Strandeng

Bakgrunn

Strandenger er slake løsmassestrender med engvegetasjon av salttolerante grasarter og urter, med regelmessige oversvømminger av sjøvann. Er også ofte påvirket av ferskvanns-sig fra landsiden. Strandenger forekommer mer eller mindre over hele kysten, og mange strandenger ble tidligere beitet eller slått. Naturtypen har stor betydning som hekke- og rasteplass for flere fuglearter, og flere plante- og dyrearter som tidligere var vanlige i kulturlandskapet har nå sine største gjenværende populasjoner på eller i tilknytning til denne naturtypen. Vegetasjonen karakteriseres dessuten av mange salttålende arter som ikke finnes i innlandet (hentet fra DN-faktaark). Strandengene er gjerne greie å identifisere ved hjelp av kart. Beiting og slått på strandeng opprettholder et lavvokst og åpent vegetasjonsteppe. I flere europeiske land brukes frekvensen av ulike arter av hekkende vadefugler (eks. myrsnipe, svarthalespove, temmincksnipe og vipe) som indikatorer på kulturpåvirket strandeng.

Utstyr Kamera Skrivesaker Merkepinner Målbånd Busksaks/hekksaks Stuttorv/sigd

Foto: Ann Norderhaug

Gjennomføring

Lokal tradisjon for skjøtsel av strandeng

Finn ut om grunneiere i lokalmiljøet driver skjøtsel av strandeng som tidligere har vært brukt til slått eller beite, eller er interessert i å komme i gang med dette. Kommunen (miljøvernleder) kan sikkert også være til hjelp i dette arbeidet. Undersøk om skolen kan ta ansvar for å gjennomføre skjøtsel i et egnet område i nærheten av skolen. Før dere går i gang med arbeidet er det viktig å undersøke hvordan området ble brukt tidligere, slik at skjøtselen kan gjennomføres i tråd med den tradisjonen som var vanlig i lokalmiljøet. Finn ut hvordan den tradisjonelle driften har vært ved å spørre grunneiere eller andre personer som har kjennskap til dette. Sett opp en plan for eventuell restaurering og skjøtsel på bakgrunn av de opplysningene dere får inn i samarbeid med grunneieren.

Restaurering

Områder som har kommet langt i gjengroing vil være vanskelig å restaurere, så det vil være en fordel om man starter restaureringen i et område som ikke er dominert av takrør og andre høye arter. Eventuelle busker og kratt klippes av lavt nede ved bakken ved hjelp av en busksaks, samles i hauger og fjernes etter avtale med grunneier. Større trær bør grunneieren ta seg av.

Skjøtsel

Skjøtsel vil si å gjennomføre regelmessige tiltak for å opprettholde en ønsket tilstand i et område. For strandengene var det vanlig med slått eller beiting, eventuelt begge deler. Hvis det er aktuelt med slått, er det viktig å velge et sent slåttetidspunkt, så nært opp til det tradisjonelle som mulig. For skolen sin del anbefales det at slåtten gjennomføres i august etter at skolen har startet. Hvis området som skal skjøttes er lite vil ljå kunne brukes, men dette blir fort arbeidskrevende på større områder. Undersøk derfor om det er mulig å låne eller samarbeide med bonden eller andre om bruk av tohjulstraktor med slåttekniver. Hvis man skal sette i gang skjøtsel med beitedyr, er det viktig å tilpasse dyreslaget og dyreantallet til det som var vanlig i området tidligere. Dette må diskuteres med bonden og er avhengig av hvilke dyr de har på gården i dag. For å holde arter som takrør tilbake i området, er det viktig at beitedyra kommer tidlig ut, mens den ennå er spiselig.

Dokumentasjon

I denne aktiviteten brukes fotodokumentasjon til å beskrive gjennomføring og resultater av skjøtselen i stedet for registreringsskjemaene som gjerne brukes på andre aktiviteter. Det er viktig å dokumentere de forandringene som skjer i kulturmarka når man setter i gang restaurering og skjøtsel, slik at man kan øke kunnskapen om hva som skjer når forskjellige tiltak settes inn. Velg dere ut noen ruter (f.eks. på 10 x 10 meter), merk hjørnene med pinner, og fotografér innenfor de samme rutene fra år til år. Lag en billedserie som viser utviklingen i strandenga over tid med kommentarer til bildene som beskriver hva dere har gjorde og hva resultatene ble. Ta med bilder både av området, enkeltarter og arbeidet med restaureringen og skjøtselen. Legg inn billedmaterialet i databasen til Nettverk for miljølære.

Hvis dere ønsker det, kan dere også kartlegge nærmere hvilke plantearter dere har på området. Registrér disse resultatene under aktiviteten Kartlegg planter i utvalgte naturtyper (LN5). Her finner dere også intervjuskjema med relevante spørsmål angående skjøtsel og drift av et utvalg naturtyper.