Spør en havforsker

Hummer i fjæra

Hvis man leter i fjæra og finner hummer, gjelder de samme reglene for fangst?

L.J. (21.05.2020)

Svar:

Hei,

Ja, hummerfangst reguleres etter forskriften, uansett hvor hummeren finnes. Kun teinefiske og da i fangstsesongen etter 1. okotber sesongen er tillatt metode for å ta dem ut av sjøen. Ellers er den fredet.

Fra gammelt av den gangen den var tallrik, var det ikke uvanlig at den kunne finnes helt opp i fjæresteinene, særlig de små. I dag er det mest trollhummer som lever så grunt. Mange tror dette er hummerunger, men med sin litt flattrykte kroppsfasong og med de lange antennene festet utenfor øyene, er det egentlig ikke vanskelig å se forskjell. Hummer har alle sine antennefester samlet mellom øynene.

Så vet du om en hummer i fjæra, så ville jeg ha holdt godt på hemmeligheten og heller besøkt den av og til for å se hvordan den steller med hulen sin. Den vil tette inngangshullet når den skal skifte skall men ellers rense t sand og stein så det blir en liten voll utenfor inngangen. Om den føler for det, kan den gjerne bygge på med flere steiner eller ommøblere de som den har gjemt seg blant. Dette er det ikke mange som får oppleve, så det er utrolig flaks om det faktisk kommer over en hummer på grunna. Pass godt på den, for dens egen skyld.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (21.05.2020)

Slimkule med striper

Hei, døtrene mine og jeg fant denne runde, klinkekulestore, helt gjennomsiktige slimkulen med et enkelt og pent stripemønster liggende for seg selv i fjæra på Kirkøy, Hvaler. Vet du hva det er?

A.H.O.L. (03.05.2020)

Svar:

Hei,

Dere er oppmerksomme. Ja, denne er en kjent sak. Det er et sjøstikkelsebær. De kan opptre i ganske store mengder men gjerne ganske korte perioder av året, når det er mye plankton i sjøen. Dette er en kammanetart. De er i en samme gruppe som vanlige maneter, men de er likevel så spesielle at de regnes som noe for seg selv. Stripene er belter med ørsmå hår som den slår systematisk og lynhurtig med når den beveger seg. Det er et rovdyr, som fanger bittesmått plankton, hoppekreps, fiskelarver og annet med to veldig lange tråder med nesleceller. Denne som har vært så uheldig at den er vasket på land, har nok trukket disse trådene godt inn i kroppen. Bortsett fra sjøstikkelsbærene er det andre arter som gjerne er større og mer skjøre, uten de lange nesletrådene. Noen kan være avlange eller avlange med to lober. En av artene art med lober er en fremmedart som kom til Europa med ballastvann og som brer seg nordover. Alle har det til felles at de er helt ufarlige og at de har bånd med korte flimmerhår langs kroppen. De slår så fort at de bryter lyset, så bandene blinker i alle regnbuens farger når de svømmer i solskinn nær overflaten.

Mvh
Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.05.2020)

Sjøstjerner

Kan sjstjerna spises?

V. (21.04.2020)

Svar:

Hei,

Jeg kjenner ikke til giftige sjøstjerner. Men de er i dyregruppa pigghuder, det vil si at i huden sitter det tett i tett med kalkplater. Det vil bli som å tygge på sand. Jeg vil tro at gonadene (eggsekkene) kan være mer egnet å spise. Det er jo en delikatesse fra noen kråkeboller som koster mye på luksusmatmarkedet i Asia. Godt er det også, synes jeg. Men størrelse og smaken på rogn hos sjøstjerner, vil jeg ikke garantere.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2020)

Hva er dette?

Vi fann denne nede i fjæra, inni et halvt blåskjell... Kunne nesten se ut som et egg av et slag..?

M.U. (09.04.2020)

Svar:

Hei,

Jeg mistenker at det har vært en sjøpung. Vanskelig å si ut fra bildet, men de har to åpninger nær den ene enden, den som ikke henger fast. Der suges vannet inn gjennom en åpning, næringspartikler fester seg i et filter inne i kroppen og fordøyes i magen. Det kan være magen som ses som en oransje/hvit organ inne i kroppen. Det filtrerte vannet kommer ut av den andre åpningen. Åpningene er ikke mulige å se her, men den vil lukke seg så mye som mulig når den tas ut av vannet. Om det virkelig ikke er åpninger, så er jeg neimen ikke sikker på hva det er. Egg som legges av organsimer i fjøra pleier å være mye mindre enn dette.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (10.04.2020)

Hva er dette dyret?

Hei, vi har vært på tur i fjæra i Ryfylke pg funnet et dyr viikke finner navnet på. Den minnet om et albueskjell, bare uten skall - hva er dette?

K.V.E. (07.04.2020)

Svar:

Dere har helt rett. Det er en snegl. Dette er en tøffing som nå kan registreres i Artsfunn. Pleurobranchus membranacheus, en diger, tidvis svømmende nakensegl. Egentlig en art fra Biskaya og deromkring men kom til Shetland for ca. 10 år siden. Den kan svømme! Da legger den seg på rygg, strekker ut foten som en vingeliknende membran og bølger seg avgårde. Knalltøff! Og den beiter hovedsaklig på sjøpunger. Den er sporadisk sett i Sør-Norge, og da oftest i Rogaland. Her er en video av den når den svømmer: https://www.youtube.com/watch?v=6yAQI2PNIPM

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.04.2020)

Taskekrabbe - tilpasninger

Hei! Jeg lurer på hvilke tilpasninger taskekrabben har gjort til sitt miljø?

J. (23.03.2020)

Svar:

Heim

Taskekrabben er veldig godt tilpasset sitt liv på vekslende bunnforhold på kysten me damnge fiender. Den jhar beskyttelse i det harde skallet. Den har sterke bein til å gå, klatre og klemme seg fast med. Klørne er også store og sterke. De brukes ikke bare for å spise men like mye for å markere seg overfor andre krabber og konkurrenter. Foremn er en god tilpasning til at de liker å gjenmme seg i trange sprekker. Dette er livsviktig for småkrabbene, mens de store like gjerne kan grave seg ned i sand, Den flate formen gjør at de lett kan forvinne under sanda. De aller miste ungkrabbene gjemmer seg helst inne i festet til tare. Det er solid og der er det så targt at det er vaskelig for noen å komme til.
Nå er det nattaktive, som også gjør at de unngår mange rovdyr som jakter med synet. Selv så jakter de helst ved hjelp av sin fabelaktige luktesans. De "snakker" også sammen med lukt. Veldig nyttig tilpasning når det er mørkt eller grumsete vann.
De har en farge som på typisk dyp, under 5 til 10 m dyp, vil se grå ut fordi sollysets rødfarge ikke når ned. Det er en god kamuflashe i seg selv.
En siste tilpasning, av mange, er at når de skal vokse, så må de skifte skall og miste vernet av panseret sitt en stund,. Da graver de seg ofte inn i en hule i steinrøyser eller under klipper og skifter skall der.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (27.03.2020)

Soneinndeling i hav

I strandkanten kan man ofte se en sonering av organismer? Hva er årsaken til dette?

I.B.B. (27.03.2020)

Svar:

Hei,

Sonering øverst i strandkanten er tett knyttet til hvor høyt vannet og bølgeslagene når. De artene som lever i bølgeslagssonen klarer seg lenge med vannsprut og tåler tørke godt. Artene i tidevannssonen, mellom høyvann og lavvann tåler litt tørke men gjenmmer seg ofte i skyggen under tang eller under stein for ikke å tørke ut. Under lavvannslinjen lever arter som ikke tåler tørke. Der vil lysintensitet og saltinnhold i vannet være med på å skille, de som tåler full sol og lavere saltinnhold, for eksempel etter kraftig regn, kan leve rett under vannoverflaten. Der er også grønne og brune makroalger, tang særlig. Rødalger lever helst litt mer beskyttet mot sol og derfor erdet flere rødalger litt dypere. Algebeltet går ikke dypere enn der de får nok sollys, i Norge ned mot 15-20 m på de stedene med klarest vann.
Dyrelivet under lavvansslinja er gjerne like mye knyttet til omgivelsene, i tillegg til sollys og vannbevegelser. Noen er tett knyttet til algevekst mens andre er avhengig av substratkvalitet. Det er derfor gjerne mindre klare soneringer blant dyr enn vekster. Fastsittende dyr vil likevel finnes i klarere soneringer. Det er ofte sonering langs stranda også basert på hvor mye bølgeslag og havdønning som kommer inn. I rolige og beskyttede strender er det et annet artsutvalg enn der vannet vasker og slår.

Mvh

GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.03.2020)

Hvilken plante er dette?

Hvilken plante er dette?

T. (09.03.2020)

Svar:

Hei,

Denne har et voksested i tørreste laget for en havforsker. Men siden det er en vanlig gruppe innen siv jeg sjansen på å svare likevel. Jeg rimelig trygg på at dette er enten knappsiv Juncus effusus eller lyssiv Juncus conglomeratus. Siden det er en liten tue og uklart bilde kan jeg ikke si sikkert hvem av dem. Lyssiv utvikler seg til større tuer enn knappsiv men de starter jo i det små de også. Knappsiv sprer seg godt for tiden. Begge regnes som skadevekster i beitemark (https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1518/)

Gro van der Meeren (09.03.2020)

Koraller?

Hei!
Jeg var nylig på ferie på Mallorca og fant disse "rørene" på stranda. Den ene var hel, men siden den er litt skjør, knakk den. De er ca 2-3 mm brede og 2 cm lang. Kan det være organisk? Koraller? Setter stor pris på svar.

N.N (05.11.2019)

Svar:

Hei Irene,

Beklager så sent svar. Jeg har ikke fått tid før nå å se på dette. Nå er jeg ikke veldig godt kjent med Mallorcas dyreliv, men dette likner på noe som også har arter som finnes i sand i Norge, Sjøtann er en mulighet, et bløtdyr som bor inne i tannliknende rør, av samme størrelse om disse, kalt Scaphopoda. De har tentakkler som strekkes ut av åpningen for å fange smådyr som lever i og på sanden. Det finnes mer enn 350 arter i verden.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.01.2020)

Hva er dette?

Vi fant hundrevis av geleaktige organismer langs strandsonen. Noen var strandet, mens resten dekket bunnen noen meter utover fra strandkanten. De inneholdt mye veske som sprutet ut dersom man tråkket på dem.

S.B. (20.01.2020)

Svar:

Hei,

Dette er en sjøpung, faktisk et ganske avansert dyr i sekkedyrklassen. De er i virveldyrgruppen siden larvene har en nervestreng i ryggen. Ryggstrengen forsvinner når dyret fester seg og som voksen er det nærmest bare en levende sekk med en filterpose i. Filteret er tarmen som fanger opp næringpartikler fra vannet som suges inn i en av de to åpningene som er i den enden som er fri. Filtrert vann pumpes ut av åpningen ved siden av. Det er også en kort tarm der næringen samles opp. De har et filter som ofte er tydelig som et fint nettverk inne i kroppen. Dette er en ganske vanlig, nokså småvokste arter som sitter fast en og ene men kan forkomme veldig tett. At så mange ligger løst på bunnen må bety at de er døde eller nesten døde. Noen av artene lever bare ca ett år, mens andre kan leve meger. Jeg vet ikke hvilken art dette er dere har funnet, for bildet viser ikke nok detaljer. Mest synlig og oftest observert er de 15-20 cm lange pølsene som heter tarmsjøpung (eller grønt sekkedyr, kjært barn har mange navn). Nå kan de opptre fra hvite til gulaktige eller lyst grønne, men de er som regel mange sammen på tau og fast bunn.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.01.2020)

Alge?

På turer i skogen kommer jeg stadig over råtnende kvister med turkis (grønnblå) farge. Klarer ikke å finne ut hva dette kan være.??

T.T. (24.09.2019)

Svar:

Hei Trygve,

Selv om det er sjøfarget er jeg redd du må spørre noen som kan sin skogbiologi. Som havforsker er det ikke der jeg har min kompetanse.


Det høres ut som sopp kanskje mer enn alger, men er usikker på dette. Har du bilder, så ville det hjelpe. Men om du ikke finner en passende ekspert her hos miljølære, så kan du forsøke hos "Spør en biolog"? https://www.sporenbiolog.no/

Lykke til

Gro

Gro van der Meeren (25.09.2019)

Spørsmål:

Hvilken have had far ge I navnet

A. (08.09.2019)

Svar:

Hei,

Jeg kan i farten bare komme på et hav som har farge i navnet. Det er Svartehavet, som ligger innenfor Tyrkia. Det har også kystlinje mot Bulgaria, Romania, Ukraina, Russland og Georgia.

Mvh

Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (09.09.2019)

Havørn

Hvor mange havørner finnes det langs kysten i Norge?

H.P. (03.09.2019)

Svar:

Hei,

Havørner er flotte, og de spiser fisk fra havet. Men det er fugleforskerne, de ekspertene som er ornitologer, som kjenner best til fugler.

Du må sende spørsmålet ditt til dem, så får du et mye bedre svar enn jeg kan gi. Du kan spørrepå denne siden:

https://www.miljolare.no/aktiviteter/fugleobs/sporsmal/

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (03.09.2019)

Tåler brennmaneter brakkvann

Trenger jeg å være redd for å svømme in i en manet når jeg svømmer i brakk vann

B. (01.08.2019)

Svar:

Heu Bjarne.

Det er mange graderinger av brakkvann, så det er ikke et ja-nei svar dessverre. Men brennmaneter er skapt for skikkelig havvann så de vil mistrives i større og større grad etterhvert som vannet blir brakkere. De vil ikke svømmeinn i mot ferskere vann om de kan unng¨det. Nå kan strøm dra dem inn men de vil forsøke å komme seg til slatere vann igjen. Er det for ferskt vil de få problemer og trolig dø ganske raskt.

Nå er ikke brannmaneter egentlig noe å være så redd for. Svien er ubehagelig, men det er bare trådene som svir. Manetene synes jo godt, så det gjelder å være på klokesiden og ikke på tentakkelsiden. Så om det ikke er en opphoping på grunn av vind og strøm, så bør det være mulig å ha et fint bad likevel, selv om det driver rundt en og annen manet. Lykke til med badingen.

Om du skulle være uheldig uasnett hvor godt du forsøker å unngå menetene, så skylle huden ren med sjøvann. Det er beste motmiddel.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.08.2019)

Hvilket skjell er dette ?

Hei. Meg og min datter var ute i fjæra og leitet etter krabbe da vi kom over ett skjell som var klistret fast i en sten. Vi klarte ikke å løsne skjellet fra stenen. skjellet var ca 6 cm i diameter men ikke mer enn 2 cm høyt. Er dette Stillehavsøsters ?

S. (31.07.2019)

Svar:

Hei,

MItt første svar var nok litt kjapt. Nå er skjellet vurdert av de som jobber med østersartene og de mener det mest sannsynlig er flatøsters, den hjemmehørende arten. Det er vanlig at den er limt seg på en stein. Bilde viser ikke om kappekanten, det myke sløret innenfor skallkanten er lyst (flatøstaers) eller mørkt (stillehavsøsters). Så selv om dette kan se ut som en stillehavsøsters så er det mest sansynlig en ung flatøsters. De er listet som nær truet i rødlista men det er likevel ikke forbud mot høsting. Likevel, det er en art i nedgang, så det bør være grunn til å ta hensyn til det.



Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (31.07.2019)

Hvite alger i elv

Hei, det er en liten skog som befinner seg nærme huset mitt, som jeg ofte liker å besøke. Her går det også en elv gjennom, som plutselig har fått store mengder alger. Er veldig nyskjerrig på hvilke alger detter er men har ikke klart å identifisere dem selv. Om det skulle være til relevans er det også en gård som regelmessig gjødsler like ovenfor denne elven, som kan være ansvarlig for denne kjappe oppveksten av algene. De har også en vond lukt til dem.

C. (24.07.2019)

Svar:

Hei,

Her er det nok litt for lite marint miljø til at jeg kan hjelpe deg. Som opplyst amatør må jeg si at dette ser ut som en kraftig overdose næringsstoffer, men jeg er ikke fagperson på dette. Du bør kanskje stille spørsmålet til en annen spalte, der det er et mye berdere sammensatt panel av forskere som svarer, hos "Spør en biolog" i interesseforeningen Biolog: https://www.sporenbiolog.no/

Håper du finner en ferskvannsspesialist på algevekst som kan hjelpe deg mer.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2019)

Hva er dette?

Denne ble funnet i fjæra, av et barn i Vikevåg barnehage, Rennesøy (Mars månede)

N.N (21.07.2019)

Svar:

Hei,

Dette er nok kanskje ikke et dyr fra nede i sjøen. Det ser ut som en solid skjelettdel, kanskje fra en stor sjøfugl? Jeg er usikker selv så jeg foreslår at dere spør en fugleforsker om dette funnet. Jeg kan nok dessverre ikke hjelpe dere her.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (22.07.2019)

Beskyttet fjære vs eksponer fjære

heisann, jeg finner ikke svaret noen steder haha. men hva er forskjellen på de abiotiske faktorene som (sol, temperatur,, vann, salt, næring, dønninger) på de eksonerte og beskyttet fjærene? også hvordan er foholdene og tilpasninger :)

L. (11.06.2019)

Svar:

Hei,

Det er ganske sammensatte forhold duspør om, så det blir litt langt svar.

Det er jo bølgeaktivitet som i hovedsak skiller mellom eksponerte og beskyttede strender, så der er sammenhengen klar når det gjleder dønninger også. Jo større, jo mer eksponert.

De andre abiotiske faktorene er ikke direkte knyttet til eksponeringsgrad av bølger og dønning. Der er dyp, lyseksponering, avrenning fra land og strøm mer viktig. Strøm og omrøring påvirker fordfeling av næringssalter, der god tilførsel fra dypt vann ofte er godt for produktiviteten mens avrenning fra land og oppkonsentrasjon i stillestående vann er mindre bra og kan føre til anoksiske forhold. Kystvann er gjerne mindre salt enn hvvann på grunn av avrenning fra elver og bekker. Temperatur henger sammen med både havvann, men også oppvarming fra luft, særlig tydelig i grunne, mer stillestående vannmengder. Så vann i grunne, beskyttede strender kan blir fortere varmt enn havvann som strømmer og mikses ved eksponerte strender.

Mvh

Gro I. van der Meeren,
havforskningsinstituttet

Gro van der Meeren (12.06.2019)

Spørsmål fra fjæra

Hei. Vet ikke om dette er riktig plass å spørre, men jeg prøver!
Jeg jobber i en barnehage, og sist vi var på tur i fjæra fant vi noe vi ikke vet hva er. Vi forsøkte å søke på nettet, men fant ikke noe der heller. Jeg sendte bildene til mine svigerforeldre som er "født og oppvokst" i fjæra. Heller ikke de visste hva dette er, så nå prøver jeg her.
Det vi fant var noe langt og slimete som satt fast under steinene, og vi fant dette under ihvertfall tre ulike steiner. Funnet ble gjort på Neverdal i Meløy kommune i Nordland fylke.

A.B. (10.05.2019)

Svar:

Hei Anita,

Da har jeg fått svar, etter å ha lagt ut bildet på en internasjonal facebookside for marinbiologer. Dette er eggstrenger, som du sikkert kan ha tenkt deg men fra en fantastisk artig dyregruppe, slimormer, eller mer formelt Nemertiner (Nemertea). Dette er dyr som savner øyne, armer og bein, de er rett og slett lange, sleipe markliknende dyr som har en utrolig evne til å strekkes. Den lengste, en ellers kjedelig, svart orm, kan for store eksemplarer strekkes til nær 20 m, sies det. Normalt finnes de under stein nær lavvannnslijna eller dypere som et sammenrotet nøste. En annen art som ikke blir så lang, har et fint stripemønster med lise langs og tverrstriper spredt langs kroppen. Det finnes rundt 30 arter i tillegg. Dette er den dyregruppen som har den enkleste kroppskonstruksjonen men likevel blodkarsystem. Jeg har aldri sett eggene før. Så nå lærte jeg noe nytt jeg også.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.05.2019)

Er dette noe egg eller noe larver av noe slag?

Hei meg og min mor var på tur langs stranda i Søgne, Vest Agder og fant en haug av små ting som lignet på noe larver eller egg eller noe. Vi fant noen rosa og noen hvite og vi er veldig nyskjerrige på hva dette er? I tillegg var det en del små maneter som holdt seg rundt dem og lurer på om det er noen sammenheng mellom disse?

L. (22.04.2019)

Svar:

Hei Lovise,

Jeg kan bare gjette på størrelsene, men er kulene sånn rundt 1-2 cm i diameter? Og de rosa som er i mengder, er de rundt 1 cm og avlange?

Kulene likner på små kammaneter, og aller mest den arten som kalles sjøstikkelsbær. Den har rader med mikroskopiske "kammer" i rader rundt kropppen som den svømmer med. Da vil de også ha noen lange nesletråder hengende under seg som de fanger fiskelarver og plankton, f.eks bittesmå krepsdyr med.

De rosa kan likne krepsdyrene som er blant de aller viktigste byttedyrene som finnes i hav og særlig langs kysten, hoppekreps (Calanus). De kan tidvis opptre i enorme mengder og uten ville livet i havet sett helt annerledes ut. Nesten all fisk vi liker å fange er avhengig av disse som mat mens de er larver og små yngel. Dette i fjæra ville jeg ha gjettet på var den velkjente rauåta (Calanus finnmarchicus). Fantastiske små dyr, med en fart og bevegelighet som er helt utrolig. I fritt vann selvsagt. Her ser det ut som alt sammen er vasket på land? Det kan skje med bølger og pålandsvind, eller i fjæredammer under stor flo, som det er å i påskeuka med fullmåne.

Kmvh
GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.04.2019)

Hva er dette ?

Lurer på hva dette er. Funnet på Hvaler. Ligner et skjell, men finner ikke bilde på det noe sted. Dette er ganske stort, men fant de i mange størrelser

H.S.F. (20.04.2019)

Svar:

Hei Heidi,

Dette er skallet til en blekksprut, trolig sepiablekkspruten: https://snl.no/Sepiablekksprut
Dette er såpass markspist at det nok har drevet rundt lenge. Det er ganske vanlig at vi får spørsmål om disse, og kanskje særlig fra Oslofjorden. De kommer drivende med kysttstømmen fra Danmark og kanskje til og med Tyskland. Men det kan virke som det er et økende antall observasjoner av selve blekkspruten også, særlig i Skagerrak og Sørvestnorge. De liker litt varmere vann, og sjøtemperaturen er stigende. Det er en flott blekksprut.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.04.2019)

Hva slags fisk er dette?

Mine barn fant denne fisken under en stein i fjæra, ligner veldig på en uer, men alle bildene jeg finner av en uer unge tyder på noe annet...

T.S. (16.04.2019)

Svar:

Hei Tone,

Beklager litt sent svar. Det er jo ferietider for noen og enhver. Dere har funnet en ulke. På grunn av funnstedet og det som jeg aner er mørke bånd på sidene, så mistenker jeg at det er en dvergulke (Taurulus bubalis). Bildet er litt mørkt, og jeg kan ikke se om den har den typiske lange piggen på gjellelokket, som stikker lenger ut enn den ville ha gjort på en vanlig ulke. Ellers har de like mange pigger på gjellelokket. Vanlig ulkehanner vil ha en knallrød buk med finr hvite flekker nå rundt gytetiden. Det har ikke devrgulkehannene. Den er allerede presentert på Miljølære:https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=2683

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.04.2019)

Grønt slimegg

Pappa og jeg gikk i fjæra å vi fikk gått ekstra langt ut fordi vannet var uvanlig lavt. På noen steiner fant vi 3 slimklumper. De så ut som egg i en slags geléaktig ball. De hadde en kjempefin grønnfarge. Vi fikk ikke til å dele den. Den var ca. 3 cm bred. Vi fikk til å løfte den over på en mindre stein for å studere den. Da så vi at den hadde en slags lang hale. Hva er dette? Er det et egg?

M. (19.04.2019)

Svar:

Hei Mina,

Jeg er ikke helt sikker, men ganske, på at du har funnet egg fra de store børstemarkene som lever i tang og røys på grunt vann. Kanskje det er eggene fra en grønnmark (Neanthes virens). Andre børstemark legger også slike geleegg så derfor er jeg ikke sikker på art. Du kan se litt forskjellige arter her, og som alle er ganske vanlige: http://skoleportalen.imr.no/resources/ledd_v01_numbered.pdf. De kan bli ganske store men er helt ufarlige for oss. Det er bittesmå dyr på bunnen disse frittsvømmende børstemarkene liker å spise. De børstemarkene som lever i rør og nede i sanden spiser ting som driver forbi, så de er ikke raske rovdyr som de frittsvømmende. For to-tre uker siden var det en del som så disse grønne børsteormene svømme fritt opp i vannet. Det gjør de når de parer seg. Det passer jo godt med at det er nylagte egg i fjæra nå. Tråden er en forankring så de ikke vaskes vekk av tidevann og bølger.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (20.04.2019)

næringsnett i fjæra

hei har dere noe eksempel på et næringsnett som man kan finne i fjæra?

T.H. (10.04.2019)

Svar:

Heisan,
Næringsnett i fjæra…. Hvor skal vi begynne 
Grunnsteinen i næringsnett generelt er alger, særlig de små mikroalgene i planteplanktonet. Det er disse som utnytter sollyset og skaper næringen som dyrene trenger. Det gjelder også tare og tang, som bygger kraftige stengler og «blad». Her er det allerede samvirkning mellom de fastvoksende algene, der de grønne og brune vokser i sollyset mens de røde henger fast i skyggen, gjerne direkte på stilkene under de vide bladene på store brune tarer, som stortare og tang. Særlig stortare er viktig for en masse påvekst, i tillegg til rødalger også mange artige dyr. Nesledyr, mosdyr, kalkrørbyggende børstemark, men sjeldent rur som foretrekker stein, er alle faststittende.
Mange, nær sagt alle de fastsittende dyrene bruker altså store alger som vokseplass mens de filterer mikroskopiske alger ut av vannet som strømmer forbi. De er selv mat for snegler, særlig nakensnegl finnes i flotte fasonger og farger. De flotteste er gjerne små men beskytter seg ved hjelp av neslecellene fra de nesledyrene de spiser, som dukker opp i frynser på ruggen til sneglen, like potente der som de var i nesledyret. Andre segler beiter på algene, som strandsnegl og albusnegl. Der albusneglen suger seg fast på underlaget for å beskytte seg lukker strandsneglen seg godt inne bak operkulumet, lokket i sneglehusets inngang. Avlagte sneglehus er hus for eremittkreps, som bruker den største kloa som lokk.
Fisk liker kanskje ikke så godt å svi seg på nesleceller, men det er arter som beiter ivrig på arter som vokser eller kryper på bunnen. Børstemark og små krepsdyr, gjerne strandlopper og strandlus, er veldig populært for leppefisk, småtorsk, flatfisk og flere. Der er et rikt utvalg av små fiskearter i og rett under fjæra. De både konkurrerer og spiser/blir spist av strandkrabber, eremittkreps i tillegg. Det som ikke blir spist men er rester etter døde alger og dyr, synker til bunns, der det er god mat for både snegler, som åtseleteren kongsnegl, og gravende børstemark som fjæremarken. Den plukker opp næring i sanden den spiser, gjerne fra oppløste døde organismer. Uten åtseleterne ville det vært mye råtten sjøbunn, også i fjæra.

Det går an å fortsette nærmest i det uendelige. Men jeg håper dette eksempelet gir litt inntrykk av det spennende livet som syder langs fjæra. Og jeg har ikke en gang gitt plass til nevnt fugl og pattedyr… Håper du kan finne bilder av eksemplene jeg har nevnt.

Gro van der Meeren (10.04.2019)

Lomvi

Lomvi er observert flere ganger i Oslo, det står det ikke i omtalen av lomvi.
Selv tok vi en ned til sjøen som hadde forvillet seg inn i boligstrøk på Sjølyst. Noen her trodde det var en pingvin. Er også observert lomvi ved operaen.
Er fortalt at de kan komme innover ved sterk vind og strøm fra sør, er dårlige flyvere så de er prisgitt dette. Håper det er ok å skrive her, er dog ikke skoleelev.

T.R. (14.11.2018)

Svar:

Hei Tone,

Lomvi er naturlig del av nordlige havområder og hekker gjerne langt mot nord, som Svalbard og Finnmark. Utenom hekketiden sprer de seg utover havet og lever der til neste hekketid. De leter opp maten, som gjerne er fisk, der de finner den. Derfor sprer de seg gjerne over store deler av Nordatlanteren. Det er ikke så uvanlig at de også kommer inn i Nordsjøen om vinteren. Men de hører til ute på havet og ikke på Majorstua og deromkring. Dette ser ut til å skje når det har vært sterke vinder inn fra Nordsjøen over litt tid.I 2011 var det ganske mange av dem: https://www.dagbladet.no/nyheter/det-regner-pingviner-i-oslo/63489703 . Så er det en sliten fugl på land, så er litt hjelp kanslke ikke av veien. Sjekk med Fuglehjelpen eller Norsk ornitologisk forening. Mat og vann kan hjelpe dem til kreftene, men må være gitt etter behov så spør om råd derfra. Lomvi er rødlistet, så de må vernes. De er forsåvidt ikke dårlige flyvere, for sine behov, men ute på havet trenger đe ikke være akrobater heller. Flotte fugler så jeg er glad du bryr deg om dem.

Mvh

Gro I. van der Meeren
Havforskningsinstituttet

Gro van der Meeren (14.11.2018)

Skjell?

Hei.
Min datter fant dette på stranda i Stavern,å lurer på hva det er.

M.V. (05.08.2018)

Svar:

Hei Milla,

Dette er en fin liten sjøtann (Antalis entalis er det latinske artsnavnet). Den er vanlig i mudder/sandbunn fra polarhavetog helt ned til Portugal. Der står de på hodet, med spissen litt over bunnen mens tentaklene rundt hodet fanger opp små dyr som lever i mudderet.
De lever gjerne i bunnen på dyp fra 20 til amnge tusen meter. De som ligger i stranda er gjerne tomme skjell.

Er det ikke et vakkert skjell?

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (06.08.2018)

Hvorfor er bølgene i Norge mindre

Begynte å tenke på det idag etter å ha vært lå stranden. (Vet at klokka er 2) men jeg lurer på hvorfor de er mindre her i Norge enn i syden, har det noe med tidevann å gjøre?

Ø. (29.07.2018)

Svar:

Hei,

Bølgehøyde varierer mye, ikke bare mellom Norge og syden men også langs kusten og ute i havet generelt. Det er steder i Norge hvor det kan være svært store bølger. I nordsjøen har det vært målt bølger på opp mot 30 meters høyde. Det er en kombinasjon av vind, strøm og dyp som avgjør hvor store bølgene blir, mer enn om det er i nord eller nær ekvator. Tidevannet kan bidra, men det er helst indirekte gjennom å påvirke strømstyrken.

De store beveglesene i vannmasser i havet vil bli presset sammen når de kommer over grunner, så det er langgrunne farvann innenfor store havdyp som kan bygge opp store, brytende bølger, som de berømte surfebølgene i California, Hawaii og Portugal. Likevel er det fine surfebølger både i Vesterålen og ved Stad. Men mange steder i NOrge er det enten brådypt helt uinn til land eller lange fjorder og sund som bryter ned kraften i vannmassene så bølgene som når land ikke er så store.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (06.08.2018)

Sjøstjerne

Hvor lenge overlever en sjøstjerne i en bøtte med vann,mat og sand?

N. (27.07.2018)

Svar:

Hei,

Nå er jeg redd for at det er noe sent å svare i forhold til deres ferie på stranda, men siden jeg har vært på ferie så er det først nå jeg har anledning til å svare.

Det er et godt spørsmål. Vi skal ha respekt for dyrene, også de små i strabdkanten, og de har behov for å kune både leve og overleve. Sjøstkjerner er mange arter, men det vanlige fjærekorstrollet er en robust art. Den tåler store endringer i vanntemperatur og korte periode rute av vann. I en bøtte vil den dessverre ikke kunne klare seg lenge, selv om det legges med tang, sand og mat. En bøtte har så lite vann, at det varmes raskt, særlig i sola, og enda verre oksygenet blir brukt opp. Sjøstjerner har nok en lavere oksygenbruk en småkrabber, som er mer aktive, men vil likevel kveles om ikke vannet skiftes helst en gang i timen, oftere om det er varmt. Det er viktig at slike små akvarier ikke blir stående i sola eller over natta. Men noen timer skulle gå bra.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (06.08.2018)

Hva heter dette?

Er dette spiselig og hva heter det?

B.T. (26.07.2018)

Svar:

Hei Bjørg,

Det er spiselig, så lenge det ikke er varslet om giftige skjell i omrpde du fant den i.
Det er faktisk en delikatesse, om enn en vi ikke skulle hatt her. Dette er en stillehavsøster. Den forekommer nå i hele Skageraksregionen og oppover vestkysten til Hordaland/Sogn og Fjordane. Har du funnet den lenger nord enn det, så send gjerne en beskjed til Havforskningsinstituttet.

https://www.hi.no/temasider/skjell/osters/stillehavsosters/nb-no

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.07.2018)

Hva er dette?

En båt entusiast fant denne skapningen på dekk etter en real runde med torden og lyn. Men den kan også ha kommet opp med anker tau. Vet du hva dette er?

M. (14.07.2018)

Svar:

Hei,

Hei Marius,

Jeg har kommet over noe som kan likne litt på funnet du sendte bilde av. Det er en marin flerbørstemark som er grønn på alle måter, inkludert eggene som legges i en slimball.

Jeg tror derfor at det var en del av en eggball fra arten Eulalia viridens (viridens betyr grønn). På engelsk kalles denne typen marker for paddle worms. Vi har ikke norske navn på disse artene i Phyllodocidae slekten..


Mvh

Gro van der Meeren (25.07.2018)

Musling/skjell

Jeg fant denne i Kragerø. Den var leddet og kunne krumme seg rundt underlaget. Vet dere hva det heter?

R.E.N. (10.07.2018)

Svar:

Hei,

Beklager at jeg svarer så sent men det er ferietid for noen og enhver.

Dette er en skalllus, også kalt leddsnegl, en fjern slektning til snegler og forsåvidt skjell og blekkspruter også, for å nevne flere molluskgrupper. Det er listet 14 arter i Norge men de er så fantastisk godt kamuflert at de aller fleste overses. Godt gjort å finne den :) Artene betsemmes delvis på fargen på leddene og med sikkerhet på hvordan den myke bremmen ser ut under mikroskop. Jeg kan derfor ikke angi art på dette bildet. Leddsnegl lever på begrodde steiner der de beiter seg fram akkurat som vanlige snegler.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2018)

Menneskeskapt?

Hei. Vi fant dette i fjæra på Nordmøre. En blanding av stein, glass og noe som er matt rødt på oversiden og veldig glinsende, skarpt rødt på undersiden, med en grå kant rundt. Er dette menneskeskapt, eller noe som kommer fra sjøen?
Mvh Toril

T. (24.07.2018)

Svar:

Hei,

Dette er ikke nulig for meg å forklare fullt ut. Hva som er kjernen er ikke godt å si. Men det har vært såpass lenge i sjøen at begroingen er godt i gang. Jeg skal ikek være skråsikker på at jeg kan gjenkjenne alt, men det hvite til vesntre i sprekken er delvis rester og rør etter kalkrørsmark, små marine børstemarker. Det rød likner mest på algen fjæreblod, en veldig vanlig alge som vokser som et mørkerødt og glatt belegg på hardt og skyggefullt underlag i fjæra. Den liker skygge så den kan blekes om den får full sol på seg. Den grå kanten rundt kan jeg dessverre ikke si noe om.

Håper det var litt til hjelp.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2018)

Rødlig krepsdyr i sanden på 1 meters dyp. Nær Grimstad.

Hei! Jeg har en båt liggende langs en brygge som ligger utover fra grunnen ved siden av en liten strand. På lavvann her igår ble båten sittende fast og det ble spunnet opp en del sand fra ca. 100-60 cm dyp og innover det grunnere partiet av stranden, før den var fri. Da grumset fra bunnen begynte å legge seg sakte igjen, la jeg merke til flere av disse hummer/sjøkreps liknende dyrene. De var ca. 7-8 cm lange med halen, hadde tydelige små klør og beveget seg både ved å svømme baklengs/forlengs og gå på bunnen. Aldri sett de før.

M. (17.07.2018)

Svar:

Hei,

Beklager at det har tatt noen dager før jeg svarer. Det er jo ferietid for havforskere også.
Dette er en "mudderhummer". Den har ikek formelt norsk navn, så forslaget er en oversettelse av det engelske akllenavnet. Det korrekte navnet er Upogebia deltaura. Det er en gravende slektning av hummerne som liker seg i fast sandbunn og mudder fra grunt vann og ned mot 50 m dyp. Den er ikke uvanlig men siden den lever nede i sanden er det få som finner den. I skjul trenger den ikke å ha kamuflasjefarge så den er nokså bleik. Godt gjort å en.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2018)

En venn fanget en akkar på makrellryggler nær Høvåg.

Hva slags akker er dette og kommer de denne veien ofte? Aldri fanget eller sett en her før.

M.H. (12.07.2018)

Svar:

Flott tiarmet blekksprut. Dette er ikke en akkar, selv om den er tiarmet. Akkar har en finnebrem som er helt bak på kroppspissen, så den har nesten som en pilodd helt i enden. Mest trolig er dette en kalmar, en slekting som jeg får stadig melding om blir tatt på krok på vestlandet nå. Det er to nokså like arter som er mulig, som har finnebremmen fra midt på kroppen til mer enn 50 prosent ned langs kroppsiden. Denne tror jeg er den vanligste å se i norske farvann, Loligo forbesi. Typisk er at den har noen flammeliknende striper langs kroppen, som jeg mener jeg ser på bildet. Den andre, Loligo vulgaris er mer vanlig sør i Nordsjøen og sørover i Europa. Den har mye større sugekopper mot tuppen av de to lange tentaklene, de som er lenger enn de åtte andre armene. Begge artene er sett i Sør-Norge så ut fra bildet vil jeg ikke være skråsikker på hvem av artene det er. I motsetning til akkar, som er en stimlevende art i åpent hav, så er begge Loligoartene oftere nær kysten. De er fantastiske svømmere, alle artene, og kan svømme både forlengs og baklengs like godt. God mat er det også.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (12.07.2018)

Røde geleklupmer i fjæra

Hei! Vi besøker farmor og farfar på Nord Møre, nærmere bestemt Eide. I år så vi MANGE røde geleklumper på steinene i fjæra. De var fra 1-3 cm i diameter, og nesten like høye. Vi lurer veldig på hva det er. Farfar (83) har heller aldri sett de!

T..L.S. (05.07.2018)

Svar:

Hei,

Dette ser jo litt rart ut, men jeg er sikker på at flere av dere har sett denne mange ganger før i fjæra. Det er sjøroser som heter hesteaktinie, som har trukket inn tentakkelkransen når tidevannet trakk seg unna. Da lukker de seg for ikke å tørke ut. Ta en tur når det er høyvann, så vil de ha rettet seg opp og rullet ut tentaklene igjen. Da ser de slik utsom dere ser på denne nettsiden: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4904
Jeg tror det er en god strøm i denne stranda for det liker de godt.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.07.2018)

Leddet svømmende sak i flomålet

Tre slike svømte rundt i hustavika på en meters dyp. I vannet og sola var den nrsten lyseblå. Den ble puttet i båten via en pinne og avga masse klissent guff. Har ikke sett slike før, og vil gjerne høre hva proffene synes. Hånden i bildet tilhører en voksen mann med store hender. På forhånd takk!

V.B. (31.03.2018)

Svar:

Hei,

Denne var flott. En nydelig flerbørstemark, som har artsnavnet Alitta virens, grønnmark. Utrolig spennende dyr og ganske vanlig. De er bare bedre gjemt resten av året men nå er det svermetid, tydeligvis. Alle kjnner meitemark, som er fåbørstemark, men i sjøen er det mange og vidt forskjellige flerbørstemarker, krypende og svømmende som grønnmarken, frittsvømmende, rørbyggende og gravende.

Grønnmarken er den største arten av flere liknende arter i norske farvann. I tropiske strøk er det enda flere arter, men denne står ikke tilbake for noen av dem. Det er en god artikkel om dem ved NTNU: http://blogg.vm.ntnu.no/polychaeta/2013/05/09/svermende-borstemark/

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.04.2018)

Ukjent strandkrabbe?

Hei
Fant denne i strandkanten på Spissøy i Bømlo kommune, noen som kan si meg hva dette er?

I.S. (29.01.2018)

Svar:

Hei,

Fint bilde. Det viser tydelig artsspesifikke kjennetegn. Dette er en sandpyntekrabbe, Hyas araneus, faktisk en av de vanligste krabbene vi har. Ofte er de vanskelige å se fordi de som regel har en tett begroing av allslags alger og fastsittende dyr som kamuflerer dem helt. Men når de skifter skall må de til å bygge opp villnisset på ryggskall og bein igjen. Det er derfor ikke unormalt å se en og annen "naken" sandoyntekrabbe også. De lever fra tidevannsonen og ned til mer enn 300 m dyp. En liknende art, som ellers er mer rødlig og har mer markerte kanter bak øyenhulene og litt bakover, er pyntekrabben Hyas coarctatus. Begge er vanlige i hele nordlige Atlanterhavet, helt opp til Grønland.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.01.2018)

Hvilken fisk er dette?

Denne fisken fant vi i Skjoldabukta i Nordåsvannet i Bergen. Hvilken fisk er det?

S.T. (05.10.2017)

Svar:

Hei igjen,

Dette er en tangkutling ser det ut til. Den skal ha en svart flekk i halerota som jeg synes jeg aner på bildet. OM det ikke er en flekk der, så kan det være en slektning. Det fines en del kutlingarter som bare kan skuilles fra hverandre på små detaljer.
Tangkutlinger lever i flokk og lever bare litt over ett år. Dette er faktisk kystens vanligste art.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.10.2017)

Er dette tang?

Hva slags tang er det? vi fant det i Sjoldabukta ved Nordåsvannet i Bergen.

S.T. (05.10.2017)

Svar:

Hei,

Dette er en alge men ikke tang. Denne grønnalgen med det lite flatterende navnet tarmgrønske er typisk i tidevannsskiktet på steder med ganske høyt næringsinnhold i vannet.

Du vil finne denne arten og mye annet om du leter opp Havforskningsportalen til Havforskningsinstituttet http://skoleportalen.imr.no/. Der har vi lagt ut enkle elevhefter med vanlige arter. Disse skjemaene kan elever selv fylle ut og så kan klassen samle informasjonen for å registrere den i Livet i fjæra-temaet her i Miljølære. Det kan gjøres av enkeløtpersoner også men vi har satset på å støtte opp mot skolene.


Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.10.2017)

Hva er dette?

Vi fant dette festet til noe tang i fjæra i vår. Vi lurer på hva det er.

M. (04.10.2017)

Svar:

Hei,

Den ser jo litt slapp ut ute av vann. Dette er faktisk et ganske avansert dyr i sekkdyrklassen. De er i virveldyrgruppen siden larvene har en nervestreng i ryggen. Ryggstrengen forsvinner når dyret fester seg og som voksen er det nærmest bare en levende sekk med en filterpose i. Filteret er tarmen som fanger opp næringpartikler fra vannet som suges inn i en av de to åpningene som er i den enden som er fri. Filtrert vann pumpes ut av åpningen ved siden av. Det er også en kort tarm der næringen samles opp, som du ser som det mørke feltet inne i dyret. Nå er det vanskelig å se størrelsen på dette bildet men jeg synes det ser ut som arten paralellogramsekkdyr. De har et filter som ofte er tydelig som et fint nettverk inne i kroppen. Dette er en ganske vanlig, nokså småvokst art som sitter alene. Mer synlig er ofte de 15-20 cm lange pølsene som heter grønnsekkdyr. Nå kan de opptre fra hvite til gulaktige eller lyst grønne, men de er som regel mange sammen og ikke transparente.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.10.2017)

Hvilken manet er dette

Jeg lurer på hvilke manet dette kan være?

F. (03.10.2017)

Svar:

Hei Fredrik,

Det var et nydelig bilde av en vakker manet.

Dette er småmaneten Tima bairdii (ingen norske navn) som er relativt vanlig observert i Skagerrak, kanskje på grunn av nærheten til Norskerenna. I Sverige kalles den blåmanet, selv om det ikke er en av stormanetene som den arten vi kaller blåmanet i Norge.

Tima bairdii er mest sett i Skagerrak, der denne ettårige kaldtvannsarten kan forekomme som masseforekomst i perioder. Enkeltfunn er gjort over hele landet.

Mvh Gro I. van der Meeren

med informasjon også fra Tone Falkenhaug

Gro van der Meeren (03.10.2017)

Hva slags krabbe er dette?

Fant denne i teina i dag, men ikke sikker på hvilken krabber det er. Kan du hjelpe?

N.N (02.10.2017)

Svar:

Hei,

dette var et godt bilde så den er lett å gjenkjenne. Jeg har av og til slitt for å gjenkjenne den om beina klistrer seg sammen på grunn av alle algene den kamuflerer seg med. Dette er en stankelbenskrabbe (macropodia rostrata). den er ganske vanlig ned til 20 m, ofte gjemt i tarepåvekst men den kan ofte henge seg på teiner, garn og ruser. Det er bare så lett å overse denne lanbente lille krabben.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.10.2017)

hvilken fisk er det?

jeg og klassen fant denne fisken i skjoldabukta i nordåsvannet i bergen. det er brakkvann. hvilken fisk er det?

S.T. (28.09.2017)

Svar:

Heisan,

Her er det ikke snakk om en fisk. Dette er et vanlig korstroll. Det er en sjøstjerne som er veldig vanlig og som kan opptre i alle størrelser opp til 45 cm mellom armtuppene. Den har munnen under i sentrum og knasker i seg mye forskjellig, og kommer den over levende skjell, bruker den sugekoppene under hver arm til å dra opp en åpning mellom skjellhalvdelene før den vrenger magesekken inn i skjelet. Da blir skjellmaten fordøyd uten at sjøstjernen trenger å åpne skjellet mer enn nødvendig, og næringen suges direkte inn gjennom den vrengte magen. Sugekoppene styres med vanntrykk innenfra.

Ellers har disse som andre pigghuder (sjøstjerner, slangestjerner, kråkeboller og sjøpølser) en utrolig evne til å reparere skader. Til og med avslitte armer vokser ut igjen.


Mvh

Gro

Gro van der Meeren (28.09.2017)

hvilken type akkar er dette

jeg var ute med ROV i romsdal og støtte på denne karen

link til videoen: https://www.youtube.com/watch?v=yahXqhrkSHI

G.H. (30.04.2017)

Svar:

denne må jeg innrømme jeg ikke helt har klart å bestemme. Har du noen størrelsemål?

Gro

Gro van der Meeren (06.06.2017)

Slange i sjøen?

Hei, møtte denne i risør sist uke. Ser ut som en slange/ål skapning med propeller på sidene og et tynt avlangt ansikt. Hva er det for noe?

N.N (05.06.2017)

Svar:

Dette likner mye på stor kantnål, en havhestslektning, men som de andre slektene i norge, så er disse rette med lang snute. Stor kantnål skal ha en fin halefinne, som jeg ikke ser på filmsnutten, men er ofte med disse fine stripene. Havnålartene er oftest mer ensfargete.

Artige fisker. Hunnen legger egg i en pung på hannens buk, så det er pappaen som ruger ut eggene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (06.06.2017)

hvilken type akkar er dette

N.N (30.04.2017)

Svar:

Hei,

Gi meg litt id så skal jeg se om jeg kan komme med forslag. Men om du kan angi størrelsen så ville det være til god hjelp for å snevre inn mulighetene og jeg kan trplig svare raskere.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (01.05.2017)

Hva har dette vært?

Hei!:)
Dette lå i vannkanten her en dag, det så så komplett ut og jeg skjønner ikke hva det er. Gjør du?
Og alle disse hule beinpipene som man finner i fjøra, stammer de primært fra havdyr, landlevende dyr eller fugler, tror du?

Mvh Linn

L. (15.04.2017)

Svar:

Hei Linn,

Jeg er ikke så godt kjent med bein, men jeg vet at hule bein, det er typisk fugl. Dette bildet er ganske sikkert også fugl, og det ser ut som det er en hel ryggrad. Jeg kan ikke si hvilken art det er. Du kan spørre på et naturhistorisk museum. Der finner du spesialister på identifikasjon basert på skjelett og bein.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (16.04.2017)

Kan dere hjelpe med navn på denne?

Den krøp rundt på en brygge

J.A.S. (03.10.2016)

Svar:

Hei,

Den var flott! Det er et strandskrukketroll, Ligia oceanica.
Det er den største skrukketrollarten i Norge og kan gjerne finnes nær og rett over vannlinjen på brygger og steinurer. Den er amfibisk, og kan leve både i vann og på land. Du kan lese litt mer om dem her: https://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=7242

Men det er veldig lite vi egentlig vet om denne arten.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (04.10.2016)

Ny dyreart?

Hei jeg så ett dyr midt i veien på vei opp fra båten og har aldrig sett det før og jeg lurer veldig på hva det er? Er det en ukjent dyreart?

B.F. (17.09.2016)

Svar:

Hei,

Denne har ikke noe på land å gjøre. Noe nytt er det imidlertid ikke. Denne geleaktige klumpen er imidlertid et artig dyr, ikke vanlig kjent men veldig vanlig på fast grunn og tau på grunt vann. Det er en tunikat, eller på godt norsk sjøpung men er også kalt sekkedyr. Denne er en av de som oftest blir lagt merke til. Lange, gråhvite eller gulhvite "pølser" som ofte henger på fortøyningstau under brygger. De lever bare ett år, så nå er det nok en del som slipper taket i tau eller brygger og dør. De fleste andre sjøpungartene, og det er faktisk ganske mange, blir ikke så store.
Sjøpunger har to åpninger øverst, der en åpning er for innsuging av vann. vannet filtreres gjennom et filter som den har inne i hulromemt i sekken. Partikler i vannet samles i magekjertlene du ser nær bunnen av sekken mens renset vann går ut av den andre åpningen i toppen. Det er et enkelt utformet dyr. Likevel er sjøpungene i en særstilling mellom virvelløse og virveldyr. Larvene har nemlig ryggstreng, som er en forløper til ryggraden. Hos de voksne er den helt forsvunnet.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (18.09.2016)

Hva er dette?

Hei jeg fant denne i dag og klarer ikke å finne ut hva det er fornoe!

Y. (16.09.2016)

Svar:

Hei,

Jeg regner med at det ikkestrandsneglene du lurer på :)

Den lille geleaktige klumpen er imidlertid et artig dyr, ikke vanlig kjent men veldig vanlig på fast grunn og tau på grunt vann. Det er en tunikat, eller på godt norsk sjøpung men er også kalt sekkedyr. de som oftest blir lagt merke til er de lange, gråhvite eller gulhvite pølsene som ofte henger på fortøyningstau under brygger. De fleste andreartene, og det er faktisk ganske mange, blir ikke stort større enn dette. Sjøpunger har to åpninger øverst, der en åpning er for innsuging av vann. vannet filtreres gjennom et filter som den har inne i hulromemt i sekken. Partikler i vannet samles i magekjertlene du ser nær bunnen av sekken mens renset vann går ut av den andre åpningen i toppen. Det er et enkelt utformet dyr. Likevel er sjøpungene i en særstilling mellom virvelløse og virveldyr. Larvene har nemlig ryggstreng, som er en forløper til ryggraden. Hos de voksne er den helt forsvunnet.

Gro van der Meeren (16.09.2016)