Spør en havforsker
Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse
Viser 1 til 50 av totalt 599 spørsmål neste»
Alle skjellene på stenene i havna forsvant
Hvorfor forsvant absolutt alle skjell av alle typer fra stenene i havna vår (Obrestad havn)
Fra jeg begynte å gå der tidleg på 80tallet så har vi på alle tider slått av et skjell og to til å fisket med. Men en dag jeg kom ned var absolutt alle skjell borte og har heller ikke kommet igjen.????
E.L. (21.11.2024)
Svar:
Hei,
Det er ikke første stedet blåskjell forsvinner raskt. Jeg regner med det er blåskjell du mener. Det er typisk fra bunnen de forsvinner. Som regel vokser de videre under flytebrykker og på tau og annet som henger ned uten å nå bunnen. Det er ikke kjent hvoirfior, men det er ulike mulige årsaker. Det er ikke sikkert det er en grunn alene heller.
Det er ulike årsaker som kan knyttes til miljøet. Nå er det ikke tidevann å snakke om i Obrestad havn, så det er neppe solsteiking på lavvann som kan være en forklaring. Høy sjøtemperatur kombinert med sterk sol kan jo tenkes være utfordrende. Med uvanlig høy vanntemperatur kombinert med timer i solskinn, kan det tenkes at blåskjell som ikke vokser i skyggen, problemer. Skjellene tåler en del ferskvannsinnblanding, tilpasset livet i fjæresonen men under flomsituasjoner kan vannet ha blitt for ferskt over tid. Da vil de også kunne få store problemer.
Om de har forsvunnet over litt id, gjennom ett år for eksempel, kan det være de har blitt utsatt for for mye beiting av rovdyr. Ærfugl, fisk, krabber og snegler er blant rovdyrene. I de siste ti årene har for ekskempel purpursneglen fått et kraftig oppsving mange steder, etter at arten var kraftig desimert på grunn av bunnstoffgift som ble forbudt av denne grunnen. Nå er de tilbake for fullt, og det e rvist at de er effektive blåskjellbeitere men bare på bunnen siden de ikke klatrer.
Jeg foreslår du tar kontakt med Tore Strohmeier, som leder blåskjellovervåkingen ved Havforskningsinstuttet. Lokalt vil gjerne Stavanger Museum, ved Rudolf Svensen, ha kunnskap for Rogaland, om du vil høre med eksperter som kan mer enn meg. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.11.2024)
Sekkdyr
Hvilken type sekkdyr/sjøpung er dette? funnet på Espegrend i Bergen.
A. (16.11.2024)
Svar:
Hei,
Nå mangler artskjennetegn som plassering av sifonene og størrelsesangivelse, men jeg våger meg på et forslag likevel. Farge og form kan tyde på at dette muligens er lillasekkdyr, Ascidia virginea. Vanlig angs hele norskekysten.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.11.2024)
Hva slags børstemark?
Hei! Er det mulig å se hva slags art dette er? Observert på 50 m dyp i Sunndalsfjorden like ved utløpet til elva Driva i september i år. Jeg har også observert den i Beistadsundet i Trøndelag. På forhånd takk! :)
K. (20.11.2024)
Svar:
Hei,
Det er ganske riktig børstemark. De har ikke norsk navn men det vitenskaplige navnet er Oxydromus flexosus. De trives på bløtbunn og de er dessuten tolerante mot miljøforhold som andre arter kan slite med. Lavt oksygeninnhold for eksempel.Kanskje lavt saltinnholdogså, siden du fant dem nær et elveutløp? De er utbredt fra MIddelhavet til Finnmark, så ingen sjelden art.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.11.2024)
Grønn rogn i hummer
De siste åra har det dukket opp grønn bløt rogn I hummeren. Lurer på hvorfor.
N.N (17.11.2024)
Svar:
Hei,
Dette er innrogna som er på vei til åbrytes ned igjen. Slike hunner er i gang med å bruke energien og mineraler mm til å heller bygge nytt skall for å vokse. Det skjer gjerne om det er uvanlig varmt vann om høsten, elller de har veldig god tilgang på mat. Da er vekst viktigere en å gyte neste vår.
Grønnfargen er fordi hummer har kopper som bindepunkt for oksygen, ikke jern som vi har. Når eggeplommen løser seg og tas opp i blodet igjen, blir det en ganske mørk grønnfarge av det hele. Den er ettetraktet av sjømatkokker, fordi den er glimrende som skømat"krydder.
Mvh GroGro van der Meeren (20.11.2024)
Soneindeling av beskyttet området.
Hei
Jeg lurer på de forskjellige lagene/sone på algebelte på beskyttet området?
A. (15.11.2024)
Svar:
Hei Anna,
Strandsoner og nedover i dypet er spennende soner. Du kan finne gode beskrivelser på nett om du kombinerer stikkord som "Fjæresonen" og "økosystem".
Lykke til med læringen.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (15.11.2024)
Anemoner
Vi finner så mange anemoner for tida. (I dag satt de like tett som albuesnegl)
Da jeg var liten, og lekte på de samme steinstrendene, kan jeg ikke huske at jeg noen ganger så dem.
Har det blitt flere her i ytre Rogaland, eller er det bare jeg som ikke bet meg merke til dem som barn?
N.N (09.11.2024)
Svar:
Hei,
Jeg tror ikke noen har overvåket sjøanemonene, og kan si noe om de er blitt vanligere. Uansett, dette er arter som lever av å fange smådyr med tentaklene. At det er mange betyr at det i hvert fall er godt med mat. Dessuten, disse røde på bildet, kalt hesteaktinier, trives særlig godt når temperaturen ligger rundt 19 grader. Kanskje det er varmere vann som gjør at de trives og formerer seg?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (11.11.2024)
Hva er dette?
Fant dette skjelettet (kraniet) i fjæra på tur i Havstenssund (Bohuslän) nå i slutten av september. Har det vært en kreps? Synes det er vakkert og godt bevart.
J.T. (01.11.2024)
Svar:
Hei Joran,
Det er forbausende mange som tenker kranier når de kommer over denne stilfulle skjelettdelen. Krepsdyr har ikke skjelett, ikke en gang kranium. De har ytre skall som har samme rolle som skjelett, med muskelfester på innsiden, i tillegg til å bli beskytte av det for rovdyrangrep. Dette er et ekte indre skjelett fra en fugl. Nærmere bestemt bekkenet.Jeg kan dessverre ikke nok om skjeletter til å si hvilken art. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.11.2024)
Fjæra i tidevannssonen
Kort forklaring med piler til
foto som viser hva dere observerte her.
Sammenlign og forklar forskjellen på alge- og dyreliv i fjæra på beskyttet og eksponert
område.
L. (29.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette ser mer ut som spørsmål til en elev eller student. Det er ikke dette denne spalten skal svare på. Jeg synes du skal selv lete opp informasjonen rundt hva som er spesielt for beskyttet fjære (beskyttet mot bølgeslag) og eksponert (der bølgene bryter mot land). Det er mye informasjon som du kan finne fram til selv.
Lykke til.
Mvh GroGro van der Meeren (29.10.2024)
Er dette grunnet kloakkutslipp?
Hei, jeg har merket en grønnvekst i fjæra der jeg bor, og lurer på om det kan være grunnet eutrofiering eller masseutskifting ellers i området?
J. (28.10.2024)
Svar:
Hei, denne grønne flaten er nesten bare sjøsalat, en spiselig grønnalge. At den er så frodig, er uten tvil fordi den har hatt veldig gode vekstforhold med passe dose sol og rikelig med næring. For mye sol vil blekne den, for lite så vokser den ikke så godt. Om det er et avgrenset felt i fjæra, tenker jeg det kan være avrenning som gjødsler opp akkurat dette feltet. Om dette er i hele fjæra, så er det vanskelig å si hvor næringen kommer fra. Kloakkutslipp som blir blandet i hele bukta eller masseutskifting er begge mulige kilder.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.10.2024)
Hva kan dette være?
Fikk tilsendt dette bildet av en skapning mine barnebarn fant i fjæra på Kvaløya i Troms. Noen ide om hva dette er for en skapning?
N.N (28.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette ser ut som en ganske så sliten, trolig død, brunpølse (Cucumaria frondosa). Brunpølser er store sjøpølser, som i likhet med søstjerner og kråkeboller også er en pigghud, med kalk i huden som skjelett. De liker seg på strømrike steder, godt under tidevannssonen, der de suger seg fast til stein og fjell og strekker ut kraftig frynsete armer for å fange små dyr i strømmen. De putter en og en arm inn i munnen for å rense ut fangsten og spise den, mens armen strekkes ut igjen og neste arm puttes inn i munnen. Jeg mener å se rester av armer nedert på dyret som det ligger på bildet. Tarmen, omtrent det eneste som er inne i dyret, går gjennom og tømmer seg helt i andre enden. Nå er dette dyet på bildet ganske skadd, men jeg kan ikke se hva det ellers kunne være.Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.10.2024)
Hva har jeg funnet i fjæra?
Trodde jeg hadde funnet en sanddollar, men ble litt skeptisk etter litt googling.
G.V. (26.10.2024)
Svar:
Hei,
Det er helt rett å lure litt mer på dette. Det er ikke et irregulært sjøpiggsvin, type sanddollar.
Det er faktisk fra et sjøpattedyr. Dette er en skjelettdel, disken som ligger mellom ryggradsvirvelen og selve bruskskiva. Størrelsen tyder på en liten ryggvirvel, så kanskje fra en nise?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.10.2024)
Overfisking
Hva er det dere tenker at kunne vært en god ide til og stoppe overfisking vi har et prosjekt som heter first lego league.
og vi må finne ut hvordan vi kan stoppe overfisking
N.N (21.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette er et viktig problem å løse, men det er jo også noe dere skal tenke ut nye ideer for.
Derfor er det viktig at dere må tenke på om det er:
Den globale overfiskingen dere vil gjøre noe med,
Den som foregår i utvalgte hav eller
Den som er nær kysten og helt lokal.
Den globale er mye drevet av piratfiskeflåter, som ikke følger noen lover og regler, gjerne har slaveforhold for mannskapet og selger svart. Bare å finne dem er et problem, for de bruker ikke det automatiske satleittsproingssystemet som alle båter over en viss størrelse skal brue (AIS). Kanskje dere kan se på hvordan disse kan finnes og overvåkes?
I enkelte hav er det ofte overvåking og anbefaling fra forskere på vor mye so bør fiskees. Politikerne som avgjør hva so faktisk blir lovlig å fiske, har en tendens til å tillate mye mer en det som er anbefalt. Kan dere finne på noe som forskerne kan buke for å faktisk vise hvor galt det er å godta overfiske? Eller gode ideer for å bedre overvåke hvor mye fisk det er i havet? Forskerne bruker tall fra sine tokt, som ofte bare går en eller to ganger i året, sammen med hvor mye fiskerne sier de fisker, som ikke alltid er korrekt om fiskerne ikke gir korrkete tall. HVordan kan vi få bedre og sikrer tall for hvor mye som fiskes og hvor mye fisk som overlever gjennom hele året?
Lokalt på kysten er det vanskelig å vite hvor mye som fiskes av fritidsfiskere. Hvordan kan vi få vite mer o det, og hvordan kan dette fisket overvåkes? Er det mulig å følge med på hvordan fiskeriene påvirker antall fisk gjennom hele året?
Lykke til mvh GroGro van der Meeren (21.10.2024)
Overfisking
Hei vi går på Fjelltun skole i 6 klasse vi holder på med First lego league .
Vi må finne et problemløsning til overfisking.Så vi har tenkt og lage et skilt som har en alarm,kamera og laser på , det stor ,DET ER IKKE LOVT TIL OG FISKE HER .Det skal stå på både norsk og engelsk.Det er vakter som ser på kamera.Vaktene aktivere alarmen og laserene når noen fisker der.Bedrifter får 500,000 kr i bot og 20,00 kr bot for en personer.tenker dere at dette er en god ide?
N.N (21.10.2024)
Svar:
Hei,
Overfiske er et stort problem over hele verden. Et viktig problem å jobbe for å unngå. Det skal nok mer til enn et skilt og alarm for å gjøre noe med det store problemet.
Men for kysten og begrensete områder vil det være en idé. Særlig tenker jeg på naturparkene som Raet, Hvaler og Færder og kanskje Oslofjorden etter hvert. Der ville det ikke være dumt med mer informasjon og gjerne alarmer til myndighetene, som fiskerioppsynet, når det fiskes i et område der det er fiske forbudt. Men for hele Oslofjorden vil dette bli litt kostbart om det skulle dekke hele kystlinjen.
Det blir vanskeligere om noe fiske er tillatt. Da må dere finne ut hvordan alarmen går på rett art eller satt grense for hvor mye dere kan ta ut.
Mvh GroGro van der Meeren (21.10.2024)
Hva er dette?
Knyttnevestor skapning, ligner en edderkopp når den beveger seg. Aldri sett før, Aukra- Møre og Romsdal
M.H.R. (19.10.2024)
Svar:
Hei, Dette ser mest ut som en svampkrabbe, Inachus phalangium. de skal riktignok ha vedig lange bein som ikke synes på bildet. Men de kan kanskje være nede i sanden? Typisk er at de er tett bevokst av svamp, både skall, klør og bein. Dette er et stykke lenger nord enn vanlig utbredelse for denne arten, som er vanlig lenger sør og finnes til og med Middelhavet, men tidligere sett så lang nord som Vestland fylke.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.10.2024)
Marin organisme
Hvilken organisme er dette?
Satt fast på tappepluggen på fritidsbåten vår som har ligget i vannet siden mai i år. Stedangivelse: Sandøykilen på Vestre Sandøya, Tvedestrand.
Dato: 13.10.2024
J.K.P. (17.10.2024)
Svar:
Hei, dette var en frodig påvekst! Det er ingen tvil om at dette er kolonidannende sekkdyr, men usikker på hvilken art. Den som er naturlig forekommende, schlosserisekkdyr (Botryllis schlosseri), pleier ikke danne så store kolonier, mer ofte noen cm store felt md hvite stjerner i den brunlig massen med sleip overflate. hvert punkt i stjernen er et individ. De vokser gjerne på tarestilker eller fjell. Utfra fargen er det neppe havnespy, som er gulaktig og ikke så sleipt som schlosserisekkdyret. Det er en liten mulighet for at det er en annen invasjonsart som likner schlossersekdyret, Botrylloides violaceus, men som ikke er utbredt, om den i det hele tatt finnes i Norge enda. Del gjerne bildet og opplysningene her med fremmedarteksperten i Dugnadforhavet.no. Hun vet mer om disse artene enn jeg gjør og kan trolig gi dere mer sikker informasjon. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (17.10.2024)
Hva art er dette?
Hei, Jeg lurer på hva art/organisme dette er. Trudde først det var et lite tau, men når jeg løftet det opp var det akkuratt som en glassmanet. Når jeg såg litt nærmere på det såg eg at det levde. Bestefaren min har vært fisker hele livet og han viste ikke hva det var. Kan det være noe som er kommet med ballast vann ifra skip?
N.N (03.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette er en bit av en koloni av arten perlesnormanet. De kan bli veldig lange, men de er skjøre og sliter lett opp i mindre biter, som dette.
I fjor var det så mange på vestkysten av landet at de kom inn i oppdrettsmerder i så store mengder at de skadet og drepte laks.
Derfor håper jeg du kan registrere dette funnet på portalen https://nye.dugnadforhavet.no (app eller nett) og velge Manetprosjektet der for registrering av bildet, tid og sted.Portalen benyttes for overvåking av slike risikofylte arter som ikke kan overvåkes lett fra satelitt og langs en veldig lang kystlinje. Hjelp fra årvåkne folk langs kysten er verdifullt. Ellers er dete en art som vi vet lite om, den kan komme i mengder noen år og den kan være fraværende andre år. Den er naturlig i våre farvann, med beskrivelse fra 300 år tilbake. Den er derfor ingen invasjonsart.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (03.10.2024)
Tang og tare på kysten av Vestland
Hei,
Jeg har hatt hytte ved sjøen i Austevoll (Vestland fylke) kommune hele mitt liv, og hatt en følelse av at det har blitt mer tang og tare, og at kjente steder har grodd litt igjen.
Men nå i høstferien 2024 er jeg her igjen, og jeg ser at det nesten ikke er tang igjen under vannoverflaten. Altså, der hvor det var tang og tareskog og tett bunn, er det bare igjen svaberg og stein. Det ser ut til at det meste er forsvunnet. Dette er tydelig langs vannkanten og ca. 1-6 meter ned mot bunnen. Eller så langt jeg kan se og vurdere ulikheter fra overflaten. Jeg ser det når jeg kjører båt langs fjæren og når jeg er på kaien. Det er en stor endring jeg ikke har lagt merke til før i 2024 - fra juli-->september. Hva kan dette skyldes? Er tangen i noen områder på vei vekk, eller er det sesongvariasjon? Det er uansett påtakelig mindre enn jeg er vant til å se, så jeg lurer på hva som er årsaken til endringen. Klima? Utslipp? Sesong? Jeg har ikke funnet noen gode svar selv.
M. (02.10.2024)
Svar:
Hei Morten,
Du er ikke den eneste som har merket lite tang og tare nå i høst. Det samme har vært notert også u Ryfylke, i hvert fall lokalt. Hvorfor det har skjedd en brå endring er ikke lett å si. Det har vært en periode med rekordmye reghn, som gir ferskere vann, kanskje ferskere enn de store algene liker. Det kan også ha gitt mørkere vann med avrenning fra land. Sammen med tett skydekke og mørkt vann kan det bli lite lys til disse algene. Det har dessuten vært store temperatursvingninger i luft og overflatevann. OM dette er faktiske grunner, vet jeg iokke. Det e rikke ukjnet mned store endringer på kort tid i fjæresonen, og som regel kommer livet tilbake relativt raskt også. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (02.10.2024)
Ansamling egg i fjæra
Hva er dette?
G. (29.09.2024)
Svar:
Hei, Dette er egg fra rognkjeks. De skulle vært festet til steiner på bunen og bli voktet av rognkallen. Her er de løsrevet, så jeg vet ikke om det vil bli en vellykket klekking fra disse eggene.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (02.10.2024)
Hval?
Hei.
Var ute på sjøen i kveld for å sette garn. Plutselig rett forran oss så vi det sprute vann opp i en slags dusj/sprut til værs.
Det gjentok seg 3-4 ganger i samme område før det var helt borte igjen.
Hvilke sjødyr kan dette ha vært?
Så den i Foldafjorden i Trøndelag.
S. (01.10.2024)
Svar:
Jei, Du sier ikke hvor høyt opp spruten gikk. Men det er i grunnen bare hval som lager konsend og dråpeskyer ut av pustehullet når de lufter lungene i overflaten. Høyden fasongen og retningen av søylen(e) er artsspesifikke. Det er få nå som kan gjenkjenne art, selv om det begrenser utvalget litt at dere så dette i en fjord. Der er det mest nise, grindhval eller spekkhoggere som jakter. Mer sjeldent delfiner. Illustrasjoner kan finnes på internett for disse forskjellene. Det er ikke alltid de hever ryggen så høyt at det er lett å se pustehullet, så defor er det umulig for meg å si annet enn at dette med aller største sannsynlighet var utpust fra hval dere så. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (02.10.2024)
Hva er dette på stranda?
Barna fant en haug av disse på stranda. Kan ikke finne noe som ligner. Hva er det?
M.K. (29.09.2024)
Svar:
Hei,
Jeg er neimen ikke sikker. Det er såpass mye sand klistret på at jeg ikke tør si hvordan kroppsformen virkelig er. Skylt og fotografert i sjøvann i et lite kar ville hjulpet. Dessuten er det alltid reit å vite hvor dette er sett, selv om akkurat i dette tilfelle er bildet ikke godt nok uansett. Beklager. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.09.2024)
sekkedyr
fant disse på grunt vann festet til ålegras, Åkvåg Risør hvilken art kan det være. Finner ingen som ligner på nett.
A.O.R. (15.09.2024)
Svar:
Hei, Dette er sekkdyr, tunikater. det ser ut som de sitter tett sammen, som i en koloni. Da er det muligens langhalssekkdyr, Clavelina lepadiformis. De forekommer hlet nord til Trøndelag. Kroppen avstøtes n på høsten, såbare en liten knopp sitter igjen og vokser ut igjen til våren når vannet varmes opp. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (23.09.2024)
Funn i plangtontrekk
Hei
Vi holder på med strandsone økologi med 7 trinns elever fra Nesodden kommune på Steilene.
Vi tok et plangtontrekk og fikk dette (se bilde) forstørrelsen er ca.35 vet du hva det kan være?
H.L. (20.09.2024)
Svar:
Beklager, men disse er så utydelige på bildet at jeg ikke klarer å gjette en gang. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (23.09.2024)
Skalle
Hvilket dyr kommer det fra?
S.U. (23.09.2024)
Svar:
Hei, dette erikkenoen skalle. Det er brystet til en fugl. Mange stusserogtarfeil, for deter så ulikt pattedyrene. Hoftepartiet blir også ofte mistatt for noe helt annet. Fuglebrinkan lett gjenkjennes om du knekke dem. De er porøse inni. Mvh Gro I. vander Meeren
Gro van der Meeren (23.09.2024)
Skylt på land
Hei! Fant denne i strandkanten langs Oslofjorden og lurer fælt på om den stammer fra havet. Utsiden var hard, men likevel myk. Innsiden (vet strengt talt ikke hva som er inn og ut), spesielt der hvor steinen var, minnet om en tyggis som var godt festet til steinen.
Ikke sikkert dette har noe med sjøen å gjøre altså!
N.N (14.09.2024)
Svar:
Dette ser ikke helt bra ut. Jeg aner ikke hva det er, men det ser mer ut som forurensing enn noe marinbiologisk. Jeg ville vært forsiktig med å ta på slikt uten hansker, om det faktisk er forurensning. Du kan kanskje sjekke med NIVA, om de kan gjenkjenne dette? Der er det folk med tett kjennsap til Oslofjorden. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (14.09.2024)
Ambergris?
Hei. Vi har funnet en voksaktig stein på 18 kg ved kysten i flatanger. Vi tror det kan være ambergris. Vi har delte meninger ift. lukten, noen sier det lukter pannekake, andre syns det lukter hestemøkk, men alle er enige om at det lukter litt jordaktig. Den har en gråhvit overflate, med orange og svart kjerne. Har dere evt. forslag til hvem vi kan kontakte for å få svar på hva det kan være?
T.L. (14.09.2024)
Svar:
Hei, Det e rikkelett å fastslå hva slike fettaktige klumper er. Det vanligste er gamle parafinklumper, siden tankskip bruker parafin for å rense tankene. Men det er jo blitt mer hval, så jeg tør ikke forslå noe. Vær likevel forsiktig med å ta på det uten hansker. Det kan være forurenset. Det er kanskje mulig å få tatt en kjemisk analyse? Det burde være noen ved NTNU som kanskje har anledning? Et biokjemisk eller kjemisk laboratorium? Jge kjenner ikke personer i det mijøet, men ta kontakt med enten biologisk eller kjemisk instituttog hør om det er mulig å kontakte noen med rett kompetanse. Mvh Gro I.van der Meeren
Gro van der Meeren (14.09.2024)
Geleaktig
Geleaktig klump, rød ble funnet i en grøft. Den levde, mange små deler som satt sammen
K.M. (10.09.2024)
Svar:
Hei Kjersti, Uten bilder og så vidt jge kan forstå, en obserasjon fea en ferskvannsgrøft? Dette kan jeg som marinbiolog ikke svare på. De som er eksperter på ferskvann er utdannete limnologer.
Mvh Gro I. van der MeeenGro van der Meeren (11.09.2024)
"Geleklumper i havet"
Hei, Jeg har bare et forslag til svar på spm fra Y den 08.09.2024, og fant ingen annen måte å formidle det på.
Da vi hadde masse morild-alger her på Askøy i juni i år, så de ut som slike geleklumper i hånda om dagen, og fargen i ei hvit bøtte er rustrød.
(Noctiluca scintillans)
Et fantastisk lysspill av stjerner i vannet i mørket! Håper mange fikk oppleve det.
C. (09.09.2024)
Svar:
Morildalgen, Noctiluca scintillans) klumper seg ganske riktig til geleaktige kliumper, sist sommer i så store mengder at de tette kjølevannsfilteret i fritidsbåter. Vanligvis er det rundt september denne algen har storoppblomstring, så det er ikke umulig at den igjen opptrer også som geleaktige gelekuler.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (11.09.2024)
Hvite steiner og svaberg ved fjøre sjø
Fra tid annen, primært om våren og høsten, er blir steiner og svaberg hvite som om de er dekte av et kalklag på Hvaler.
Kan ikke huske noe liknende fra oppveksten på Sunnmøre.
Hvordan oppstår dette hvite belegget?
T.U.E. (08.09.2024)
Svar:
Hei, Nå har jeg fått et svar fra en algeekspoert ved Univ. i Oslo. HUn har en mer grundig vurdering av fenomenet enn jeg kan gi.
"Hei,
Det kan være inntørkede alger, ja men jeg vil ikke gjette på bare kiselalger. Hvaler er jo et ganske eutrofiert område med mye rasktvoksende fastsittende grønnalger og cyanobakterier i sprute og fjæresonen. I sommer har det vært varmt og i perioder tørt og da kan dette øverste grønnalgebeltet ha tørket ut og dødd. Jeg tenker på slekter som Cladophora, Ulva, Enteromorpha feks, men også ulike trådformede cyanobakterier (Calothrix mm). Jeg har sett noe lignende selv i ytre Oslofjorden. Men det kan selvsagt være alle mulige makro og mikroalger i sprutesonen som tørket ut og dødd.
Mvh,
Bente
______________
Bente Edvardsen
Professor in Marine Biology
University of Oslo"Gro van der Meeren (11.09.2024)
Mallefisk i havet
Er den vanlig i Troms
I. (08.09.2024)
Svar:
Hei, HVorfor tror du det er en mallefisk? Jeg synes den likner mer i fasong en ulke, som er veldig vanlig i hele landet, også på grunt vann.
Om du har forsøkt å bruke Google Lens for identifikasjon, vil bildet sammenliknes med bilder fra hele verden. Når norske arter i mindretall i bildebasen, og det er de nok, er sjansen stor for at det blir gjort feilvurderinger og forslag på eksotiske arter som på verdenbasis er mer vanlig.
Det er ikke mallefisker naturlig i norske vann. Det er ferskvannsfisk. I Sverige er det en art som er utryddelsestruet. I sjøen opptrer ikke noen av artene. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Geleklumper i havet
I helgen har det blitt observert svært mange gjennomsiktige *geleklumper* ved Rognstranda og Ormvika i Bamble kommune. De finnes på dypet og inne ved strandkanten. Vannet kjennes ut som slim.
Geleklumpene varierer i størrelse, ca 0,5 - 2 cm i diameter. De største har lyserøde tråder i seg, mens de små kun har en liten anelse farge. I ei hvit bøtte ser de rustrøde ut. Er det mulig å få en artsbestemmelse her?
Y. (08.09.2024)
Svar:
Hei Yvonne,
Det er ikke mulig å si sikkert hva slags geledyr som er i hånda. Jeg ar sett bilde av en kammanet, av type lobemanet på et annet bilde fra samme sted. På dette bildet ser klumpene ut som de er på størrelse med en annen gruppe kammaneter, sjøstikkelsbær. Ute av vann faller disse dyreen helt sammen, så det er bare i vann det er mulig å se kroppsfasongen og dermed gjenkjenne at det er kammanet eller ikke, og art.
Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Ukjent manet?
Hei,
Hvilken manet er dette?
Vi såg den når vi var på båttur i Hjørungfjorden på Sunnmøre lørdag 07.09 rundt kl 15.
N.N (08.09.2024)
Svar:
Hei,
Dette er nok en manet, ser mest ut som en sliten brennmanet som flyter opp-ned.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
En stor bein ble funnet i Vestervågen fjæra på Måsøya i Måsøy kommune
Jeg lurer på hvilket dyr dette beinet hører til? Den e ca 80x90 cm og veier rundt 60 kg
A.H. (07.09.2024)
Svar:
Hei,
En osteolog vill gitt sikkert vsra, men skal jeg gjette, er det skulderbladet til et sjøpattedyr, kanskje en eller annen hval siden det er så stort.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Funnet på hopen på svalbard.
Vet dere hva dette er? Det er funnet i fjæra på hopen på svalbard.
K. (06.09.2024)
Svar:
Hei,
Beklager, dette vet jeg ikke hva er. Kanskje du skal spørre en geolog? Det ser mer ut som mineral enn biologi.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Massedød av fisk og Sonar
I jevne mellomrom leser man om masser med fisk og andre dyr som skyller døde i land rundt i verden. Har det noen gang blitt forsket på om denne massedøden kan ha sammenheng med sonar ping fra militære ubåter? Som er vanvittig høye på desibelskalaen, noe sånt som 250 db.
T. (30.08.2024)
Svar:
Hei Tromd,
Jeg kjenner ikke til at massedød av fisk er undersøkt opp mot ubåtsonar. Det skjer ofte på slake strender eller eveutløp, der det kan vøre tildels grunt vann utenfor, ikke steder der ubåter kan gå. Nå sprer lyd seg veldig godt i vann og sonaren, som duskriver være sterk. Likevel er det mest sjøpattedyr, særig hval, som er sett reagere til dels kraftig på sonarstøy. Det er sett på akuttreaksjon hos fisk som sild, torsk og andre torskefisk. Der varierer resulattet mye, men panikkreaksjoner er ikke kjent. Det som er vist, er at noen arter trekker unna og mens andre blir, men slutter å beite en periode. Alle disse undersøkelsene er gjort ute i det åpne havet. Det mangler så vidt jeg vet undersøkelser på fiskeatferd i forhold til slik støy tett oppunder land. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.08.2024)
Hva kan dette være?
Merkelig sak, veldig lett, virker som det er noe løst inni når vi rister på den. Ikke noe kunststoff tror jeg. Kan det bære korall?
H. (30.08.2024)
Svar:
Hei, Jeg kan ikke hjelpe bestemmelse av hva dette er. Jeg har ike sett maken. Det som er sikkert, er at det ikke er korallskjelett. Beklager, men sjekk med geologer. Kankje de kan hjelpe? Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (31.08.2024)
Masse små oransje stjerner i sjøen
Flere steder vest for Sotra så vi store mengder pittesmå oransje stjerner i sjøen. Det ser ut som om de har tråder under som en manet. Når vi tok de opp av vannet fremstår det som slim som henger under. Svir ikke. Er det en sjøstjerne eller manet? Disse er ca 2-3mm.
I.N. (31.08.2024)
Svar:
Hei Ingjerd, Dette er sjørstjernebabyer. Geledelen er en del av larvekroppen som den lille sjøstjernen utvikler seg. Geledelen kan bevege seg ogs vømmer med strømmen og holder larvene der de finner mest mat i vannet. Det er vanligvis ganske nær overflaten om dagen og derfor dere ser mange sammen. Om natten kan de nok gå litt dypere, om de beveger seg som mye av planktonet, dyrelivet som lever fritt i vannet og lar strømmen føre seg avgårde. Når stjernen selv er klar for å søke bunnen, vil geledelen svømme videre en stund, som selvstendig organisme. Men det er sjøstjernen som utvikler seg og vokser opp.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.08.2024)
Hva er dette?
Finner en del av det i fjæra på Hopen
H. (29.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er eggkapslene til de store kongsneglene. Inne i hver kule er det mange egg og etterhvert larver. Larvene bruker søsken som mat før de overlevende kryper ut i det fri. Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (29.08.2024)
Hva er dette?
Fant disse i fjæren i dag. Noe oransje inni en slags pose som vokste på tang. De var myke og gikk hull på når vi pirket på de. Hva er dette? :-)
L. (26.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er nok en samling av sekkdyr, muligens familien som omfatter vortesekkdyr. Der er det også en art uten norsk navn som er rødlige og mindre enn de bleke, ganske store vortesekkdyrene. Det e rikke mulig å si noe sikkert fra bildet, men her er det individer som kan likne begge artene.
Sekkdyr har en enkel kroppsform, en sekk som sitter fast i enden og som har to åpninger i andre enden, evt en (munnen) i andre enden og en på siden (endetarmen). Mange er realtivt gjennomsiktige, så magesekken synes om den har innhold fra det disse dyrene pumoper inn i munnen, filtrerer i tarmen og beholder organsik materiale som kan fordøyes. De renser mye vann! Larvene svømmer fritt og har nervestreng, så dette er faktisk ryggstrengsdyr, i likhet med oss. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.08.2024)
Comb Jellyfish (Kammanet) på Sørlandet?
Hei! Jeg var å snorklet litt i Grimstad-området i midten av August da jeg så noe jeg kun hadde sett på Blue Planet serien før. Etter litt egen research ser det ut som at det er en form for Kammanet. Det var relativt mange av de og største var rundt samme størrelse som håndflaten min. Jeg så også hvordan det gikk lys langs sidene deres i jevne rytmer. Er dette noe som er veldig vanlig i norske vann? Gjerne spe på med litt informasjon om dem hvis mulig! 😊
Jeg har dessverre ikke noe bilde
L. (27.08.2024)
Svar:
Hei, Ja kammaneter (noen kaller dem ribbemanete) er vanlige i Norge, sesongmessig veldig vanlige. Det er flere arter, åtte er kjent, der noen kun er i arkistke vannmasser og så en invasjonsart, en stor lobemanet fra Amerika. Når de er så store som du beskriver, er det enten en av lobekammametene, som kan opptre i tette stimer. Sjøstikkelsbærene er små, runde kuler med to lange tentakkeltråder. De kan også opptre tallrikt o kortere perioder. Agurkmanetene er langstrakt ovale, helt uten lober eller tentakkeltråder. De lever av andre kammaneter.
Siden kammanetene er gjennomsiktige alle sammen, er det lett å se om de har mat i magen. Disse dyrene er tvekjønnet og har stor evne til å reparere seg selv. De er en egenrekke, og ikke innenfor nesledyr som andre maneter er. De er alle vakre og vel verdt å beundres, vel og merke når de er i van. Først da er det vakre slyspillet kammene lager synlig. Det kommer av at klammene slår så raskt at de bryter lyset som en prisme. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.08.2024)
Rart lite dyr
HeiJeg såg et lite rart dyr på jæren i går og aner ikke hva det er.Nysgjerrig!
S. (22.08.2024)
Svar:
Hei,
Ja krepsdyr kan ha mange rara former. Dette er en sleking til rur, nøærmere bestemt bøyerur (Dosima fascicularis). Denne stilkete ruren lager sin egen lille bøye som holder den nær overflaten, når den driver rundt i havet og feier til seg mikroskoiske dyr som mat, med omdannete føtter som mer likner fjær. De er gjemt inne i det lukete dyret. Det hender at de driver på land på grunn av bølger, strøm og vind. Andeeskjell er en annen slekting, men de må sette seg fast på ting som flyter på sjøen, for å holde seg i overflaten. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (22.08.2024)
blekksprut
Jeg fant disse 4 nede ved fjorden i dag. Har kun funnet en liten en før. Er ofte og går turer nede ved fjorden
Har funnet ut at det er fra blekksprut, visstnok.
Men 4 store på et lite område er uvanlig
Lurer jo på hva det egentlig er og hvordan alle disse enda opp nede i fjæra
K.T. (21.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er det indre skallet fra sepiablekkspruter. Det er en gruppe blekkspruter som er vanlige i sørlige delen av Nordsjøen. Disse kalkskallene er porøse og derfor svært lette. Dr driver godt og langt etter at de kortlevede blekksprutene dør. De lever kun få år, og hunnene dør etter at de har lagt egg. Det kan se ut som disse har hatt felles sesongrytme, og dermed er det jerne deler av året flere dør på samme tid. Men det kan også være lkale forhold. Det er vanlig at de kommer nord til Norge, også helt til NOrd-Norge. At de smales opp i bukter og enkelye strender kommer av strømforhold og bølger som fører til oppsamling av ting som driver nær overflaten.
Mvh Gro I. van der MeeenGro van der Meeren (22.08.2024)
Manet?
Denne organismen(trorjeg) lå å dreiv i overflaten i Sagfjorden, Steigen - Hamarøy.
Aldri sett noe lignende, så da lurer jeg på hva dette kan være..
K.S.M. (14.08.2024)
Svar:
Hei, Denne var jammen en artig sak.
Den minner en del om perlesmormatenen, en manetkoloni i lang streng. Men så har den de underlige lobene, som vi ikke kjenner fra perlesnormanetene. Jeg har forhøst meg hos manetekspert, som er usikker selv. Du bør levere observasjonen til https://havfunn.dugnadforhavet.no/newObservation, under tema Maneter. Så kan du få svar direkte. Vær forberedt på at du ogsåkan få spørsmål, for dette vil vi gjerne finne ut av. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (16.08.2024)
Hvite klumper
Fant denne og mange flere i eit stort vann. Hvilken fisk og hva er prikkene/klumpene
E.R. (12.08.2024)
Svar:
Hei, Dette er ikke marinbiologi, men limnologi, læren om ferskvann. Likevel, dette er en stingsild, som kan finnes både i ferskvann og saltvann. Klumpene kan se ut som soppinfeksjon, men der har jeg ikke nok kunnskap til å si det sikkert. Dette skal en frisk stingsild ikke ha på kroppen. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (12.08.2024)
Hva er dette?
Så dette på grunt vann i sjøen i Færder kommune i går. Pinne + god fantasi eller noe som faktisk lever i havet?
N.N (12.08.2024)
Svar:
Hei,
God fantasi er nok involvert her. Det kan faktisk være en tarestilk fra en fingertare men den mangler festeorganet til taren. Derfor er det ikke sikkert. Det kan være en algedekket pinne også. Hadde du plukket den opp, så ville du kjent om den er hlet stiv (pinne) eller med en viss bøyelighet (tare).
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (12.08.2024)
Niøye
Hei!
Fant denne i elva Otra mens jeg sto og fisket laks. Vet at det er en niøye, men hvilken type Niøye er det?
Målte den ikke, men vil tippe 50-60 cm
A.M. (09.08.2024)
Svar:
Hei,
Denne spraglete versjonen av niøye ser mest ut som havniøye. Bekke-og elveniøyer er mer blanke og ensfargete. Det samme gjelder polarniøye. Størrelsen er også i trd med havniøye, som er større enn elveniøyer som sjeldent blir mer enn 40 cm.
Havniøyer gyter i lever, så denne var nok på gytevandring.
Mvh GRo I. van der MeerenGro van der Meeren (09.08.2024)
Parasitt?
Så en hvit rund sak med en bitteliten hale som "svømte" rundt i havet i sommer som et rumpetroll. Den var på størrelse med et kronestykke og vi fikk litt dårlige vibber da den så litt ekkel ut. Hva kan dette være?
M. (07.08.2024)
Svar:
Hei,
det er nok umulig å si hva dere så, men parasitt kan det neppe ha vært. De lever i eller på andre organsimer når de når en viss størrelse. Det er kanskje en eller annen larve kanskje? Noen av dem har virkelig underlige former.
Ikke bedøm organismer etter førsteinntykke dere får. Livet i havet et tilpasset et fullstendig annerledes miljø enn oss på land og har derfor utviklet utseende og evner som er annerledes enn dyr vi har rundt oss på land.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (07.08.2024)
Små ailiens?
Fjæra var full av disse i går her på Sørøya, men vi klarer ikke finne ut hva det er, vet du?
C. (01.08.2024)
Svar:
Hei,
Dette er ikke et vanlig syn i fjæra, mener jeg. Dette er havlevende, svømmende snegler. De kalles gjerne havengler men er i realiteten effektive og sultne rovdyr. Det vitenskaplige navnet er Cliona limacina. Hvorfor de er oppkonsentrert i fjære er ikke godt å si. Det kan være på grunn av strøm og vær, eller det kan være en sesongmesisg atferd, som for eksempel parring. Jeg vet ikke mye om arten, men her kan dere lese mer
https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/august/havengelen-er-egentlig-en-liten-djevel.-hvorfor-har-du-ikke-hort-om-den-for
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.08.2024)
Så et dyr som så ut som en slange
Jeg var å vassa i havet utfor Fredrikstad da jeg så en merkelig skapning som var svart med oransje/ brun/ gule striper. Trodde først det var tang men tok litt på den og da svømte den å gjømte seg i tang. Når den svømte så det ut som den ålte seg som en slange i vannet pga måten kroppen til skapningen bevegde seg. Men det så ut som den svømte og bevegde seg ikke på bunnen. Så ut som den var spiss i snuten. Fikk ikke tatt noe bilde dessverre
L. (29.07.2024)
Svar:
hei,
uten bilde kan jeg ikke si art, men beskrivelsen er typisk nålefisk. Vi har tangsneller, to arter kantnål og tre arter havnåler. Siden det var i tangen på grunt vann, antar jeg, er det muligens tangsnelle dere har sett, men også gjerne kantnåler, som er mer langstrakte. Havnålene har ikke halefinne, men den er liten på de andre også, så lett å overse. Sjøhest er i samme familie, men krøker seg sammen og er veldig ett å gjenkjenne.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.07.2024)
Er dette beinet til en Sepiablekksprut?
Hei, dette ble funnet vasket opp i fjæra i Spjelkavika i Ålesund. Noen raske nettsøk foreslår beinet til sepiablekksprut. Finnes det forvekslingsarter, eller kan det bekreftes? Hvor stor kan man eventuelt anta at denne blekkspruten ha vært, når dette beinet er 15cm langt?
Lever disse inni fjordene, eller kan man anta at beinet kan ha kommet flytende fra Atlanterhavet?
Det hadde vært veldig kjekt å få svar på e-post dersom dere har anledning til å svare på spørsmålet mitt.
Mvh Hanne
H.S. (31.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er det indre skallet til sepiablekkspruten, trolig den mest nordlige arten som er vanlig i sørlige Nordsjøen, Sepia officinalis. Skallet er den største forkalkete delen av kroppen. Sepiablekksruten kan være opp til 45 cm lang uten tentaklene.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (31.07.2024)
Hvilket dyr er dette?
I fjæren der jeg bruker å være er det masse små dyr som forsvinner ned i sanden før vi trår å den. Lurer på hva denne heter?
N.N (28.07.2024)
Svar:
Hei,
Dette er sjøroser, i en familie med rørbyggende sjøroser som har det meste av kroppen skjult i rør nede i sandbunnen. De trekker seg sammen når de forstyrres og noen av tentaklene trekker sammen røråpningen så de blir dekket helt i sanden. Den vanligste arten av disse sjørosene i Norge er Cerianthus loydii. Den har ikke norsk navn. Jeg kan ikke basert på dette bilde si sikkert at det er den arten men det er mest sannsynlig. Derfor er dessuten nyttig tilleggsinformasjon å si hvor i Norge funnet er gjort.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.07.2024)