være også andre komponenter til stede. Det ser ut til at pigmentene ligger i fargeceller, og det er fordeling av disse om kan være opphav til mønstrene. Pigmentcelene ligger i det som faglig heter Conchiolin eller conchin. Dette er et en kjemisk substans som består av komplekse proteiner som skilles ut i muslingens levende hudlag under skallet og bidrar til å danne de tre lagene et muslingskall består av.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Store runde eggposer? På Gressholmen

Vi fant et par hundre geleklumper/poser/egg-lignende greier i fjæra på Gressholmen i Oslo nå midt i august. Ca 1-2 cm i diameter. Hva kan det være? En type egg kanskje?

A. (17.08.2023)

Svar:

Hei Anna,

Dette er ikke eneste observasjonen av disse geleposnee. Det er nok eggposer, men jeg klarer ikke å fimnne ut hva det kan være. Jeg har spurt litt rundt, og hverken ditt bilde eller bilder fra andre, der det er tildels store mengder av disse, har ikke blitt gjenkjent av noen av de jeg har spurt.

Det er mangebørstemark som typisk legger slike egg, men de artene som jeg kjenner til gjør det, legger egg om våren, ikke nå på ettersommeren. Så beklager, men jeg kan ikke si hva det er nå. Men dette fenomenet vil jeg holde et øye med og om jeg finner ut av det, sier jeg fra. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Slam på sandstrand

Hei,

Det er et slam som dekker sandstranden på Siktesøya i Grenlandsfjorden

T.C. (17.08.2023)

Svar:

Hei Trygve,

Kan det være slam fra flomstore bekker eller elveutløp etter "Hans"? Tenker særlig på Langangenfjorden, der det er mye som skjer både med veibygging og der en elv kommer ut.

Det kan skje med avrenning og mer lokale utslipp også. Jeg vil i så fall tro dette kan ha skjedd på langgrunner i hele området. I løpet av høst og vinter vil jeg regne med at dette fine slammet vaskes bort igjen. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hva er disse geleposene?

hei! Vi fant disse geleposene på vei tilbake fra båttur. De hang fast i tangen ved brygga og var ca 2 cm i diameter. Inni så det ut som små grønne egg eller larver.
Hva kan det være?

S. (12.08.2023)

Svar:

Hei Sigrid,

Dette er ikke eneste observasjonen av disse geleposnee. Det er nok eggposer, men jeg klarer ikke å fimnne ut hva det kan være. Jeg har spurt litt rundt, og hverken ditt bilde eller bilder fra andre, der det er tildels store mengder av disse, har ikke blitt gjenkjent av noen av de jeg har spurt.

Det er mangebørstemark som typisk legger slike egg, men de artene som jeg kjenner til gjør det, legger egg om våren, ikke nå på ettersommeren. Så beklager, men jeg kan ikke si hva det er nå. Men dette fenomenet vil jeg holde et øye med og om jeg finner ut av det, sier jeg fra. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hva slags manet er dette?

Det er masse av disse små manetene i Kristiansand. De har en avlang klokke som blir smalere øverst, noen har tråder opp til 3 cm og andre har nesten ikke tråder.

N.S. (12.08.2023)

Svar:

Hei,

Her må jeg lene meg på en kollega og ekspert i Havforskningsinstitutet, Tone Falkenhaug. Hun har fått mange meldinger om små maneter som ser ganske så ølike ut som disse. Dette er derfor trolig en liten manet, det vi kaller hydromeduse (Hydrozoa) tilhørende familien Pandeidae. Slekten er mest sannsynlig Neoturris, eventuelt Leuckartiara. Artene innenfor Pandeidae er svært vanskelige å artsbestemme, og krever at man observerer tentakler og gonader i mikroskop.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Artsbestemmelse

Hei!

Fant denne rare kuleformede arten. Ser ut som en slags svamp eller tunikat, men er ikke festet til noe, den ruller/flyter fritt rundt. Den har en stor "siphon" (utkanal?) og flere mindre innkanaler(?). Kan dere hjelpe meg å finne ut av hva det er?

Jeg har flere bilder, men ser bare ut som jeg kan legge til ett.

Vennlig hilsen
Jørgen Høyer

J.H. (09.08.2023)

Svar:

Hei Jørgen, Jeg har forsøkt å finne ut av denne, men uten informasjon om sted og størelse er det lite jeg kan klare. Beklager. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Havnål?

Har ved ett par anledninger sett noe ormlignende i sjøen, og da «løper» jeg opp. Men i dag beveger denne seg sakte mot meg i vannksnten… er D er havnål?

N.N (16.08.2023)

Svar:

Hei,

Dette er et superfredelig dyr, som bare er trussel mot svært små frittsvømmende krepsdyr. Dette er en stor kantnål, Syngnathus acus. De er ganske vanlige men sjeldent sett. Stopp opp neste gang og nyt synet av denne skatesvømmende fisken. De benytter ryggfinnen for framdrift og kanskje den svømmer litt baklengs også, om den blir litt usikker på hva som er foran den. Blir den skremt, stivner den som en pinne, i likhet med de andre nålefiskene. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.08.2023)

Viktigheten av søylebunn, lang grunner i sjøen.

Eg ynskjer god informasjon kvifor me treng å ivareta lang-grunnene våre. Veldig mange grunner i by og bygd vert fullt ut til kaiar og bygg. Kommunen vår held nå på med ny kommuneplan der eg ynskjer å setta fokus på desse områda i hensyn til fuglelivet og faunaen i havet. Bente💃

B.N.J. (16.08.2023)

Svar:

Hei Bente,

Søylebunnen er typisk for naturtypen grunn marin sedimentbunn. Her er beskrivelsen i Artsdatabanken om denne naturtypen:

"Grunn marin sedimentbunn M4

Grunn marin sedimentbunn omfatter variasjonen fra relativt beskyttete steder dominert av silt og leire til nokså eksponerte steder dominert av grus og småstein, fra fjæra og ned til den dypeste delen av eufotisk sone. Bunnmaterialet er ikke stabilt, som innebærer at det kan omlagres ved strøm, bølgepåvirkning og graveaktivitet av bunndyr. Innholdet av organisk materiale varierer fra nesten helt uten organisk materiale (sand, grus og/eller stein) til bunn som nesten er totaldominert av organiske sedimenter, og omfatter alle kornstørrelser fra den fineste leire til stein. Faunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og arter som lever på bunnen (epifauna), mens floraen består av arter som ligger løst på bunnen eller er festet til småstein og skjellfragmenter. Ikke-stabile sedimenter kan ikke opprettholde påvekstsamfunn av flerårige fastsittende makroalger som på fastbunn."

Nå er den ikke karakterisert som truet nasjonalt, men samtidig er det typisk at denne uanselige naturtypen er under press lokalt. Det er et problem at kommunene gjennom ukoordinert arealtiltak kan fjerne eller uopprettelig endre slike spesielle naturtyper som smamlet sett etterhvert fører til tap av arter, om leveområdene deres blir for små eller inngrep og konstruksjoner ødelegger miljøet. Fine sedimenter, som søle, er avhengige av landformene rundt, så de ikke vaskes vekk av bølger eller sedimenteringen stopper opp om det bygges konstrukjsoner som endrer tilgang av mudder over tid.
Mudderbunn kan se skitten ut, men er ofte frisk på grunn av alt livet nede i mudderet, mark, skjell, gravende krepsdyr og gravende sjøpiggsvin. På helt grunt vann er dette svært viktig mat for vadefugler, særlig. Det er også fiskearter som beiter på og i slik bunn fordi det i uforurensede bunner kan være så mange livsformer og til dels høy tetthet av individer for de spesialiserte artene som lever der.
Selv om søylebunn kan se død og rist ut, så er det ikke nødvednigvis riktig. Det er like viktig og forskriftsbestemt at det skal gjennomføres utredning av biodiversitet i en naturtype før en hver form for vedtak om å tillate menneskelig inngrep, også i strandsonen, også mudderbunner. Siden dette er svært spesialisert bunntype, bør denne utredningen gjøres av faglig kvalifiserte eksperter.
Mvh Gro

Gro van der Meeren (17.08.2023)

Hva er dette?

Fant dette når jeg snorklet i Hellas, (se bilde)

S.I.S. (07.08.2023)

Svar:

Hei Sven Ivar. Her har du kommet over skallet til en vanlig men sky skapning, et irregulært sjøpiggsvin. Det er sjelden å se med alle piggene intakte, for i live holder de seg en til to cm nede i sandbunnen, der de finner mat i sanden som de tygger i seg. Når de dør, faller raskt piggene av og skallet blir slik som her. De er sjøpiggsvin som avflatet og litt avlange, til forskjell fra de vanlige sjøpiggsvinene som er helt sirkelrunde og har en tydelig femdeling der hver del er identisk med de andre. Denne på bildet er også femdelt, men har som et typisk irregulært sjøpiggsvin munnspalten under nær øvre enden og bakendeåpningen midt bak, nederst på bildet. Jeg våger ikke å foreslå art, for det er flere arter bare i Norge og enda flere i varmere land. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2023)

Hva heter denne maneten?

Vi så denne maneten da vi fridykket i Lofoten utenfor Å. Den var ganske liten, «kroppen» ca 3-4 cm. Hva slags manet er dette?

A. (08.08.2023)

Svar:

Hei, Dette var en riktig fin liten manet, en meduse som de heter når de svømmer fritt. Akkurat denne er trolig leuckartiara-medusen Leucartiara octona. Den er typisk å se nær det nærmer seg høsten. Det fastsittende stadet er bittesmå dyr i kolonier, under 4 mm lange. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2023)

Delfin eller nise?

Hei, skulle ut på fisketur med barna forrige uke da denne dukket opp rundt båten. Er det en delfin elles nise? Hvis delfin, hvilken type (er klar over at det er litt dårlig bilde)?

I.A. (10.08.2023)

Svar:

Dette er klart og tydeig en delfin. Men uten å se siden av den, bare rygg og hode, er jeg litt usikker på art. Vanlige arter her nord er gulflankedelfin, som er tydelig gyllen på sidene eller kvitskjeving. Kvitskjeving har et mye kortere "nebb" enn gulflankedelfinen. Denne på bildet har et velutviklet "nebb", så da heller det mot at det er en gulflankedelfin. Niser har ikke nebb i det hele tatt og er mer avrundet og butt ikroppen, men relativt liten ryggfinne. Flott syn for voksne og barn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2023)

Hva slags sjøplante er dette?

Hei, denne er observert ved lavvann i Balsfjord, Troms. Hva slags marin plantevekst er dette? Nesten som myke batrenåler i "konsistens"

E. (06.08.2023)

Svar:

Hei Elin, Denne algen (ikke plante) er mer vanlig i Sør-Norge enn i nord. Den heter svartkluft ((Furcelaria lumbricalis). Det er ikke vanlig at denne arten kan opptre som løstliggende på langgrunne strender, og da gjerne som runde baller, som på bildet. Den likner på den nære arten rødkluft som er sterkere rød og har en enklere hefteskive til underlaget. Rødkluft er også mindre, men den finnes derimot langs hele kysten, også nord til Finnmark. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Kosterhavet

Hei. Disse ser vi svømme i havet utenfor båten vår utenfor Strømstad. Mange sammen 10-20 cm lange, veldig tynne. Svømmer i overflaten. Hva kan det være?

H. (20.07.2023)

Svar:

Hei Helene, Dette er ikke lett å se ut fra bildet, men jeg mistenker det er en yngelflokk med horngjel dere kom over. Den slanke fisken med langt "nebb" og grønt skjelett.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Hva er dette?

Hei. Fant denne i vannkanten på ei strand på møre får noen dager siden hva er det?

V. (07.08.2023)

Svar:

Hei Vibeke. Her har du kommet over en vanlig men sky skapning, et irregulært sjøpiggsvin. Det er sjelden å se med alle piggene intakte, for i live holder de seg en til to cm nede i sandbunnen, der de finner mat i sanden som de tygger i seg. De er sjøpiggsvin som avflatet og litt avlange, til forskjell fra de vanlige sjøpiggsvinene som er helt sirkelrunde og har en tydelig femdeling der hver del er identisk med de andre. Denne på bildet er også femdelt, men har som et typisk irregulært sjøpiggsvin en forende og en bakende. Jeg våger ikke å foreslå art, for det er flere arter bare i Norge. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Lang orm

Vi har flere ganger observert en ormlignende skapning som er mange meter lsng ved vår brygge(1-2m dypt). Den ler på størrelse med en meitemark i tykkelse og har en svart og slimete overflate. Den ligner ikke akkurat på en slimål.

Når vi tar på den, blir den helt flat på det området og utvider seg ut til rundt 2 cm i "bredde". Etter å ha tatt på den, stinker hendene en kraftig fiskelukt og er veldig vanskelig å få vekk. Vi prøvde å dra den opp på bryggen, hvor vi fikk opp ca 4m, men den holdt seg fast inni noen stener under bryggen slik st vi ikke fikk se hele lengden.

Den har pleid å dukke opp på vinterstid hvert år, men nå har vi sett den et par ganger i sommer.

Vi hsr dessverre ikke noen bilde.

Hva kan dette være for en skapning?

S. (06.08.2023)

Svar:

Heisan Stian, Fin beskrivelse av en slimorm. Er den helt svart, så er det nok arten Lineus longissimus, muligens verdens lengste dyr. Det sies noen har målt utstrakte eksemplarer til over 50 m. De er vanlige i fjæra og litt nedover, jakter på små dyr og gjemmer seg godt i sprekker og under stein. Det er andre arter som er rødlige, noen svarte med hvite striper og brunlig. Slimormer er enkelt bygde dyr, som kan rekonstruere seg om den slites av, til og med hver bit av den. Men jeg anbefaler å la den være i fred, og respektere alt som lever. Slimet er da også litt uappetittelig, som du skriver. Det beskytter den mot angrep.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Blekksprut

Hei! Fikk denne blekkspruten på kroken i Austevoll utenfor Bekkjarvik. Hvilken art og er den vanlig her?

C.W. (18.07.2023)

Svar:

Hei Camilla,

Dette er mest sannsynlig opphavet til de merkelige geleballene som er sett flytende langs kysten med blekksrputegg og larver. Uten å ha sett vedlig nærme på alle tentaklene og hodestørrelse, så har denne halefinneform og plassering av halefinnen ssamt to tydelige rekker med sugekopper på tenktaklene, som den bredhalete, kortfinnete tiarmet blekkspruten Illex coindetii. Denne arten er sett i veldig grunt vann i Austevoll også tidlligere. Den er hvit av skrekk, siden blekksputer har en fabelaktig evne til raskt skifte farge. Kraftig stress kan ofte føre til at de bleker fullstendig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Morild ikke lenger å se

Jeg har feriert i Stavernområdet om sommeren i 50 år. For 40 år siden var det vanlig med Morild i vannet i skumringen på sen kveld og det lyste når man berørte vannet. Lurer på hvorfor den er "borte" nå?

P.Ø.R. (18.07.2023)

Svar:

Hei Per Øyvind,

Jeg vet dessverre ikke om hvordan det er med morild og Ytre Oslofjorden. Morild er en alge som, i likhet med alt annet liv i fjorden må forholde seg til forholdene. Vi vet at Oslofjorden har blitt mørkere i vannet, tildels av tettere algeforekomster som lever av den store tilgangen av nitrogen fra renseanlegg og gjødsel som vaskes ut i elvene som renner ut der. Det kan være at morild møter hardere konkurranse og derfor blir mindre vanlig. Men, dette vet jeg ikke nok om til å kunne si noe sikkert om. Det kan også være temperaturavhengig? Du får se om det blir mer av den utover august og september. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Morild

Er det blitt mindre morild i osljofjorden? På 70- og 80-tallet var det nesten alltid mye morild utpå høsten.

E. (18.07.2023)

Svar:

Hei Ellen,

Jeg vet dessverre ikke om hvordan det er med morild og Oslofjorden. Morild er en alge som, i likhet med alt annet liv i fjorden må forholde seg til forholdene. Vi vet at Oslofjorden har blitt mørkere i vannet, tildels av tettere algeforekomster som lever av den store tilgangen av nitrogen fra renseanlegg og gjødsel som vaskes ut i elvene som renner ut der. Det kan være at morild møter hardere konkurranse og derfor blir mindre vanlig. Men, dette vet jeg ikke nok om til å kunne si noe sikkert om. Det kan også være temperaturavhengig? Du får se om det blir mer av den utover august og september. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Raring på kroken

Hei.
Vi var og fisket med stang i Bodøsjøen (havet) i går ettermiddag, og fikk denne på kroken. Hva slags skapning er det?

Mvh Ida, Ole, Lasse og Silje

S.J. (21.07.2023)

Svar:

Hei Silje,

Dere har fått fisket en brunpølse, en sjøpølseart som er vanlig på strømrike steder også på grunt vann. Sjøpølser er en gruppe pigghuder, og har derfor en del kalk i skinnet. I likhet med kråkeboller og sjøstjerner har de sugeføtter i fem rader langs med kroppen, og i tillegg en kras med kraftig buskete tentakler som den spiser med. Denne ubekvemme brunpølsa har trukket alle tentaklene inn i munnen og har gjort seg klar til å sende ut hele tarmen, som de gjerne gjør når de blir skikkelig skremt. Kom den seg i sjøen igjen vil den klare seg, selv om den mistet tarmen som vokser ut igjen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)