Spør en havforsker
Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse
Viser 12 til 61 av totalt 580 spørsmål «forrige neste»
Ukjent manet?
Hei,
Hvilken manet er dette?
Vi såg den når vi var på båttur i Hjørungfjorden på Sunnmøre lørdag 07.09 rundt kl 15.
N.N (08.09.2024)
Svar:
Hei,
Dette er nok en manet, ser mest ut som en sliten brennmanet som flyter opp-ned.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
En stor bein ble funnet i Vestervågen fjæra på Måsøya i Måsøy kommune
Jeg lurer på hvilket dyr dette beinet hører til? Den e ca 80x90 cm og veier rundt 60 kg
A.H. (07.09.2024)
Svar:
Hei,
En osteolog vill gitt sikkert vsra, men skal jeg gjette, er det skulderbladet til et sjøpattedyr, kanskje en eller annen hval siden det er så stort.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Funnet på hopen på svalbard.
Vet dere hva dette er? Det er funnet i fjæra på hopen på svalbard.
K. (06.09.2024)
Svar:
Hei,
Beklager, dette vet jeg ikke hva er. Kanskje du skal spørre en geolog? Det ser mer ut som mineral enn biologi.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Massedød av fisk og Sonar
I jevne mellomrom leser man om masser med fisk og andre dyr som skyller døde i land rundt i verden. Har det noen gang blitt forsket på om denne massedøden kan ha sammenheng med sonar ping fra militære ubåter? Som er vanvittig høye på desibelskalaen, noe sånt som 250 db.
T. (30.08.2024)
Svar:
Hei Tromd,
Jeg kjenner ikke til at massedød av fisk er undersøkt opp mot ubåtsonar. Det skjer ofte på slake strender eller eveutløp, der det kan vøre tildels grunt vann utenfor, ikke steder der ubåter kan gå. Nå sprer lyd seg veldig godt i vann og sonaren, som duskriver være sterk. Likevel er det mest sjøpattedyr, særig hval, som er sett reagere til dels kraftig på sonarstøy. Det er sett på akuttreaksjon hos fisk som sild, torsk og andre torskefisk. Der varierer resulattet mye, men panikkreaksjoner er ikke kjent. Det som er vist, er at noen arter trekker unna og mens andre blir, men slutter å beite en periode. Alle disse undersøkelsene er gjort ute i det åpne havet. Det mangler så vidt jeg vet undersøkelser på fiskeatferd i forhold til slik støy tett oppunder land. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.08.2024)
Hva kan dette være?
Merkelig sak, veldig lett, virker som det er noe løst inni når vi rister på den. Ikke noe kunststoff tror jeg. Kan det bære korall?
H. (30.08.2024)
Svar:
Hei, Jeg kan ikke hjelpe bestemmelse av hva dette er. Jeg har ike sett maken. Det som er sikkert, er at det ikke er korallskjelett. Beklager, men sjekk med geologer. Kankje de kan hjelpe? Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (31.08.2024)
Masse små oransje stjerner i sjøen
Flere steder vest for Sotra så vi store mengder pittesmå oransje stjerner i sjøen. Det ser ut som om de har tråder under som en manet. Når vi tok de opp av vannet fremstår det som slim som henger under. Svir ikke. Er det en sjøstjerne eller manet? Disse er ca 2-3mm.
I.N. (31.08.2024)
Svar:
Hei Ingjerd, Dette er sjørstjernebabyer. Geledelen er en del av larvekroppen som den lille sjøstjernen utvikler seg. Geledelen kan bevege seg ogs vømmer med strømmen og holder larvene der de finner mest mat i vannet. Det er vanligvis ganske nær overflaten om dagen og derfor dere ser mange sammen. Om natten kan de nok gå litt dypere, om de beveger seg som mye av planktonet, dyrelivet som lever fritt i vannet og lar strømmen føre seg avgårde. Når stjernen selv er klar for å søke bunnen, vil geledelen svømme videre en stund, som selvstendig organisme. Men det er sjøstjernen som utvikler seg og vokser opp.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.08.2024)
Hva er dette?
Finner en del av det i fjæra på Hopen
H. (29.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er eggkapslene til de store kongsneglene. Inne i hver kule er det mange egg og etterhvert larver. Larvene bruker søsken som mat før de overlevende kryper ut i det fri. Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (29.08.2024)
Hva er dette?
Fant disse i fjæren i dag. Noe oransje inni en slags pose som vokste på tang. De var myke og gikk hull på når vi pirket på de. Hva er dette? :-)
L. (26.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er nok en samling av sekkdyr, muligens familien som omfatter vortesekkdyr. Der er det også en art uten norsk navn som er rødlige og mindre enn de bleke, ganske store vortesekkdyrene. Det e rikke mulig å si noe sikkert fra bildet, men her er det individer som kan likne begge artene.
Sekkdyr har en enkel kroppsform, en sekk som sitter fast i enden og som har to åpninger i andre enden, evt en (munnen) i andre enden og en på siden (endetarmen). Mange er realtivt gjennomsiktige, så magesekken synes om den har innhold fra det disse dyrene pumoper inn i munnen, filtrerer i tarmen og beholder organsik materiale som kan fordøyes. De renser mye vann! Larvene svømmer fritt og har nervestreng, så dette er faktisk ryggstrengsdyr, i likhet med oss. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.08.2024)
Comb Jellyfish (Kammanet) på Sørlandet?
Hei! Jeg var å snorklet litt i Grimstad-området i midten av August da jeg så noe jeg kun hadde sett på Blue Planet serien før. Etter litt egen research ser det ut som at det er en form for Kammanet. Det var relativt mange av de og største var rundt samme størrelse som håndflaten min. Jeg så også hvordan det gikk lys langs sidene deres i jevne rytmer. Er dette noe som er veldig vanlig i norske vann? Gjerne spe på med litt informasjon om dem hvis mulig! 😊
Jeg har dessverre ikke noe bilde
L. (27.08.2024)
Svar:
Hei, Ja kammaneter (noen kaller dem ribbemanete) er vanlige i Norge, sesongmessig veldig vanlige. Det er flere arter, åtte er kjent, der noen kun er i arkistke vannmasser og så en invasjonsart, en stor lobemanet fra Amerika. Når de er så store som du beskriver, er det enten en av lobekammametene, som kan opptre i tette stimer. Sjøstikkelsbærene er små, runde kuler med to lange tentakkeltråder. De kan også opptre tallrikt o kortere perioder. Agurkmanetene er langstrakt ovale, helt uten lober eller tentakkeltråder. De lever av andre kammaneter.
Siden kammanetene er gjennomsiktige alle sammen, er det lett å se om de har mat i magen. Disse dyrene er tvekjønnet og har stor evne til å reparere seg selv. De er en egenrekke, og ikke innenfor nesledyr som andre maneter er. De er alle vakre og vel verdt å beundres, vel og merke når de er i van. Først da er det vakre slyspillet kammene lager synlig. Det kommer av at klammene slår så raskt at de bryter lyset som en prisme. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.08.2024)
Rart lite dyr
HeiJeg såg et lite rart dyr på jæren i går og aner ikke hva det er.Nysgjerrig!
S. (22.08.2024)
Svar:
Hei,
Ja krepsdyr kan ha mange rara former. Dette er en sleking til rur, nøærmere bestemt bøyerur (Dosima fascicularis). Denne stilkete ruren lager sin egen lille bøye som holder den nær overflaten, når den driver rundt i havet og feier til seg mikroskoiske dyr som mat, med omdannete føtter som mer likner fjær. De er gjemt inne i det lukete dyret. Det hender at de driver på land på grunn av bølger, strøm og vind. Andeeskjell er en annen slekting, men de må sette seg fast på ting som flyter på sjøen, for å holde seg i overflaten. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (22.08.2024)
blekksprut
Jeg fant disse 4 nede ved fjorden i dag. Har kun funnet en liten en før. Er ofte og går turer nede ved fjorden
Har funnet ut at det er fra blekksprut, visstnok.
Men 4 store på et lite område er uvanlig
Lurer jo på hva det egentlig er og hvordan alle disse enda opp nede i fjæra
K.T. (21.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er det indre skallet fra sepiablekkspruter. Det er en gruppe blekkspruter som er vanlige i sørlige delen av Nordsjøen. Disse kalkskallene er porøse og derfor svært lette. Dr driver godt og langt etter at de kortlevede blekksprutene dør. De lever kun få år, og hunnene dør etter at de har lagt egg. Det kan se ut som disse har hatt felles sesongrytme, og dermed er det jerne deler av året flere dør på samme tid. Men det kan også være lkale forhold. Det er vanlig at de kommer nord til Norge, også helt til NOrd-Norge. At de smales opp i bukter og enkelye strender kommer av strømforhold og bølger som fører til oppsamling av ting som driver nær overflaten.
Mvh Gro I. van der MeeenGro van der Meeren (22.08.2024)
Manet?
Denne organismen(trorjeg) lå å dreiv i overflaten i Sagfjorden, Steigen - Hamarøy.
Aldri sett noe lignende, så da lurer jeg på hva dette kan være..
K.S.M. (14.08.2024)
Svar:
Hei, Denne var jammen en artig sak.
Den minner en del om perlesmormatenen, en manetkoloni i lang streng. Men så har den de underlige lobene, som vi ikke kjenner fra perlesnormanetene. Jeg har forhøst meg hos manetekspert, som er usikker selv. Du bør levere observasjonen til https://havfunn.dugnadforhavet.no/newObservation, under tema Maneter. Så kan du få svar direkte. Vær forberedt på at du ogsåkan få spørsmål, for dette vil vi gjerne finne ut av. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (16.08.2024)
Hvite klumper
Fant denne og mange flere i eit stort vann. Hvilken fisk og hva er prikkene/klumpene
E.R. (12.08.2024)
Svar:
Hei, Dette er ikke marinbiologi, men limnologi, læren om ferskvann. Likevel, dette er en stingsild, som kan finnes både i ferskvann og saltvann. Klumpene kan se ut som soppinfeksjon, men der har jeg ikke nok kunnskap til å si det sikkert. Dette skal en frisk stingsild ikke ha på kroppen. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (12.08.2024)
Hva er dette?
Så dette på grunt vann i sjøen i Færder kommune i går. Pinne + god fantasi eller noe som faktisk lever i havet?
N.N (12.08.2024)
Svar:
Hei,
God fantasi er nok involvert her. Det kan faktisk være en tarestilk fra en fingertare men den mangler festeorganet til taren. Derfor er det ikke sikkert. Det kan være en algedekket pinne også. Hadde du plukket den opp, så ville du kjent om den er hlet stiv (pinne) eller med en viss bøyelighet (tare).
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (12.08.2024)
Niøye
Hei!
Fant denne i elva Otra mens jeg sto og fisket laks. Vet at det er en niøye, men hvilken type Niøye er det?
Målte den ikke, men vil tippe 50-60 cm
A.M. (09.08.2024)
Svar:
Hei,
Denne spraglete versjonen av niøye ser mest ut som havniøye. Bekke-og elveniøyer er mer blanke og ensfargete. Det samme gjelder polarniøye. Størrelsen er også i trd med havniøye, som er større enn elveniøyer som sjeldent blir mer enn 40 cm.
Havniøyer gyter i lever, så denne var nok på gytevandring.
Mvh GRo I. van der MeerenGro van der Meeren (09.08.2024)
Parasitt?
Så en hvit rund sak med en bitteliten hale som "svømte" rundt i havet i sommer som et rumpetroll. Den var på størrelse med et kronestykke og vi fikk litt dårlige vibber da den så litt ekkel ut. Hva kan dette være?
M. (07.08.2024)
Svar:
Hei,
det er nok umulig å si hva dere så, men parasitt kan det neppe ha vært. De lever i eller på andre organsimer når de når en viss størrelse. Det er kanskje en eller annen larve kanskje? Noen av dem har virkelig underlige former.
Ikke bedøm organismer etter førsteinntykke dere får. Livet i havet et tilpasset et fullstendig annerledes miljø enn oss på land og har derfor utviklet utseende og evner som er annerledes enn dyr vi har rundt oss på land.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (07.08.2024)
Små ailiens?
Fjæra var full av disse i går her på Sørøya, men vi klarer ikke finne ut hva det er, vet du?
C. (01.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er ikke et vanlig syn i fjæra, mener jeg. Dette er havlevende, svømmende snegler. De kalles gjerne havengler men er i realiteten effektive og sultne rovdyr. Det vitenskaplige navnet er Cliona limacina. Hvorfor de er oppkonsentrert i fjære er ikke godt å si. Det kan være på grunn av strøm og vær, eller det kan være en sesongmesisg atferd, som for eksempel parring. Jeg vet ikke mye om arten, men her kan dere lese mer
https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/august/havengelen-er-egentlig-en-liten-djevel.-hvorfor-har-du-ikke-hort-om-den-for
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.08.2024)
Så et dyr som så ut som en slange
Jeg var å vassa i havet utfor Fredrikstad da jeg så en merkelig skapning som var svart med oransje/ brun/ gule striper. Trodde først det var tang men tok litt på den og da svømte den å gjømte seg i tang. Når den svømte så det ut som den ålte seg som en slange i vannet pga måten kroppen til skapningen bevegde seg. Men det så ut som den svømte og bevegde seg ikke på bunnen. Så ut som den var spiss i snuten. Fikk ikke tatt noe bilde dessverre
L. (29.07.2024)
Svar:
hei,
uten bilde kan jeg ikke si art, men beskrivelsen er typisk nålefisk. Vi har tangsneller, to arter kantnål og tre arter havnåler. Siden det var i tangen på grunt vann, antar jeg, er det muligens tangsnelle dere har sett, men også gjerne kantnåler, som er mer langstrakte. Havnålene har ikke halefinne, men den er liten på de andre også, så lett å overse. Sjøhest er i samme familie, men krøker seg sammen og er veldig ett å gjenkjenne.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.07.2024)
Er dette beinet til en Sepiablekksprut?
Hei, dette ble funnet vasket opp i fjæra i Spjelkavika i Ålesund. Noen raske nettsøk foreslår beinet til sepiablekksprut. Finnes det forvekslingsarter, eller kan det bekreftes? Hvor stor kan man eventuelt anta at denne blekkspruten ha vært, når dette beinet er 15cm langt?
Lever disse inni fjordene, eller kan man anta at beinet kan ha kommet flytende fra Atlanterhavet?
Det hadde vært veldig kjekt å få svar på e-post dersom dere har anledning til å svare på spørsmålet mitt.
Mvh Hanne
H.S. (31.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er det indre skallet til sepiablekkspruten, trolig den mest nordlige arten som er vanlig i sørlige Nordsjøen, Sepia officinalis. Skallet er den største forkalkete delen av kroppen. Sepiablekksruten kan være opp til 45 cm lang uten tentaklene.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.07.2024)
Hvilket dyr er dette?
I fjæren der jeg bruker å være er det masse små dyr som forsvinner ned i sanden før vi trår å den. Lurer på hva denne heter?
N.N (28.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er sjøroser, i en familie med rørbyggende sjøroser som har det meste av kroppen skjult i rør nede i sandbunnen. De trekker seg sammen når de forstyrres og noen av tentaklene trekker sammen røråpningen så de blir dekket helt i sanden. Den vanligste arten av disse sjørosene i Norge er Cerianthus loydii. Den har ikke norsk navn. Jeg kan ikke basert på dette bilde si sikkert at det er den arten men det er mest sannsynlig. Derfor er dessuten nyttig tilleggsinformasjon å si hvor i Norge funnet er gjort.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.07.2024)
Ok
Det er ein strek som ser ut som ein bølge berre det står i ro heilatida
N.N (24.07.2024)
Svar:
Hei,
Jeg får gå ut fra beskrivelsen siden det ikke er bilde av fenomenet. Det høres ut som du har sett en "stående bølge". Da vil bølgen stå fast i posisjon på grunn av møtende bølger som treffes akkurat der i samme frekvens. Når bølger møtes, vil energien i begge gå sammen så de samlet blir høyere enn de var hver for seg.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (24.07.2024)
Hva er dette?
Fant denne som var skyllt i land på sandstranden ved Ølberg camping ved Sola.
Den var totalt 15-20cm lang totalt.
S. (23.07.2024)
Svar:
Hei Stian,
Dette er en bøyerur, en stilket rurart som levelr fritt i havet. De vokser gjerne sammen i en koloni med felles "bøye" men denne ser ut som den er alene. De fleset artene av stilket rur, som andeskjell, vokser på ting som flyter i sjøen mens bøyerur lager sin egen oppdrift med den klumpen som har gitt dem navn.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (24.07.2024)
Rar pølse aktig klump
Satt fast i bunnen, trodde først det var fisk,men fant ut at det var bunnen fikk den opp litt etter litt og fikk opp gelelignende klump i form av en liten finger hva er det
J.H.S. (22.07.2024)
Svar:
Hei Jørgen,
Dette er et sekkdyr, en tunikat. Fargen kan tyde på at det er den som heter fallossekkdyr /(eller rosa sjøpung) som finnes nord til Troms. Du forteller ikke hvor den er fisket opp, det hadde hjulpet litt mer . Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen (fingeren) helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (24.07.2024)
Rar pølse aktig klump
Satt fast i bunnen, trodde først det var fisk,men fant ut at det var bunnen fikk den opp litt etter litt og fikk opp gelelignende klump i form av en liten finger hva er det
N.N (22.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er et sekkdyr, en tunikat. Fargen kan tyde på at det er den som heter fallossekkdyr /(eller rosa sjøpung) som finnes nord til Troms. Du forteller ikke hvor den er fisket opp, det hadde hjulpet litt mer . Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen /(fingeren) helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (24.07.2024)
Slimete slam i strandkanten.
Hei, vi var nylig i Kroatia og ble overrasket over at det lå og fløt brunt slam i alle bukter og strender. Etter å ha badet fikk vi det på huden og det var vanskelig å skylle bort. Har aldri sett sånt før og lurer på hva det er? Forurensning? Alger? Ingen så ut til å bry seg om det og banet seg vei i slammet.
N.N (22.07.2024)
Svar:
Hei, jeg kjenner ikke forholdene i Adriaterhavet, så vet ikke hva dette er. Utsende og at det var så vanskelig å sylle av, kan tyde på at det er fettholdig. Utslipp av fett som av og til skjer ved uhell fra lakseindustrien og fórprodusenter kan se slik ut, men det lukter gjerne ille i tillegg. Jeg beklager, men jeg kan ikke hjelpe da jeg ikke kjenner området godt nok. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (22.07.2024)
Hva er dette?
Hei, jeg fant dette vesenet i sjøen i Stavern. Hva er det for noe? Hilsen Benjamin, 9 år.
B. (22.07.2024)
Svar:
Hei Benjamin,
Dette har nok en gang vært en brennmanet, men dette er bare restene av brenntråder og fangstorganet på undersiden. Kanskje den er kjørt i stykker av en båtpropell? Vær forsiktig likevel, neslecellene brenner like godt selv om maneten er ødelagt.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (22.07.2024)
Hva er dette?
Hei!
Vi lurer på hva dette er. Føret trodde vi det var en sjøhest, men kroppen er så tynn. Den er fanget i Mar Menor - saltvannslagune i Spania.
K. (19.07.2024)
Svar:
Hei Kari,
Du har rett i at denne har mye likhetstrekk med sjøhester, siden denne er en nålefisk, som sjøhestene også er. Det er en mengde arter nålefisker i tillegg til sjøhestartene. Det er blant annet flere arter av både kantnåler og havnåler også. Hva dere har fanget i Spania, våger jeg ikke si. For det første kan de ha nadre arter enn de jeg kjenner fra Norge. Dessuten, siden jeg ikke kan se halen og ryggfinnen og hodet dessuten er fotografert ovenfra amngler detaljene som vi vanlgvis beytter for å finne art. Artstrekkene er forhold mellom lengde på snute i forhold til hodet fram til øynene, anrall stråler i ryggfinnen og om den har halefinne eller ikke. Blant annet.
Dette er relativt vanlige fisker, men på grunn av form og atferd, blir de enten oversett eller til og med tatt for å være sjøslanger.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.07.2024)
Kiselalgen i vann
Er det slik at algene ligger som et lag opp på vannet eller har det noe med typen og mengden å gjøre? Har du kanskje et bildet av kiselalgen i sjøen? Vi diskuterer nemlig her i heimen om vannet i Viksfjord er brunt pga vannføring i Lågen eller om det er snakke om Kiselalgen også her. Vannet er til tider brun farget men nokså klart.
C. (19.07.2024)
Svar:
Hei,
Uten vannprøver kan jeg ikke si hvorfor akurat Viksfjorden har vært brun i sommer. Dere lurer på om det er kilselager. Det kan det ha vært. Humus fra elv kan det også være. I tilegg har det vært mye dinoflagellater (morildalgene) i kystvannet rundt Sør-Norge i sommer. De har dannet flak med rødbrun, nesten oransje farge, der de ofte klumpet seg i kuler og fiberliknende strukturer. Alle disse mørklegger vannet dypere nede, og det kan tenkes de opptrer sammen også. Endringer skjer raskt etter slike oppblomstringer eller flomperioder, sørlig når fralandsvind driver det øverste vannlaget, som ofte er lettere enn dypere vann, ut fra kysten så rent, friskt dypvann strømmer inn langs bunnen og opp langs kysten.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.07.2024)
Kalmar
Guttene våre fiska i går denne Kalmar hos Nordfjordeid.
Ka slags type er det? Og er ikkje det litt uvanlig her?
E. (19.07.2024)
Svar:
Hei Elke,
Dette er en kalmar og jeg synes jeg ser antydning til de flammerøde linjene foran finnene som stripekalmaren (Loligo forbesii) har når den er i live og opphisset. Linjene blekner fort når den dør. Arten ser ut til å blitt mer vanlig i Norge, i likhet med at mange kystnære blekksprutarter øker i antall ellers i Europa også. Noen steder rundt Storbritannia har det begynt å bli et problem for krabbefiskere at blekksprutene tar fangsten. Det har ikke vi sett i Norge enda, men det har blitt relativt vanlig at kalmaren fanges på krok slik som denne. Det er god mat, om den friteres eller kokes kort tid. Lang varmebehandling gjør den seig.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.07.2024)
Skjell som vokser på hverandre
Hei. Jeg fant disse rare skjellene nå da jeg dykket på stranden rett sør for Strømstad, Sverige. Klarer ikke å finne navn på nettet. Hva slags art er dette?
M. (19.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er ikke skjell, men en gruppe snegler. Tøffelsnegl (Crepidula fornicata) har detmed å henge sammen i tårn. Dette er en fremmedart som først ble sett i Norge på 1990-tallet. Jeg vet ikke hvor lenge den har vært i Sverige, men neppe så mye lenger. Den kom til Europa fra Amerika første gang for snart 20 år siden, men det tok lang tid før den overlevde gjennom hele livssyklusen. Det er ikke sett at den gjøre noen skader eller endringer i miljøet rundt seg, så vi har neppe noe å frykte fra den.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.07.2024)
Grønn geleformet skapning med grønne prikker
Vi fant denne skapningen i Vestre Silen i Svergie, hva kan dette være? Den er ca 5-7cm lang, gjennomsiktig, klar i fargen, med masse grønne prikker
K.O.C. (19.07.2024)
Svar:
Hei,
Nå er dette en funn i en innsjø. Da er det en limnolog, altså ferskvannsekspert) som kan svare. Men ut fra min lille kunnskap, mener jeg dette ser ut som en eggsamling. Jeg vet dessverre ikke hvilken art som legger slike egg, siden det er livet i saltvann jeg kjenner best til.
Mvg Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.07.2024)
Egg?
Hei hva kan dette være? Vi synes tydelig vi ser hode, kropp og hale inni "egget"? Funnet ved Hidra i Agder utenfor Flekkefjord (satte seg fast på en fiskekrok - på bunnen tror vi)
A.A. (20.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.07.2024)
Hva er dette?
Hva er dette?
S.K.R. (16.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er en agurkkammanet. Kammaneter er en egen gruppe, som svømmer med rekker av små flimmerhår som korte kammer i linjer langs kroppen. De synes godt på bildet. De fleste kammameter spiser mindre organsimer, larver og små krepsdyr men agurkkammaneter er spesialsert på å spise andre kammaneter. Du kan lese mer om kammaneter og vanlige maneter her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juli/sommarens-store-manet-manual Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (16.07.2024)
Hva er dette?
Fant disse «eggene» på noe ålegress som har blitt skylt i land.
Er mye ålegress i området og sand/mudder bunn.
N.N (16.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (16.07.2024)
Rar skapning
Hei Gro,
Vi var på fisketur i Porsangerfjorden i Finnmark på lørdag og fikk dette merkelige dyret på kroken. Dyret har en rund kropp med en slags (munn-?)åpning midt på. Størrelsen er på ca. 15 cm i diameter. Det ser ut som det hadde sugd seg fast til havbunnen, for det var steiner som satt fast på nedsida av skapningen. Vet du hva det kan ha vært?
S. (16.07.2024)
Svar:
Hei Susanne.
Dette var en riktig ukomfortabel sjøanemone, som er røsket løs fra bunnen den hadde sugd seg fast i. Alle tentaklene er trukket inn og den har snurpet igjen munnen for å holde på vann og beskytte tentaklene. Jeg håper dere slapp den ut. Uten å se siden og tentaklene, kan jeg ikke si sikkert hvilken sjøanemooneart det er, men det holder vel med type dyr.
Mvh GroGro van der Meeren (16.07.2024)
Hva er dette?
Fant en stein med noe rart på i fjæra, hva er det?
T. (16.07.2024)
Svar:
Hei Tonje, Dete var en uvanlig stor og vakker koloni av schlossersekkdyr. Dette hver lys prikk i stjernene er et individ, som sammen med flere utgjør hver stjerne. De trekker vann gjennom enden inn mot stjernesenteret. Dette er tunikater, som faktisk har en nervestreng som larver. I motsetnng til havnespy-tunikatene, er schlossersekkdyrene vanlig langs kysten, men som regel gjemt enten på undersiden av steiner, på tareblader eller tarestilker. De er helt ufarlige og et vakkert innslag i kystartsmangfoldet.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (16.07.2024)
Fant denne krabaten på sandbunnen, og fanget den med hoven.
Hei. Jeg og barnet mitt var på Skatval i Trøndelag, og leitet etter krabber, da denne krabaten ble oppdaget på havbunnen på ca 150 cm dypt vann. Den lå helt rolig, på toppen av sanden, uten noen gjemmesteder i nærheten, og flyktet heller ikke selv om vi bommet med hoven på den. Hva slags fisk er dette? Den hadde røde øyne, og nesten gjennomsiktig / orange-gul kam med pigger den reiste opp og ned som den selv ville. Vil gjette den var en plass mellom 15- 20 cm lang.Vi slapp den så fort ut igjen at få bilder ble tatt, desverre.
S.S. (13.07.2024)
Svar:
Hei Stine,
Bildet av denne er godt nok til å se at det er en ulke, mest trolig en dvergulke. Ikke rart den er lett å fange, for den stoler på kamuflasje, som fungerer veldig godt på steinete bunn med tang og tare. Der ligger den stille og venter på byttet, som den kaster seg over om det kommer nært nok uten å se eller lukte den. Om noen skulle angripe den, har den lange, kvasse pigger på gjellelokk og ryggfinnene, så den er ikke lett å sluke for større fisker. Det er lengden på piggene på gjellelokket og totalstørrelsen som avgjør art. Størrelsen e rtypisk devrgulke men kan ikke se godt nok piggene på gjellelokkene til å være 100% sikker. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (14.07.2024)
Uidentifisert bein/kranium
Vi har fundert og hele uken over hvilket dyr dette stammer fra. Dette er funnet i fjæra på øyen Tomma på Helgelandskysten. Det er et tynt skjellet som vi tolker er toppen på et kranie. På toppen er det noe som kan ligne på en finne, på undersiden, noe som kan ligne på tannhuler?
J.M. (13.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er en gjenganger, og ganske riktig skjelett, men ikke av et marint dyr, men fugl. Jeg kan ikke si hvilken art det, siden jeg ikke er fugleekspert. Men jeg vet at dette er brystbeinet og kammen som her står opp, er festet i brystet til de sterke musklemne den har flydd med.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (13.07.2024)
Vesen??
Hei vi fant en grå blekksprut-lignene vesen uten armer som graver seg ned i sanda i spania i havet. Har dere peiling på hva dette kan være?
N.N (10.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette var ikke lett å svare på. Jge kan nesten ikke foretsille meg noe som likner blekksrut om det ikke har armer og sugekopper. Samtidig er det så mangt som liker å grave seg ned i sandbunn. Skjell, krepsdyr, snegler og kråkeboller har jo skall, men så er det fisk, sjøanemoner, marine børstemark og sjøpølser i tillegg. For å nevne de som kan bli realtivt store. Kan det være sjøpølse, tro? Jeg kan ikke si noe sikkert basert på denne beskrivelsen. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.07.2024)
Hva slags egg er dette?
Hei, vi er ute å bader i ferskvann. Og vi fant dette sittende fast på en stein under vann. De henger godt sammen i en ovalform, og den var veldig slimete med små lysegrønne egg. Hva kan dette være?
E. (09.07.2024)
Svar:
Hei, Nå er det en limnolog du trenger, en med ekspertise på livet i ferskvann. Det er åpenbatr en eggstreng, men jeg som marinbiolog er særlig kjent med livet i saltvann og kan dessverre ikke si hva slags dyr som har lagt den.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.07.2024)
Hvilken krabbeart er dette?
Hei,
Vi fant en krabbe vi aldri har sett før på stranda i Tvedestrand igår. Er dette bare en strandkrabbe med uvanlig farge, eller annen art?
B.T.B. (09.07.2024)
Svar:
Hei Bente,
Denne lille krabba har uvanlig farge og glatt skallkant mellom øynene. Lett å tenke på de asiatiske strandkrabbene som brer seg. Men kroppsformen og de fem sidetakkene avslører at det nok likevel er en liten men vanlig strandkrabbe denne gangen. De kan opptre i en rekke farger, til og med med mønster. Men med de nye artene på framgang, er det fint med observante store og små i fjæra som kan varsle om alt som er uvanlig. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.07.2024)
Gjørmete bunn som lukter vondt ved lavvann
Hei!
Vi har en hytte på Sørlandet inne i et sund, og der er det en slags Strand. Bunnen på denne er veldig gjørmete og den lukter ganske vondt når bikkja har løpt i, eller det er lavvann. Hva kan dette skyldes?
B. (08.07.2024)
Svar:
Hei,
Inne i gunne bukter med stillestående vann sedimenterer gjerne partikler, de faller ut av vannet ned til bunnen. Uten bølger eller strøm til å røre det opp og vaske det videre vil dette finpartikulære materialet bli pakket, en blanding av mineraler og rester av døde organismer. Da oppstår det myke, gjørmete bunner. Over tid kan det bli fabske tykt lag. Siden det er rester av døde organismer, vil nedbrytingsbakterier, virus og marine sopper gjøre jobben med viere nedbryting. I dette tettpakkete mudderet blir oksygenet fort bli oppbrukt og det vil være bakterier som lever av svovel som gjør jobben. Disse danner svoveldioksyd som avfallsprodukt. Det er en for oss gifitg gass og selv i små konsentrasjoner merker vi stanken. I mudder med litt oksygen kan det være andre bekterier som danner annen lukt. Hunder kan bli tiltrukket av råtten lukt, men for mennesker har vi medfødt avsky for det.
Likevel, slike stille muddrbukter er naturlige habitat for svært spesialiserte organismer. Det vil koste en vedvarende innsats for å "rense opp", siden de dannes av naturlige prosesser. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.07.2024)
Hva er dette?
Var på stranden på Rossö ved Koster havet. Fant iallefall 4 sånne i flere forskjellige størrelser.
Hva er dette? Bein? Skjell?
A. (07.07.2024)
Svar:
Hei, det er på en måte skjelett. Det er skall fra sepiablekkspruter. De har denne porøse skallplaten inne i kroppsveggen som et skjelett.Når de dør og går i oppløsning, flyter skallet opp og kan drive langt med strømene. Siden Norge er nord for den naturlige utbredelsen av disse blekksprutartene, er det skall fra lenger sør i Nordsjøen som kommer hit og vaskes opp på strendene. Det er en fin kalkkilde for dyr og fugler. Ofte har de hakk i seg etter fuglenebb når de har ligget på land en stund.
De kan finnes i ganske store mengder pånoen strender i NOrge, og er også funnet ganske langt nordover.Langs Sør-Norge. særlig Skagerakkysten og også den svenske vestkysten er det vanlig å finne dem. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (07.07.2024)
Gjennomsiktige, rosa egg(?) i havet
Hva er dette? Fant det i havet i Tromsø. Ser ut som små champagneglass på en sten. Nydelige, små saker.
L. (04.07.2024)
Svar:
Hei Linda, Godt sett. Purpursnegler pleier å lime eggkokongene sine på undersiden av stein i tidevannsonen så de lett blir oversett. Dette er en liten samling eggkokonger fra purpursneger, og det er sikkert mer rundt omkring. De er ofte tallrike og hve kan legge mange kokonger.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (04.07.2024)
Slimete gugge
Finner hvert år nye greier i fjæra ved hytten. I år var det denne merkelige guggen. Var festet til båten helt i vannkanten. Hva er det mon tro?
N.N (30.06.2024)
Svar:
Hei,
Denne var ny for meg også. Det kan se ut som en slimete eggsamling, men filmen e rikke skarp nok til å vise om det var små egg inne i klumpen. Snegler kan egge egg i de utroligste samlinger og formasjoner. Men denne klumpen er altså fremmed for meg også. Jeg kan ikke si hva det er. Ofte e rdet nyttig å få vite hvor funn er gjort, men i dette tilfelle ville det neppe ha hjulpet. Beklager. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (02.07.2024)
Forurenset krabbe?
Krabben vi fiska i dag, er blåsvart i innmaten. Vi måtte kaste svært mange. Syns krabben har endra seg siste år, mindre innmat og masse innmat som ser svart-aktig ut. Til slutt; bør man slutte å spise innmat jf kadmium? Eg er svært glad i krabbe også innmaten, men vil jo ikkje bli sjuk.
K. (30.06.2024)
Svar:
Hei, Her var det flere spørsmål, og alle er vanskelige å svare på. Du skriver ikke hvor dette er. Når det gjelder tungmetallinnhold i krabber er det høyere jo lenger nord i landet det er snakk om og også nærmere industristeder og byer. Det er anbefalt å spise mindre innmat, og ikke i det hele tatt fra Troms og nordover eller i nærheten av forurensingskilder som industri og tette befolkningssteder.
Mye magre og skitne krabber er ikke ukjent med faktisk årask er ikke påvist. Ofte kan det se ut som det er en stor tetthet og kanskje derfor kamp om maten?
En av grunnene til at krabber kan ha en svart innmat, er når hunnkrabber velger å avslutte rognoppbyggingen og løse opp igjen plommemassen. Blodet er grønnsvar når det er konsentrert, og det kan skje på den måten. Men dette skjer vanligvis om høsten, ikke tidlig på sommeren. Jeg kjenner hellerikke til sykdommer som fører til dette. Derfor kan jeg ikke si om det er farlig for krabben eller gjør den ubrukelig til mat. Men det er uappetitelig, helt klart. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.07.2024)
Morild
Hei! Jeg har veldig lyst til å se morild. Jeg bor i Kristiansand og lurer på om det finnes steder her hvor sjansen er høyere for å se morild. Bør jeg lete i bestemte typer sjø, nær tang, eller mer ute i det fri? Finnes det spesifikke steder hvor morild trives?
R. (01.07.2024)
Svar:
Hei Ragna,
Det er en sjansetur å lete etter morildlysende strender, for der algene er tett som en suppe en dag, kan de være vekk neste, vasket videre av strøm og sjø.
Men er det noen bukter som har sjoko-vann på dagen, er det selvsagt større sjans for at de er der også om kvelden, om det ikke har vært kraftig fralandsvind som skifter ut vann i buter på få timer.
Jeg ville ha lett etter bukter som er åpne ut mot sjøen utenfor, og som har pålandsvind. Det er strøm og blkger som oppkonsentrerer dem. Ute i havet blandes de ut. Det er langs land de tette konsentrasjonene opptrer, og gjerne inne i bukter. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.07.2024)
Mye brunt graps i sjøen på Tysnes!!
Flyter mye brunt i overflaten rundt hele Tysnes
Hva kan det vere??? Rogn?? I så fall hvilken!
R. (01.07.2024)
Svar:
Hei, Dette er et naturfenomen som også avisene og sosiale medier har kastet seg over. Dette har vakt oppsikt langs Skagerrakstrendene et par uker til allerede og har spredt seg oppover vestlandskysten også. Det er algen Noctiluca scintillans i enorme tettheter. Den er kjent for sin bioluminens, den lyser i mørket når den forstyrres. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses opp av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Her kan du lese mer: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/sjoko-vann-algen-funnet-bade-i-ost-og-vest . Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (01.07.2024)
Hva kan dette være. Lav?
Fant denne i fjæra på Steinsvåg. Bømlo. Klarer ikke finne ut hva det er. Har ikke sett den før i området her.
M.B. (27.06.2024)
Svar:
Hei,
Dette er lav. Nærmere bestemt arten klipperagg. Den er svært salttolerant og vokser gjerne på klippevegger rett ut mot havet, i områder med saltdrev. Den er vanlig langs kysten opp til Nord-Norge.
Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (28.06.2024)
Rød/oransje farget sjø
Flere steder langs land, virker som ei suppe forsvinner etter en til tre dager. Vestsiden av Sotra, Langøy, Syltøy. Er det alger?
Ø.L. (27.06.2024)
Svar:
Hei, Dette er et naturfenomen som også avisene og sosiale medier har kastet seg over. Dette har vakt oppsikt langs Skagerrakstrendene et par uker til allerede og har spredt seg oppover vestlandskysten også. Det er algen Noctiluca scintillans i enorme tettheter. Den er kjent for sin bioluminens, den lyser i mørket når den forstyrres. Har du anledning til å oppsøke stranda igjen når det er på de mørkeste om natta? Dette er nok en tidlig og voldsom oppblomstring av morild. Når det er så stor tetthet, kan tettheten bli for stor, så noen kveles og dør. I en levende algesverm vil de lyse opp i blått/blåhvitt når de forstyrres om natten. Er det ekstrem tetthet, vil de døde lyses opp av de levende. Effekten er at det lyser i flere farger enn bare blått. Her kan du lese mer: https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/juni/sjoko-vann-algen-funnet-bade-i-ost-og-vest . Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (28.06.2024)