Spør en havforsker

fjerning av glatte alge

Hvordan fjernes glatte, sta alge fra sement trapper på badeplassen

N.N (25.06.2024)

Svar:

Hei,

Det er bare et sikkert råd, som ikke fører til mulige bivirkninger og skade på naturen, bortsett fra de sleipe algene. Det er skuring og høytrykkspyling med vann, gjerne ferskvann. Det må dessverre gjentas regemessig.
Kjemikalier og sterke såper bør ikke brukes, da det sprer seg i sjøvannet og kan gjøre stor skade på alt bunnliv også utenfor trappa som skal renses.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.06.2024)

Er der morild I gandsfjorden I natt? 25.6.24

N.N (25.06.2024)

Svar:

Hei, Denne spalten er nok ikke døgnåpen, så spørsmålet kom for sent til å svare. Uansett, ingen vet akkurat hvor og når algen samler seg og det er gode forhpld for å se morilden. Men med slike mendger som er langs kysten av Sør-Norge nå, så bør sjansene for å se morild være gode for tiden.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.06.2024)

Brunrødt dyr i fjæra

Hei!

På Garten i Ørland kommune fant jeg et ukjent dyr i fjæra lørdag 22.juni. På avstand så det ut som en rødbrun geleklump, men når man så nøyere etter beveget dyret på seg. På enden av den delen som rørte på seg så det ut som en smultring som hadde hevet sammen, med et lite, sammentrukket og nedsenket punkt på midten. Den hadde to rader med runde fordypninger langs ryggen, som så ut som prikker på avstand, og undersiden var lys. Når man tok borti dyret trakk det seg sammen og ble til en hard klump. Størrelsen vil jeg anslå til 15 cm lang og 6-7cm bred.
Hvilket dyr kan dette være?

C.S. (24.06.2024)

Svar:

Hei Cecilie, Dette er en svært feilplassert brunpølse, (Cucumaria frondosa). Det er en av de større sjøpølsene som finnes også i Norge.de skal normalt sett holde seg under vann, gjerne grunt men aldri over vannlinjen. De liker strømsterke steder, der de kan strekke ut kransen av mangegrenete, nesten frynsete tentakler opp i strømmen og filtrere ut små matpartikler, plankton ellerannet organisk som flyter med strømmen. De er i samme gruppe somm kråkeboller og sjørstjerner, men har mindre kalk i kroppen. De kan derfor trekke seg sammen og strekke seg ut. m de blir veldig skremt, kan de vrenge ut av seg hele tarmen, for så å gjenoppbygge den etterpå. Denne ser levende ut og jeg håper dere kastet det ut i sjøen igjen. De er ganske vanlie til veldig vanlge der det er strøm. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2024)

Hva er det oransje felte i sjøkanten

N.N (24.06.2024)

Svar:

Hei, Kanskje dere har fått svar allerede, siden det er et naturfenomen som også avisene og sosiale medier har kastet seg over. Dette har vakt oppsikt langs Skagerrakstrendene en ukes til allerede og har de siste dagene spredt seg oppover vestlandskysten også. Det er algen Noctiluca scintillans i enorme tettheter. Den er kjent for sin bioluminens, den lyser i mørket når den forstyrres. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses opp av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Her kan du lese mer: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/-sjoko-vann-pa-sorlandet--tidlig-ute-i-ar . Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2024)

Røde alger

Hei, sjøen har plutselig blitt rød av noe som ser ut som alger,lange striper utpå sjøen,og masse rødt i sjøen inne på land,er det og anbefale og bade når det er slik?
Mvh Rune

R.K. (25.06.2024)

Svar:

Hei, Kanskje dere har fått svar allerede, siden det er et naturfenomen som også avisene og sosiale medier har kastet seg over. Dette har vakt oppsikt langs Skagerrakstrendene en ukes til allerede og har de siste dagene spredt seg oppover vestlandskysten også. Det er algen Noctiluca scintillans i enorme tettheter. Den er kjent for sin bioluminens, den lyser i mørket når den forstyrres. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses opp av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Her kan du lese mer: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/-sjoko-vann-pa-sorlandet--tidlig-ute-i-ar . Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2024)

Oransje i fjæra

Hva er dette? Vi befinner oss på Austevoll utenfor Bergen. 24 juni.

V.E. (24.06.2024)

Svar:

Hei, Kanskje dere har fått svar allerede, siden det er et naturfenomen som også avisene og sosiale medier har kastet seg over. Dette har vakt oppsikt langs Skagerrakstrendene en ukes til allerede og har de siste dagene spredt seg oppover vestlandskysten også. Det er algen Noctiluca scintillans i enorme tettheter. Den er kjent for sin bioluminens, den lyser i mørket når den forstyrres. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses opp av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Her kan du lese mer: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/-sjoko-vann-pa-sorlandet--tidlig-ute-i-ar . Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2024)

Oransje i fjæra

Hei!
Vi er på Austevoll utenfor Bergen. Her i fjæren er det oransje og når vi ser nærmere på det kan dette se ut som egg. Kan du fortelle oss hva dette er? Det er i flere viker her

V.E. (24.06.2024)

Svar:

Hei, Kanskje dere har fått svar allerede, siden det er et naturfenomen som også avisene og sosiale medier har kastet seg over. Dette har vakt oppsikt langs Skagerrakstrendene en ukes til allerede og har de siste dagene spredt seg oppover vestlandskysten også. Det er algen Noctiluca scintillans i enorme tettheter. Den er kjent for sin bioluminens, den lyser i mørket når den forstyrres. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses opp av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Her kan du lese mer: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/-sjoko-vann-pa-sorlandet--tidlig-ute-i-ar . Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2024)

Yngel

Hva slags yngel er dette?

O.B.W. (23.06.2024)

Svar:

Hei,

Det er ikke lett å si sikker art uten at finner og lengde er oppgitt, sammen med sted og dyp. Men, det kan simtes at den har tre ryggfinner og det er en torskefisk. Liknende småfisk fanges også i Havvforskningsinstituttes rusefiske når det er feltarbeid i Nord-Norske fjorder. Det mistenkes at det er yngel av øyepål, men siden øyepål ikke har vært målart, er det ikke gjort skikkelig artsbestemmelse. Så sikkert svar kan jeg ikke gi.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.06.2024)

Morild

Hvor lenge lever morild alger og flytter de seg raskt?
Har ofte opplevd at det ee mye morildalger en dag og borte dagen etter.

N.N (23.06.2024)

Svar:

Jeg vet ikke hvor lenge hver algecelle kan leve, nepe veldig lenge. Kanskje bare noen dager. Dette er encellete organismer. Når forholdene er gode, som det åpenbart er for tiden, kan de dele seg raskt og bli utrolig mange på veldig kort tid. Dette er flagellater som har en viss evne til å svømme med en flagell (litenpisk). Likevel er det strømm og vind som mest effektivt driver vannet de lever i og derfor har mest betydning for hvor algene oppkonsentreres. Derfor kan de være tett som en suppe i en bukt en dag og vekk den neste, og fører til at de spre seg like raskt nordover langs kysten som kyststrømmen, så lenge de gode miljøforholdene er til stede.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.06.2024)

Hva er dette lyse brune som driver i sjøen.

Hva er dette lyse brune som driver i sjøen utenfor Vikevåg Stavanger Rogalsnd.
Er også flak av dette lenger ut fra land.
Er det brune alger eller noe gørr en båt har sluppet ut.

A.H. (21.06.2024)

Svar:

Hei Atle, Dette har vakt oppsikt langs Skagerrakstrendene en ukes til allerede og har de siste dagene spredt seg oppover Rogalandskysten også. Det er algen Noctiluca scintilans i enorme tettheter. Den er kjent for sin bioluminens, den lyser i mørket når den forstyrres. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses opp av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Her kan du lese mer: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/-sjoko-vann-pa-sorlandet--tidlig-ute-i-ar . Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2024)

Belegg på vannet

Hva er det som ligger på vannet rundt Koster nå

N.N (19.06.2024)

Svar:

Hei,

Dette er å se fra langt sør i den svenske skjærgården og til Lindesnes omtrent. Det er en uvanlig tidlig og voldsom oppblomstring av flagelatalgen Noctiluca scintillans, bedre kjent som morild og helt ufarlig for alt oog alle. Les mer om det her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/-sjoko-vann-pa-sorlandet--tidlig-ute-i-ar

Der finner du også tipset om å oppsøke stranda når det er på det mørkeste, og røre rundt i dette. Morlid gir et fablaktig lys, selv om den lyse sommernatta er mindre egnet enn høstkvelder, når morild vanligvis opptrer.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.06.2024)

Orange belegg på sjøen

Hei.

Hva kan dette være sjøen er orange fleire plasser, dette er i Farsund ikkje langt fra spindsfjorden fikk ikkje skrevet hvor dette var i første melding.

A.E.A. (17.06.2024)

Svar:

Hei, lokaliteten er ikke langt unna andre steder der det samme fenomenet er sett denne helga, så jeg setter inn samme svar. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses op av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Om denne suppa ikke har biolumisens (evne til å lyse opp når forstyrret) så kan jeg ikke svare, da trengs det algeeksperter med sterke mikroskop til for å si hva det er. Men det er tlsvarende mengder morild nå på lokaliteter på den svenske skjærgården, så jeg tror helst dette er det samme. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.06.2024)

Orange belegg på sjøen

Hei.

Hva kan dette være, sjøen er orange fleire plasser her i dag.

A.E.A. (17.06.2024)

Svar:

Hei Asle, Nå vet jeg ikke hvor "her" er, men mistenker det kan være i Oslofjord/Skagerrakregionen? Det er flere som har spurt om dette de siste dagene. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses op av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Om denne suppa ikke har biolumisens (evne til å lyse opp når forstyrret) så kan jeg ikke svare, da trengs det algeeksperter med sterke mikroskop til for å si hva det er. Men det er tlsvarende mengder morild nå på lokaliteter på den svenske skjærgården, så jeg tror helst dette er det samme. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.06.2024)

Orange belegg på sjøen

N.N (16.06.2024)

Svar:

Hei, Uten bilder, stedsangivelse og nærere beskrivelse av det gule belegget kan jeg ikke svare. Det har vært flytende belegg i bukter og sund tidligere i vår, av trepollen, ikke minst furu og gran. Dette er set lang kysten i hele sørlige Norge, i hvert fall. I den siste uka er det i Skagerrakområdet og nedover svenske vestkysten sett bukter der selve vannet er helt gulfarget som en suppe helt inne på grunna. Da er det mest sannsynlig alger, mest trolig morild, som lokalt har enorme formering.

Uten bilde kan jeg ikke si hva det er du har sett.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.06.2024)

Misfarge

Hva er dette?
Aldri sett noe lignende i et ellers frisk bult i Søgne.

J. (16.06.2024)

Svar:

Hei Jens, Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses op av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Om denne suppa ikke har biolumisens (evne til å lyse opp når forstyrret) så kan jeg ikke svare, da trengs det algeeksperter med sterke mikroskop til for å si hva det er. Men det er tlsvarende mengder morild nå på lokaliteter på den svenske skjærgården, så jeg tror helst dette er det samme. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.06.2024)

Hvilken fisk?

Småfisker som hopper opptil 1m opp i luften i sjøen.
I Hjørundfjorden i Ørsta i dag 16.06.2024

R.I. (16.06.2024)

Svar:

Hei Reidun, her er det veldig klart. Jeg får flere spørsmål om det samme, ikke alle med bilder og film. Det er laksefisk, som sjøørret og laks, som hopper godt klar av overflaten. Det er typisk sølvblank laksefarge på fiskene jeg ser på filmen. Det er da også tiden for at laksen for alvor vandrer inn fjordene og opp i elvene. Stimer med småsei og brisling kan "koke" inne i bukter og havner, men de hopper ikke klar av overflaten, selv om de jaktes på av rovfisk.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.06.2024)

Hvilken fisk?

Småfisker som hopper opptil 1m opp i luften i sjøen.
I Hjørundfjorden i Ørsta i dag 16.06.2024

R.I. (16.06.2024)

Svar:

Hei Reidun, fint du fikk filmet. Jeg får flere spørsmål om det samme, ikke alle med bilder og film. Her er det enklere å svare. Det er laksefisk, som sjøørret og laks, som hopper godt klar av overflaten. Det er typisk sølvblank laksefarge på fiskene jeg ser på filmen. Det er da også tiden for at laksen for alvor vandrer inn fjordene og opp i elvene. Stimer med småsei og brisling kan "koke" inne i bukter og havner, men de hopper ikke klar av overflaten, selv om de jaktes på av rovfisk.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.06.2024)

Fisk som hopper

Hei,

Her i sundet i Gulen, Vestland, observerer jeg ofte småfisk som hopper opp i luften. Høyden varierer fra noen cm til kanskje 50 cm. Fisken er liten, 10-20 cm lang. Jeg har observert en del sjøørret i området. Det er ofte en stim omkring fisken som hopper, men ikke alltid.

Noen sier at det KUN er sjøørret som hopper slik. Stemmer det, eller kan dette være småsei eller lyr?

S.H. (15.06.2024)

Svar:

Hei Stein, Det er laksefisk, som sjøørret og laks, som hopper godt klar av overflaten. Stime med småsei og brisling kan "koke" inne i bukter og havner, men de hopper ikke klar av overflaten, selv om de jaktes på av rovfisk.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.06.2024)

Hvit algeaktig masse

Fant denne på en stein i Steigen Nordland

R.P. (10.06.2024)

Svar:

Hei, er dette lage hardt eller mykt? Det kan likn død rugl. Levende kan kalkalgen rugl se ut som et rosa, hardt lag som kan dekke steiner. De blir skinnende hvite om de dør.

Hvis det ikke er kalkaktig, så vet jeg ikke hva det kan være.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (14.06.2024)

Stillehavsøsters

Hei! Under hyttebrygga mi i Kilsund har det vært mye stillhavsøsters de siste åra, men da jeg bada der de første dagene i juni i år, var de helt borte. Dette er jo i og for seg bra, men lurer på hvorfor dette har skjedd.

R.B. (14.06.2024)

Svar:

Hei,

Finner dere tomme skall eller er de helst borte? Det var en periode med sterk kulde i vinter. Har de frosset, kan det ligge skallrester igjen. Eller var det is i Kilsund? Is kan nok skrape vekk østers, som den er kjent for å kunne gjøre med blåskjell.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.06.2024)

Hva er dette???

Jeg var ute med vennene mine for et skoleprosjekt og jeg prøvde å søke på hva dette kan være men jeg får ingen resultater, den sprayet vann og hadde sånn slimete hår ting som kom fra toppen

N.N (07.06.2024)

Svar:

Hei Sol, Bildet er ikke helt godt, men det er mest sannsynlig en av to store dyregrupper, sekkdyr eller sjøanemone. Begge sitter på hardbunn, som det ser ut som denne gjør, om det er en stein som blir løftet opp.
Sjøanemone kan flyte seg, men sitter vanligvis sugd veldig godt fast på steinen. De har en munnåpning på toppen, omkranset av tentakler som de fanger maten med. Mange arter kan trekke dem inn i munnen så de ikke synes når de hviler eller blir skremt. Sekkdyreen (tinkater) sitter helt fast på steinen og kan ikke flytte seg. De har to hull, ett helt i toppen og et ved siden av eler litt lenger ned på kroppen. Disse vil sprute ut vann når de blirt klemt på ute av vann, siden de er gasnke myke, nesten gele eller læraktige. Sjøanemoner mer myke, men muskuløse. De har ikke så stor vannvolum i forhold til kroppstørrelsemn, men de kan nok sprute litt de også om de klemmes hardt Jeg håper det dere kan sjekke det dere fant mot beskrivelsen, så dere kan finne ut av det selv, hva det er. Mvh Gro I. van der M;eeren

Gro van der Meeren (07.06.2024)

Artsbestemme skjell

Hva we dette? Er det et skjell eller en inntørket anemone? Det er hardt, skjellaktig og ser ut som det har stått fast et sted. Bunnen er flat og hard. Det ble funnet på Frøya, ikke langt fra Titran.

M. (04.06.2024)

Svar:

Hei Magni,

Dette er hverken skjell eller anemone, men en skallet til krepsdyret rur, mest sannsynlig arten steinrur, en stor art som har forkalket festeplate mot bunnen. Dette er en vanlig art langs hele norskekysten, og finnes fra sør i Nordsjøen til langt nord i Barentshavet, fra lavvannslinja til mer enn hundre meters dyp. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.06.2024)

Hva gjør selen?

Hei! Her om dagen kom vi over disse selene når vi var på båttur. Vi ble usikre på om de leker, parrer eller sloss? Er dette vanlig å se?
Dette var på koster i Sverige.

A.A. (07.06.2024)

Svar:

Hei Annika,

Dette tror jeg er en ganske spesiell opplevelse som dere var heldige med å få filmet. Nå er det for tidlig til å være paringstid fort steinkobbene, som dette er. Men hanner forsvarer territoriene sine nå i juni, så de er klare for å lokke hunner til seg i juli. Da kan det være en territoriekamp. Men det ser jo ikke så agressivt ut,siden det var lite å se til biting. Det kan være lek også. Dette er lekne dyr. Les mer om disse spennende selene her: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/steinkobbe

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.06.2024)

Er dette Niser

På båttur fra Grebbestad til Skagen dukke det opp en gjeng 5-6stk av disse, er det niser?

N.N (04.06.2024)

Svar:

Hei, Dette er ikke niser, men en annen delfinart. Fargene var ikke som jeg forventer fra de vanlige artene i våre farvann, kvitskjeving og gulflankedelfiner. Disse virker større. Jeg er ikke sikker, men tenker arrdelfiner. De er over 3, 5 m, opp til 4 m lange og sjeldne nær kysten. En ble sett i Moss, helt inne i havna, ganske nylig. Den var alene, men det er enda mer sjeldent. Dette kan i så fall være flokken den tilhører. Nå er voksne delfiner fulle av skraper og arr. Så dere dette? Jeg kan ikke se det fra filmsnutten.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.06.2024)

Grønne flytende baller av tang

I går kom et langstrakt belte av slike baller drivende i sjøen ved hytta vår i Halden mye av dette la seg til ro i bukta ved brygga var. Se bilde. Hva er dette

A.S. (01.06.2024)

Svar:

Hei Asgeir, Bildene du sendte meg av en ball med alger, viser at dette er enten grønndusk (Cladophora) eller grønnhår (Ulothrix), begge vanlige trådformete grønnalger som vokser på bunnen i grunnebukter og trenger sollys og gode næringsforhold (nitrogen og forfor). Det har ikke manglet på noe av dette i vår.

Det er ikke ukjent at slike tette matter kan rives opp av strømendringer og bølger, gjerne drevet av vekslende vind. Det er vanlig i Østersjøen, men har visstnok skjedd også i Oslofjorden. Slike matter pleier å blekne raskt og ender som hvite matter, som tørker i skorper på land eller som synker ned igjen til bunnen der de råtner.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (01.06.2024)

Lurv, kan vi "luke" den vekk?

Hei vi har en liten tarm av sjøen utenfor Stavern, med kun en "inngang, som badested for de minste. De siste årene har det blitt mer og mer tang og mer lurv ( ganske sikker på at det er Lurv, denne slimete mosen som gror på tangen). Kan vi gjøre noe får å få den vekk, så krabber og tang kommer tilbake?

T.B. (25.05.2024)

Svar:

Hei Trine,

Det er nok ikke så lett å fjerne denne lyrven. Den sprer seg uansett veldig lett ,men må ha mye næring for å trives. Får den rett forhold, så tar den over det meste, og er da et tegn på det vi kaller eutrofiering, overgjødsling av nitrogen i sjøen. Om dere river det vekk, vil mye flyte og feste seg igjen, eller råtne og føre til ytterligere gjødsling og ny vekst. Det som knekker dem er vann med mindre nitrogen og gjerne redusert fosfor også. De må sultes ut. Men siden hele Oslofjordområdet nå sliter med eutrofiering, er det ikke mye dere kan gjøre i en enkel bukt, er jeg redd for. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.05.2024)

Sp hva er dette

Hei lurer på hva dette er har blitt mer og mer seinere år kommer april virker som de forsvinner juni vestland Sveio

D.I. (24.05.2024)

Svar:

Hei Dag Inge,

Her er det flere naturlige ingredienser som nå om våren er blitt ganske spektakulært. I sjøen ser jeg det vokser mye tank og tare. Bildet viser ikke om det er tang av veletablert slag (feks. grisetang) eller om det er fremmedarten japansk drivtang. De kan bli svært lange og de er ofte gansek begrodd av trådformete alger i bukter og sund med lite strøm og bølger. Dette er flereårige arter, i motsetning til martaumen, som ogå blir svært lange, men bare senere utpå sommeren.
Den andre ingrediense kommer fra lufta og land. Den gule fargen er pollen. Det kan være bjørk, einer, gran eller furu, eller kombinasjon av dem. Bjørka blomstrer tidigt av disse, fulgt av einer. Gran og furu er ofte samtidige. I år er det en voldsom blomstring i nåletrærne. Det skjer etter særlig varme somre året før. Det har blitt varmere somre og dermet tettere mellom voldsomme pollenmengder detsiste tiåret. Pollenet flyter og klisterer seg til tang, tare og andre overflatehinner langs kysten. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.05.2024)

Hva er dette?

Er dette en parasitt? Funnet i magen på ørret

A.O. (19.05.2024)

Svar:

Hei Anders, Jeg er havforsker og relativt ukjent med ferskvannparasitter. Jeg tror du må kontakte noen som kan mer om ferskvannsarter, gjerne både fisk, ryggradsløse arter og parasitter. Jeg har aldri sett noe slikt som på bilde selv.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.05.2024)

Hva er dette for noe?

Jeg fann denne i fjøra vår i Søvika..har ikke sett dette før
..er det en sort tang eller hva kan det være for noe?

M. (20.05.2024)

Svar:

Hei Marion, Det er neimen ikke lett å se ut fra bildet. Det kan være en dusk av trådformet brunalger, som vil være relativt vanskelig å gjenkjenne annet enn på sylskarpe bilder og av og til med lupe og mikroskop. Her er det så lite synlige detaljer at det også kan være en samling hydroider, små nesledyr som fester seg med stil til et fast punkt og har en liten krans med tentakler ytterst. Det kan til og med være hydroider som har blitt nedgrodd av alger. Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg nærmere hva dette er.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.05.2024)

Blekk klomp

Vi fant ein blekk klomp i norge kysten.

A.E.T. (19.05.2024)

Svar:

Hei, Mye rart i sjøen ruller seg til en klump når de er skremt. Men få slipper ut blekk. Om det kom ut fiolett blekk fra den, da er dette mest sannsynlig en sneglen sjøhare, Aplysia punktata, som har sendt ut blekket sitt for å forvirre angriper. Disse store havnseglene med et skall skjult inne i kroppen, er flotte å se om de legges i sjøvann i en bøtte for eksempel. Eller tilbake i sjøen på urnt vann så de kan strekke seg ut og vise seg fram.

Mvh Gro I. van er Meeren

Gro van der Meeren (20.05.2024)

Tidevann

Hvor lenge står vannet stille ved flo og fjære?

K.S. (18.05.2024)

Svar:

Hei Kim, Det er ikke et enkelt svar på hvr lenge det er strømstille ved idevannstopper og bunner. Det er mange faktorer som spiller inn, hvor stor forsjell er det mellom høy- og lavvann, er det åpen kyst, inne i en fjord, i et strømsund eller i en bukt? Hvor dypt er det og er det varierende dyp i området?
Jeg vil anbefale å snakke med lokalkjente som er mye ute på sjøen i det området du tenker på. Eller selv følge med over flere dager, gjerne med å se bevegelsene til en forankret bøye gjennom tidevannsyklusen.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.05.2024)

Egg funnet i sjøen

Hei noen anelse om hvilket egg dette er? Funnet i nærheten av i Kvam kommune.
Et enslig egg lå å flot i sjøen nært land

T.B. (14.05.2024)

Svar:

Hei Torbjørn,

Dette er ikke et egg. Det er en kammanet, nærmere bestemt et sjøstikkelsbær, eller som den nå formelt heter, kulekammanet (Pleurobrachia pileus). Hadde du sett den i vannet, ville den ha hatt to lange tentakler den fanger småplankton med og striper med flimmerhår som slår så raskt at stripene lyser i regnbuefarger. Du kan ane stripene på denne også, men kammaneter, nesledyr som de er, er alltid flottere i vann en på land. Kulekammanetene opptrer gjerne mange av gangen, så det er nok flere av dem langs stranda i Kvam.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.05.2024)

Slimete tang flyter

Vi har særlig på våren, en utfordring med slimete, litt gjørmeste masse, bun/grønnt av fage, som flyter i vannkanten ved brygge og strand. Hva er dette?

E.G. (13.05.2024)

Svar:

Hei,

dete er alger som har sluppet bunnen og nå følyter fritt. Strøm og bølger samler dem og nå som det er så mye pollen i lufta, faller det ned og gjør det hele enda mer synlig. Sannsynligvis vil dette flyte på land og tørke ut der, eller det driver ut i åpen sjøe eterhvert mesn det råtner og synker igjen. Så mye trådformete alger (ofte kalt lurv) er et signal på en kraftig gjødslig av vannet med nitrogen. Mange av disse artene er ettårige og slipper når årets nye alger vokser til.Det e ri seg selv trolig god gjødsel i seg selv. Den er jo salt, men kanskje det er en tanke å skylle elendigheten og kompostere den til jordforbedring?

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (13.05.2024)

Hva er dette

Hva heter denne krabaten. Ca 2,5 cm lang. Funnet i en fjære på Eidså i Vanylven komune i midt norge.

B.B.B. (10.05.2024)

Svar:

Hei Borge,

Dette er en tanglus (Idotea balthica), et veldig vanlig krepsdyr i fjæra lenga hele landet og naboland med. De beiter på påvekstalger på tang og tare. I Oslofjorden er de nok overveldet av påveksten der, men for store deler av kytsen er den en viktig del av å hoøde tang og tare rimelig rene, og den er viktig som mat til fisk og fugler i fjæra. Fargen kan vareiere en god del, men denne varianten er likevel ganske vanlig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.05.2024)

Alger?

Hei
Langs strendene på deler av Tjøme finner jeg et hvitt belegg, kan se ut som toalettpapir. Er dette brune trådalger som skylles opp på stranda og tørker ut/dør (Det flyter nemlig en del brunalger i overflaten rundt). Funnet er gjort nå i midten av mai, men har vært en stund.

N.N (08.05.2024)

Svar:

Hei,

Jeg kan ikke si dette med sikkerhet, for jeg er ikke algespesialist. Du kan dobbeltsjekke med å sende bilder til dugnadforavet.no så en algeforsker kan se nærmere på det. Jeg mistenker det kan være døde alger, de som utgjør lurv og som i dette tilfelle er ettårige, som slipper og flyter opp. Det er typisk at brunalger blir solbleket til tørre og hvite. Da vil dette belegget løse seg opp med vann, bølger og fysisk slitasje. Jeg tviler på at det er skaldelig i denne formen. Dødt organisk materiale blir gjerne brutt ned av flere andre organismer. Men få gjerne en tilleggsvurdering av algekjennere. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2024)

Kan Hydra er være kjæledyr?

Jeg har hørt at Hydra er ikke eldes og ikke kan dø, jeg tror det gjør dem til et bra kjæledyr siden de aldri forlater deg. Jeg lurer derfor på om Hydra er kan være kjæledyr?

I. (08.05.2024)

Svar:

Hei,

Jeg ser ikke akkurat et 0,5 til 1 cm langt nesledyr er veldig attraktivt kjæledyr. De vil riktignok ikke kunne forlate vanntanken sin og de vil definitivt ikke like hådntering eller kontakt med mennesker. Hvor gamle de kan bli er riktignok ikke ferdig diskutert. Hdra vulgairs, eden feskbvannsarten som er mest studert blir kjønnsmoden på mindre enn en uke, men kan også være i live etter fire år.En hydra delt to vil bli to hydraer, så er det da samme dyret eller er det to nye? Det er ikke bare hydra, men også mer utviklete nesledyr, som noen maneter, som har en uvant livssyklus. De kan under vanskelige forhold regnerere fra frittflytende vokse individer til polypper, det faststittende "yngelstadiet". Dette er jo fantastisk, men igjen, ikke dyr som kan eller bør holdes i fangeskap av egeninteresse.

Uansett, det er utrolig spennedne dyr men ikke noe jeg vil anbefale holdt som kjærledyr. det er ikke lov i Norge å fange inn ville dyr som kjæledyr og bare med særlig tillatelse, som forsøksdyr. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2024)

Blekksprut? Hvilken?

Sønnen min har en krabbeteiner på flytebryggen vår. Han skulle dra den opp her en dag, og hele tauet var fullt i egg. Legger ved bilde.

Med Google-bildesøk, fikk opp at dette er blekkspruten.

Vi bor i nærheten av Fosnavåg. På Vestlandet.

N.N (05.05.2024)

Svar:

Hei,

Ja dette er blekkspruteggposer. Eggene og etterhvert paralarvene ligger inni, i storemmengder. Dette er fra en av de to tiarmete Loligo-artene, Loligo forbesii (stripekalmar) eller Loligo vulgaris (sørlig kalmar). Siden det er såpass langt nord som Fosnavåg, og fordi dette er den vanligste arten å se på Vestlandet, er det en rimelig stor sannsynlighet for at det er stripekalmaren som har benyttet anledningen. De liker tau eller redskap som står i sjøen. De er kjapt frampå. Eggposene legges raskt og de kan komme tilbake å legge flere over mange dager.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.05.2024)

Hva slags dyr stimer her?

Observerte dette fenomenet i fjæra 4.mai etter noen dager med 16-21 varmegrader.
Trodde først det var pollen av noe slag, men «det» var levende.

D. (04.05.2024)

Svar:

Hei Desire, Jeg kan ikke si deg art, siden bildet jeg får opp er ikke skarpt nok. Men at det er mye av smådyrene, det er tydelig. Det er mange veldig små arter, og det er ikke uvanlig at små krepsdyr, for eksempel, svermer nå som det nærmer seg sommer. Noen små landdyr som spretthaler, kan også opptre i veldig tette stimer, til og med på overflaten av fjæredammer, men de er på overflaten. Siden dette ser ut til å være et mylder nede i vanneet er det nok heller små krepsdyr eller larver av andre ryggradsløse dyr. For det er også mulig kan det være at det er nyklekte individer som akkurat har forlatt tette eggrupper.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.05.2024)

Slangestjerner

slangestjerner (svartstjerne, med artsnavnet Ophicomina nigra). Har drivet å fridykket etter kamskjell i en del år. Har sett en stor økning i disse langs bunnen hvor det tidliger var mye kamskjell. Nå det siste året har jeg ved flere anledninger funnet kamskjell pakket inn i klumper av disse slangestjernene akkurat som at dem prøver å kvele/sulte ut kamskjellet. Er det rett det jeg observerer? Har også funnet døde kamskjell rundt samlinger av slangestjerner. Og om disse er til skade for kamskjell bestanden hvordan minnimerer/holder sjakk på mengden?

N.N (03.05.2024)

Svar:

Hei, ikke finn på å gjøre noe med de flotte slangestjernene. Det er ikke uvanlig på slake skråninger med god vannbevegelse langs bunnen, å se til dels store tettheter av svarststjerner, ofte på toppen av en bakketopp. De skader ikke kamskjell. Det er sjøstjerner som jakter på skjell, ikke slangestjernene. Svartstjerner spiser bare dyreplankton, små dyr som svever i vannet. De samles der strømmen oppkonsentrerer maten nede langs bunnen. Se etter, så ser du at slengestjernene løfter opp de frynsete armene sine. De virker som filtere som fanger maten fra vannet. Dette er deres jaktmetode. Akkurat nå er det mye plankton på grunn av våroppblomstringen og kanskje derfor ekstra stor tetthet av svartstjerner.
Kamskjellene filtrerer planteplankton ut av vannet. Det kan godt være vannstrømmen konsentrerer både dyre- og planteplankton på de samme stedene, så du finner begge artene på samme sted. Døde kamskjell har ikke noe med svartstjerner å gjøre. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.05.2024)

hvitt lav på berget og steiner i fjæra

Hva er det riktige navnet å bruke om det hvite belegget som man ofte finner på steiner og berg i fjæra, både under og over vann? Jeg tror det er en type lav men vet ikke hva type.

H.S. (01.05.2024)

Svar:

Hei Hedda, Jeg er redd bildet er så kornete at jeg ikke klarer å se hva det hvite er. Jeg mener å se flekker av den gule messinglaven som er typisk på kystfjell og vanlig helt nede mot vannlinja, men alltid over normallinja for høyvann. Det er mest hinneformete alger som klarer å leve både over og under høyvannsmerket, særlig der det er sjøsprut. De er ikke hvite, men røde eller svarte.

Jeg kjenner til at rur, de fastsittende krepsdyrene som bygger seg inne bak kalkplater, kan sitte så tett at det ser ut som et hvitt belegg. Når de dør, så vil flere av artene sette igjen en hvit kalkhinne på fjellet der de satt fast. Men disse vil ikke klare seg over høyvannslinja, for de finner maten sin i vannet.
Derfor kan jeg ikke hjelpe deg med hva det er du har sett, når bildet ikke er superskarpt. Kanskje ikke da engang. Jeg kan en del om livet i sjøen men mye mindre om lav. Du får kanskje spørre om det hos andre som er eksperter på den livsformen. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.05.2024)

Grønne geleklumper med festetråd

Hei. Ser så mange grønne geleklumper med festetråder i fjæra nå, hva er det for noe?

N.N (01.05.2024)

Svar:

Hei,

Dette er et artig vårtegn. Det er eggposene til en av de store bunnlevende flerbørstemarkene, mest trolig grønnmarken (Alitta virens). Denne grønne marken kan bli lang, opptil 40 cm, selv om det er vanligst å finne dem mellom 10 og 20 cm lange. De gjemmer seg godt i tang og blant steiner og skjell, så ikke lette å se.Eggposene som blir forankret i unnen med en råd, de er lette å se. Fint funn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.05.2024)

Korte sandskjell (Mya arenaria)

Hei jeg har en plass jeg har lyst til å plukke sandskjell får å spise i ytre Tønsbergfjorden, området er rikt på sandskjell, jeg vil estimere 4 stk. per m²

1. Er de trygge å spise da jeg har kun blåskjell varselet å gå ut etter
2. Hvor mange kan jeg plukke uten å forstyrre populasjonen (får de mange avkom per år)
3. Hvem regler må jeg forholde meg til som privatperson som bare plukker får mat til meg selv å familie

A. (30.04.2024)

Svar:

Hei Andreas
Butt sanskjell kan spises når det er trygt å spise blåskjell. De vil sikkert ha godt av å henge noen timer til ett døgn ute av sanden for å rense seg litt for sand.
Spørsmålet ditt om hvor mange som kan høstes er et godt spørsmål. Dette er en art som kan vokse litt sent, særig er det er godt med skjell i sanden. Det tar to til fem år før de er voksne nok til å formere seg. Dessuten kan de leve i mer enn 10 år, kaskje 20 år også. Slike arter som lever lenge er ikke alltid effektive med å få avkom hvert år, men staser på at de vil få mange nok over tid til å overta plassen til foreldrene. Det er derfor lurt å la dte stå igjen en god del. Det idelle er å ta akkurat så amnge at de gjenværende kan vokse raskere og det blir plass til nye småskjell. Nå vet vi så lite om høsting av butt sandskjell i Norge at jeg kan ikke si hvor mange høstet som er passe mange, så der er det nok opp til egen vurdering. Bare husk at de er relativt sentvoksende fra de er ett år, og vi vet egentlig ikke hvor gode de er til å formere seg hvert år.
Til eget bruk, er det ikke regler for høsting ab sandskjell, men fra ca. 1 m og grunnere kan eiendomsretten gjelde på privat grunn. Da er det lurt å be om lov å ferdes på den privatestranden. Men i følge allmennsretten, så skal høsting av naturen være fri til eget forbruk så lenge det ikke er vedtatt forvaltningsforskrifter. Det er det ikke for sandskjell, så vidt jeg vet.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.04.2024)

Fant noe rart i fjæra og trur det er egg av noe slag.

Eg tok ein tur ved sjøen og såg etter noen små kryp. Under ein stein fant eg disse gjennomsiktige slim sekkene med det eg trur kan være egg i. Viste bildene til resten av familien når eg kom opp, men ingen hadde noen svar på kva det var.

T. (23.04.2024)

Svar:

Hei,

Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg med disse eggene, for det er sikkert, det er egg. Det er mange dyr som legger egg, beskyttet i slimposer eller slimpløser. Det er vanlig for mange sneglearter, ofte nakensnegler. Formen på eggsamlingene kan nyttes til å gjenkjenne art. Det kan være børstemark eller fisk også. Torkild Bakken ved NTNU kan mer enn jeg, så kanskje han kan hjelpe om du gjerne vil vite mer?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.04.2024)

Sneglehus

Hvor har sneglen blitt av når man finner et tomt sneglehus?

H. (29.04.2024)

Svar:

Hei,

Et tomt sneglehus er restene etter en snegle som ikke lenger er i live. Den kan ha dødd av alder, men like sannsynlig har den blitt spist ut av huset sitt. Det er fisker og krepsdyr som er spesialister på å trekke småsnegler, slik som strandsnegler, gjerne uten å skade huset, om det er solifd nok. Om vineteren kan nok hard kulde føre til at de kan fryse ihjel, og blir gjerne spist da også av smådyr som ikke ligger tørt på høyvann og blir beskyttet mot kulde av den jevne tempreatiren i sjøen. Snegler er viktig mat for mange i sjøen og mange arter eremittkreps er avhengig av tommem sneglehus for å kunne leve. Så sneglene som dør og etterlater seg tomme sneglehus har gjort nytte for seg, både levende og etter sin død. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.04.2024)

Ærfugl

Fordøyer ærfugl selve blåskellhuset?

R.H. (25.04.2024)

Svar:

Hei,
Nå er jeg ikke fugleforsker, men det stemmer at blåskjell er viktig mat for ærfugl. Fugler, og sikkert ærfuglogså, har en krås, en muskelmage, rett etter svelget, der hard kost knuses. Jeg tenker at blåskjellene blir knust der og så fordøyd. Da blir nok knuste skjellrester også fordøyd. Om det er helt eller delvis, det vet jeg ikke.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.04.2024)

Liten fisk i fjæra

Hei, barna fant denne lille fisken i en pytt i fjæra. Vi lurer på hvilken fisk det er? Vi tenkte det kunne være en baby breiflabb. Men den er jo litt ulik. Vet du hva det er? Vi fikk flyttet den over tilbake til havet slik at den svømte videre☺️Dette var på øya Sørvær i Helligvær, like utenfor Bodø i Nordland.

N.L. (21.04.2024)

Svar:

Hei. Nei, breiflabber det ikke. Den er også omtrent utvokst denne devrgulka. Det er flere ulike ulkeslag men denne har særlig lange pigger på gjellelokket og det har dverulkene og piggulkene. Merkelig nok er det dvergulkene som har den forholdsvis lengste piggen, til tross for navnet. Piggulker har derimot flere rader med pigger langs sidene.

Dette er vanlige arter, men de er så godt kamuflert i farger og mønstre at de er vanskelige å se. Artig funn.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2024)

Hva er dette ?

Kanskje noen her kan svare på hvilken fisk dette er ?

M. (16.04.2024)

Svar:

Hei Maria,

Jeg har ikke klart å finne noe svar til deg på denne fisken. Bildet viser ikke finnene, detaljer med hodet eller halen veldig godt. Det e rså mange fisker spm er så små, enten som yngel og ofte også sm voksne. Bilder tatt fra sidenkan fortelle mer og best er det med bilder fra siden der fisken er i vann og finnene er lett synlige.

Så da du sendte bildet av den fra siden, var det til stor hjelp. Dette er ung pukkellaks, en fremmedart, en smolt fra kullet som ble gytt i norske elver i fjor. Denne arten kommer inn til elvene hvert andre år, alltid primtalår som 2023 var.

vh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.04.2024)

Rart individ funnet blant innkjøpte (sannsynlig) Grønlandsreker

Hva kan dette være!

Liten sak som fulgte med innkjøpte reker.
«Pigger» på rygg og side, spiss munn, lang tynn finne på hver side av kroppen. Halen er vekk. Uten hale/sporen er den ca 3 cm.
Prøvde ålegge til flere foto, mislyktes.

Hva kan denne bittelille fisken være?

L.H. (13.04.2024)

Svar:

Hei Laila,

Dette er en ulkefisk, en småvokst art som er vanlig på bunnen i rekefeltene i nord. Den heter tiskjegg og er omtrent dobbelt så lang når bakkroppen er med. Det er alltid mye forskjellig som fanges i reketrålene. Det aller meste blir renset bort, men særlig tiskjegg eller andre små ulker dukker likevel opp av og til. Det e rikke mye mat i dem, men siden de lever tildels av å spise reker, s vil det lille som er sikkert smake godt.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.04.2024)

Hvilken fisk er dette?

Fant enda en morsom fisk i fjæra utfor Tromsø (09.04.24), hvilken art er dette?

N.N (09.04.2024)

Svar:

Hei igjen, Fin den der også, men bildet e rikke like skarpt. Jeg sklle gjerne ha sett om den hadde kraftige pigger på gjellelokket, antall, vinkel og lengde. For dette er nok en liten ulke. Det er ulike arter, som gjerne skilles på piggene på gjellelokk, i tillegg til antall bein (finnestråler) i finnene. De tydelige stripene på tvers av kroppen er riktignok ganske typisk for dvergulkene, så jeg heller til at dette kan være en liten representant av dem. Som navnet sier, de er blant de mindre ulkene, men kan bli godt og vel dobbelt så stor som denne. Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2024)

Hvilken fisk?

Fant denne morsomme fiksen i fjæra utfor Tromsø (09.04.24). Er det mulig å identifisere arten?

N.N (09.04.2024)

Svar:

Hei,

Jeg svarer med en gang, siden det er sant og visst det er en morsom fisk, og den er lett å gjenkjenne også, med gulbrun kropp og den lyse stripa over øynene. Den sitter antageligvis også fastsugd på tangen, med brystfinner som kan brukes som sugekopp. Dette er nok en liten og søt rognkjeksyngel.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2024)