Kystlynghei

Bakgrunn

Kystlynghei er utmark langs kysten uten trær eller med spredte trær, med mye røsslyng, men også med gras og urter. Lyngheier som har vært brukt til beite og slått i mange tusen år, gror i dag igjen med trær fordi jordbruket ikke har bruk for dem lenger. Mange av plantene i lyngheiene trives ikke i skygge og dør ut når lyngheiene blir til skog. Ved å fortsette driften i et område med lynghei, kan gode beiteplanter, som ung lyng, gras og urter, og dyr som trives i lyngheiene overleve.

Valg av studieområde

Ta kontakt med grunneiere i lokalmiljøet som disponerer kystnære områder som beites eller som tidligere har vært brukt til beiting. Undersøk med kommunen (miljøvernleder) om de kan hjelpe skolen å plukke ut interessante områder for registrering. Undersøk om grunneier er interessert i å samarbeide om restaurering/skjøtsel av et bestemt område.

Enkel utgave

Velg et område på 1-5 da (1-5 tusen kvadratmeter) som blir beitet hvert år, med innslag av trær og busker og der lyngen stort sett er lavere enn 40 cm.

Mer utfordrende utgave (inkluderer lyngsviing)

Velg et område på 1-5 da (1-5 tusen kvadratmeter) som ikke blir beitet, med innslag av trær og busker og/eller grovvokst lyng som er høgere enn 40 cm. I dette tilfellet bør området ha gode naturlige avgrensninger, som strandlinje, steingjerder og/eller bilveg. Grunneier må disponere beitedyr. Avtale med grunneier om oppsetting av elektrisk gjerde og beite i perioder om sommeren er viktig.

Gjennomføring

Rydding av området og lyngsviing

• Hvis der er spredte trær eller busker i undersøkelsesområdet, sages eller klippes disse ved roten. Samle alt i hauger og brenn det i fuktig vær tidlig om våren.
• Hvis lyngen er høyere enn 40 cm kan beitet forbedres ved lyngsviing. Dette gir plass til at ny lyng kan vokse opp som gir bedre beite.
• Grunneier eller andre som har erfaring med lyngbrenning bør lede arbeidet. Formaliteter må være i orden (brannvesen, grunneier, naboer og evt. andre). Lag en slukningsplan til bruk dersom brannen blir for kraftig.
• En skal ha tilgang på river, spader og vatn for å hindre at ilden kommer ut av kontroll. Brannen må ikke være for kraftig, det er bare overjordisk biomasse og strølag som skal brennes, ikke humuslaget.
• Når en skal svi av et område med lyng, må en passe på at det er frost/tele i jorden eller at den er fuktig, at det er vindstille eller lett vind og at vegetasjonen er noenlunde tørr slik at det tar skikkelig fyr i lyngen. Mellom februar og april er den beste tiden for lyngsviing. På denne tiden kan også hauger med avfall etter ryddingen brennes.
• Avgrens først et område som skal svis av, følg naturlege grenser i terrenget. Det må være en sone på minst 15 meter mellom området som skal svis av og skog. Sonen må ryddes for trær og busker.
• En begynner å brenne i le av vinden ved grensen av delområdet som skal brennes og brenner mot vindretningen.

Videre skjøtsel av lyngheien

• Lyngheiområdet bør beites av sau. Avtal med en grunneier som driver med sau om han kan hjelpe til med å få området beitet en periode i sommerhalvåret hvert år. Området bør være inngjerdet eller det bør gjerdes inn med elektrisk gjerde.
• Lyngen bør holdes nede ved slått:
  • Finn et område med røsslyng som stort sett er lavere enn 40 cm.
  • Skjær lyngen med hagesaks (stuttorv eller sigd) i jevn høyde (ca 10 cm) i september/oktober eller om våren.
  • Prøv å få en avtale med en saueeier om at han kan ta imot lyngen og bruke den som fôr til dyrene. Rak sammen lyngen og bær den i sekker (kiper, båretau) til gården. Vær med på å fôre dyrene med lyngen.
• Gjennomfør einstapeslått: Einstape er giftig, og blir derfor ikke beitet. Hvis einstapen får bre seg vil dette redusere kvaliteten av beitet.
  • Spør en gårdbruker/hageeier om han/hun vil ta imot einstape til bruk som strø.
  • Det er nødvendig med et sted der einstapen kan ligge og tørke.
  • Slå einstape med stuttorv/sigd/hagesaks i august/september. Samle einstapen i sekker Bære einstapen til gården og legg den til tørk. Vær med på å strø tørket einstape under sauene i fjøset eller å bruk den til jordforbedringsmiddel i hager.
  • Einstape kan slås på samme sted år etter år, slik som gras.
  • Tell antall einstapestilker innenfor noen 4-kvadratmeters ruter hvert år før slåtten for å finne ut om bestanden minker ved slått.

Dokumentasjon

I denne aktiviteten brukes fotodokumentasjon til å beskrive gjennomføring og resultater av skjøtselen i stedet for registreringsskjemaene som gjerne brukes på andre aktiviteter. Ta bilder av nøyaktig de samme områdene før, under og etter restaureringen/skjøtselen. Lag en billedserie som viser utviklingen til lyngheia over tid med kommentarer til bildene som beskriver hva dere har gjort og hva resultatene ble. Legg inn bildematerialet i databasen til Nettverk for miljølære.

Hvis dere ønsker det, kan dere kartlegge nærmere hvilke plantearter dere har på området. Registrér disse resultatene under aktiviteten Kartlegg planter i utvalgte naturtyper (LN5). Her finner dere også intervjuskjema med relevante spørsmål angående skjøtsel og drift av et utvalg naturtyper.