Spør en havforsker
Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse
Viser 1 til 50 av totalt 634 spørsmål neste»
Slimete organisme i fjæra
Hva heter denne organismen? Den vokser i fjøra i Møre og Romsdal.
På forhånd takk for svar!
H. (06.04.2025)
Svar:
Hei, Dette er ganske sikkert brødsvamp, , Halichondria panicea. Denne svampen er vanlig på hardt underlag og gjerne på grunt, så lenge den er i friskt vann. Som regel trives den i skyggen under tang og tare, som her på bildet. Den kan ha en kraftig, kruttaktig lukt når den er over vann som her. Det kan være vanskelig å se forskjell på denne helt vanlige arten som hører til langs kysten og fremmedarten "havnespy": Havnespy er en kolonidannende tunkat (sekkdyr) som sprer seg lett og vokser raskt ut fra stedet den fester seg til. Svampen vokser sent. Jeg har lagt inn nettadressen til en artikkel som forklarer hvordan du kan se forskjell på brødsvamp og havnespy. Mvh Gro I. van der Meeren
https://www.dykking.no/nyheter/79-nyheter/4594-havespy-og-brodsvamp-ser-du-forskjellGro van der Meeren (06.04.2025)
Er brennmanet plankton eller dyr?
Sønnen min og meg har en vennskapelig feide angående brennmaneter etter en tiktok-video han sendte meg. Jeg mener brennmaneter er dyreplankton, han mener det er dyr. Hvem har rett (så får vi lagt den ballen død en gang for alle…)? Har evnt læren om maneter endret seg over årenes løp?
J. (04.04.2025)
Svar:
Hei Jane og sønn. Ingen grunn til å diskutere. Maneter er dyreplankton, type megaplankton. Og maneter hører til dyreriket, så de er også dyr. Felles for alt plankton er at de er avhengig av vannbevegelse for å bevege seg over distanser. De svømmer opp og ned i rolig fart, men det går veldig tregt uten hjelp av vannbevegelser. Plankton kan være enten alger, planteplanton som får energien fra sollyset. Dyreplankton må skaffe seg energi ved å fane og spise planteplakton eller andre dyr. Det kan for eksempel være krepsdyr, som krill og hoppekreps, svømmende marine mark eller nesledyr, som manetene er representanter for.
Dere har rett begge to :)
Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (04.04.2025)
Hvite, tynne ormer i tang. Larvik. Ca 10 cm
Hei. Vi legger tang over poteter vi dyrker for ekstra næring. I tangen fins hvite ormer, mer enn 10 cm lange, hvite. Hva kan det være?
K. (01.04.2025)
Svar:
Hei,
Fargen kan være forskjellig enn den var i sjøen om dyrene er døde. Er det som små mark eller har de frynser eller andre utvekster? Både flerbørstemark, flatormer og slimormer liker seg i tangen, men de fleste har pigment. I tilegg kommer lange, tynne fiskelarver, som glassål eller tobis.
Uten gode bilder kan jeg ikke en gang si hvilken gruppe dyr dette er.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.04.2025)
Vektøkning ved lasting av levende laks i brønnbåt
Hei,
Jeg har et spørsmål knyttet til vekt og fortrengning ved transport av levende laks i brønnbåt, og håper Havforskningsinstituttet kan hjelpe meg med å avklare dette.
La oss si at en brønnbåt fylles med 3000 m³ sjøvann, som har en vekt på ca. 3075 tonn. Deretter lastes det ombord 500 tonn levende laks med en tetthet på ca. 1,080 tonn/m³. Volumet er konstant, slik at laksen fortrenger tilsvarende volum sjøvann.
Spørsmålet mitt er: Vil totalvekten av lasten (vann + fisk) øke etter at laksen er lastet ombord, og i så fall hvor mye?
Noen hevder at vekten ikke øker fordi fisken er levende og dermed ikke utøver trykk på bunnen av lasterommet. Andre (inkludert meg selv) mener at vekten må øke, siden fisken fortrenger lettere sjøvann og veier mer enn det vannet den erstatter. Ifølge mine beregninger øker vekten med omtrent 25 tonn i et slikt scenario.
Kan dere bekrefte hva som er korrekt fra et fysikalsk og maritimt perspektiv?
På forhånd tusen takk for hjelpen!
Vennlig hilsen
N.N (31.03.2025)
Svar:
Hei Henrik,
Dette er et spørsmål du med fordel kan spørre havbruksnæringen direkte om eller kanskje forskerne som forsker på levende lagring/transport hos NOFIMA. Fisketransport av levende laks er et aktuelt tema for havforskere, men for oss ved Havforskningsinstituttet er det mest i forhold til fiskevelferd. Da er kunnskap om blant annet volum, temperatur og fiskestørrelse viktig i forhold til oksygenforbruk og fiskens stoffskifte under stress og normale forhold.
Jeg kan ikke hjelpe deg med det konkrete spørsmålet du stiller.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.03.2025)
Hvordan svømmer fisk
Kan en fisk rygge bakover
N.N (30.03.2025)
Svar:
Hei,
Dette er ikke et klart ja-nei spørsmål. Stimfisk og flatfisk er jeg usikker på. De vil helst svinge unna eller bråvende for å endre retning. Men fisk som svømmer med brystfinnene, som lepppefisk, og mange av artene som lever nær bunnen, der de smyger seg rundt i terrenget og ut og inn av sprekker og huler kan bakke opp, om kanskje litt saktere enn de kan svømme rett fram. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (30.03.2025)
Nakensnegle?
Hei! Fant denne «sneglen» i sjøen blandt tang og tare. Ble funnet på vesøya i Grimstad i saltvann. Kan jeg få bekreftet art?
M.S. (30.03.2025)
Svar:
Hei, Dette er jeg ikke sikker på er en snegl. Jeg synes det likner en istykkerrevet, død manet. Dessverre kan jeg ikke si arten, når den er så ødelagt som denne. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (30.03.2025)
Oransje sopp-korall lignende organisme
Disse ble funnet litt lengre opp i fjæra (Berlevåg) sammen med ulike tangklyser, og jeg fikk et inntrykk av at de kanskje tilhører tangfamilien. Teksturen er myk og de har en veldig sterk oransje farge når de er våte, mens fargen blekner når disse tørker. Noen ser ut til å ha vokst over stein og skjell, så jeg vet ikke om de bor på havbunnen eller oppå tanga. Håper dere har en idé om hva dette kan være.
I.K. (30.03.2025)
Svar:
Hei, Dette ser mest ut som svamp. Det er en rekke svampearter i Norge. Disse filtrerende dyrene må ha god vannbevegelse rundt seg, som de pumper gjennom seg og filtrerer mat fra. Brødsvamp er vanlig lenger sør og er iftest gul, men disse var store. Jeg kan dessverre ikke artene så godt, og det er mange arter i nord, også på dypt vann, der de kan danne hele svampskoger. Det er typisk at mange svamper lever fetset til hardt underlag, bådesetin og tarestilker. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (30.03.2025)
Er dette en manet?
Funnet i fjæra ved Grande, Ørland. Ser ut til å være en manet?
Er pyramideformet, men lilla/brun farge under/inni.
Ca 10 cm høy.
G.H. (21.03.2025)
Svar:
Hei Gudrun, Denn har samme formen som klokka til kronemaneten, Periphylla periphylla. Kronemaneter er vanlige på dypere vann i fjrder, særlig og er velkjent fra Trondheimsfjorden. De er lyssky, og de tåler ikke dirkete sollys. Det er godt mulig denne har kommet for høyt opp mot overflaten og fått for mye lys? Da blir den svidd. I live er de rødlige i hele klokka. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (21.03.2025)
Blekksprut skjelett?
Hei, fant dette hvite skjelettet / skjellet i vannkanten i prisgrunnbukta Bamble. Hva er dette? Har antagelse om at det kan være et blekksprut skjelett? Kan dere hjelpe meg med hva det er og eventuell art?
T.G. (08.03.2025)
Svar:
Hei Theodor, Du gjetter riktig. Dette er det indre skallet, eller skjellet, til sepiablekksruten. Arten kan jeg ikke ta bare på skjellet, men den vanigste arrten i sørlige Nordsjøen, som er der vi vet sepiablekksprut lever, er Sepia officinalis. Den er ikke sett i live i Norge så har ikke norsk navn.
Denne har nok ikke vært død veldig lenge, så fint og hvtt skjellet er. De kan flyte rundt lenge og komme seg langt nordover. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.03.2025)
Fett/talg klump
Fant en fettklump i fjærekanten,og lurer litt på hva det kan være, lukter litt rev el mink urin når jeg brøt av en bit.
A.H.G. (06.03.2025)
Svar:
Hei,
Dette ser ikke ut som noe naturlig fra havet. Det er ikke vanlig at utslipp av fettstoffer fra ulike kilder kan før til at klumper av ulik fasong og størrelser flyter i land. Jeg ser dere var forsitig når dere løftet den og beskyttet huden. Det kan være lurt, ofr fettstoffer benyttes for å rense tanker med oljeprodukter og kan dermed være giftige. Dette stoffet er så hvitt at jeg er usikker på om det er aktuelt her, men likevel. Vær veldig forsiktig med fettaktige klumper i fjæta. Bladet Dykking har delt informasjon om farige produkter som kan påtreffes i sjøen eller på stranda. Det e rutgitt av Marin Forsøpling og det kan være fornuftig å sjekke ut notatet. https://www.dykking.no/images/nyhetsbilder/2023/Bildeguide-for-farlige-gjenstander-mobil.pdf
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.03.2025)
Liten skapning i fjæra
Heisann! Fant denne skapningen i fjæra litt utfor Tromsø i dag (02.03.2025). Hva er dette for noe? Kan ikke huske å ha sett en slik før
T.A. (02.03.2025)
Svar:
Hei,
Denne er ikke vanlig å se på tørt land. Det er en marin flerbørstmark, en av skjellryggene i Aphroditidae. De fleste er som denne, med to rekkene med plater langs ryggen er omdannete børster. De tåler ikke så mye håndtering foør skjellene kan falle av, så det er lurt å være veldig forsiktig med dem. Bortsett fra den store totalt hårdekkede gullmusa, er det vanskelig å skille skjellryggartene fra hverandre, så jeg stopper med skjellrygg her.
De er faktisk ganske vanlie og det er flere arter, bare godt i skjul under vann som regel. Godt observert.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (03.03.2025)
Hva er dette?
Fant denne i fjæra. Lurer på hva det er?
R.K. (23.02.2025)
Svar:
Hei Rita,
Dette er det løsrevne haleskjoldet til en krabbe. Det er godt mulig det er rester etter et skallskifte.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (23.02.2025)
Hva er dette.
Fant dette fjæra og har aldri sett det før selv om jeg har gått deri over 60 år.
N.N (22.02.2025)
Svar:
Hei,
Grunnen til at du ikke har sett maken er fordi levende irregulære sjøgiggsvin lever hele livet nede i sandbunnen. Dette på bildet ser riktignok ikke levende ut, men det må ha dødd nylig, siden piggene fremdeles er festet i skallet. De faller veldig fort av. De nakne skallene er oftere sett, da de gjerne vaskes fram av sanden og skylles på land av bølgene.
Om du har mere spennende observasjoner, skriv gjerne hvor i landet det er du ser dem. Det hjelper godt for å finne ut av hva som er funnet. Irregulære sjøpiggsvin er likevel så karakteristiske at det er lett å si hva det er. Uten å vite hvor, så kan jeg ikke si om det er sjeldent å se dem akkurat der eller ikke. Men de er ganske vanlige, så jeg tenker det lever en god bestand nede i sanden. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (22.02.2025)
Hva er dette, en manet?
Hei. Denne skapningen var skylt opp på stranden i Kho Lanta, Thailand. Er det en manet og hvilken type?
B.K. (16.02.2025)
Svar:
Hei, Dette er uten tvil en manet. Men tropiske maneter er jeg ikke kjent med, dessverre. Det er utrolig mange og spennende arter i tropiske farvann. Beklager at jeg ikke kan hjelpe deg til art. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (16.02.2025)
Kan skjell vokse sammen?
Funn i fjæra. Det ser ut som tre skjell oppå hverandre. Men baksiden viser at de har vokst sammen til ett. Hvordan skjer dette?
A. (07.02.2025)
Svar:
Hei Anette,
Dette likner tøffelsnegl, Crepidula fornicata, en relativt ny art i Norge. Den ble først registrert på 1990-tallet. Deter typisk at de henger sammen oppå hverandre. Skallet dekker bare halve buken og de suger seg fast på sneglen under seg der det er åpning i skallet. Det er sett stabler som er høyere enn denne du fant. Det er fint at du skriver hvor i landet den er funnet. Som en ny art kan det hjelpe til med å finne utom den sprer seg. Det er ikke kjent at den er noe problem, men fint å vite hva som lever langs kysten vår. Mvh GGro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.02.2025)
Rogn i hode og mage
Hei. Jeg er helt sikker på at jeg har spist reker som både har en orange klump i hode og samtidig har rogn under magen. En annen her mener det er helt umulig. Hva er rett?
B. (25.01.2025)
Svar:
Hei,
Når du finner reker med rogn både i hode g under magen, så er det jo mulig. Jeg kjenner ikke reproduksjonen så godt til rekene, men kan foreslå noen mulige forklaringer. Det mest sannsynlige er at reka var i gang med å gyte da den ble fisket, så noe rogn var lagt ut men den rakk ikke å legge ut alt. Derfor resten av egg inne under ryggskallet. Alternativt har reker samme mulighet som hummer, til å produsere flere runder med innrogn og ha et befruktet kull under magen mens ny rogn utvikler seg i kroppen. Dette er forslag, siden jeg ikke faktisk vet sbaret sikkert. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.01.2025)
Hei jeg har et spørsmål om metamorfose til fisker.
Fins det fisker som får ett hult skelett via deres metamorfose?
K. (28.01.2025)
Svar:
Hei, jeg tror je alt har svart på dette. Nei, fisker har ikke hule bein, hverken før eller etter metamorfose.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.01.2025)
Hei jeg har et spørsmål om metamorfose for fisker.
Fins det Fisker som via metamorfose får ett hult skelett?
K. (28.01.2025)
Svar:
Hei
Hult skjelett er ike noe jeg kjenner til hos noen fisker, hverken før eller etter metamorfose. Det er fugler som har porøse bein med mange så luftlommer som gjør skjelettet lett.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.01.2025)
Sjøstjerne
Dør sjøstjerner hvis man tar på de:(?
M. (26.01.2025)
Svar:
Hei,
Sjøstjerer er tøffe dyr og tåler mye. Inntørking er kanskje det som er farligst for dem om de løftes ut av vannet. Noen arter med lange, skjøre arnmer kan skades om de løftes opp etter en eller to armer. Da kan armene brekke av. Men de vil faktisk reparere seg selv ved at de kan lage nye armer der de gamle ble ødelagt. Men det betyr ikke at vi kan gjøre nesten hva vi vil med dem. Vi skal ha respekt for levende dyr. Å forsiktig ta på eller løfte opp en sjøstjerne bør være greit, om den settes forsiktig ut igjen etterpå. Det er stiligere å se dem i et akvarium eller gjennomsiktig boks med sjøvann, forresten, enn å holde dem i hånda. Da du se hvordan de beveger seg med alle sine sugekopper på undersiden av kroppen. Vær klar over at de nære slektingene slangestjernene er mye mer sårbare. De vil jeg anbefale får være helt i fred. Der kan armene selv ved forsiktig berøring falle fra hverandre.Noen arter er mer sårbare enn andre men det er vanskelig å se hvem som er hvem uten masse trening. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (26.01.2025)
Giftig fisk i norge
Hei. Jeg lurer på om det bare er dverg fjesing, vanlig fjesing og pigg haiene som er de giftige vi har i naturen i Norge?
A. (23.01.2025)
Svar:
Heisan. Det er litt flere fisker som bør håntderes forsiktig. Lusuer har pigger på ryggen som ikke er gode å stikke seg på. Uer og ulker ville jeg også vært forsiktig med å stikke meg på. Om de har giftstoff eller om det er slimet som gir betennelser er jeg ikke sikker på.
Det er flere bruskfisk som har pigger som gir smertefulle sår, ikke bare pigghå og svarthå men også andre som havmus og en del skater har pigger som gir like vonde sår.
Men de aller fleste fiskene i våre farvann er ganske trygge.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (23.01.2025)
Antall kg tang pr km kystlinje i norge
prosjekt på skolen om bærekraftig hav. vi ønsker å bruke tang som for(mat) til oppdrett. Hvorr mange kilo kan man ca. beregne på km. Norge har trosss alt 100 000 km kystlinje.
Y. (21.01.2025)
Svar:
Hei,
Tare er verdifullt, men kanskje ikke til oppdrettsfisk. De artene som er i oppdrett i dag er alle rovfisk og må ha høy grad av protein i kostholdet. Dere må bruke tid på å se hhva fisken faktisk må ha av næringsstoffer og ekke bare på fôrmengdebehov.
Nå er tare likevel spennende, og vi har naturforhold langs kyst som har ført til noen av verdens beste tareforekomster, særlig av flere Laminaria-arter. Det er ikke beregnet totalmengde tare langs hele kysten, men det er forsøkt for Runde-området og samme metode er benyttet for fylket Møre og Romsdal. For fylket er det beregnet på 4,25 millioner tonn (men med mulig avvik på 200 000 tonn over eller under). Usikkerheten er ofte stor for slike pilotberegninger. For søre Sunnmøre alene er den antatt beste beregningen 457 000 tonn stortare. Rapporten som forteller om forskningen bak tallene er tilgjengelig her, men den er skrevet som en forskerrapport og ikke helt enkel å lese. https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-7 Lykke til med prosjektet.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.01.2025)
Voks/stearinklump
Hei! Etter en skikkelig storm her på Helgeland fant vi denne store klumpen i fjæra. Den minner litt om voks/stearin. Vi er ofte ute å leter etter spennende ting i fjæra, men dette har vi aldri sett før. Hva kan det være?
K. (20.01.2025)
Svar:
Hei, Slike klumper er ikke helt enkelt å forklare, men som regel er det parafin eller andre oljebaserte fettrike produkter som er nyttet for å rense tankene i tankskip. Dette skal ikke slippes så det komme rtil land og forurenser, men det er kjent at fettavfallet kan klumpe seg og drive svært langt. Både store og mindre klumper er funnet nesten over alt. De kan være giftige så ikke ta i dem uten hansker. Det samme fenomenet med langveisdrivende fett, er historisk kjent fra spermhvalens fettholdige ambra, fettklumper som kan danes i hvaltarmen. De er vanskelig å skille fra oljetankerklumpene, men er svært sjeldne. Du kanlese om dem her. https://hi.no/hi/nyheter/2020/januar/spermhvalbesj-var-gull-verdt Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (20.01.2025)
Glass manet
Er det lov og ha glass manet som dyr?
L. (20.01.2025)
Svar:
Hei,
I utgangspunktet er det ikke lov å ha ville dyr som husdyr i Norge. Dt gjelder nok også maneter som glassmaneter. Det er akvarier rundt om i verden som har egne manetakvarier, så det e rmulig, men det er faktisk svært krevende. De må ha rette strømforhold, temperatur og nok mat. Glassmaneter er som de fleste andre maneteren jegere og fanger levende mat, smått dyreplankton. Det er heller ikke lett å ha i fangenskap. Reglene er basert på at ville dyr ikke skal holdes under uegnete forhold. Det er helt greit å ha en glassmanet i et gjennomsiktig kar i noen timer og nyte synet. Men det er best å slippe de løs før vannet i karet blir for varmt og okysgennivået for lavt. Husdyr er de ikke egnet som. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.01.2025)
Morild om vinteren
Hei!
I kveld var det -8 grader men likevel traff vi på morild, eller iallefall det vi antok var morild på stranden på kveldstur!
Jeg prøvde lete litt etter mer informasjon da jeg trodde morild var et fenomen som oppstår mer når det er varmt.
Er dette sjeldent? Har vi truffet på en annen type alge enn de som trives på sommeren?
A.L. (11.01.2025)
Svar:
Hei, Jeg har hørt fra algeforsekern Lars-Johan Naustvoll, og ahn sier at morild, altså familien Noctiluca, finnes i så lave antall om vinteren at vi neppe ser lyset fra dem. Men det er andre arter som også lyser, små maneter eller annet dyreplankton. Bioluminens opptrer i overraskende mange marine arter.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.01.2025)
Kart og havet
Hva er prikkene som vises når man zoomer inn på norskerenna i google earth?
K. (10.01.2025)
Svar:
Hei,
En ting er sikkert, det er ingen naturlige formasjoner eller elementer som forårsaker disse prikkene. De ligger i rette linjer som tydelig indikerer at det må være en menneskelig skapt faktor som forårsaker dette mønsteret. Jeg vet ikke hvor Google earth henter sine kartdata fra eller hvordan logaritmer de bruker fopr å skape gtafikken som ligger i kartet. Jeg kan derfor ikke hjelpe deg mer enn dette.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.01.2025)
Kart og havet
Hva er de ca rette strekene som man kan se i havet når man ser på kart? Er det forkastninger?
K. (10.01.2025)
Svar:
Hei,
dette er en dataprodusert grafisk kart, der dybd- og høydemål er lagt inn og land og sjø fargelagt i "naturlieg" farger. Bunndata kommer nok fra både overflatemålinger med sonar og ekkolodd, samt satelittdata. Dette gir nok indformasjon til å grafisk framtstilte kart, der også forkastningene på store havdyp blir synlig.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.01.2025)
Ringmanet - hvilken type?
Jeg fant en død ringmanet i fjæra på Øysand, Melhus 08.01.25. Jeg googlet meg frem til at det kan være en nausithoidae. Jeg lurer på hvilken og ikke minst hvor vanlige disse er i norske farvann. Tok flere bilder, om du trenger flere.
M.R. (09.01.2025)
Svar:
Hei Magni,
Dette var et nokså slitent individ. Jeg vil ikke kunne gi deg et sikkert svar. Det jeg imidlertid er sikker på, er at når det gjelder marine arter vil Google Search lett være villedende. Den leter blant bilder fra hhele verden og algoritmene velger ut fra der det er mest bilder på nett. Det er ikke fra norske eller nordøstatlantiske områder. Det samme gjelder iNaturalist og generelt alle globale søkeprogram.
I stedet bør du spørre en ekspert på maneter i våre farvann. Du kan få bedre svar om du registrerer deg og legger bildet (eller flere bilder) inn på nye.dugnadforhavet.no og velge prosjektet "Maneter". Da vil du få et svar du kan stole på. Lykke til.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.01.2025)
Trollkrabbe
Hei,
Til info har jeg lest artikkelen om trollkrabbe her: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/trollkrabbe
Som det står, trives trollkrabben best på 80-200 meter. Jeg var nylig å fridykket og fant denne på rundt 4-5 meters dyp i januar måned.
Gytingen er ved juni-august og klekking fra desember-mars. Jeg ville tenkt at det ikke er naturlig for trollkrabben å bevege seg mot grunna under klekkingen av eggene.
Er det noe informasjon om hvorfor jeg fant 2 stk trollkrabbe så grunt på denne tiden av året?
Det ville vært interessant å prøvd å finne flere under fridykking.
K. (06.01.2025)
Svar:
Heisan,
Det er dessverre mye vi ikke vet om trollkrabbene, bortsett fra utbredelse og dyp. Da kan gå ned til 700 m, og de finnes ganske langt nord, inn i Barentshavet og Kvitsjøen. Det er sett spredte individer ved Svalbard, men få og sjeldent.
Det er interessant observasjon at de kan gå helt opp på grunt vann midtvinters. Så du etter om de hadde utrogn, de du så? Hvis ikke, kan det være de har trukke opp fordi det er lange netter nå midtvinters og mørke dager, på grunn av mørketid eller tunge skyer. Det samme skjer med maneter og tidvis også bruskfisk, for eksempel havmus. Jeg vet ikke hvor du så disse krabbene, så må ta høyde for de ulike forholdene fra sør til nord.
Mange krepsdyrlarver blir likevel klekt på grunt vann og sprer seg ved å følge overflatestrømmer, men vi er mest kjent med de som gjør det i den varme årstiden, når det er mye dyreplankton de kan beite på.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.01.2025)
Hva er dette?
Jeg kom over denne saken på et dykk. Jeg var på ca 20 m dybde da. Jeg kom over den. Jeg assosierte for meg selv at den lignet på en dråpe bare at den var veldig orange. Størrelse var ca 2 cm men med påfølgende hale.den svevde bare i vannet.
M. (30.12.2024)
Svar:
Hei Mona,
OM vi finner ut av dette gjennom de ulike grupper og portaler bildene nå er delt i, så skal jeg svare her også. Men jeg er ikke i stand til selv å hjelpe deg.
Mvh GroGro van der Meeren (31.12.2024)
Sjøpølse
Hei vet dere hvem som selger sjøpølse i Norge?
Har fått spørsmål av dette av noen fra Kina.
H.H. (25.12.2024)
Svar:
Hei,
Jeg kjenner ikke til eksportmarkedet for sjømat, inkludert sjøpølsene. Du bør henvende deg til fiskeridirektoratet, som kanskje kan hjelpe med tips om hva som er rett instans for å finne mer ut om dette?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.12.2024)
Svart klump med blekk i kjøttet
Noen som vet hva dette er?
A. (27.12.2024)
Svar:
Hei,
Her manglet det mye informasjon. Hva slags kjøtt? Hvor er det fra? Hvordan er det fanget og i hvilken del av kroppen?
Mvh GroGro van der Meeren (27.12.2024)
Hva er dette? Tenner?
Dette ble funnet i fjæra i Rottenvik i Lyngen, Troms. Ser ut som tenner, men isåfall til hva? Det er fjøser i nærheten.
H. (10.12.2024)
Svar:
Hei,
Dette er vanskelig å si noe om. Størrelsen på 3 cm kunne ha vært storfetann, men i så fall bude det vært en rot på tanna.
Nå som jeg har sett den flate undersiden, ser det mer ut som noe som har vært festet på et hardt underlag. Men jeg våger ikke si hva det kan ha vært
Mvh Gro van der MeerenGro van der Meeren (10.12.2024)
Hva er det som ligger igjen på ryggen av rekekroppen etter at skallet er tatt av
Når jeg rensker reka å har tatt av skallet så kan en ta av en stripe fra hode til halen på som ligger på kroppen å hva er dette? Bør dette ligge igjen eller hører det med til det som skal renskes bort?
N.N (07.12.2024)
Svar:
Hei,
Den strengen du ser er tarmen til reka. Den går fra magen o forkroppen, rett bak hodet og i rett linje til under haleklaffen. Jo mørkere den er, jo mer matrester er det i den. Den er ikke ansett som skadelig å spise men jeg vet mange synes det er uappetittelig og trekker den av likevel.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (07.12.2024)
Hva er dette"
Gikk tur på Øksneshamn i Lødingen og fant dette blant stener i fjæren.
N.N (04.12.2024)
Svar:
Hei,
Dette er mest sannsynlig en flott utgave av en nesten sammensnurpet fjæresjørose, Urticina felina. Det finnes en nordlig art, Urticina crassicornis, som er mer vanlig fra Trøndelag og nodover, med den pleier ikke fange opp sand og skjellfragmenter på kroppssiden, slik som denne har. Disse sjørosene kan lukke seg helt og ser da ut som en rødlig ball sugd fast på stein, ute av vann. Under vann strekker de ut en like fargerik krans av tentakler, der rosa tupper er vanlig hos den vanøige fjæresjørosa. De kan også gli avsted over steiner, men svært sakte. Dette er en vanlig art men ikke alltid gjenkjent når den trekke seg sammen over vannlinjen ved lavvann for å holde seg fuktig til høyvannet kommer inn igjen. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (04.12.2024)
Hva er disse geleklumpene?
Hei. Vi har funnet mange sånne klumper i fjæra. De ser ut som gele eller mange små slimballer. Det ser ut som de har blodårer og er gjennomsiktige. Vi lurer på hva det er. Kan dere hjelpe?
2.R.S. (27.11.2024)
Svar:
Hei,
Det var ikke helt lett å se noe på dette bildet, men regner med at det er en geleaktige assen som har hengt seg rundt tarestilken? Den likner en død manet, kanskje en kronemanet. Kronemameter tåler ikke sollys. De lever bavnligvis ganske dypt. Om natten kommer de oppover men er det mørkt vann kan de komme opp om dagen også. Kommer de helt opp i sollyaet vil de dø. Arten e rblitt vanligere de senere årene. Det kan jo være det er slutt på livssyklusen også nå, så det er en annen mulig grunn til at de dør. At mange kommer opp på strendene samtidig e rikke så vanlig, men storm og bølger kan kanskje samle dem og hive dem opp? Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.11.2024)
Alle skjellene på stenene i havna forsvant
Hvorfor forsvant absolutt alle skjell av alle typer fra stenene i havna vår (Obrestad havn)
Fra jeg begynte å gå der tidleg på 80tallet så har vi på alle tider slått av et skjell og to til å fisket med. Men en dag jeg kom ned var absolutt alle skjell borte og har heller ikke kommet igjen.????
E.L. (21.11.2024)
Svar:
Hei,
Det er ikke første stedet blåskjell forsvinner raskt. Jeg regner med det er blåskjell du mener. Det er typisk fra bunnen de forsvinner. Som regel vokser de videre under flytebrykker og på tau og annet som henger ned uten å nå bunnen. Det er ikke kjent hvoirfior, men det er ulike mulige årsaker. Det er ikke sikkert det er en grunn alene heller.
Det er ulike årsaker som kan knyttes til miljøet. Nå er det ikke tidevann å snakke om i Obrestad havn, så det er neppe solsteiking på lavvann som kan være en forklaring. Høy sjøtemperatur kombinert med sterk sol kan jo tenkes være utfordrende. Med uvanlig høy vanntemperatur kombinert med timer i solskinn, kan det tenkes at blåskjell som ikke vokser i skyggen, problemer. Skjellene tåler en del ferskvannsinnblanding, tilpasset livet i fjæresonen men under flomsituasjoner kan vannet ha blitt for ferskt over tid. Da vil de også kunne få store problemer.
Om de har forsvunnet over litt id, gjennom ett år for eksempel, kan det være de har blitt utsatt for for mye beiting av rovdyr. Ærfugl, fisk, krabber og snegler er blant rovdyrene. I de siste ti årene har for ekskempel purpursneglen fått et kraftig oppsving mange steder, etter at arten var kraftig desimert på grunn av bunnstoffgift som ble forbudt av denne grunnen. Nå er de tilbake for fullt, og det e rvist at de er effektive blåskjellbeitere men bare på bunnen siden de ikke klatrer.
Jeg foreslår du tar kontakt med Tore Strohmeier, som leder blåskjellovervåkingen ved Havforskningsinstuttet. Lokalt vil gjerne Stavanger Museum, ved Rudolf Svensen, ha kunnskap for Rogaland, om du vil høre med eksperter som kan mer enn meg. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.11.2024)
Sekkdyr
Hvilken type sekkdyr/sjøpung er dette? funnet på Espegrend i Bergen.
A. (16.11.2024)
Svar:
Hei,
Nå mangler artskjennetegn som plassering av sifonene og størrelsesangivelse, men jeg våger meg på et forslag likevel. Farge og form kan tyde på at dette muligens er lillasekkdyr, Ascidia virginea. Vanlig angs hele norskekysten.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.11.2024)
Hva slags børstemark?
Hei! Er det mulig å se hva slags art dette er? Observert på 50 m dyp i Sunndalsfjorden like ved utløpet til elva Driva i september i år. Jeg har også observert den i Beistadsundet i Trøndelag. På forhånd takk! :)
K. (20.11.2024)
Svar:
Hei,
Det er ganske riktig børstemark. De har ikke norsk navn men det vitenskaplige navnet er Oxydromus flexosus. De trives på bløtbunn og de er dessuten tolerante mot miljøforhold som andre arter kan slite med. Lavt oksygeninnhold for eksempel.Kanskje lavt saltinnholdogså, siden du fant dem nær et elveutløp? De er utbredt fra MIddelhavet til Finnmark, så ingen sjelden art.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.11.2024)
Grønn rogn i hummer
De siste åra har det dukket opp grønn bløt rogn I hummeren. Lurer på hvorfor.
N.N (17.11.2024)
Svar:
Hei,
Dette er innrogna som er på vei til åbrytes ned igjen. Slike hunner er i gang med å bruke energien og mineraler mm til å heller bygge nytt skall for å vokse. Det skjer gjerne om det er uvanlig varmt vann om høsten, elller de har veldig god tilgang på mat. Da er vekst viktigere en å gyte neste vår.
Grønnfargen er fordi hummer har kopper som bindepunkt for oksygen, ikke jern som vi har. Når eggeplommen løser seg og tas opp i blodet igjen, blir det en ganske mørk grønnfarge av det hele. Den er ettetraktet av sjømatkokker, fordi den er glimrende som skømat"krydder.
Mvh GroGro van der Meeren (20.11.2024)
Soneindeling av beskyttet området.
Hei
Jeg lurer på de forskjellige lagene/sone på algebelte på beskyttet området?
A. (15.11.2024)
Svar:
Hei Anna,
Strandsoner og nedover i dypet er spennende soner. Du kan finne gode beskrivelser på nett om du kombinerer stikkord som "Fjæresonen" og "økosystem".
Lykke til med læringen.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (15.11.2024)
Anemoner
Vi finner så mange anemoner for tida. (I dag satt de like tett som albuesnegl)
Da jeg var liten, og lekte på de samme steinstrendene, kan jeg ikke huske at jeg noen ganger så dem.
Har det blitt flere her i ytre Rogaland, eller er det bare jeg som ikke bet meg merke til dem som barn?
N.N (09.11.2024)
Svar:
Hei,
Jeg tror ikke noen har overvåket sjøanemonene, og kan si noe om de er blitt vanligere. Uansett, dette er arter som lever av å fange smådyr med tentaklene. At det er mange betyr at det i hvert fall er godt med mat. Dessuten, disse røde på bildet, kalt hesteaktinier, trives særlig godt når temperaturen ligger rundt 19 grader. Kanskje det er varmere vann som gjør at de trives og formerer seg?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (11.11.2024)
Hva er dette?
Fant dette skjelettet (kraniet) i fjæra på tur i Havstenssund (Bohuslän) nå i slutten av september. Har det vært en kreps? Synes det er vakkert og godt bevart.
J.T. (01.11.2024)
Svar:
Hei Joran,
Det er forbausende mange som tenker kranier når de kommer over denne stilfulle skjelettdelen. Krepsdyr har ikke skjelett, ikke en gang kranium. De har ytre skall som har samme rolle som skjelett, med muskelfester på innsiden, i tillegg til å bli beskytte av det for rovdyrangrep. Dette er et ekte indre skjelett fra en fugl. Nærmere bestemt bekkenet.Jeg kan dessverre ikke nok om skjeletter til å si hvilken art. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.11.2024)
Fjæra i tidevannssonen
Kort forklaring med piler til
foto som viser hva dere observerte her.
Sammenlign og forklar forskjellen på alge- og dyreliv i fjæra på beskyttet og eksponert
område.
L. (29.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette ser mer ut som spørsmål til en elev eller student. Det er ikke dette denne spalten skal svare på. Jeg synes du skal selv lete opp informasjonen rundt hva som er spesielt for beskyttet fjære (beskyttet mot bølgeslag) og eksponert (der bølgene bryter mot land). Det er mye informasjon som du kan finne fram til selv.
Lykke til.
Mvh GroGro van der Meeren (29.10.2024)
Er dette grunnet kloakkutslipp?
Hei, jeg har merket en grønnvekst i fjæra der jeg bor, og lurer på om det kan være grunnet eutrofiering eller masseutskifting ellers i området?
J. (28.10.2024)
Svar:
Hei, denne grønne flaten er nesten bare sjøsalat, en spiselig grønnalge. At den er så frodig, er uten tvil fordi den har hatt veldig gode vekstforhold med passe dose sol og rikelig med næring. For mye sol vil blekne den, for lite så vokser den ikke så godt. Om det er et avgrenset felt i fjæra, tenker jeg det kan være avrenning som gjødsler opp akkurat dette feltet. Om dette er i hele fjæra, så er det vanskelig å si hvor næringen kommer fra. Kloakkutslipp som blir blandet i hele bukta eller masseutskifting er begge mulige kilder.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.10.2024)
Hva kan dette være?
Fikk tilsendt dette bildet av en skapning mine barnebarn fant i fjæra på Kvaløya i Troms. Noen ide om hva dette er for en skapning?
N.N (28.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette ser ut som en ganske så sliten, trolig død, brunpølse (Cucumaria frondosa). Brunpølser er store sjøpølser, som i likhet med søstjerner og kråkeboller også er en pigghud, med kalk i huden som skjelett. De liker seg på strømrike steder, godt under tidevannssonen, der de suger seg fast til stein og fjell og strekker ut kraftig frynsete armer for å fange små dyr i strømmen. De putter en og en arm inn i munnen for å rense ut fangsten og spise den, mens armen strekkes ut igjen og neste arm puttes inn i munnen. Jeg mener å se rester av armer nedert på dyret som det ligger på bildet. Tarmen, omtrent det eneste som er inne i dyret, går gjennom og tømmer seg helt i andre enden. Nå er dette dyet på bildet ganske skadd, men jeg kan ikke se hva det ellers kunne være.Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.10.2024)
Hva har jeg funnet i fjæra?
Trodde jeg hadde funnet en sanddollar, men ble litt skeptisk etter litt googling.
G.V. (26.10.2024)
Svar:
Hei,
Det er helt rett å lure litt mer på dette. Det er ikke et irregulært sjøpiggsvin, type sanddollar.
Det er faktisk fra et sjøpattedyr. Dette er en skjelettdel, disken som ligger mellom ryggradsvirvelen og selve bruskskiva. Størrelsen tyder på en liten ryggvirvel, så kanskje fra en nise?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.10.2024)
Overfisking
Hva er det dere tenker at kunne vært en god ide til og stoppe overfisking vi har et prosjekt som heter first lego league.
og vi må finne ut hvordan vi kan stoppe overfisking
N.N (21.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette er et viktig problem å løse, men det er jo også noe dere skal tenke ut nye ideer for.
Derfor er det viktig at dere må tenke på om det er:
Den globale overfiskingen dere vil gjøre noe med,
Den som foregår i utvalgte hav eller
Den som er nær kysten og helt lokal.
Den globale er mye drevet av piratfiskeflåter, som ikke følger noen lover og regler, gjerne har slaveforhold for mannskapet og selger svart. Bare å finne dem er et problem, for de bruker ikke det automatiske satleittsproingssystemet som alle båter over en viss størrelse skal brue (AIS). Kanskje dere kan se på hvordan disse kan finnes og overvåkes?
I enkelte hav er det ofte overvåking og anbefaling fra forskere på vor mye so bør fiskees. Politikerne som avgjør hva so faktisk blir lovlig å fiske, har en tendens til å tillate mye mer en det som er anbefalt. Kan dere finne på noe som forskerne kan buke for å faktisk vise hvor galt det er å godta overfiske? Eller gode ideer for å bedre overvåke hvor mye fisk det er i havet? Forskerne bruker tall fra sine tokt, som ofte bare går en eller to ganger i året, sammen med hvor mye fiskerne sier de fisker, som ikke alltid er korrekt om fiskerne ikke gir korrkete tall. HVordan kan vi få bedre og sikrer tall for hvor mye som fiskes og hvor mye fisk som overlever gjennom hele året?
Lokalt på kysten er det vanskelig å vite hvor mye som fiskes av fritidsfiskere. Hvordan kan vi få vite mer o det, og hvordan kan dette fisket overvåkes? Er det mulig å følge med på hvordan fiskeriene påvirker antall fisk gjennom hele året?
Lykke til mvh GroGro van der Meeren (21.10.2024)
Overfisking
Hei vi går på Fjelltun skole i 6 klasse vi holder på med First lego league .
Vi må finne et problemløsning til overfisking.Så vi har tenkt og lage et skilt som har en alarm,kamera og laser på , det stor ,DET ER IKKE LOVT TIL OG FISKE HER .Det skal stå på både norsk og engelsk.Det er vakter som ser på kamera.Vaktene aktivere alarmen og laserene når noen fisker der.Bedrifter får 500,000 kr i bot og 20,00 kr bot for en personer.tenker dere at dette er en god ide?
N.N (21.10.2024)
Svar:
Hei,
Overfiske er et stort problem over hele verden. Et viktig problem å jobbe for å unngå. Det skal nok mer til enn et skilt og alarm for å gjøre noe med det store problemet.
Men for kysten og begrensete områder vil det være en idé. Særlig tenker jeg på naturparkene som Raet, Hvaler og Færder og kanskje Oslofjorden etter hvert. Der ville det ikke være dumt med mer informasjon og gjerne alarmer til myndighetene, som fiskerioppsynet, når det fiskes i et område der det er fiske forbudt. Men for hele Oslofjorden vil dette bli litt kostbart om det skulle dekke hele kystlinjen.
Det blir vanskeligere om noe fiske er tillatt. Da må dere finne ut hvordan alarmen går på rett art eller satt grense for hvor mye dere kan ta ut.
Mvh GroGro van der Meeren (21.10.2024)
Hva er dette?
Knyttnevestor skapning, ligner en edderkopp når den beveger seg. Aldri sett før, Aukra- Møre og Romsdal
M.H.R. (19.10.2024)
Svar:
Hei, Dette ser mest ut som en svampkrabbe, Inachus phalangium. de skal riktignok ha vedig lange bein som ikke synes på bildet. Men de kan kanskje være nede i sanden? Typisk er at de er tett bevokst av svamp, både skall, klør og bein. Dette er et stykke lenger nord enn vanlig utbredelse for denne arten, som er vanlig lenger sør og finnes til og med Middelhavet, men tidligere sett så lang nord som Vestland fylke.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.10.2024)
Marin organisme
Hvilken organisme er dette?
Satt fast på tappepluggen på fritidsbåten vår som har ligget i vannet siden mai i år. Stedangivelse: Sandøykilen på Vestre Sandøya, Tvedestrand.
Dato: 13.10.2024
J.K.P. (17.10.2024)
Svar:
Hei, dette var en frodig påvekst! Det er ingen tvil om at dette er kolonidannende sekkdyr, men usikker på hvilken art. Den som er naturlig forekommende, schlosserisekkdyr (Botryllis schlosseri), pleier ikke danne så store kolonier, mer ofte noen cm store felt md hvite stjerner i den brunlig massen med sleip overflate. hvert punkt i stjernen er et individ. De vokser gjerne på tarestilker eller fjell. Utfra fargen er det neppe havnespy, som er gulaktig og ikke så sleipt som schlosserisekkdyret. Det er en liten mulighet for at det er en annen invasjonsart som likner schlossersekdyret, Botrylloides violaceus, men som ikke er utbredt, om den i det hele tatt finnes i Norge enda. Del gjerne bildet og opplysningene her med fremmedarteksperten i Dugnadforhavet.no. Hun vet mer om disse artene enn jeg gjør og kan trolig gi dere mer sikker informasjon. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (17.10.2024)